SandyEyeCandy

Jeg synes at det er trist og tragisk at det fortsatt er sånn at det å komme ut overfor folk gjør at noen må svelge litt ekstra og ta seg en pause før de klarer å møte blikket til den andre og vise seg så empatiske som dere påstår at alle er til tross for den nødvendige pausen. Det synes jeg, og det står jeg for. Hvis det betyr at jeg sitter på en høy hest, så sitter jeg godt på den, vel vitende om at min reaksjon om noen føler for å "komme ut" overfor meg aldri vil gi den andre følelsen av at det var en vanskelig nyhet. Det betyr selvsagt ikke at jeg påstår at jeg er noe bedre menneske enn andre, det bare vitner om at noen kanskje bør gå noen runder med seg sjøl og visualisere gitte settinger og kartlegge egne reaksjonsmønstre for å ikke havne i en situasjon hvor en endre opp med å påføre den andre (som kanskje har tatt stor sats for å dele en sånn ting) smerte.

Nå skjønner jeg ikke helt hva vi diskuterer her, jeg. Er greia at du vil ha råfôringshesten for deg sjøl, eller? Nei, jeg har selvsagt ikke prøvd alt av rått, og har heller aldri påstått det. Jeg antok i mitt enfold at det var innlysende at jeg snakka om egen hund, iogm at trådstarter ikke nevner noe om skriking under bæsjing.

Han jeg henger med nå er hele 6 mnd eldre, født året før. Han jeg var sammen med sist var 4 år yngre, men det flaska seg ene og aleine fordi han lurte meg da vi blei kjent. Det er LITT forskjell på å dra i bursdagslaget til noen som påstår han blir 25 (når du sjøl snart fyller 26), for bare å oppdage at den lille dritten fyller 22.

Beklager, jeg burde tydeligvis presisert at jeg ikke snakka isolert om de som uttaler seg i denne tråden, men om "skeptikere" generelt.

La oss håpe det du sier stemmer.

De er bare så vanvittig bolleskjønne!

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting. Har man et nestekjærlig og empatisk menneskesyn, burde det være et reint prinsipielt ståsted at andre former for kjærlighet, samliv og fysisk framtoning er greit. Dersom du kjenner at det butter litt imot idet du blir konfrontert med dette, så BITER DU DET I DEG av respekt for den andre som faktisk viser deg den tilliten å dele dette med deg. Empati og respekt for andre er visst oppskrytt...

Jeg stiller vel i samme kategori som deg når det gjelder omgangskrets og deres finurlige måter å gjøre kjønn, bære kroppen sin og elske hvem de vil, Nirm, så for meg er ikke dette en PROBLEMstilling engang. Let love rule.

Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". Vanskelig, det her? Forøvrig må jeg bare si at det Marie skreiv traff meg veldig. Kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men i alle fall til siste.

Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt.

Den er ikke spesielt ny lenger, de har hatt den i produksjon i alle fall så lenge jeg har hatt Aiko (høst 2009) og sikkert lenger også. Kjempeflott å bruke nettopp for å forhindre hard mage.

Det har jeg da ikke sagt at du har sagt? Spørsmålstegn-spasmer, much? Jeg kommenterte bare mitt eget behov for å være pragmatisk når hunden min skriker av smerte pga hard mage, til tross for ønsket om å råfôre.

Selvsagt er det forventa at hunden bæsjer mindre på rein vom, men når den skriker av smerte fordi den MÅ bæsje, men ingenting kommer ut, så gidder ikke jeg sitte på min høye råfôringshest og tenke at den presser av gammel vane, altså. Derfor fôrer jeg alltid med litt tørt også.

Gi han mye mer tørrfôr enn vanlig, gjerne oppbløtt og iblanda vommen. Og ikke vær utålmodig, det tar litt mer tid enn en dag før du ser en endring. Han trenger rett og slett mer "luft" i avføringa så den ikke blir så steinhard, og da er det ikke noe vits i ha i alt det andre du har drevet med.

OT: Periodontitt er ikke noe som går over. Enten har du det, eller så har du det ikke. Det er en sjukdom hvor tannbeinet svinner hen, noe som fører til at tenner løsner. Det kan føre til at alle tenner ramler ut, eller at bare noen viser tegn. Uansett er det ikke sånn at Sølve nå ikke har det lenger, med mindre det finnes akutt-periodontitt på hunder (noe jeg tviler sterkt på, hehe). Det eneste som hjelper er å holde det i sjakk ved å pusse og bruke tanntråd (litt plundrete på hunder) og få skrapet vekk bakteriebelegget som legger seg mellom tannkjøtt og tannbein, og som framskynder prosessen med at tenna løsner.

Så gøy dette blir! Anya er bare så flott! (Det er faren også bildet, altså, men Anya har jeg jo møtt).

Da jeg var figurant på runderingsstevne spurte dommeren om hvordan hunden hadde oppført seg, og ga trekk der hunden var regelrett voldelig.

Ja, ganske framfusende og med veldig pigge ører og ofte mye lyd. Skjønner at det blir mye, jeg.

Jeg gidder ikke gå tur med hundene om morran engang, jeg. Jeg slipper ut Imouto i hagen så hun kan holde på med prosjektene sine i omtrent 30 min, før hun kommer inn og jeg dytter Aiko ut så hun kan tisse. (Jeg slipper dem ikke ut sammen lenger fordi frøken trollbolle synes at det å bjeffe på søstra si for å egge henne til lek der hun lunter rolig rundt er helt naturlig kl 06.30 morran. Jeg og sikkert også naboene er helt uenige i det. ) Etter ca 10 min kommer Aiko inn igjen, og da legger hun seg til å sove, mens Imouto holder litt på med saker før hun også legger seg. Jeg tenker at det å gire dem opp med tur er bare tull så lenge jeg har en svær hage de kan kose seg i, de skal jo bare inn og slappe av likevel. Da jeg bodde i Oslo gikk jeg selvsagt en kort tissetur med dem, men har aldri holdt på med voldsomme aktiviteter før jeg forlater dem.

Valper kaster opp titt og ofte. Så lenge det ikke vedvarer, ville jeg ikke ansett det for å være spesielt dramatisk. De hvite bærene er giftige, så det er flott at han kastet dem opp. Kanskje han kasta opp fordi han spiste for fort? Fordi han herja litt for mye rett etterpå? Umulig å si.

Så flott å høre! Gratulerer så masse! Jeg er av den oppfatning at en kan forhandle nærmest uansett, da dette sier noe om evnen til å verdsette egen kompetanse. I alle fall når en får en "voksenjobb", og spesielt som du sier i en salgsjobb. Hvorvidt 10 % er realistisk er ganske vanskelig å si noe om uten at jeg føler meg på gyngende grunn, men til sammenligning har jeg forhandla fram pensjonspakke, trening i arbeidstida, avisabonnement og flexitid i privat arbeidsliv, og 4 lønnstrinn opp og ubegrensa med gratis kursing gjennom statlig jobb. Så lenge du kan argumentere godt for hvorfor du fortjener godene, er det bare å prøve seg.

Sånn som nå, feks: Her sitter jeg, aleine på kjøkkenet. Og hvor er mine livs lys? Nei, de ligger selvsagt på sofakanten inne på stua og koser seg verre. Hvorfor være sammen med meg (som de ikke har sett siden kl 8 i morges) når de kan ligge mye mer komfortabelt i et annet rom?

Her skurrer det noe voldsomt for meg! Du er klar over at alle hunder bør og skal ha tur i løpet av dagen, og ikke nødvendigvis bare en runde rundt blokka? En tur er ikke nødvendigvis bare for mosjonens skyld, men også for å gi hunden opplevelsen av å leve i verden og kunne gi den ulike inntrykk og opplevelser. At du har små dyr er ikke noe problem så lenge valpen vokser opp med dem. Selvsagt vil instinkter trumfe innlæring dersom du velger deg en rase med mye drifter, men det høres ut som en av de små selskapsrasene er midt i blinken for deg. Jeg trur feks ikke at min eldste hund hadde klart å slappe av i nærheten av et bur med smådyr i uansett om hun var oppvokst med dem eller ikke.

Du er helt fantastisk til å ta bilder, altså!

Men igjen, dette er veldig rasebetinga. Jeg ser jo det på de fire vi har hjemme, to av dem er alltid i nærheten av (eller aller helst OPPÅ eieren sin), mens en annen stakkar må rope på hundene sine eller oppsøke dem sjøl for å ha noe nærkontakt. Ja, jeg er aldri bekymra for at de savner meg, sjøl om Imouto blir VELDIG lykkelig når jeg kommer hjem og Aiko later som bare for å være med på festen. Jeg er mer som en fasilitator i livene deres som sørger for at de har det de trenger, er sunne og friske og får en rekke fine opplevelser, enn det som verden kretser rundt. Jeg har tidligere revet meg mye i håret over Aikos ekstreme selvstendighet, men veit nå at jeg verdsetter den egenskapen ekstremt høyt, og hadde blitt gal av hunder som MÅ være sammen med meg hele tida eller oppførte seg klengete.