SandyEyeCandy

Lykke til!

Dette er dessverre ikke tilfellet for alle, og du har nok vært ganske heldig med dine drittbikkjer. Jeg har en hund som er drittbikkje under to typer situasjoner og super ellers, hvorav den ene er ressursforsvar overfor andre (og Kiyomi har blitt skadelidende for det). Jeg har jobba masse med at Aiko skal kunne dele med de innad i sin flokk, og det er nå helt uproblematisk innendørs. Utendørs, not so much, men nå er det jo bare Imouto det i så fall går utover. Aiko veit nemlig ikke hva godt hun kan gjøre for Kiyomi dersom de er løse sammen. Da Imouto var valp kunne hun plukke ting ut av munnen på Aiko uten problemer, og det kan hun fortsatt. Jeg synes uansett ikke at valper skal få lov til å være skrekkfrekke, men at den voksne heller ikke skal trenge å være i oppdragermodus hele tida. Derfor må den voksne skånes for "gøyale" valper som aldri blir leie av å ha levende pipedyr tilgjengelig, og ikke minst må valpen skånes for psykisk terror (ment med litt humor) fra den voksne, som feks vokting av leker bare for prinsippets skyld.

Jeg skjønner ikke helt at det å tilbringe en helg eller noen uker hos noen andre kan være så forvirrende for en hund at den vil bli skadelidende av å komme tilbake til der den kom fra, jeg. Feks har jeg akkurat nå henta jentene etter at de har vært på overnattingsbesøk hos en fast avlastningsperson, og jeg veit jo at de bare synes at det er hyggelig å være hos andre ålreite mennesker. Prøvetid burde være helt uproblematisk å si ja til for den som skal omplassere, synes jeg, for det er jo først etter noe tid at en får se alle sidene ved en hund.

Mine er jo ikke så flinke til å spise, så jeg må som oftest vaske skåla hver gang de har fått mat. Vannskåla skyller jeg stort sett bare, men den av plast som står på soverommet blir litt guffen innimellom, så den vaskes også når jeg får ånden over meg. Sjelden de ryker i oppvaskmaskinen, og vi har egen oppvaskkost til hundeskålene.

Pust med magen, få det ut... *Stryke på ryggen* Sånn ja, sååånn ja...

Nei, jeg måtte gjøre noen endringer, og dessuten vil jeg jo at studenter skal benytte de tilbudene de har på lærerstedene sine, som er gratis. Men "sonengoodwill" gjelder ut februar, så om du sender meg en henvendelse via nettsiden og forteller litt om hva du ønsker deg, så kan jeg komme med et tilbud.

Gratulerer så masse!

Min "komme ut"-historie: Min snikete, 5 år yngre søster hadde overhørt en samtale mellom ei venninne og meg. Rett etter 18-årsdagen min tenkte hun vel at hun skulle gi meg skikkelig trøbbel, så hun sladra til mamma om at jeg hadde ligget med ei dame. "Når man er så gammel som Sandra er nå, så kan man ligge med akkurat hvem man vil!" svarte mamma bestemt. Den ene gangen jeg har deita ei dame det var verdt å nevne for familien, så var både mamma og pappa veldig støttende og fulgte med på alle paneldebattene hun deltok på og sånn. Søtinger. Sjøl er jeg minst like nøytral når jeg snakker med andre om deres romantiske forbindelser som Aya er, mens når det gjelder meg sjøl er jeg ekstremt framfusende og in your face med at jeg liker damer minst like godt som menn. Hvis jeg kan få noen til å konfrontere egne fordommer, så er det helt strålende.

LHBT: Lesbisk, homofil, bi og transkjønna. (Eller altså gay på engelsk).

Helst, ja. Og dessverre er ikke komme ut-prosessen noe en gjør en gang. Du må liksom komme ut hver dag resten av livet ditt. Jeg er fullstendig klar over at mennesker er forskjellige og har ulike reaksjonsmønstre. Men JEG mener at dette er et av de områdene hvor en skal passe seg litt for å slå seg til ro med å ikke vite eller å lene seg på at en et "følelsesmenneske", fordi effekten av reaksjonen kan være så ødeleggende. At dere er komfortable med å ikke ane noe om hvordan dere vil reagere er jo helt opp til dere. Ja, jeg ser den. Dette var jo et kroneksempel på også jeg er et følelsesmenneske. Jeg synes nemlig at det er helt forjævlig at min eks-samboer gjennom 5 år fortsatt ikke klarer å snakke åpent om at han er homofil, nettopp i redsel for andres reaksjon. Nei, det er ikke så rart, og jeg må innrømme at det gleder meg litt at det blei en så voldsom diskusjon ut av dette. Brått tenker dere over ting dere ikke har tenkt så mye på før, om ikke annet.

Hvis det ikke har noe med homofilien å gjøre, så forstår jeg ikke hvorfor det skal være så sjokkerende? Og nei, jeg reagerer såvisst ikke alltid rett i alle situasjoner. "Rett fra levra" og følelsesmenneske bidrar ofte til spontane reaksjoner på ting, absolutt! Jeg har heller aldri påstått at jeg er kontrollert og fattet i enhver situasjon. Men akkurat i møtet mellom mennesker når en sånn her situasjon oppstår, da er jeg ganske fatta, fordi jeg både har et prinsipielt og et empatisk ståsted som gjør at jeg ønsker at det skal være greit å dele sånne ting med meg. Og nå var det jo tross alt "komme ut"-prosessen vi diskuterte, ikke påkjørsler eller alle mulige andre scenarioer. Nå skjønner du ikke hva jeg mener, for selvsagt skal det ikke komme en innøvd regle kombinert med et stivt smil og parodisk utstrakte armer dersom noen kommer ut til deg! Det jeg mener er å gå i seg sjøl og hva en tenker om gitte temaer, hvordan en sjøl skulle ønske en blei møtt ved en sånn nyhet, og deretter vurdere om en sånn reaksjon er noe en kan integrere og være kongruent med skulle en havne i samme situasjon sjøl. Klart jeg SER at en kan bli overraska, men iogm at den overraskelsen kan være noe den som gir nyheten har gått og grua seg for, så tenker jeg at en bør håndtere det litt bedre enn som så. Og at du ikke har tenkt gjennom denne "slagplanen" som du kaller det, sier jo kanskje bare noe om at det ikke er noen voldsom aktuell problemstilling for deg. Det var det for meg, derfor har jeg tenkt mye på mottaksapparatet mitt når folk deler ting med meg.

Jeg synes at det er trist og tragisk at det fortsatt er sånn at det å komme ut overfor folk gjør at noen må svelge litt ekstra og ta seg en pause før de klarer å møte blikket til den andre og vise seg så empatiske som dere påstår at alle er til tross for den nødvendige pausen. Det synes jeg, og det står jeg for. Hvis det betyr at jeg sitter på en høy hest, så sitter jeg godt på den, vel vitende om at min reaksjon om noen føler for å "komme ut" overfor meg aldri vil gi den andre følelsen av at det var en vanskelig nyhet. Det betyr selvsagt ikke at jeg påstår at jeg er noe bedre menneske enn andre, det bare vitner om at noen kanskje bør gå noen runder med seg sjøl og visualisere gitte settinger og kartlegge egne reaksjonsmønstre for å ikke havne i en situasjon hvor en endre opp med å påføre den andre (som kanskje har tatt stor sats for å dele en sånn ting) smerte.

Nå skjønner jeg ikke helt hva vi diskuterer her, jeg. Er greia at du vil ha råfôringshesten for deg sjøl, eller? Nei, jeg har selvsagt ikke prøvd alt av rått, og har heller aldri påstått det. Jeg antok i mitt enfold at det var innlysende at jeg snakka om egen hund, iogm at trådstarter ikke nevner noe om skriking under bæsjing.

Han jeg henger med nå er hele 6 mnd eldre, født året før. Han jeg var sammen med sist var 4 år yngre, men det flaska seg ene og aleine fordi han lurte meg da vi blei kjent. Det er LITT forskjell på å dra i bursdagslaget til noen som påstår han blir 25 (når du sjøl snart fyller 26), for bare å oppdage at den lille dritten fyller 22.

Beklager, jeg burde tydeligvis presisert at jeg ikke snakka isolert om de som uttaler seg i denne tråden, men om "skeptikere" generelt.

La oss håpe det du sier stemmer.

De er bare så vanvittig bolleskjønne!

Jeg kjenner jeg reagerer litt på disse uttalelsene om at dere ikke kan vite, ikke være 100% sikre på hvordan dere hadde reagert om noen av deres nære og kjære hadde valgt å dele en sånn ting. Har man et nestekjærlig og empatisk menneskesyn, burde det være et reint prinsipielt ståsted at andre former for kjærlighet, samliv og fysisk framtoning er greit. Dersom du kjenner at det butter litt imot idet du blir konfrontert med dette, så BITER DU DET I DEG av respekt for den andre som faktisk viser deg den tilliten å dele dette med deg. Empati og respekt for andre er visst oppskrytt...

Jeg stiller vel i samme kategori som deg når det gjelder omgangskrets og deres finurlige måter å gjøre kjønn, bære kroppen sin og elske hvem de vil, Nirm, så for meg er ikke dette en PROBLEMstilling engang. Let love rule.

Det har vi vært helt fra andre gang vi traff hverandre, men nei, vi er fortsatt ikke "kjærester". Vanskelig, det her? Forøvrig må jeg bare si at det Marie skreiv traff meg veldig. Kanskje ikke kjærlighet ved første blikk, men i alle fall til siste.

Møttes et par ganger da jeg var på feltarbeid. Da var han sånn hotshot i miljøet jeg forska på, og vi har figurert mye i media sammen uten at vi møttes. Fant hverandre igjen i sommer. Viste seg at han er verdens fineste mann, gitt.

Den er ikke spesielt ny lenger, de har hatt den i produksjon i alle fall så lenge jeg har hatt Aiko (høst 2009) og sikkert lenger også. Kjempeflott å bruke nettopp for å forhindre hard mage.

Det har jeg da ikke sagt at du har sagt? Spørsmålstegn-spasmer, much? Jeg kommenterte bare mitt eget behov for å være pragmatisk når hunden min skriker av smerte pga hard mage, til tross for ønsket om å råfôre.

Selvsagt er det forventa at hunden bæsjer mindre på rein vom, men når den skriker av smerte fordi den MÅ bæsje, men ingenting kommer ut, så gidder ikke jeg sitte på min høye råfôringshest og tenke at den presser av gammel vane, altså. Derfor fôrer jeg alltid med litt tørt også.

Gi han mye mer tørrfôr enn vanlig, gjerne oppbløtt og iblanda vommen. Og ikke vær utålmodig, det tar litt mer tid enn en dag før du ser en endring. Han trenger rett og slett mer "luft" i avføringa så den ikke blir så steinhard, og da er det ikke noe vits i ha i alt det andre du har drevet med.