SandyEyeCandy

OT: Periodontitt er ikke noe som går over. Enten har du det, eller så har du det ikke. Det er en sjukdom hvor tannbeinet svinner hen, noe som fører til at tenner løsner. Det kan føre til at alle tenner ramler ut, eller at bare noen viser tegn. Uansett er det ikke sånn at Sølve nå ikke har det lenger, med mindre det finnes akutt-periodontitt på hunder (noe jeg tviler sterkt på, hehe). Det eneste som hjelper er å holde det i sjakk ved å pusse og bruke tanntråd (litt plundrete på hunder) og få skrapet vekk bakteriebelegget som legger seg mellom tannkjøtt og tannbein, og som framskynder prosessen med at tenna løsner.

Så gøy dette blir! Anya er bare så flott! (Det er faren også bildet, altså, men Anya har jeg jo møtt).

Da jeg var figurant på runderingsstevne spurte dommeren om hvordan hunden hadde oppført seg, og ga trekk der hunden var regelrett voldelig.

Ja, ganske framfusende og med veldig pigge ører og ofte mye lyd. Skjønner at det blir mye, jeg.

Jeg gidder ikke gå tur med hundene om morran engang, jeg. Jeg slipper ut Imouto i hagen så hun kan holde på med prosjektene sine i omtrent 30 min, før hun kommer inn og jeg dytter Aiko ut så hun kan tisse. (Jeg slipper dem ikke ut sammen lenger fordi frøken trollbolle synes at det å bjeffe på søstra si for å egge henne til lek der hun lunter rolig rundt er helt naturlig kl 06.30 morran. Jeg og sikkert også naboene er helt uenige i det. ) Etter ca 10 min kommer Aiko inn igjen, og da legger hun seg til å sove, mens Imouto holder litt på med saker før hun også legger seg. Jeg tenker at det å gire dem opp med tur er bare tull så lenge jeg har en svær hage de kan kose seg i, de skal jo bare inn og slappe av likevel. Da jeg bodde i Oslo gikk jeg selvsagt en kort tissetur med dem, men har aldri holdt på med voldsomme aktiviteter før jeg forlater dem.

Valper kaster opp titt og ofte. Så lenge det ikke vedvarer, ville jeg ikke ansett det for å være spesielt dramatisk. De hvite bærene er giftige, så det er flott at han kastet dem opp. Kanskje han kasta opp fordi han spiste for fort? Fordi han herja litt for mye rett etterpå? Umulig å si.

Så flott å høre! Gratulerer så masse! Jeg er av den oppfatning at en kan forhandle nærmest uansett, da dette sier noe om evnen til å verdsette egen kompetanse. I alle fall når en får en "voksenjobb", og spesielt som du sier i en salgsjobb. Hvorvidt 10 % er realistisk er ganske vanskelig å si noe om uten at jeg føler meg på gyngende grunn, men til sammenligning har jeg forhandla fram pensjonspakke, trening i arbeidstida, avisabonnement og flexitid i privat arbeidsliv, og 4 lønnstrinn opp og ubegrensa med gratis kursing gjennom statlig jobb. Så lenge du kan argumentere godt for hvorfor du fortjener godene, er det bare å prøve seg.

Sånn som nå, feks: Her sitter jeg, aleine på kjøkkenet. Og hvor er mine livs lys? Nei, de ligger selvsagt på sofakanten inne på stua og koser seg verre. Hvorfor være sammen med meg (som de ikke har sett siden kl 8 i morges) når de kan ligge mye mer komfortabelt i et annet rom?

Her skurrer det noe voldsomt for meg! Du er klar over at alle hunder bør og skal ha tur i løpet av dagen, og ikke nødvendigvis bare en runde rundt blokka? En tur er ikke nødvendigvis bare for mosjonens skyld, men også for å gi hunden opplevelsen av å leve i verden og kunne gi den ulike inntrykk og opplevelser. At du har små dyr er ikke noe problem så lenge valpen vokser opp med dem. Selvsagt vil instinkter trumfe innlæring dersom du velger deg en rase med mye drifter, men det høres ut som en av de små selskapsrasene er midt i blinken for deg. Jeg trur feks ikke at min eldste hund hadde klart å slappe av i nærheten av et bur med smådyr i uansett om hun var oppvokst med dem eller ikke.

Du er helt fantastisk til å ta bilder, altså!

Men igjen, dette er veldig rasebetinga. Jeg ser jo det på de fire vi har hjemme, to av dem er alltid i nærheten av (eller aller helst OPPÅ eieren sin), mens en annen stakkar må rope på hundene sine eller oppsøke dem sjøl for å ha noe nærkontakt. Ja, jeg er aldri bekymra for at de savner meg, sjøl om Imouto blir VELDIG lykkelig når jeg kommer hjem og Aiko later som bare for å være med på festen. Jeg er mer som en fasilitator i livene deres som sørger for at de har det de trenger, er sunne og friske og får en rekke fine opplevelser, enn det som verden kretser rundt. Jeg har tidligere revet meg mye i håret over Aikos ekstreme selvstendighet, men veit nå at jeg verdsetter den egenskapen ekstremt høyt, og hadde blitt gal av hunder som MÅ være sammen med meg hele tida eller oppførte seg klengete.

Jeg tenker at det er ganske stor forskjell på søvn og hvile. Min yngste sover aldri annet enn om natta, og har alltid vært svært energisk. Hun kan legge seg og "hvile" eller være rolig, men det er mest fordi hun har lært seg det. Den eldste sover ekstremt mye, men det er nok også fordi hun er funksjonshemmet. Jeg veit at i løpet av min arbeidsdag, så har Imouto fullt opp med å være World Police i nabolaget fra sofaryggen, egge søstra til lek og jogge rundt i huset for å finne på sprell. Aiko ligger for det meste og sover eller hviler, lettere oppgitt over søstra, men lar seg innimellom rive med, noe sengeteppet mitt er prega av.

Ja, jeg trur nok at du er litt prega av det. Jeg var sammen med Aiko nærmest døgnet rundt hennes første leveår, men hun har alltid syntes at det har vært deilig å være i fred. Hun gadd ikke møte meg i døra da jeg kom hjem fra jobb de dagene det gjaldt engang. Det samme opplever jeg med Imouto som jeg aldri har trent på å være aleine hjemme, altså at hun liker å ha huset/leiligheten for seg sjøl, og har litt hjemmealeinefest (riktignok uten å ødelegge noe). Ser for meg at hun gjerne sitter på stuebordet og ser på utsikten. Begge mine hunder har vokst med at folk kom og gikk, det var stort sett noen hjemme, men ofte ikke, og det var aldri noe angst forbundet med det å bli forlatt. Ideelt sett ville jeg hatt dem med meg på jobb hver dag, men det er fordi JEG savner dem, de har det helt strålende hjemme med hele huset til rådighet, med mulighet for å velge soveplass, leker, og utsiktspunkter. Jeg er kanskje litt miljøskadd av å ha meget selvstendige hunder som ikke har et liv som kretser rundt meg, men som forholder seg til verden som egne individer.

Jeg er helt dårlig etter disse hundene, og SKAL ha meg en havanais når jeg blir stor!

Ja, det skal jeg gjøre når jeg kommer hjem! Husker jeg synes dere var så fine å se på sammen, for den digre bikkja sto oppreist mens du koste så inderlig på han.

De er bare helt fantastiske! Trur jeg har et bilde av Walter og deg fra en lc-trening i Spydeberg for noen år siden? (Da Aiko hadde the time of her life og jakta for seg sjøl på jordene i omtrent 20 min...).

For noen utrolig flotte sauer! Men hvorfor kan du ikke legge ut flere bilder?

Har du vurdert å legge det ut på Finn og la folk by på det? (Det betyr jo at du ikke trenger å selge det før du evt får et bud du kan leve med). Dette er jo noe du har brukt mye tid på, men samtidig er det jo ikke et bilde som appellerer til alle. Slike reproduksjoner på Bohus og IKEA er jo veldig mainstream-bilder som "alle" kan ha på veggene, mens ditt bilde ikke er det, så det blir litt feil å sammenligne med det sjøl om noe unikt og håndlaget selvsagt burde være mer verdt. Men uansett tenker jeg at du ikke skal ta mindre enn i alle fall 1000 kr, tatt i betraktning timene du har lagt i og materialene brukt.

Det er nok helt vanlig om en har tenkt til å jobbe så en har råd til å kjøpe mat til nevnte hund.

Aaa, da er jeg med. Trur jeg. Godt det aldri blei noe av å starte med Aiko i fjor sommer, for den øvelsen har det aldri slått med å trene inn.

Jeg er veldig forvirra nå. Er budføring i D og C fremadgående i line? Jeg trudde budføring var å sende bikkja mellom to personer, jeg.

Så fint å se dem kose seg sånn!

Jeg har en bestefar (nagypapa) som heter Laszlo, akkurat som Maria. Hans far het Sandor, og jeg er litt fornøyd med at jeg er oppkalt etter han.

Neida, jeg bare kommenterer på det du skreiv i AN om at det ikke akkurat kom til å bli en overvettes spennende dag. Edit: Det epilatorbildet var mer enn heit nok!

Jeg liker at dere virker så liketil, dagene bare går, men de er fine.