SandyEyeCandy

Bikkja heter Eddard Stark. Hun prøver å være morsom.

Jeg er kanskje litt sjuk i huet, men jeg beskytter jentene mine med nebb og klør, og har fysisk forhindra folk i oppsøke dem når jeg ikke synes det er okej (gjelder feks fulle fremmede som en kan møte på i Oslo om en lufter hunder seint). Jeg synes Bombini sier det veldig bra, du må lære deg å si fra mer (jeg synes ikke det er å være kjerring, da...)! Ikke gå inn i noen argumentasjon, bare vær bestemt og tydelig, og forvent å bli respektert. "Dette bestemmer jeg", "nå må hunden få være i fred", "dette er ikke noe å diskutere, la bikkja være" osv er helt greie ting å si. At folk blir fornærma er bedre enn at de blir bitt. Du har tydeligvis en hund med en ganske alvorlig mental brist, spør du meg, og da må du skåne den så den slipper å ty til ekstremiteter. Lykke til videre!

Dette er veldig moro, Carina, gratulerer så masse!

Min eldste heter Aiko, som betyr lille elskling på japansk (shibaer kommer fra Japan) og er et jentenavn. Jeg synes derfor at det er ekstremt festlig med alle disse digre barsking-hannhundene som heter Aiko. Den yngste heter Imouto, som betyr lillesøster på japansk. Det skrives egentlig Imõto for at kanjiene (det japanske alfabetet) skal bli riktig, så Imouto er en vestliggjøring av navnet.

Tillater meg å svare sjøl om jeg ikke har hannhund, da knertmonsteret her er helt på høyde med de verste grisene og tilogm løfter på beinet. Hun får tisse ordentlig et par ganger, deretter tar jeg henne bare med meg videre. Ofte er hun lur og skynder seg å huke seg ned før jeg har passert, og det er greit. Det er denne stoppe, snuse, rigge seg til og deretter skvette litt som gjør meg helt gal.

Ja, jeg vil vel tru at godt voksne damer som ikke er helt krakilske i utgangspunktet nok takler en besøkshund en del bedre enn ungsauene som har litt å si om ting. Jeg merker jo feks stor endring fra Aiko 15 mnd gammel (da hun fikk sin løpetid nr to og gikk fra å være mønstershiba til å bli et vandrende hormontroll) og Aiko 3.5 år (og kastrert), overbærende og som en førerhund i miljøstyrke. Hun blir bare bedre og bedre, og er så trygg på seg sjøl at hun ikke lenger har noe å si om ALT lenger. At Chess er kul med andre ute er jo et supert utgangspunkt for at det vil gå bra å ta med den nye tispa inn med den største selvfølgelighet, etter at de har hengt litt sammen.

Dette er et innlegg av en tidligere sonis og lenka opp og diskutert i mente fra før.

Jeg tenker at sjøl om det er greit å ha en plan om å ikke tillate purking fra tispa en eier sjøl, så vil det avhenge av hundens motivasjon for å høre på deg om det går bra å ta inn ei fremmed voksen tispe eller ikke. Hjemme hos meg har jeg feks en hund som bryr seg om hva jeg mener om ting og som gjerne vil gjøre meg til lags, og den der trollbolla som ikke bryr seg nevneverdig. Jeg kan nekte henne å være purkete så mye jeg vil, men på et eller annet tidspunkt VIL det glippe, og ikke har jeg lyst til å gå rundt og være i overvåkningsmodus hvert sekund hjemme hos meg sjøl heller. Derfor innser jeg at med mindre jeg får inn en ekstremt mjuk og konfliktsky tispe, så vil det neppe funke med voksne tisper sammen med Aiko...

Oppdaga akkurat at jeg er på kurs denne helga, så da blir det ikke noe utstilling, gitt.

Stilte stort sett bare på egne valpeshow og prøvde å skåne henne for voksenutstillinger. Valpeskue blir ofte arrangert samtidig med agility- eller lp-stevner, og annonseres via egne annonser i Hundesport. Det er også et eget valg i nedtrekksmenyen i DogWeb som heter valp/uoff., og her finner en mye. Valpeshow er driiitkoselig, og det fine er at gruppene stort sett alltid blir avholdt idet alle rasene i ei gruppe er ferdigbedømt, sånn at du slipper å vente til ettermiddagen dersom den lille blir BIR. Var jo på valpeshow på Hønefoss at jeg møtte din søster for første gang feks.

Han trenger ikke være registrert for å delta i valpeklasse. Du melder han bare på som uregistrert på DogWeb. Imouto deltok på 15 valpeshow eller så, hvorav sikkert 11 av dem som uregistrert pga surr hos veterinær med chip-innsending.

Jeg har veldig lyst til å stille knertis her for å ha en liiiten gjennomgang på bord før Japanspesialen et par uker etterpå, men vifårsedavøttø...

Fine gjengen, altså. (Men å skrive "den der", da. )

Når en har en småspist hund er det ofte lettere å få i dem maten de skal ha når en deler opp mengden i flere måltider, heller enn å gi dem ett stort.

Finn en hundeklubb eller -skole som tilbyr bronsemerkekurs og gå dette i første omgang.

Nå skjønner jeg ikke helt hva du spør om her, trur jeg. Tenker du at de som utfører grusomme handlinger har mistet livsgnisten, fordi det er en positiv kraft? Jeg forstår ikke hvorfor du trekker inn disse personene og handlingene deres og sammenligner med sjølmord...? Jeg trur ikke jeg har et udelt positivt forhold til begrepet "livsgnist". For meg handler det om selvoppholdelsesdrift. ABB feks har jo i aller høyeste grad livsgnist, da han lot være å ta livet av seg da han blei pågrepet, fordi han hadde en misjon om å spre sitt budskap i ettertid. "Det indre lyset" som jeg ganske så svulstig snakker om til tider, er for meg en udelt positiv kraft som brenner som en ulmende kilde til inspirasjon, medmenneskelighet og tilstedeværelse, og som ved nødvendighet øker til et sankthansbål i omfang dersom omstendighetene krever det. Men en kan selvsagt hevde at også disse menneskene du sikter til har det indre lyset, det brenner bare fra en annen kilde og med en annen motivasjon. Fundamentalister har jo definitivt et indre lys, som "vi" lett kaller et indre mørke for å dikotomisere mot vår egen virkelighetsoppfatning av hva som er godt, hva som er riktig.

Klart det er egoistisk å ta livet av seg. Det er jo stort sett alltid noen igjen etter deg som vil slite med sorg, skyldfølelse og sinne og antageligvis aldri glemme verken deg eller de følelsene du vekte i dem da du tok ditt siste valg. Det er egoistisk overfor alle de andre menneskene som blir dratt med i det logistiske dragsuget i området der du valgte å ende det hele, og det er egoistisk overfor dem som kanskje kjører deg ned med arbeidsverktøyet sitt og som resten av livet sitt vil slite med synet av deg idet du hopper foran dem, i tillegg til skyldfølelsen for at de ikke klarte å stoppe i tide. Men forhåpentligvis vil dine etterlatte etterhvert klare å tenke på det fine dere delte. Klare å slippe tanken på at det var noe de kunne gjort, klare å slippe sinnet over at du etterlot dem med denne svarte, vonde svulsten av dårlig samvittighet, sinne og savn, i vissheten om at du valgte det du gjorde fordi verden var for vanskelig og det var ingen som kunne hjelpe deg, og at du kanskje valgte som du gjorde av egen oppfattelse av uselviskhet og nestekjærlighet, fordi du visste hva slags byrde du la dine kjære til brystet. Forhåpentligvis vil de som blir sittende i kø der du hoppet foran et vogntog, heller holde den de deler bil med i hånda i takknemlighet over at de har hverandre og ikke føler seg så aleine som du må ha gjort, heller enn å se på klokka eller føle pulsen stige. Hun som kjørte deg ned med traileren sin vil forhåpentligvis få kyndig traumehjelp og et apparat rundt seg for å komme seg raskt tilbake til hverdagen igjen. Men dette kan en ikke forvente at et menneske hvis indre lys har slukket for lenge siden skal ta ansvar for. For det er altoppslukende å ikke makte å leve i den verden vi har fått tildelt.

Det stemmer visst ikke at shibaen som vant er formklippa, da amerikanerne iflg en svensk oppdretter jeg kjenner er sterke motstandere av å klippe shibaer. Det synes jeg er flott, så da antar jeg at han bare har litt kort pels (som et visst knertmonster vi kjenner ).

Men 2-3 bæsjer om dagen er ganske mye bare det. Imouto bæsjer minst en gang om dagen, mens Aiko godt kan bæsje 1 gang annenhver dag. Noe mer når de får tørrfôr, selvsagt. Jeg trur det har litt med forbrenning å gjøre også, for Imouto har alltid gått veldig mye mer på do enn Aiko. Men med Pim ville jeg rett og slett kutta ut tørrfôr og sett hvordan hun funker på feks kyllingvarianten av v&h. Mine har også hatt mer avføring på laks enn noen av de andre. (Og så synes jeg det er kjempefascinerende at hun bare kan gjøre fra seg hvor som helst! Trudde det med å være picky på avføringssteder var en sånn urhundgreie, men kanskje ikke?)

Hei hei! Jeg fikk omsider svar fra Svenska Brukshundklubben om at det er SKK som omhandertar alle tittelregistreringer, og at jeg derfor måtte at kontakt med dem. Veeel, det var jo stikk motsatt svar jeg fikk da jeg ringte SKK, og når jeg sa dette til SBK-dama, fikk jeg e-mailadressen til hennes personlige kontaktperson i SKK, så nå håper jeg det blir litt slinger i valsen!

Da kan jeg jo være sur for at verdens fineste nakenshiba ikke skal være med og få konkurrentene til å skjelve i buksene, eller være glade for at vi valgte å ikke melde på.

Hvor mange shibaer er det?

Shiba: Edit: Jeg synes den ser fullstendig formklippet ut, mangler feks bukser og verv på brystet, samt at han har veldig lange lår. I tillegg er han ikke maskulin nok for meg. Dette kunne like godt vært ei tispe. Ellers synes jeg han er veldig søt.

Crush er såvidt meg bekjent den eneste som eier en hollandsk gjeterhund her på forumet, sjøl om det sikkert mange som både kjenner og trener med dem.