SandyEyeCandy

Hahaha, jeg skvatt så sinnssykt!!! Det var unødvendig! :D Godt jeg har lille frøken World Police til å passe på meg.

Jeg tør ikke skrive navnet hennes engang. Å, herregud, der kom gåsehuden, ja! Jeg er så mongo, ass.

Å fytti helsiken, altså! Noen som veit åssen en fjerner varselet om sikre og usikre elementer i Internet Explorer (jeg må dessverre bruke den nettleseren i kveld)?

Haha, nå kom jeg på at vi kanskje burde begynne å trene litt.

Så fine og flinke dere er!

Ja, er jo kjekt å følge med på slekta.

Men skal du nedover på søndagen også, når Dany ikke stilles?

Puh!

Dagjobben min er på et institutt på Universitetet i Oslo. Her er jeg såkalt programskonsulent, som betyr at jeg har det administrative ansvaret for studentene og programmene våre, har studieveiledninger, jobber utadretta for programmene (skriver tekstene til studiekatalogen, driver med Åpen Dag, oppdaterer programsider på nett osv) og veldig mye mer. Jeg administrerer studieretter, gjør opptak til masterstudier og har ansvar for et kjempespennende praksisemne som skal gjøre masterstudentene våre bedre rusta til å møte arbeidslivet. I tillegg har jeg kompetansesamtaler med studentene ("hva kan du egentlig, og hva er du god til?") og driver litt coaching når de minst aner det. Jeg har en bachelorgrad fra Universitetet i Oslo i tverrfaglige kjønnsstudier med sosialantropologi som fagfordypning, og mangler 40 studiepoeng på en mastergrad i antropologi. Men det kuleste jeg gjør er gjennom enkeltepersonsforetaket mitt, hvor jeg snakker med mennesker om ulike ting og skalkeskjulet er å hjelpe folk med å rydde i cv'en og skrive gode jobbsøknader, mens de som åpner opp for det, får oppfølging i form av omstillingscoaching og innspill på hvordan de kan være sanne gjennom livet sitt. Når jeg blir stor skal jeg snakke med folk og skrive bøker på heltid.

Vi får dessverre ikke vært med her. Edit: I min skuffelse glemte jeg jo helt å ønske lykke til til alle dere andre!

Jeg har en god følelse for dette, altså.

Jeg skulle ønske mine foreldre også var oppdrettere av bankkontoer med penger på, jeg. Hittil har de bare produsert meg og søstra mi, og vi er litt feilvare på ulike måter, så dette burde de nok tatt tak i, altså.

Jeg oppfatta det mer som at Margrete eksemplifiserte med pannus, som "ingen" har hørt om på schäfer, og at dersom hun spurte noen med schäfer, så ville dette bare behandles på samme måten, at det selvsagt ikke var vanlig eller noe farlig. Edit: Så først nå at Siri hadde kommet til samme konklusjon!

Ja, var derfor jeg presiserte "da hun var liten". (Dette er jeg som er litt misunnelig, haha!) Edit: Jeg måtte ta meg sjøl litt i nakken her. Jeg har jo tross alt EN kosehund. Hun vil jo gjerne kose på tur også, hun. Eller når vi sykler. Bedre å ligge i fanget og susse enn å trekke mamsen... *Bitte pga gårsdagens kickbike-skandale*

Jeg har forresten glemt å fortelle deg om Birkebarnets nye fakter etter siste løpetid: Hun har nå begynt å rulle over på ryggen for å få kos, og ligger der og padler med frambeina av lykke. Og om hun får ligge litt i senga eller sitter på armen mens hun får kos, så holder hun fast akkurat sånn som Lexie! Jeg setter også veldig stor pris på at hun logrer og logrer og logrer. Den hunden er bare helt vanvittig skjønn.

Næsj, hun sitter ofte og gjerne på fanget, altså, også i normal Dany-modus. Haha, hun har trengt litt overtalelse når hun var liten da, det må du innrømme! "Jeg har deg for kosen også, assa!" Mange årsaker til det, egentlig, og ingenting er skrevet i stein, altså. Jeg bare kjenner at jeg elsker de hundene jeg har i dag og det hundeholdet jeg har, og bare fordi jeg har ei tispe boende hjemme og er over snittet engasjert i rasen, så betyr ikke det at jeg må avle på henne og "forstyrre" det livet vi lever. Jeg har allerede et par valpekjøpere, hehe, men veit ikke om jeg vil forfølge den drømmen nå. Uansett vil jeg vente til knertis er en 4 år ca, i håp om at jeg da kan stå enda sterkere i vissheten om at hun ER bedre enn mange andre, og har de kvalitetene jeg mener er viktige. Og så er det spørsmålet om fôrverter, som jeg må ha fordi jeg ikke vil ha mer enn to hunder boende hjemme. Jeg har to drømmefôrverter, og det er du og Pippin, men å finne andre ukjente folk som vil gi valper etter Imouto det de trenger og fortjener, det sitter veldig langt inne. Så vi får nå se.

Lykke til med Fanten!

Imouto blei løfta opp på armen en gang hun var ca 7 mnd, for å kunne se ut av vinduet i andre etasje på sommerhuset vårt. Da jeg satte henne ned igjen inne på kjøkkenet, løp hun ut i stua igjen for å se mer. Hoppa opp i og romstrerte litt fram og tilbake i sofaen for å liste ut hvordan hun skulle nå opp, før hun henta seg en pute i enden hun deretter gikk opp på, med perfekt utsikt ut.

Jeg vil ha sånn som fører-sau når jeg mister synet for godt. Når jeg leser om disse evalueringene dine, så kjenner jeg at det rykker litt i oppdretternerva. Jeg ELSKER å nerde stamtavler, sjekke ut slekt, høre med folk om bikkjene, se på bilder, bli venn med eier på FB, merke at kompetansen heves og vissheten om hva jeg ønsker meg, hva målsetninga med avlen skal være og den stadig vurderinga av eget avlsmateriale pågår. Og så kommer jeg på at jeg jo egentlig ikke skal drive med oppdrett likevel. Jeg trur kanskje Aiko angrer litt på at hun satte seg ved siden av meg og kasta lekent på hodet mens hun knurra forventningsfullt. For da måtte hun sitte litt på fanget og kose i stedet, og det var ikke HELT det hun hadde sett for seg. Holdt ut lenge da, dvs ca 35 sekunder. Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke tok meg tid til å ha Danger Mouse på fanget da de kom hjem fra røntgen i går, når hun sto der så nydelig og ville kose på fanget til tante. Hvem hadde trudd at den kålormen der skulle bli verden beste fanghund (om en ser bort fra den ivrige tunga, selvsagt. ).

Å våkne av knertis som ligger og klukker og fniser i søvne...

Du har helt rett. *Sende Sirkus Samurai i limkokeren med en gang*

Jeg er ikke omskolert, men jeg har en klient som er det, så jeg forteller litt om det, iogm at jeg har fulgt henne gjennom prosessen i snart 10 år. Utdannet frisør, men etter flere år med kronisk senebetennelse og andre skader/plager og påfølgende langvarige sjukefravær, blei hun erkjent "tjenesteudyktig" i yrket sitt av NAV, og fikk innvilga omskolering. Hun søkte på politihøgskolen med realkompetanse gjennom en knakende god søknad (om jeg skal si det sjøl), og kom inn. Fikk støtte hele veien av NAV i form av månedlige tilskudd. Ferdig utdanna tok det lang tid å få jobb da hun søkte på egenhånd i konkurranse med veldig mange fra kullet sitt (for mange uteksaminerte ift ledige stillinger), og sjøl om det letteste hadde vært å klippe litt igjen, var jo ikke det et alternativ, da hun både ville risikert å måtte tilbakebetale hele støttesummen hadde det blitt oppdaga og blitt dårlig igjen. Nå er hun i spennende jobb som politibetjent.

Så da... er det vel strengt tatt ikke så mye mer å lure på, eller?

Fytte katta. Kickbiketur med Sirkus Samurai, og for et sirkus! Aiko løper fordi hun føler seg stilig når hun får bestemme sjøl (festa til meg med vanlig kobbel i trekkbelte), mens Imouto helst ikke ville løpe (festa med kjørestrikk til kickbiken), med unntak av da hun fikk øye på ting hun drømte om å drepe. Jeg blei ganske sinna på henne et par ganger da hun bare tulla og nesten gjorde så vi stupte ut i grøfta, men da blei hun så lei seg at hun måtte komme opp i fanget og kline litt før vi kunne fortsette. Så det blei til at jeg måtte sparke hele ***** veien da, 7 km. Om ikke jeg får buns of steel av det her, så er det ikke håp, virkelig! Nå skal jeg punsje påmeldingene til Japanspesialen. Sukk.

Men så skikkelig kjekt at din sambis har med lommebok, da! Når jeg skal inn på Narvesen for å handle is til oss, må du holde Kickbiken, for jeg har ikke lås til den. Er du klar for det, trur du? Fruktnøtt er kjerringsjokolade. Hva? Ingen collie?