SandyEyeCandy

En am. akita er neppe noe verre med småklypinga si enn andre raser, og ikke spesielt verre å avvenne dette på heller. Det er bare det at de er så himla svære, så lekeklypinga kan fort bli litt mer voldsom enn med en shiba, feks. Jeg kjenner veldig mange med rasen, og har aldri noensinne hørt snakk om dette som et problem, og opplever heller ikke at de er sånn mot meg når vi leker eller herjekoser. Her i huset har vi 4 hunder av 3 ulike raser, og alderen spenner fra 5 år til 15 mnd. Alle sammen leker med tenna sine, men slutter idet vi sier at det er bra, at de må være forsiktige, at de ikke må bite hardt etc. Hvis du synes hunden er flott og at dere kobler godt sammen, ville jeg ikke brydd meg om den lekebitinga, for det kan du trene bort ved å være fullstendig konsekvent. Jeg ville heller brydd meg om atferd overfor andre hunder, som er et mye større problem på rasen.

I beg to differ! Jeg har feks to hunder (og fordi den ene er såpass ekstrem i sitt avvik, føler jeg det er relevant å komme med en "men min hund..."-historie): En med meget moderate bakbeinsvinkler og en som det er litt mer schvung over. Den første er flertallig certvinner, også på store, internasjonale utstillinger, mens den siste er altfor stor og bumsete, og har ovenikjøpet en feilkonstruksjon i skjellettet i bakparten som gjør at det ser ut som hun går med bleie og at beina også har funksjon som hjulvisper. Hun kan heller ikke riste seg uten å flate ut på bakken, og denne våren er den første noensinne hvor jeg ikke vurderer avlivning fordi hun for en gangs skyld er like happy og aktiv som ellers, i stedet for å ikke klare å gå i trapper eller bevege seg effektivt, høyst sannsynlig pga smerter, som pleier å være det sedvanlige scenarioet med Aiko rundt disse tider. Og poenget? Nettopp fordi hun er så handicappa som hun er, er det helt avgjørende at hun balanserer kroppen sin, og denne hunden har alltid, uten unntak, stilt seg opp med beina i hvert hjørne som den flotteste utstillingshund. Du kan se det når hun stopper opp og et bein eller to er understilt; hun vil alltid flytte de beina som ikke står på plassen sin helt intuitivt, ellers klarer hun ikke å stå. Min yngste Super-Samurai trenger aldri gjøre denne justeringa, fordi hun alltid stiller seg opp som for å overvære hele verden på en gang, og hun fristilles også på utstilling. Jeg bare holder i båndet. Det hender hun lener seg litt på et bakbein eller ikke er så strunk som hun kan være, men hun trenger altså ikke alltid stå med alle beina i hvert sitt hjørne, fordi hun kan balansere uansett. Det med holdning er også litt relevant her, for de hundedyra det har blitt vist bilder av her stiller seg ikke akkurat opp for å ta seg ut eller være store i kroppen sin. Høyst sannsynlig er ulven fanga nettopp i et øyeblikk hvor den stopper kort opp, og blir kanskje stående noe paff og se på skapningen med kamera. Tar den derimot inn et bytte og vurderer å ryke etter, vil jeg tippe at holdninga er en ganske annen. Vi ser også dette i shibaringen, at de hundene som mangler spunk og "storhet" må holdes i posisjon eller flyttes bein på, men de andre som entrer ringen og kommer for å vinne, de trenger en bare å være med på kalaset til. Her er hun ca 4 mnd gammel og ute på vift. Legge merke til helt paralelle bein: Dette gjelder allerede moderate hunder. På "overvinkla" hunder som en del boxere, whippeter og dalmatinere, er jeg enig i at det kanskje ikke er fullt så vanlig å se hundene stille seg opp sånn for egen maskin, men med unntak av whippet, så fristilles jo stort sett disse også, og de står der med logrehalene sine og ser ganske så fornøyde ut.

Jeg visste ikke at Boris er død, jeg.

Jeg veit at verken du eller Jeanette liker det, men jeg har jo nevnt et par ganger før at hun der svarte minner om helt vanlige shibaer i sin "gøyalhet", og nå fikk jeg det ultimate beviset: Den halen Shy viser på bildet her, er nemlig den ultimate shibahalen! Sigformet og båret perky over ryggen (bare helst med mer pels, selvsagt)!

Svært lite. Jeg stiller sjelden, og da bare på storcert/NKK-utstillinger. Jeg bruker i det hele tatt lite penger på hundeholdet mitt nå som jeg har skjønt hva jeg synes er gøy å drive med. Jeg elsker utstilling, altså, men melder ikke på når det innebærer at det blir havregrynsdiett resten av måneden pga et allerede stramt budsjett. Edit: Bare for å presisere: Hadde jeg hatt penger til det, skulle jeg gjerne stilt ut mer og tatt flere utenlandsturer. Har vært på noen hittil, og synes den "jenteturfølelsen" med bikkjer og venninner er helt fantastisk.

Varianter trenger ikke ha negativt fortegn, mens ytterpunkter gjerne eksemplifiseres med ekstremiteter på den ene eller andre måten. Se feks på bildene Snøfrost la ut av en ekstrem show-SH og en ekstrem trekk-SH. Helt vanvittig at det er samme rase. Der vil jeg tru at "alle" kan se forskjellen, mens det på de bildene du la ut krever en rasekjenner for å se om det er helt kreisi den ene eller andre veien. Jeg ser også at den amerikanske er slankere enn den siste du la ut, men de ser jo ut som helt vanlige dalmatinere begge deler. Når det er sagt, så er det jo kjempeflott om det ikke er så himla ekstreme forskjeller som på feks SH hos andre raser!

Jeg er blakk, og det er like greit når lydighetshunden aldri noensinne har vært mer gøyal. En haug mer bernere på stedet hadde nok blitt litt for mye for Aiko som går bananas hver gang hun ser noe stort og svart som minner om X'en.

Trådstarter etterspør ikke varianter, men ytterpunkter. Det er en vesensforskjell på det, altså. Jeg klarer feks nesten ikke se forskjell på whippetene, dalmatinerne og korthårscolliene dere har lagt ut.

Inskjill da! Jeg vil ikke legge ut bilder, da noen av dem tross alt er hunder som bor hos folk vi kjenner.

Tusen takk for at du deler med oss, det er vi mange som setter pris på, Susanne! Godt å høre det er liv i lille Harley Davidson og at Moxy vokser inn i rollen.

Jeg er ikke helt enig med deg i at den shibaen til venstre representerer noe ytterpunkt, da det finnes veldig mange tyngre og mer kortbeinte varianter, men i kontrast til hyene-mynda til høyre blir det grelt, hehe.

Dette er Imouto sin siste røyteball: Dette var den første i denne runden: Aiko er med som moralsk støtte, hun er nemlig kastrert og røyter litt hele tida.

Hva gjør dere i dag som ikke fungerer da?

Vi har en omfattende side som heter Shibainfo, hvor en kan finne stamtavler og registre over ekstremt mange hunder, samt diskutere og informere om kull osv. Vi har også et norsk shibaregister, men der er det kun oversikt over hundene, ingen mulighet for kommunikasjon. På nettsidene til klubben var det tidligere et diskusjonsforum, men det blei stengt av daværende styre pga lite bruk. I tillegg finnes det en rekke FB-sider.

Veldig dumt med bjeffing, da en jo etterligner et ettersøk på skada dyr og bør være så stille som mulig. Edit: Ja, Jaktlykke, jeg veit at ettersøk og prøver ikke kan sammenlignes, altså!

Et konkurransespor er 600 meter langt og inneholder 3 dl blod. Sårleiet lages av denne mengden, så så voldsomme mengder er det ikke snakk om. Når det gjelder markering, må du rett og slett lære deg å lese hunden. Min eldste stopper opp og dytter med nesa før hun går videre, så jeg må være våken og få med meg de små nyansene sånn Anette sikter til. Her finner du alle detaljer om hvordan sporet skal være: http://web2.nkk.no/wp-content/uploads/2012/01/Blod-og-fersksporregler-1.8.2010.pdf

Neste år blir det 7. og 8. juni.

Ingen av våre ck-damer blei plassert i BTK.

Han er veldig søt. I stedet for å lage ny tråd hver gang du vil legge ut bilder av hundene dine, så kan du lage en fast til dem under "Min hund".

Så utrolig søt! Mine holder fast hender til de "heldige utvalgte" (Aiko er helt kriminell, med en meget myndig teknikk du liksom ikke kan si nei til) og slikker og renser negler med tenna. Og da de hilser på folk de ikke har sett på en stund må de kosebite i hendene ved å legge kjeven over sånn din Lukas gjør, bare litt raskere og veldig ivrig, hehe.

Be dem dra på valpekurs hos Good Dog. Tess er super på valp, entusiastisk, engasjert og kunnskapsrik. Har gått veldig mange kurs i Oslo-området mens jentene var små, og veit godt hvor jeg aldri legger igjen penger en gang til i alle fall. Jeg liker instruktører som bryr seg om ekvipasjene på kurset, legger opp innhold etter nivået på dem og som fordeler oppmerksomheten på alle.

Vi var ikke overraskende på samme utstilling. Jeg er jo med og arrangerer, men hadde fått påmelding av knertis i bursdagsgave av Anette, og stilte frøken perky i samme klasse som Kiyomi på shibaklubbens utstilling (akitaklubben og amerikansk akitaklubb har også utstilling der). Imouto var som vanlig i storslag og gjorde en super figur, og fikk (som omtrent alle andre) excellent. Jaggu blei hun også plassert som nr 3 i åpen klasse, i den før nevnte rekordstore mengden tisper! Og hun fikk også ck, som en av 8. På søndag stilte jeg en svart, seig og sur tispe i juniorklassen, som jeg fikk kjempa fram til klasseseier, ck og deretter beste tispe. BIM blei hun også, etter å ha monga seg stort. Hadde det vært noen andre som dømte hadde hun nok blitt sendt rett ut av ringen, men hun var så pen at han bare ikke kunne, åpenbart. Jeg var helt utmatta etterpå, men det er gøy å igjen få handle fram en fremmed hund til en så bra plassering. Kjedelig at dommerne løste oppgaven sin så forskjellig når det vi ønska nettopp var at de skulle si sin mening om alle hundene uten tanke for hvorvidt vi ville bli fornærma, men desto morsommere når den ene faktisk da bruker skalaen sånn den reint objektivt er ment å være, med fremragende, veldig gode, gode og tilstrekkelige hunder.

Vi skal nok klare å ordne deg en happy go lucky (halv)voksen shibafrøken som er med på alt, omgjengelig, shibaførerorientert og vakker, om du virkelig har lyst på det. Hvis du vil kjenne litt ekstra på om verdens kuleste rase fortsatt får det til å synge i hjertet ditt, så synes jeg du skal ta deg en tur ut på rønna en av dagene og henge litt med sirkuset, og deretter en tur til Tranby for å henge med Anettes jenter.

Så kult med god uttelling når en drar et stykke! Gratulerer så masse!!

Haha, det er så deilig å se at sjøl sånne superhunder innimellom bestemmer seg for å være gøyale! Mvh Aiko-"fører"