SandyEyeCandy

Jeg trur du legger litt mye i dette, og jeg synes det er synd at du av alle innleggene som har kommet etter innlegget ditt, uansett om det var i tilknytning til det eller ikke, går i vranglås og leser alt i verste mening. Når du valgte å engasjere deg i utgangspunktet, så antar jeg at det er fordi du var nysgjerrig? Nå er det mange mennesker som har diskutert videre og kommet med betraktninger og andre perspektiver (og for å understreke det, så snakker jeg altså ikke nå om mine egne ), og det er vel interessant når du påpeker at du ønsker innsikt i noe du ikke har tenkt så mye på? Jeg har kun brukt den ene kommentaren din som et eksempel på et sleivspark, og ikke uttalt meg videre om hva slags preferanser eller erfaringer du måtte ha, eller hva slags menneske du er. Det har verken jeg eller andre som du sjøl påpeker, ingen som helst mulighet til å vite noe om.

Og det gjør jeg jo også, jeg starter faktisk hele innlegget mitt med det.

Innen antropologien har vi to begreper jeg synes er ganske kjekke å ha i bakhodet i sammenhenger som dette. Det ene er etnosentrisme, som kort fortalt innebærer at en anser sitt eget ståsted/nasjon, sin etnisitet eller sin kulturelle kapital som overlegen, og stadig sammenligner andres samfunn, normer eller oppfatninger med ens egen, noe som jo naturlig nok gjør at de(n) andre kommer til kort. Det andre er kulturrelativisme, som en kan si at er evnen til å vurdere andre samfunn, oppfatninger eller normer helt isolert fra ens eget utgangspunkt. I ytterste konsekvens betyr dette at en kan forstå og forklare feks æresdrap med at det er nødvendig å drepe opprørske jenter for å opprettholde familiens ære. Kall det gjerne å "forstå noe i hjel". For meg er det viktig å være "kulturrelativistisk", både i virke som coach, studieveileder og medmenneske. Det betyr at jeg kan prate med og reint intellektuelt forstå ekstremt mange ulike mennesker og perspektiver. Samtidig kjenner jeg at det er visse prinsipielle og emosjonelle faktorer jeg bare ikke kan vike på, uten at det nødvendigvis påvirker mitt forhold til andre, omtrent som Jeanette beskriver med sin kollega. Som min forståelse av menneskeverd. Av likeverd. Av likestilling (som igjen er relativt). I tillegg er jeg opptatt av semantikk, at en ikke skal komme med oppgulp uten å ha reflektert over begrepene en bruker eller måten en deler et ståsted med andre. Da er det lettere å være nysgjerrig og kunne diskutere sammen. Poenget mitt er at det er den enkelte som definerer sin sannhet. Om en skal være imot praksiser som avviker fra sin egen og en har et behov for å ytre tanker om dette, så synes jeg i alle fall at en bør ha tatt noen runder med seg sjøl og helst også fått innspill fra andre med reflekterte tanker rundt temaet. Men noen vil nok alltid være fundamentalister på sine områder. Nuvel, det er fascinerende hvordan det på et diskusjonsforum er syndt på dem som blir lei seg, mens de som faktisk diskuterer tilbake må tåle allverdens. Igjen: Jeg brukte utsagnet fra Emira som et eksempel på en oppfatning som er ganske vanlig, nemlig "trusselen" de som vil ha i "pose og sekk" utgjør, der de "løper rundt med penis" mens de ser ut som kvinner. Det er derimot helt vanlig å ikke vite noe særlig om temaet, men en trenger ikke sleive av den grunn.

Ambolt-hunder, vøtt.

Dette er rett før semesterstart på UiO, så for å ikke blir helt utslitt til jeg skal ta imot 120 nye studenter, så står jeg over denne.

Jeg synes H har blitt så stor sånn brått!

Det er gjennom opplevelser og erfaringer at dere blir et team, og jeg har veldig god erfaring med å ta med begge hundene på alt mulig og bare forvente at alle oppfører seg. Gå ut i skogen og bare tutle rundt sammen med dem, la hundene finne ut av det med hverandre ved å snuse, lukte og oppleve ting, og idet dere da kommer hjem igjen hver gang vil det bli mer og mer naturlig for den voksne at den lille knerten faktisk hører hjemme der. Det å la dem trøkke på hverandre innendørs er ingen god idé.

Spordelen hadde dere nok fått mye ut av, men jeg deltok i går på brukslydighet- og sporgruppe, og kunne nok fint droppa den lydigheten. Det positive som kom ut av det, var at jeg skjønte at jeg ikke er så opptatt av om hunden min er klinisk lydig eller ikke, så lenge hun er fantastisk i hverdagen.

...eller se på bildetrådene... I natt drømte jeg at Aiko rømte hjemmefra for å spise rådyrkalver. Hun hadde tygd over ryggen på en 11-12 stykker før jeg fant henne, de lå strødd utover enga og hun lot seg ikke "oppta". Fy fader. Jeg skjønner ikke hvordan folk som lar hundene sine jage sau evner å ikke legge seg langflate når de blir konfrontert med det av bønder som oppdager dem. At de blir sinna eller stikker fra området. Edit: Men jeg blir heller ikke flau, jeg kan jo ikke ta ansvar for noe annet enn mitt eget hundehold.

Dersom du finner noen reine valpeshow i nærheten av deg (sjekk uoffisielle show i nedtrekksmenyen til NKK under "aktivitet"), vil jeg absolutt anbefale å stille på disse først og fremst. Forskjellen er at det bare er valper til stede, dommeren er ofte ikke dommer (men mangeårig oppdretter, ringsekretær eller handler) og tar seg god tid og er hyggelige og snille, alle hunder i samme gruppe tas i rekkefølge, og gruppefinalene avholdes med en gang, sånn at du slipper å vente til feks kl 15 med en trøtt BIR-valp. Det er stort sett hyggelig på vanlige utstillinger også, altså, men det er noen helt eget når bare bebiser som vises, med gjerne ganske ferske utstillere tilstede.

Jeg har akkurat hatt en annonse ute (og har det forsåvidt enda), og opplevde overhodet ikke at det var noe problem å få leie et sted med hund, og jeg har to. Grunnen til at det har tatt tid for meg, er at de som har tatt kontakt enten skal ha for mye i leie, stedet ligger enda lengre unna jobb enn der jeg bor nå (som er hovedgrunnen til at jeg vil flytte) eller de har rett og slett ikke lest annonsen min, og vil gjerne dele leilighet eller leie til meg enda huset er fullt av småunger og de leier ut en sokkel (mens jeg vil bo aleine og ikke leie av småbarnsfamilier pga støy). Det er nok ikke noe problem for deg å få deg et sted å bo i Ålesund sjøl med bare 1 mnd på å leite, men om du sier at du ønsker å ha mulighet til å ha valp kan det nok fort bli verre. Studenter er gjerne "ille nok" å leie ut til fra før. Hva om du bare finner et sted nå i starten med tre måneders gjensidig oppsigelsestid, og så kan du leite litt videre for å finne et sted det er lov med valp, alternativt få så god tone med huseier at det er lettere å spørre etterpå? Lykke til uansett.

Jeg er så sooooft! Jeg begynner seriøst å grine, jeg. SÅ fint dette skal blir!

Vi har jo sagt det vi hadde å komme med i den forrige tråden.

Takk for i går! Jeg liker at begge bildene våre har en utydelig Imouto i seg pga vill danselogring.

Vil du jeg skal bla fram statistikk for hatkriminalitet retta mot seksuelle minoriteter? Joda, folk blir provoserte. Og det er nettopp denne rokkinga både ved kjønn, kropp og begreper som er så herlig, synes jeg.

Jeg er helt med deg på dette, og som jeg starter hele innlegget mitt med, så sier jeg jo faktisk at det er helt forståelig at det kan bli vanskelig å forholde seg til/forstå flytende kjønnskategorier dersom en legger mye mening i genitalia. Grunnen til at jeg brukte uttalelsen om det å "løpe rundt med penis" når en ønsker å leve som kvinne som eksempel på sleivspark, er fordi det er akkurat disse avvikende kjønnsutrykkene "folk flest" henger seg opp i, høyst sannsynlig fordi de opplever det som provoserende og truende at noen går rundt og "skurrer". Jeg antar at det ikke var ment så bokstavelig, men det å anta at et menneske som endrer hele sin fysiske framtoning for å passe til følelsen en bærer inne i seg, går rundt og strutter med den delen av seg som er avvikende, det synes jeg er ganske respektløst.

Hvorfor er det ikke greit å si at jeg opplever kommentaren din som sneversynt? Fordi du kanskje kan bli lei deg? Jeg blir jo ikke fornærma om folk ikke er enige i mitt syn, jeg forventer det nærmest. Når du skriver "løpe rundt med penis" (snakker om sleivete) på et diskusjonsforum, så må det være rom for å bruke den uttalelsen som et eksempel. Jeg angriper jo ikke deg som person, jeg bruker uttalelsen din som eksempel på hvordan veldig mange tenker. Jeg trur ikke min kommentar var ment å gi mer innsikt eller forståelse heller, egentlig. Jeg er ikke transkjønna, og sjøl om jeg både empatisk og intellektuelt kan kjenne på hva en sånn situasjon kan innebære, så vil det aldri være det samme som om en som lever i en sånn kropp velger å dele.

Jeg synes også han var veldig kjekk i halsbåndet sitt.

Jeg tenker at dette dreier seg om hvordan et samfunn forholder seg til de som ikke passer inn i den heteronormative matrisen, og ikke minst hva det å gjøre et kjønn egentlig innebærer. Hvis en har en forestilling om at det er genitalia som avgjør hvorvidt du er mann eller kvinne, så er det klart at det er vanskelig å forholde seg mennesker som befinner seg i skjæringspunktet mellom kjønnene, og som sjøl ønsker å bestemme hvordan de skal gjøre sitt kjønn, eller om de i det hele tatt ønsker å bli satt i bås. Uttalelser som dette: opplever jeg at er svært sneversynt. Jeg kjenner mange mennesker som har et annet kjønnsuttrykk enn hva innholdet i trusa skulle tilsi, og veit også om en del damer som har fjernet brystene sjøl om de ikke identifiserer seg som menn, rett og slett fordi de ikke opplever at det å ha pupper er riktig for deres kjønnsuttrykk. At staten Norge nedsetter bestemmelser (om enn indirekte) for hvordan innbyggerne skal forvalte kroppen sin er etter min mening symptomatisk for et ekstremt totalitært regime. Med et queerteoretikisk utgangspunkt er det fascinerende hvordan mennesker som knytter identiteten sin opp mot kroppslig uttrykk i så stor grad at de ønsker kjønnskorrigerende operasjoner, likevel er så fristilt fra sin egen kropp og hvor kvinnelig kjønna det reproduktive er, at de kanskje på sikt kan tenke seg å gå gravide. Uansett burde dette være opp til den enkelte å vurdere. Jeg applauderer dette og synes jo at kjønn burde være helt sekundært i hvordan vi forholder oss til hverandre, men innser at dette er litt far fetched for en del.

Takk, de ER det! Ja, disse er de siste i kolleksjonen. Hehe, i går var litt ekstremt. De pleier å få lov til å ligge hjemme og sove i løpet av arbeidsdagen, altså, men utleier ville gjerne hilse på dem, så da måtte de være med. Men det fine med det er jo at jeg har shibaer som oppfører seg som førerhunder, så det er aldri noe stress å ha dem med noe sted.

Apropos berner: Jeg passerte en grosser i går på Thorsov, den så veldig ut som Leo, bare ikke så pen og med så varme tan-tegninger. Jeg har kjøpt meg loddebolt og ser fram til å finne noe å lodde litt.

For en hyggelig og sosial dag.

Hehe, jeg skjønte ikke hva som gikk så galt med den fine dagen, jeg, inntil jeg leste siste posten din.

Antropologen i meg virkelig gasser seg når alle legger ut sånne fine, vare hverdags-EFIT'er!

Herlighet, FOR en pai! Ser ut som noe bestemor Duck kunne lagd!