SandyEyeCandy

Det jeg liker så godt med Millers, er muligheten for å formklippe neglene og skave av tynne, tynne flak. Aiko sliter negler på en helt merkelig måte fordi hun går så "alternativt", så jeg klipper neglene hennes så de blir runde og fine i stedet for helt skeive og rare. Imouto har lengre nerver enn søstra, for hun går jo normalt og presser ikke på neglen på samme måte, så her skaver jeg av tynne flak også oppå neglen for å gjøre veggen mot nerva tynnere, så den skal trekke seg tilbake. Elsker Millers og lever gjerne med irriterende låseflik.

Men så er det INGEN som dobbelthandler så mye som dere, da. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke slås ned på, når "alle" veit at det ikke er lov. Jeg har jo opplevd hvor vanvittig matgale noen hunder er, og skjønner at det er en utfordring. Det blir jo omtrent det samme som Imouto og hennes jakt, det er INGENTING som trumfer jaktinstinktet hennes. Heldigvis er vi lite plaga med rømte gnagere eller storvilt i utstillingsringen.

Jeg har forresten stor forståelse for at dommere ikke ønsker at folk med løse lepper-raser skal fôre på rett før tannvisning. Bernere med sikkel nedover det hvite brystet eller de rasene hvor handlerne har med håndkle inn i ringen for å tørke munnen til bikkja er nok ikke så stas å grave i kjeften på om hundene har fått maule godis rett før, men at det ikke skal være lov med godis på prinsipielt grunnlag synes jeg er tull. Det skal jo være stas for hunden.

Vi hadde en dommer på shibaspesialen en gang som blei riktig så oppskjørta av all godbitbruken. Det kan jeg jo godt forstå, når alle hundene står og glor på godbiten heller enn å møte blikket til dommere og karakter og stolthet også er en del av bedømminga på shiba. Men mtp at denne dama var kledd i mildt sagt flagrende gevanter og hadde en ganske stor og ferm framtoning, så var det kanskje greit å distrahere hundene litt. Jeg pleier ikke å bruke godis i ringen, for hun står heller og ser på de andre hundene eller fuglene som flyr eller andre stilige saker enn meg. Dessuten stiller jeg henne på japansk vis ved at jeg knapt tar i henne, og står bak henne mens hun møter dommer og verden på egenhånd.

Det mest utfordrende for meg har vært å se min lille, fantastiske trollbolle blir mer og mer slarkete i ganglaget, fram til det punktet hvor jeg måtte bære henne ned alle trapper. Ingen svar å få hos dyrlege inntil en luring kom på å røntge bekkenet hennes. Sammenvokst lendevirvel og bekken, mye nevrologisk treighet (som ikke kan påvises ved MR), går som hun har bleie og legger seg alltid i passgang så bakbeina går som hjulvisper, og fryktelig dårlig balanse. Hun responderer også ekstremt dårlig på bedøvelse, og kommer ikke til seg sjøl før skrekkelig lenge etterpå. Jeg unngår derfor å bedøve henne med mindre noe akutt og livstruende oppstår. Hun er fin hver høst og vinter, og så kommer våren og hun forsvinner inn i seg sjøl, vil ikke ha kontakt med andre enn menneskene sine og Imouto og orker ingenting. Det er vondt å vurdere avliving fast en gang i året når bikkja ellers er helt fantastisk, å gå på nåler og alltid monitorere formen, for å si det sånn. Jeg har blitt forespeila at det VIL komme forkalkninger og mer smerte, og røntger henne derfor hvert år. Våren 2013 er første gang hun har vært i god form hele tida, og det har vært helt fantastisk. Hun er riktignok tidvis VELDIG dårlig til beins nå om dagen, ramler og snubler og må bruke mye tid på å forsere hindringer, men det gjør ingenting så lenge hun er glad og seg sjøl. Og det er hun. Aiko vil forsvinne fra meg alt for tidlig, og sjøl om hun i dag veksler mellom å være grand old lady og en skrekkelig gøyal unghund i atferd i en alder av 4 år, så er det nesten umulig for meg å være nær henne og kose uten å gråte litt. Hun er jo mitt livs lys.

*Dobbel*

Hm, mulig du har rett, altså. Det finnes bare ikke noe alternativ for "ikke medlem" når en skal melde på. Du må enten krysse av for medlemmer SKK eller godkjent, utenlandsk klubb.

Er det noen som tilfeldigvis kjører fra Drammen eller sørfra og som har plass til meg og to røde farer...?

Mine er også veldig sosiale, i alle fall Imouto, men det er ALLTID viktigere å jakte på ting og følge med på verden enn å klenge på mamsen!

Men det er ofte sånn at Aiko er inne med meg mens Imouto er ute. Ikke fordi Aiko er noe mer glad i meg, dessverre, men fordi hun liker å sove og ha det varmt. Sånn er det med selvstendige raser. Jeg er også der at jeg liker å ha selskap av dem (selvsagt! ), men de får jo mer ut av å være ute enn å ligge inne på sofaen og glo mens jeg uansett driver med noe annet enn å klappe på dem. Så da tilpasser jeg meg. Men idet de legger seg ned som på bildene over, så pleier jeg alltid å ta dem inn (med mindre jeg vasker e.l.). De kan heller være inne, tilgjengelige for meg, enn ute da.

Fant enda et bilde av veldig vinkla knertmonster. Her ser hun med henrykkelse på alle fuglene hun burde drepe: Poenget mitt er at JA, en haug med schäfere er helt ødelagte i konstruksjonen, de ser ut som både gelebananer og som de egentlig burde hatt rullestol, men ganske mange begynner å bli riktig så ålreite igjen, men at oppstillinga gjør at det ikke er så lett å se før hunden får bevege seg.

Det kommer jo litt an på bruksområdet til bikkja. Jeg ville heller ikke kjøpt en japansk spisshund som vakthund som skulle stå ute. (Personlig ville jeg aldri kjøpt en hund primært til vokt av eiendom i det hele tatt, men det er litt på siden av saken). Sjøl har jeg to frøkner som mer eller mindre er ute fra jeg kommer fra jobb til vi tar kvelden. Jeg er litt ute i hagen med dem fordi jeg jo liker å leke med dem, men stort sett driver jeg med ting inne mens de holder på med sine prosjekter der ute. Aiko ligger gjerne foran døra og titter på livet, og kommer med et ulykkelig klunk om hun vil inn, mens Imouto aldri vil inn, eller ber i alle fall sjelden/aldri om det. De bindes ikke fast, og hun der Imouto er så gøyal at hun må følges litt med på, men ellers lever de der ute og koser seg med det. Jeg har en puff og en liten tresofa stående der, og de ligger gjerne på disse og titter. Jeg tar dem inn idet vi skal på tur, og de avslutter alltid turene (nesten uansett hvor seint, iogm at de er tilnærma lydløse i leken sin, bortsett fra Aikos tøffingbrumling) med å få løpe og herje litt i hagen før de kommer inn og vi koser oss litt sammen før vi legger oss.

Lykke til!

Ja, du må være medlem av enten SKK eller en annen utenlandsk, godkjent hundeklubb.

Har du full bil...?

Jeg holder knertisen under magen, for ellers står hun ikke rolig. Og ja, det blir noe voldsomt til karping. Jeg skal prøve igjen etterpå, med utstillingsline og innendørs, så kanskje popcornet klarer det. Hun er i særdeleshet en moderat vinkla hund, men hun stiller seg gjerne som en schäfer for å være tøff, sånn rett før hun bestemmer seg for å jakte på noe feks. Skal se om jeg finner et bilde hvor hun står sånn på egenhånd. Edit: Her ser hun en frekk hest. Her ser dere at også veldig moderat vinkla hunder kan senke seg og få voldsomme hasevinkler. Her ser hun noen sauer nede på et jorde og planlegger å hoppe utfor: Jeg merker jeg har gått glipp av en del interessante aerobick-moves, altså! Ivrig og litt småkleint medrivende aerobickinstruktør: "Og nååååå: HEROKNEKK, allesammen!" onts, onts, onts, onts... Jeg trur det er verdt det, altså. Ikke fordi oppstillinga er noe særlig, men fordi Sirkus Samurai beviser hvorfor de kalles det.

De er bare så utrolig skjønne. Min fine mann og jeg tenker på og lengter etter nr 3 og 4 (trur vi) hver dag. Men så koser vi litt med den forvokste valpen Imouto, og så går det bittelitt over. Bittelitt.

Aaa, man støtter med beinet, ja! Edit: Litt vanskelig på minihund med sprettpopcorn-atferd...

Okej, dere ba om det. Her får dere morsking-Aiko som prøver å stramme opp lille lykkeboll (fordi hun har løpetid), OG en sirkusdirektør fullstendig uten kontroll:

Hun står jo som en sekk på bildet i tillegg til at du har tatt bildet litt overfra, så det er litt vanskelig å bedømme. Men hun ser ikke så innsvingt ut i lenden som jeg er vant med at de skal være, og har du fått beskjed om at hun er tjukk, så er hun nok det. Kooikere kan jo fort blir ganske rultete, så det er jo ikke så uvanlig, sjøl om det vel er litt tidlig for henne å bli bollete alt nå. Om du legger hendene på sidene hennes og ruller huden fram og tilbake, kjenner du ribbeina da? Det skal du nemlig gjøre. Det å sykle 1-2 timer hver dag høres mye ut for meg, og da er det jo litt rart om hun ikke går ned. Nå har jo du en ganske ung hund, så det er litt begrensa hvor mye du bør belaste henne, men lek med ball har neppe slanka noen, så jeg ville heller bytta ut det med klatreturer i skogen (ja, jeg veit, mitt svar på alt! ) hvor hun får brukt de store muskelgruppene, noe som øker forbrenninga gjennom dagen. Lykke til!

OT, men du MÅ slutte å kalle henne det, altså!

Ja, og bilde...?

Kan du ikke heller gi han maten ute? Da blir det flere forstyrrelser som krever at han konsentrere seg enda mer, og om han må tisse, så gjør det ingenting. Og ja, høres ut som du har skrudd på en motivasjonsbryter her. Ut og trene spor!

Den røde duo er klare!

Aha, det forklarer jo en del ivrig og unyttig googling. Takk! Hadde alle BC'er vært som Kiter hadde jeg ikke vært i tvil om hva slags hund jeg skulle hatt neste gang. (Har forresten sett på gjeter-videoene. Får helt gåsehud).