SandyEyeCandy

Vi kommer ikke. Imouto bokstavelig talt spruter blod når hun rister seg.

Jeg kaller IKKE det å gjøre hunden trygg og avslappa å dille, altså. Det jeg anser for å være dilling, er å gjøre situasjonen mer omfattende eller styrete enn den trenger å være. Feks at en bruker flere enn en person under seansen om bikkja egentlig fint kan ligge rolig på egenhånd, at den ikke trenger "trøst" og godis for hvert klipp og at en lar hunden bestemme når kloklippinga er ferdig ved å la den trekke til seg poten eller gå sin vei osv.

Jeg hører aldri på musikk, men det hender jeg prater i telefonen om vi bare er på en rusletur rundt kvartalet. Aldri om vi er i skogen, og spesielt ikke om de er løse.

Dessverre ingen gruppeplassering på Yari, men shibavalpen blei 1BIG og dernest 4BIS, så vi får være fornøyde med raserepresentasjonen i alle fall.

Nå sitter vi i skogen, Imouto, Yari og jeg. Vi koser oss med å jage elg, svale magen i lyngen og kline. Stine var så snill å vise Yari i junior, jeg viste knertis i åpen og alle tre tispene som møtte fikk CK. Store, vesle Yari dro det lengste strået og blei beste tispe, tok sitt andre cert (har et storcert fra før) og gikk hen og blei BIR foran en japanskimportert championhannhund!!! Stort grattis til eier og oppdretter Anette (Kiyomi her inne)! Imouto blei 3BTK og har vel nesten aldri vist seg så dårlig før, så det resultatet er jeg kjempeglad for. Nå venter vi på gruppa...

Jeg synes ikke at mine hunder er bortskjemte, men vi har et veldig kjærlig forhold som jeg forstår at for andre kan se veldig klinete og soft ut. Det er feks helt naturlig for meg å sette meg på huk på gata og susse dem på panna og fortelle dem hvor høyt jeg elsker dem, også foran andre. Jeg kjefter ekstremt lite (jeg er mer oppgitt over Aiko, type "du må faktisk gå den veien her sammen med oss, altså!"), trenger ikke korrigere fysisk for noenting, og jeg hadde aldri orka å ha det annerledes heller. Jeg trenger ikke ha noen regler inne, for de gjør jo ingenting galt heller. De bare er her, helt lydløst sammen med meg. Jeg er også sånn at jeg tar dem for hva de er, så jeg har ikke så mange regler jevnt over, jeg bare forventer at de oppfører seg ordentlig. Men det er klart, for folk som mener at bikkjer skal stå i hundegård og være fornøyde med noen kuler tørrfôr i ny og ne, så er Sirkus Samurai selvsagt svært bortskjemte.

Akkurat dette skal jeg ikke uttale meg, jeg ville bare nevne at det slett ikke er alle hunder som lar seg legge på rygg, og også noen som aldri legger seg sånn naturlig heller.

Veit du, disse valpene er så innmari annerledes enn shibaer at jeg bare blir sittende og titte på bildene dine. De ser ut som små porselensdråper noen har dryppet litt farge på her og der.

Jeg må bare presisere at når jeg foreslår å ha Casper liggende på siden, så mener jeg IKKE noe "alfarulle"-opplegg full av tvang, men at han får beskjed om å legge seg ned, og så klipper du derfra.

Ja, du kommer inn begge dager. D4A er EN utstilling, det er ikke vårt "problem" at NKK ikke klarer å avholde alt på en dag. Om de som sjekker vaksinasjonskort og startnr (ofte folk fra Oslo Hundeskole) sier noe annet, kan du be dem sjekke med sekretariatet. (Jeg hadde samme diskusjon med et påståelig kvinnemenneske fra hundeklubben som jobba på NKK Bjerke, og jeg VISSTE jeg hadde rett, og blei skikkelig forbanna når hun var så påsåtelig uten å egentlig vite hva hun snakka om. Sjekka med ei jeg kjenner som jobber i aktivitetsavdelinga på NKK, og det jeg insisterte på stemte jo).

Jeg holdt på med dilling da Aiko var valp, helt uten grunn, for hun hadde ikke noe imot det, jeg bare forventa at det skulle bli vanskelig. Til slutt forsvant samboeren i militæret, så jeg måtte bare klare det aleine. Lempa bikkja over fanget og klipte. I dag ligger hun bare og sover når jeg gjør det. Imouto er jo ei skikkelig kråke, men har heldigvis ingenting imot kloklipp. Hun har fått bestikkelser over en lav sko, men det som har gjort at hun synes det er greit, er at jeg brukt så mye tid på at all berøring fra meg er av det gode. Der hvor hunden ikke takler eller hater å bli tatt på beina, ville jeg jobba for at hele kroppen til bikkja skal være tilgjengelig for meg, sånn at det å gripe tak i en fot ikke er noe en trenger å dille med, det er bare noe som skjer. Med Casper ville jeg bare hatt han liggende på siden, strøket litt på han, gitt han en slikk av noe han liker godt (leverpostei), og klippet en og en fot. Om han rykker, så slipper du ikke, men sier rolig "dette går fint, slutt å tulle" eller annen strofe han er kjent med, og gjort deg ferdig. Det er greit å huske på at du ikke er slem med han sjøl om han viser ubehag. Jeg lenker opp videoen av knertmonsteret som valp, jeg trur dette er første eller andre gang jeg klipper negler på henne:

Det jeg liker så godt med Millers, er muligheten for å formklippe neglene og skave av tynne, tynne flak. Aiko sliter negler på en helt merkelig måte fordi hun går så "alternativt", så jeg klipper neglene hennes så de blir runde og fine i stedet for helt skeive og rare. Imouto har lengre nerver enn søstra, for hun går jo normalt og presser ikke på neglen på samme måte, så her skaver jeg av tynne flak også oppå neglen for å gjøre veggen mot nerva tynnere, så den skal trekke seg tilbake. Elsker Millers og lever gjerne med irriterende låseflik.

Men så er det INGEN som dobbelthandler så mye som dere, da. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke slås ned på, når "alle" veit at det ikke er lov. Jeg har jo opplevd hvor vanvittig matgale noen hunder er, og skjønner at det er en utfordring. Det blir jo omtrent det samme som Imouto og hennes jakt, det er INGENTING som trumfer jaktinstinktet hennes. Heldigvis er vi lite plaga med rømte gnagere eller storvilt i utstillingsringen.

Jeg har forresten stor forståelse for at dommere ikke ønsker at folk med løse lepper-raser skal fôre på rett før tannvisning. Bernere med sikkel nedover det hvite brystet eller de rasene hvor handlerne har med håndkle inn i ringen for å tørke munnen til bikkja er nok ikke så stas å grave i kjeften på om hundene har fått maule godis rett før, men at det ikke skal være lov med godis på prinsipielt grunnlag synes jeg er tull. Det skal jo være stas for hunden.

Vi hadde en dommer på shibaspesialen en gang som blei riktig så oppskjørta av all godbitbruken. Det kan jeg jo godt forstå, når alle hundene står og glor på godbiten heller enn å møte blikket til dommere og karakter og stolthet også er en del av bedømminga på shiba. Men mtp at denne dama var kledd i mildt sagt flagrende gevanter og hadde en ganske stor og ferm framtoning, så var det kanskje greit å distrahere hundene litt. Jeg pleier ikke å bruke godis i ringen, for hun står heller og ser på de andre hundene eller fuglene som flyr eller andre stilige saker enn meg. Dessuten stiller jeg henne på japansk vis ved at jeg knapt tar i henne, og står bak henne mens hun møter dommer og verden på egenhånd.

Det mest utfordrende for meg har vært å se min lille, fantastiske trollbolle blir mer og mer slarkete i ganglaget, fram til det punktet hvor jeg måtte bære henne ned alle trapper. Ingen svar å få hos dyrlege inntil en luring kom på å røntge bekkenet hennes. Sammenvokst lendevirvel og bekken, mye nevrologisk treighet (som ikke kan påvises ved MR), går som hun har bleie og legger seg alltid i passgang så bakbeina går som hjulvisper, og fryktelig dårlig balanse. Hun responderer også ekstremt dårlig på bedøvelse, og kommer ikke til seg sjøl før skrekkelig lenge etterpå. Jeg unngår derfor å bedøve henne med mindre noe akutt og livstruende oppstår. Hun er fin hver høst og vinter, og så kommer våren og hun forsvinner inn i seg sjøl, vil ikke ha kontakt med andre enn menneskene sine og Imouto og orker ingenting. Det er vondt å vurdere avliving fast en gang i året når bikkja ellers er helt fantastisk, å gå på nåler og alltid monitorere formen, for å si det sånn. Jeg har blitt forespeila at det VIL komme forkalkninger og mer smerte, og røntger henne derfor hvert år. Våren 2013 er første gang hun har vært i god form hele tida, og det har vært helt fantastisk. Hun er riktignok tidvis VELDIG dårlig til beins nå om dagen, ramler og snubler og må bruke mye tid på å forsere hindringer, men det gjør ingenting så lenge hun er glad og seg sjøl. Og det er hun. Aiko vil forsvinne fra meg alt for tidlig, og sjøl om hun i dag veksler mellom å være grand old lady og en skrekkelig gøyal unghund i atferd i en alder av 4 år, så er det nesten umulig for meg å være nær henne og kose uten å gråte litt. Hun er jo mitt livs lys.

*Dobbel*

Hm, mulig du har rett, altså. Det finnes bare ikke noe alternativ for "ikke medlem" når en skal melde på. Du må enten krysse av for medlemmer SKK eller godkjent, utenlandsk klubb.

Er det noen som tilfeldigvis kjører fra Drammen eller sørfra og som har plass til meg og to røde farer...?

Mine er også veldig sosiale, i alle fall Imouto, men det er ALLTID viktigere å jakte på ting og følge med på verden enn å klenge på mamsen!

Men det er ofte sånn at Aiko er inne med meg mens Imouto er ute. Ikke fordi Aiko er noe mer glad i meg, dessverre, men fordi hun liker å sove og ha det varmt. Sånn er det med selvstendige raser. Jeg er også der at jeg liker å ha selskap av dem (selvsagt! ), men de får jo mer ut av å være ute enn å ligge inne på sofaen og glo mens jeg uansett driver med noe annet enn å klappe på dem. Så da tilpasser jeg meg. Men idet de legger seg ned som på bildene over, så pleier jeg alltid å ta dem inn (med mindre jeg vasker e.l.). De kan heller være inne, tilgjengelige for meg, enn ute da.

Fant enda et bilde av veldig vinkla knertmonster. Her ser hun med henrykkelse på alle fuglene hun burde drepe: Poenget mitt er at JA, en haug med schäfere er helt ødelagte i konstruksjonen, de ser ut som både gelebananer og som de egentlig burde hatt rullestol, men ganske mange begynner å bli riktig så ålreite igjen, men at oppstillinga gjør at det ikke er så lett å se før hunden får bevege seg.

Det kommer jo litt an på bruksområdet til bikkja. Jeg ville heller ikke kjøpt en japansk spisshund som vakthund som skulle stå ute. (Personlig ville jeg aldri kjøpt en hund primært til vokt av eiendom i det hele tatt, men det er litt på siden av saken). Sjøl har jeg to frøkner som mer eller mindre er ute fra jeg kommer fra jobb til vi tar kvelden. Jeg er litt ute i hagen med dem fordi jeg jo liker å leke med dem, men stort sett driver jeg med ting inne mens de holder på med sine prosjekter der ute. Aiko ligger gjerne foran døra og titter på livet, og kommer med et ulykkelig klunk om hun vil inn, mens Imouto aldri vil inn, eller ber i alle fall sjelden/aldri om det. De bindes ikke fast, og hun der Imouto er så gøyal at hun må følges litt med på, men ellers lever de der ute og koser seg med det. Jeg har en puff og en liten tresofa stående der, og de ligger gjerne på disse og titter. Jeg tar dem inn idet vi skal på tur, og de avslutter alltid turene (nesten uansett hvor seint, iogm at de er tilnærma lydløse i leken sin, bortsett fra Aikos tøffingbrumling) med å få løpe og herje litt i hagen før de kommer inn og vi koser oss litt sammen før vi legger oss.

Lykke til!

Ja, du må være medlem av enten SKK eller en annen utenlandsk, godkjent hundeklubb.