Siri

Det er så artig å høre om henne, altså . Herlig at det går så fint!

*Ler*.... Jeg er litt usikker på om jeg liker at han er sååå willy liksom *fnis*.

Oi, glemte helt at det kanskje gikk an å lage resultattråd, jeg . Bra du passer på, Susanne! Ja, altså - hva skal man si? Willy ble BIR, han, men dommeren sa at hun egentlig likte den andre championhannen som stilte bedre, han var liksom bedre i alt omtrent virket det som, men han var så dau i ringen at hun ikke ville sette ham opp først pga det. Willy var IKKE dau, kan man si... han var veldig willy, han, og tok helt av da vi trådte innenfor ringbåndet. Sånn har han aldri oppført seg før, iallefall ikke så ille, men det var nok fordi Babs er høyløpsk og han tok det liksom ut på meg *ler*. Man kan vel si at jeg IKKE akkurat gledet meg til å gå inn i store ringen med ham.... og som forventet lot ikke dommeren seg imponere stort selv om vi stod for dagens underholdning *ler*. Hopp og bjeff og bit mutter'n i sideflesket - nope - ikke egnet til å imponere. Av åpenbare årsaker gidder vi ikke å dra ned i dag *ler*. Tenker det blir en skitur i stedet, jeg .

Til Trådstarter: Ikke bli hysterisk av all hysteriet her inne. Hunder har spist pølser siden tidenes morgen uten å daue av det. Jeg har trent hunder i 30 år med pølser som et utmerket alternativ til godbiter, og ingen av dem har blitt verken syke eller svake av det. Alt med måte, men ikke la deg skremme av at noen hyperhysteriske helsefreaker mener man "mishandler" hunden sin om man gir den noe som ikke er 100% "rent".

Han liker ratt litt kortbeinte hunder han da eller? *kikke litt på Willy* Husket ikke at det var han som skulle dømme briard på Letohallen, jeg, men det passer jo bra å teste ham ut siden han også skal dømme ei utstilling i Tyskland til sommeren som jeg muligens har tenkt å stille på .

Jeg mener Anders Hallgren skrev en artikkel om bruk av bur en gang - og at det var forsket på noe ang hjertefrekvens på hunder som lå i bur kontra hunder uten bur i bil eller noe sånt - jeg husker ikke hva artikkelen heter og eksakt hva konklusjonene var, men jeg mener jeg leste den med en viss klype salt fordi det var en del faktorer som ikke var tatt med (f eks om hundene var vant med å være i bur fra før eller ikke - om jeg ikke husker feil). Ellers er jo det svenske lovverket antakelig det eneste som faktisk regulerer bruk av bur så vidt jeg vet. Jeg kjenner en briard som brukte bur da den var valp - og brakk ei tå si sin iver etter å komme seg ut av buret en gang. Den hunden har forøvrig også HD D... neida, jeg skal absolutt ikke påstå at det har noen sammenheng med burbruk altså, jeg måtte bare påpeke det . Hunden fikk en lang rekonvalesens pga den tåa si.

Ja, man vil jo alltid få noe fortegning uansett, men man kan vel også få rettet opp noe av det ved etterbehandling av bildene. Jeg mener jeg har vært borti en funksjon i bildebehandlingsprogrammet jeg bruker for raw-konvertering? Jeg har ikke benyttet det selv da jeg også synes det kan være morsomt å utnytte akkurat den fortegningen . Jeg har bare en billig vidvinkel - Sigma 10-20 mm, men har tatt mange morsomme bilder med den, både landskap og nærbilder av hundene .

Jeg vet ikke hvor sant dette er, men en av Babs brødre manglet to P2 (mener jeg det var - eller om det var P1?) da han vokste opp. Det var jo greit nok og litt kjipt, men det var jo ikke stort å gjøre med det liksom, så vi slo oss til ro med det. Da "valpen" var blitt 2,5 år kom det et bilde til meg - hunden hadde brått fått begge tennene sine, han!! Nå fikk jeg aldri sjekket opp dette selv, men det så søren meg ut til at tennene hadde dukket opp i en alder av 2,5 år. Jeg ville ikke veddet på at det er normalt, for å si det sånn .

Jeg konkluderer med at jeg IKKE skal spise Knott sammen med Toril, men kan godt dele en pose med 2ne .. og sånn forøvrig har jeg kommet til at jeg har størst nytte av å spise det som er godt først - det er DA jeg har lyst på godis, det er DA det smaker best - og når jeg har dytta i meg alt det som er GODT, så er jeg som regel såpass mett og lei at det ikke er noe poeng i å spise det som ikke er like godt .

Å himmel :lol: Jeg var nok et alt for snilt og kjedelig barn - med snille, kjedelige venner, så det var sjelden noen spik å være redd for (og når man attpåtil var lærerunge kunne man jo ikke gjøre slemme ting). Men - min venninne og jeg var skikkelig slemme en gang da vi var sånn rundt 7-8 år. Da tok vi med oss en av naboguttene som var litt liten og forsagt - og bare 5 år - ut i skogen og fikk ham om å dra ned buksene sine - vi ville se tissen hans

Hmmmm... jeg er visst ikke så rar som jeg har trodd

Dette ble bra, Vivere . Knallings! Særlig det første bildet har nydelig skarphet der det skal være skarpt, og deilig diffust i bakgrunnen - flott lys og fin komposisjon .

*Fnis*. Har fått deg pelshund nå vøtt, så nå må du ha utstyret i orden . Så husj på seg og avgårde og kjøp en føner. Tipper en rimelig føner funker helt greit på en bedlispels (når en normal hårføner funker på briard, så... ). .

Jeg synes egentlig at alle ande skal kastrere hundene sine, jeg! Da slipper jo jeg å ta så himla mye hensyn i våre møter med andre hunder, for da er det ingen som har løpetid, ingen hannhunder som ypper til bråk. Jepp, det synes jeg er en utmerket idè faktisk .

Kan du ikke føne henne tørr?

Tispa mi fikk også 14 valper den gangen jeg skulle bli oppdretter Vi hadde Hjemmet på besøk og de laget en stor og fin reportasje, men det var ikke EN eneste henvendelse på valper som følge av det. Det er ikke bra verken for tispa, valpene eller oppdretter å få så mange valper, egentlig, det er noe himla mye jobb, man må som regel inn med tilleggsfôring, alle valpene skal ha sin oppfølging, mamma'n skal rekke over alle sammen med sin "morskjærlighet" og oppdragelse... Ohhhhh, jeg unner ingen den jobben det er med et så stort kull.

Og her tror jeg cluet ligger også - KAM! Dersom man ikke helt har teknikken på å bruke børste, så er det lett å TRO at pelsen er flokefri dersom man har børstet gjennom, men det er ikke nødvendigvis slik. Med en kam kommer man mye bedre gjennom pelsen og det er lettere å kjenne flokene. Jeg har flokefobi, og når jeg skal ut på trekktur med min briard, så børster jeg alltid gjennom pelsen på kroppen før vi drar ut - og tar en runde igjen når vi kommer hjem (når pelsen har tørket). Floker som tas med en gang blir iallefall ikke så ille - lar jeg dem være et par dager så forsvinner iallefall mye mer av pelsen enn om jeg tar dem umiddelbart . Som du sier - skitten pels floker mye mer enn rein pels. Ice on Ice er en pelsspray som skal gjøre det lettere å gre ut floker i pelsen - den gjør pelsen mykere og mer elastisk der og da og er kjempefint å bruke når man børster (blander ut i vann på sprayflaske og sprayer lett på pelsen). Hårene knekker ikke og det er mer skånsomt mot pelsen når man børster. Ulempen er jo da at det blir sittende i pelsen, og da trekker pelsen til seg mer skitt - og ergo produseres det mer floker .

Dette høres veldig ut som pelsskifte ja, og det beste midlet mot floker er børste, kamme, børste, kamme, børste, kamme, børste, kamme . Husk også at om du bruker Ice on Ice eller andre "flokemidler" så MÅ du bade hunden innimellom (egentlig ganske ofte), for det setter seg mye fortere dritt i pelsen når man bruker slike produkter, og det igjen lager enda verre floker.

Jeg synes egentlig reportasjen var helt ok, jeg, selv om en del ting sikkert kunne vært framstilt mer tydelig enn det ble. Sånn blir det fort når man har liten tid og skal over et stort tema. Det blir litt urettferdig å kritisere en hund og treningsmetoden på den når man overhodet ikke aner hvordan utgangspunktet for hunden var. Når det kommer til tema om kastrering, så er jeg veldig ambivalent. Jeg ser godt hensikten med loven og at man ikke skal ty til kastrering for å få løsning på et problem som ikke er relatert til kjønnshormonene. Det er også en del medisinske grunner til at man ikke bare skal snippe og operere - det er alltid en risiko for at det kan gå galt under og etter operasjon. Jeg tror heller ikke at mentalt sterke, oppegående hannhunder lider stor nød av å bli kastrert, men som det også ble sagt i reportasjen, hannhunder som er engstelige og usikre vil med stor sikkerhet bli enda mer engstelige uten testosteron til å holde oppe den lille selvtilliten de har. DET er dessverre et moment svært mange glemmer i sin streben etter å få til en velfungerende hund. Kastrering er ikke løsningen på alle problemer, men det kan løse noen. Jeg ser derimot flere positive effekter på tisper som blir kastrert. Jeg kan ikke si alle, men mange tisper jeg har sett som har blitt kastrert pga problemer med innbilt svangerskap og sånt, har blitt mye kvikkere og gladere hunder, tryggere på seg selv og har generelt fått et bedre liv etter kastrering (enten den har skjedd pga livmorbetennelse eller som følge av et mer bevisst valg hos eier). For meg har det aldri vært et tema å kastrere noen av mine hunder, og det skal gå langt før jeg evt vurderer en slik løsning for å få orden på et problem. Det er jo en grunn til at jeg vil ha en hannhund, da fjerner jeg selvsagt ikke det som gjør hannhunden til hannhund, jeg LIKER litt attityde, litt pondus og trøkk - jeg vil jo ikke ha en nikkedukke heller .

Jeg benyttet meg av avstandsbelønning på gamlemor da vi konkurrerte i LP/bruks. Hun var fryktelig vàr på meg og omgivelsene i konkurransesammenheng, og jeg sleit en periode med at hun så ut som om jeg hadde banket henne. Da jeg la om til å benytte avstandsbelønning, ble hun stadig bedre og bedre, og hun gikk noen finfine LP2-konkurranser med godbitskåla plassert i ryggsekken min utenfor ringen. Jeg tenkte også at jeg kanskje skulle kjede øvelsene baklengs - altså begynne med siste øvelse og la henne få løpe til belønningen, deretter ta de to siste øvelsene og la henne løpe, deretter de tre siste... osv osv, slik at hun også gjennom det bygde opp forventningen mot slutten av programmet. Jeg mener selv tanken var god *ler*, men jeg gadd aldri å trene og gjennomføre det . Jeg pensjonerte uansett hunden ganske tidlig, siden hun ikke var noe konkurranse-emne å jobbe videre med - det gikk til et visst punkt, men så stoppet det seg selv. Hun hadde liksom ikke mer å gi .

ModellTalli det tenker jeg Og det kom som en skikkelig bombe at kullet fikk det navnetemaet *ler*. Men det er superstilige navn da . Grattis med drektigheten .

De fleste idioter med hund som jeg møter på, er slike som aldri har gått på hundekurs... Rart det der.

Dette tror jeg blir et helt feil utgangspunkt slik du beskriver hunden din, og jeg må si jeg synes det er et merkelig råd å få fra noen som kaller seg adferdsterapeut. Jeg ville heller funnet meg EN voksen hund, gått på tur med den og eieren I BÅND (ergo er det også irrelevant mht rase og størrelse), slik at din stressede hund kan lære seg å forholde seg til andre hunder uten at det skal skje noe annet enn at hundene GÅR ROLIG sammen. Velg gjerne ei tispe - jeg ville ikke latt min hund omgås andre hannhunder i den alderen han er i nå, det utvikler seg så fort til knuffing og testing av rang - DET trenger han ikke å få lov til å teste ut, dermed heller ingen vits i å omgås andre hannhunder. På en slik tur kan man også med fordel ha litt avstand til hverandre - gå på hver sin side av vegen slik at hundene ikke MÅ gå oppi hverandre, men om de finner ut at de vil snuse på samme flekk, så la dem gjerne det.

:frantics: *Bare hjelper Jeanette litt*