Siri

Nå har jeg sett en rekke eksteriørbeskrivelser (som bare er en avkryssing på skjema) av ulike hunder av min rase, og jeg må dessverre med hånden på hjertet si at de er ikke verdt papiret de er skrevet på. Det er noen få eksteriørbeskrivere som også er dommere, men de fleste av dem har ingen utdannelse på å bedømme hund. De er "utdannet" som eksteriørbeskrivere, men når jeg ser hvilke personer som er utdannet til dette innen min rase, så lurer jeg på hvilken verdi disse beskrivelsene kan ha. Jeg har sett beskrivelser som er helt uten avvik på hunder som bare kan sies å ligne litt på rasen de skal være - og beskrivelser med mange avvik på hunder som etter min mening er helt utmerkede representanter for rasen. Når en beskriver ikke engang greier å telle riktig antall tenner i kjeften på en hund, så blir det litt mangelfull verdi på beskrivelsen, dessverre. Men - det jo heller ikke sånn at et utstillingsresultat sier alt om en hund. Man bør stille på flere utstillinger og få flere dommeres mening om hunden for å få et nogen lunde "korrekt" bilde av hvilke fordeler og feil hunden har. Både en eksteriørbeskrivelse og en bedømmelse på utstilling vil være en subjektiv vurdering gjort av et menneske. Eksteriørbeskrivelsen gir bare flere faste momenter som skal vurderes - det er ikke et absolutt faktum liksom.

Åhhhh, vakre vakre bilder av bedårende valper

Det har jeg da ikke sagt? Jeg sier at det har liten vits så lenge det er eier som står for hele testen uten at noen veterinær er inne i bildet for å bekrefte at det faktisk er riktig hund som DNA-testes. Selvsagt kan det meste jukses med, men det er LITT vanskeligere med HD/AA siden man faktisk har en veterinær inne i bildet, man har ID-merking som skal bekreftes opp mot bildene.

Så lenge det er mulig å jukse, så vil enkelte jukse, dessverre.

Ja, det har du selvsagt rett i, men for dem som kanskje vil se "papirer" på at foreldrene til valpen er testet, så er det jo egentlig ganske verdiløst. Men altså - det er jo supert at folk faktisk tester for sånt altså, det er ikke det

Det hjelper vel lite å få DNA fra en hund dersom man ikke vet om det er fra riktig hund? Det er mulig jeg misforstår hva du mener altså, men jeg ser virkelig ikke at det har noe som helst verdi å ha DNA av en hund dersom man ikke også kobler det opp mot en ID som er bekreftet av andre enn eieren?

Hahahhaaha, det aner jeg ikke - men menyen var iallefall fullt forståelig i dag .

Å, men da så jeg ham i ringen . Fin, var han . Å, var det dere som vant??? Jeg stod og kikka på et stykke unna *Ler*. Grattis grattis . Og kjempegrattis med lommeterven . Jeg stilte altså ikke Willy i dag siden jeg har stilt for denne dommeren før og da falt ikke Willy i smak. Jeg fikk i stedet æren av å handle pappa Boss som fikk res. CERT og res. CACIB av denne dommeren da vi stilte på EuroDogShow i fjor. Siden den gangen har han visst blitt for lang, så for første gang endte Boss opp uten CK faktisk (men kritikken var strålende da...). Han stod som 2. beste championhann... Halvbror Ato og halvsøster Nilla fikk heller ikke noe å henge på veggen - så det var vel totalt sett en totalt bortkasta tur til Bø for vår del. Det mest positive i dag var en aldeles deilig middag på Kinarestauranten i Bø etterpå .

Sorry, men HÆHHHH? Man skal ta testen selv og sende inn, uten noen som helst form for dokumentasjon på at prøven er fra rette hunden? De testene ville jeg ikke stolt en meter på... hvor lett er det ikke å jukse med det liksom?

Oi, dette virker veldig interessant .

Forsøk med høyere ISO - rundt 650-800 innendørs i krappy lys bruker å være ok. At det kun blir skarpt der du fokuserer er fordi du antakelig bruker så stor blender at det kun er det området som er i fokus som blir skarpt. Dvs stor blender gir liten dybdeskarphet = bare det man fokuserer på blir skarpt. Liten blender = stor dybdeskarphet = det meste i bildet kan bli skarpt. Husk at alt henger sammen: blenderåpning, lukkertid, iso.

Det er jo akkurat det jeg sier . Jeg synes forøvrig det blir helt feil å dele opp raser i "brukslinjer" og "showlinjer" - for en god hund er da en god hund om den gjør det bra innen en eller annen gren, uansett hvilken linje den kommer fra liksom .

Nei, selvsagt ikke - men det er noe med HVOR ekstreme skal man avle dem - i den ene eller andre retningen, og når er det bra nok? . Jeg vet jeg aldri får svar på det altså, men jeg stiller likevel spørsmålet .

Tja... eller kanskje dere rett og slett har litt skylapper? Igjen, det var disse skylappene da...

I utgangspunktet er jeg helt enig i det, men så kan man jo stille spørmålet HVA skal til for å tilfredsstille oss? Må vi alltid har det beste, største, hurtigste, heftigste - eller holder det med LITT mindre enn heftigst liksom? Om du skjønner hva jeg mener. Det blir litt sånn mye vil ha mer (og vi har jo sett hvor det fører hen i eksteriørringen) - men er det bra? Er det dit vi vil OGSÅ med bruksegenskapene? Jeg må vel bare få si at jeg virkelig har fått en hund som tilferdsstiller MINE behov i mitt rasevalg. Han er nok verken mest eller heftigst - men fungerer utmerket til det JEG vil bruke ham til (utstilling, bruks og trekk). Han gjør det utmerket på utstillinger, han er superfin å jobbe med både i spor og lydighet - og han har trekkegenskaper nok til å fungere som min motor når vi går på ski (han går ikke lei, han holder god fart over lange distanser - etter MINE kriterier . Hva mer kan jeg ønske meg? .

Men da forstår jeg det slik at det egentlig er et helseissue og spørsmål om livslengde og ikke spesielt verken eksteriør eller arbeidsegenskaper, og da ser jeg poenget fordi det, som Benedicte så riktig påpekte lenger oppe, er mindre resessive sykdommer som dukker opp på blandinger (i førstegenerasjon iallefall).

Livet er vakkert når man lever det som en struts - med hu'et i sanda!

Men da bare lurer jeg på - hvilke av rasene er det om bidrar med gjeteregenskapene liksom? For som jeg er dette rimelig like raser - og hvorfor må man blande for å få fram de egenskapene de vil ha? Da må jo en av dem ha mer i seg enn de andre - og hvorfor bruker man ikke da DEN rasen liksom? Det er noe jeg ikke helt får tak i her, kjenner jeg... HVa er problemet med de reinrasa lapphundene som gjør at en blanding av to for meg rimelig like raser blir bedre?

Ja, 32 km/t er veldig fort faktisk. Det kunne vært interessant å vite over hvor lang strekning man mente de skulle holde slikt tempo egentlig. Når jeg starter på sykkeltur med min hannhund, holder han en toppfart på 33-34 km/t (med meg og sykkel på slep), men det er heller ikke mer enn 100-200 m. Etter det ligger tempoet - litt avhengig av turens lengde selvsagt - på rundt 16-22 km/t. Dette er en hund på 40 kg + (med korte bein og veldig kompakt kropp *ler* - typisk utstillingsvariant). Min nesten 10 kg lettere tispe ville aldri greid å holde et sånt tempo. Ikke fordi hun er feil bygd, men fordi hun ikke har det i hodet å løpe sånn. Hannhunden er nok en litt mer wannebe-trekkhund *ler*.

Det er vel han som er innehaver av kennelen, det - Dag Løken .

Jepp - mange man legger merke til og som "alltid" er tilstede. Det verste er at jeg etterhvert har blitt kjent med mange av dem jeg før alltid SÅ på utstilling - nå er vi stort sett på hils på norske utstillinger, og på snakker'n når vi møtes utenlands .

Nååååååwwwww .

Hva legger du i bruksegenskaper? At hunden kan beinfly fortest og lengst? Det har man AH til, så for meg ville ikke det vært det viktigste om jeg skulle avlet på SH. Jeg ville hatt en hund som var hard nok i hodet til å løpe framover uten å gi opp, med nok styrke og konstruksjon til at den ikke fikk belastningsskader. Det vil alltid være feil når målet med avlen er mest mulig, fortest mulig, sterkest, heftigst, kulest etc. All ekstremavl vil til syvende og sist skape problemer fordi man aldri greier å ha ALLE tankene i hodet samtidig, man bare avler på DEN egenskapen som gjør at man vinner (enten det er innen utstilling, hundekjøring, fuglejakt, IPO etc). DET er feil for meg.

BIR-irsksetter i fri dressur