Siri

Men Amiga kan da vel være med på utstillinger og kose seg selv om hun ikke løper i den lille ringen 2 min liksom? For HENNE spiller det nok liten rolle om hun heter NUCH foran navnet eller om hun i løpet av en dag på utstilling IKKE er innom selve ringen. Det er da bare å ta henne med på alt dere har gjort før, det, men dersom hun går på medisiner som går under dopingreglementet så kan hun ikke delta i konkurransen. Blodspor tror jeg må være noe av det mest ideelle å aktivisere henne med faktisk. Der går jo sporet i ulent terreng med fint underlag, det går i passe fint tempo og det er lite uvørne bevegelser. Du kan selvsagt ikke stille henne i konkurranse dersom hun er medisinert her heller, men det er jo ikke noe i veien for å trene. Det er vel forsåvidt ingen som er i tvil om at dere gjør alt for Amiga - det burde vel være hevet over enhver tvil, og det er jo ikke diagnosen hennes som nødvendigvis hindrer deltakelse i konkurranser, men om hun er medisinert med noe som går under dopingreglementet.

Du har aldri opplevd å ikke få sove pga bjeffing skjønner jeg...

Jeg hadde tenkt å skrive noe akkurat dette jeg også, for det KAN være litt mer bak historien enn en idiot som forgifter ei bikkje. Man kan bli temmelig desperat til og med, og gjøre ting man aldri ville gjort ellers, bare av å få søvnen ødelagt av en hund som står og bjeffer. Når jeg ser hvordan enkelte hundeeiere framstiller sitt eget hundehold her inne - og hvordan JEG ser det fra min side, så har jeg ofte et helt annet inntrykk av hundeholdet enn hundeeieren. Jeg har holdt på å tørne tulling av nabohunden her siden den står i hundegård døgnet rundt, og tidvis bjeffer om natta - ikke mye, men nok til at det vekker meg og jeg da ikke får sove igjen. At man ikke tenker så langt som til å gå veien om kommunikasjon (det kan jo hende vedkommende HAR snakket med hundeeier men ikke møter stor velvilje?) eller politianmeldelse synes jeg faktisk ikke er så rart. Det er ikke alle mennesker som tenker like langt som oss på slike hundeforum. Men selvsagt er man SYK når man gjør sånt - men det er kanskje en grunn til at sykdommen er utløst også?

Du får ta disse fantasihistoriene dine til Canis da vet du, om du synes du får så dårlig respons her.

Akkurat det der har jeg sett på en del briarder faktisk. De har vært hyperaktive og hoppet rundt over alt - og eier har fått sjokk når røntgenresultatene har kommet, for hoftekuler har vært nærmest ikkeeksisterende. Der antar vi at smerter har slått ut i ekstreme stressreaksjoner med manisk aktivitet. Jeg er forøvrig helt enig med Therese. Jeg tenker også slik at det er ikke noe i veien for å trene og aktivisere en hund med det den liker å holde på med, men straks man får konkurranseaspektet inn i bildet, så vil man - bevisst eller ubevisst - antakelig presse hunden mer enn om man bare aktiviserer den med samme aktivietet.

Visste jeg vel

Jeg måtte få trukket ei framtann på gamlemor her for en del år siden hos Oslo Dyreklinikk, og det kostet meg den nette sum av drøyt 3000 kr - det var full narkose og styr for ei lita framtann. Det ER dyrt med tannbehandling har jeg bare konkludert med.

Makan til mas om noe som kanskje bare en bitteliten promille etterlyser?

Ok, da slenger jeg en diger, dypfryst torsk i hodet på Aya og sier at hun skal slutte å være så jÆv_la hundepolitisk korrekt og gå for den rasen du EGENTLIG vil ha! En hund i aktivitet er er glad hund enten den er på tur eller går 15 mil spor. Din hund vil ikke ha det noe bedre om den bor hos noen som er hardcore brukshundfolk (tenk alle timene hundene faktisk ligger i bilen en treningsdag) enn om den bor hos deg. SÅnn - bare for å ha sagt det

En skrekkelig tanke

Jeg forsøkte å fôre på seniorfôr en periode for noen år siden på tispa mi, men slutta fort med det da pelsen ble så himla matt og sprø. Det var helt klart feil sammensetning av fôret i forhold til det aktivitetsnivået hunden hadde, så da gikk jeg kjapt over på vanlig fôr igjen - og bortsett fra et år på V&H så har hun fått vanlig tørrfôr for voksne hunder - og får fortsatt det i en alder av 11,5 år (ikke noe seniorfôr) - og hun er heldigvis i utmerket kondisjon både mht pels og "tykkelse" - hun er verken feit eller mager . Jeg forer dog på et fôr med mye laks, det er mulig det har hatt en positiv effekt på gamlemor .

Det første som slår meg må da være doberman? Stor og atletisk, korthåret uten sikling, har en del vaktinstinkt men er trenbar og førbar og stor nok til å virke avskrekkende på evt idioter .

For Nikons rawfiler ville jeg gått for Capture NX2 - programmet har mange bra redigeringsmuligheter (men du får ikke laget album og slikt som du kan i Lightroom da. Jeg har også Lightroom, men synes bildene fikk et merkelig fargestikk der så jeg droppa hele programmet). Jeg bruker en kombinasjon av Capture NX2 og Elements 8.0 (men vurderer om jeg skal oppgradere til 10.0 nå).

Problemet er at det er nettopp det de ikke gjør, dessverre. Jeg blir stadig overrasket over hvor lite gjennomtenkt selv gamle ringrever innen hundesport kan være når det gjelder burbruk.

Det er forskjell på kvalitetsbedømmelsen og konkurransekassene. I kvalitetsbedømmelsen av hunden, der dommeren bedømmer hundens eksteriør og kvaliteter, så spiller nok neppe klippen så stor rolle, men når den kommer videre til konkurranseklassen, der hunden skal konkurrere med andre hunder, så vil nok en god klipp ha et fortrinn siden det rett og slett ser stiligere ut enn om en hund er skamklipt og ustelt (og her kommer jo konkurranseaspektet inn - det gjør det jo ikke i kvalitetsbedømmelsen). En dommer vil neppe sende videre en hund han ikke selv er stolt av å se igjen i gruppa, f eks. Da jeg stilte min hund for et par-tre uker siden, så ble min hund plassert foran en annen champion pga at han hadde mer futt og fart i bevegelse OG var langt bedre stelt enn den andre (dommeren påpekte dette høyt til oss).

"Målsettingen med FOD er å finne gode og trygge hjem for de dyrene som ankommer foreningen. FOD, som på det tidspunktet var hundens eier..." Jeg må vel si at redgjørelsen fra FOD overhodet ikke styrker min tiltro til foreningen. Bare det sitatet over gir vel god grunn til bekymring, iom at de etter få dager faktisk anser seg som rettmessige eiere av en hund som er innbragt. De har muligens et litt lettvindt forhold til eierskap? Nei, de får fortsatt ikke min støtte.

Står det noe sted i artikkelen hvor kjapt eier var på banen? Kan ikke se det, jeg. Men jeg blir jo ikke overrasket over at FOD opptrer som de gjør - det bekrefter vel bare mitt inntrykk av organisasjonen ytterligere.

Det er flere måter å trene inn dette på, men det enkleste er vel å bruke target slik kelpiejenta beskriver over her. Det er dog viktig at man ikke legger targeten (ball, godbitskål el l) på bakken, men får det opp i høyden, for hunden skal jo ikke gå med hodet ned og lete etter targeten - det skal mao ikke være en søksøvelse. Heng f eks en ball eller annen leke som hunden elsker, i et tre sånn ca i hodehøyde. Vis hunden ballen, og ta den med noen meter tilbake. La så hunden gå framover mot ballen. Når hunden skjønner konseptet, setter man på kommando (jeg bruker gjerne kommando med en gang, men det er smak og behag). Ikke gå så mange meter unna i første omgang, men test ut litt mht avstand. Noen hunder tar dette fort, andre må bruke mer tid. Etterhvert kan du henge target både foran og bak, slik at dere kan gå mellom targetene i line. Husk dog på at det er ikke targeten i seg selv som skal være belønningen. Belønningen skal komme fra deg etterhvert. Hunden skal jo gå i slakk line foran, og da kan den ikke lære seg at bare den kommer fort nok fram til målet så vanker det belønning DER. Det jeg har gjort er at jeg har latt hunden gå foran, og et par meter fra targeten har jeg klikket eller rost med stemme, løpt fram til hunden og belønnet med godbiter eller annen leke. Vær dog obs på at for sterk påvirkning i for lang tid kan bidra til at hunden bykser avgårde og får alt for sterkt drag i lina. Lina skal fortrinnsvis være slakk (man får mer eller mindre trekk for stram line og mye drag, litt avhengig av dommeren). Etter hvert kan man ta bort targeten, men bare markere for hunden et tenkt punkt dit du vil den skal gå. Da blir ofte ikke draget så sterkt, og man får forhåpentligvis en mer sanset forangående . Det er litt vanskelig å beskrive dette godt nok, for det er avhengig av hvordan hunden responderer på den påvirkningen man gir. Det er mye lettere å se hunden "live" når man skal gi råd, synes jeg . På gamlehunden min, brukte jeg ikke denne metoden. Hun var ikke spesielt interessert i ball eller lek (og jeg kom ikke på at jeg kunne bruke ei skål med godis i stedet). Med henne startet jeg med at jeg klikket og belønnet når vi gikk på tur på smale stier og når hun da gikk foran meg. Hun koblet kjapt det med å få foran med at hun fikk belønning - og vi fikk en fin øvelse ut av det etterhvert.

Det er vel noen av oss som kanskje har mer fysiske forutestninger til å sitte tungt på setet sånn at bakhjulet ikke blir dratt ut

Å, det var en riktig vakker hund! Sjekk det forbrystet da .

Da tror jeg du bare har dårlig teknikk - for jeg har da aldri hatt problemer med å holde to halvtamme briarder på plass med en springer (2 briarder + sau på skogsbilvei gir stor fart og stormende jubel, men ikke noe problem å holde dem med springeren ). Akkurat det problemet har jeg også hatt, men jeg løste det ved å feste en pakkestropp mellom springeren og bagasjebæreren slik at det ikke var mulig at springeren ble dratt framover .

Jeg ville definitivt brukt springer - jeg fatter faktisk ikke at folk tør sykle med båndet i hånden, jeg . Det jeg gjorde da jeg skulle begynne med sykkelstunt på min hund, var at jeg faktisk benyttet grime på ham i starten. Han var temmelig ukontrollert av seg, så for både hans og min egen sikkerhet satte jeg på sele og festet ham i springeren, samtidig som jeg hadde grime og et båndt jeg holdt i hånden slik at jeg kunne kontrollere hodet hans. Det fungerte faktisk helt utmerket, og etterhvert som jeg så at dyret faktisk var interessert i å løpe rett fram og ikke ta omveier nedi grøftekanter og slike stunt, så var det enkelt å ta av grima og bare sykle avgårde .

Jeg sier som Jeanette - en KORAD-tittel ville jeg gjerne sett, men utelukkende pga mentaltesten, ikke eksteriørbeskrivningen . Nå er ikke målingene på en eksteriørbeskrivelse noen fasit heller, da. Jeg har fått min hund offisielt beskrevet tre ganger, jeg. En gang ifm MH i Sverige, en gang på avlsseleksjon i Frankrike og en siste gang ved KORNING i Sverige. Min hund ble målt i høyde til hhv 65 cm, 63 cm og 64 cm - alle målingene godt innenfor standarden heldigvis, men hva om hunden lå i øvre sjikt av standarden - eller nedre? Og en måling viste at han var to cm OVER maksmål - eller to cm UNDER minimum? Hva er riktig? Det er et visst slingringsmonn når det gjelder målinger også nemlig, de er ikke absolutte. Det kommer veldig an på både underlaget hunden står på, hvordan hunden står, hvor flink beskriveren er til å måle etc etc - evt hvor flink handleren er til å få hunden til å framstå høyere eller lavere enn den faktisk er ved å stille den opp "strategisk". All beskrivelse av hund vil være subjektiv og avhengig av at den som gjør jobben gjør det riktig. Dessverre er dette langt fra tilfelle. Hvordan vil du f eks bedømme farge? Hva er FOR LYS farge f eks? Hva er FOR MØRK? Det blir i høyeste grad subjektivt.

Da har du ikke stilt for mange dommere eller? Jeg har opplevd at mange dommere har telt tenner, jeg, selv om de ikke nødvendigvis har trukket hundene i premiegrad pga manglende tenner (når man har hatt hunder med tannmangler blir man litt over middels opptatt av hvilke dommere som teller tenner og ikke - jeg har hatt to med tannmangler så jeg vet selvsagt at de teller tenner - noen tror jeg til og med forsøker å se hva hunden spiste til middag dagen før ). Høyde kan ofte bli målt på utstilling, særlig om dommeren mener hunden ser veldig stor eller veldig liten ut. De har alltid målestav i ringen som er tilgjengelig for en dommer dersom vedkommende vil måle hunden. Vinkler blir jo målt på samme måte både i utstillingsringen og på en eksteriørbeskrivelse - det blir en subjektiv bedømmelse fra beskriveren. Jeg opplevde at hun som beskrev min hund ikke helt visste hvordan hun skulle markere at HUN mente hunden hadde så lange bakbein (gudene vet hva hun mente med det - hunden er vel mer av den kortbeinte typen), men hun valgte å markere at hunden hadde for lange bakbeinsbevegelser faktisk... Nå har jeg stilt ut hunden temmelig mange ganger, men det er INGEN dommere som har sett det samme som denne beskriveren - og da har vi stilt for både all roundere og rasespesialister i rasens hjemland. Det kan jeg være enig i. Straks man får inn et konkurranseaspekt, så vil folk gå for det stadig mer ekstreme, enten det er utstilling eller andre konkurranser .

Skikkelige babes begge to jo .