Siri

Redefiner problemstillinga på masteroppgaven - og vips er du ferdig vøtt

Jepp, og vi gleder oss

Hahahahahahaha!! Du er skrudd i hodet, du

. Ja, har vi ikke egentlig et fantastisk samfunn her inne? Jeg synes du skal skrive en doktorgrad om sånne minisamfunn, jeg . Sonen er mitt andre hjem, det, nesten . Jeg tror de fleste av mine venner utenom rasemiljøet holder til her faktisk, og jeg er imponert over hva vi kan hjelpe hverandre med av alt mulig rart. Sonen ruler

Fantastisk kule tegninger Cams.

Og jeg husker jeg spekulerte veldig på hvem den veltalende og særdeles gjennomtenkte og rutinerte dama var

Det er vanskelig å si hva du evt gjør galt (hvilket kompaktkamera er det du har benyttet?). Kan du ikke legge ut noen eksemper på bilder du synes er gode med kompaktkameraet og bilder du synes er dårlige fra speilreflekskameraet så kan det hende det er mulig å si litt om hva som kan gjøres . Jeg ser en del sliter med å få skikkelig fokus på bildene sine når de bruker speilrefleks. Når jeg låner bort mitt kamera til andre, og skal gå gjennom bildene de har tatt, er det veldig ofte dårlig fokus på bildene. De bommer rett og slett på motivet og kameraet fokuserer på det som ligger bak f eks. Evt er man kanskje litt for rask med å trykke ned utløseren og tar bilder mens kameraet ikke ennå har fokusert skikkelig på motivet (jeg kan velge om mitt kamera skal kunne ta bilder dersom motivet ikke er i fokus eller ikke). Dersom man bare trykker og ikke lar kamera fokusere ferdig, blir selvsagt også bildene uskarpe. Jeg trykker alltid utløserknappen bare halvveis ned for å la kameraet fokusere skikkelig før jeg tar bildet. Du må også tenke på hvilken fokusmåte kameraet bruker. På bevegelige motiv bruker jeg kontinuerlig fokus f eks, slik at kameraet selv justerer fokus alt etter som hvor nært motivet er. Speilreflekskamera er egentlig beregnet på at man etterbehandler bildene, gir dem litt bedre skarphet og justerer fargemetning og sånt, i motsetning til kompaktkameraene som skal kunne gi bilder rett fra kamera. Når du sier at kompaktkameraet tar skarpe bilder uansett, så kommer nok det av at det er bygd på en helt annen måte og har en langt mindre bildebrikke enn et speilreflekskamera. Dermed får det en helt annen dybdeskarphet og effekt - og det er nesten vanskelig å bomme på fokus (men du får heller ikke den fine myke bakgrunnen i bildene som man får med et godt objektiv på et speilreflekskamera).

Det har jeg alltid lurt på også. Går jeg inn på min rase og kikker, så er det omtrent like mange som får en bedre diagnose ved røngting som de som enten får samme diagnose eller endatil en verre diagnose. Jeg vet ikke om det har noe for resultatet å si, men det er iallefall en stor fordel for hunden dersom den har god muskulatur dersom den får en HD-diagnose. Den vil dermed være i bedre stand til å stabilisere leddet enn en med slækk muskulatur og dårlig kondis . Jeg minnes en superduper flott hannhund i Sverige, jeg, som ble røngtet ganske ung med hd C og bemerkningen leddslapp. Den hadde dermed ikke hd - i følge eier - den var bare leddslapp. Den ble så røntget igjen, fortsatt med diagnose C og leddslapp. Den hunden ble røntget 4 ganger faktisk - alle ganger med diagnose C opp gjennom årene, fortsatt leddslapp visstnok .

De har vel tillatt å bruke hunder med HD C i avl på schäfer. I min rase startet man å røntge både avlshunder og avkom ganske rutinemessig allerede på 80-tallet som følge av at mange hunder hadde problemer med hoftene, ble røntget og fant at hundene hadde HD. Da man begynte å bruke kun frirøntgede hunder i avlen, sankt forekomsten av HD dramatisk, men den forsvant ikke helt. Siden 90-tallet har HD-forekomsten på briard holdt seg nogen lunde stabilt på mellom 20-25 %. Jeg tror ikke vi greier å få denne forekomsten lavere ved kun vanlig utvalgsavl slik det drives i dag - MEN - jeg tror vi har greid å begrense utbredelsen av HD på rasen ved å kjøre en streng avlspolitikk på dette. I land som ikke har hatt slike begrensninger på HD hos avlsdyr ser vi en helt klart høyere HD-prosent i rasen. Dette sier meg at HD langt på vei er en arvelig faktor. Vi har jo også sett at enkelte avlshunder har gitt svært dårlige HD-resultater sammenlignet med gjennomsnittet for rasen. En hund hadde så mye som 70% HD hos sine avkom, flere med D og E (fordelt på ganske mange kull i flere ulike land). Jeg kan ikke tenke meg at alt det skyldtes dårlig fôring hos eierne.

Ok - så statistikk er hatpropaganda - da vet vi det. Bare fortsett å stikk hodet i sanden, du, der gjør det nok best nytte.

Også har vi den vanvittig deilige kveita da . Det er vel mange måter å tilberede den på også, men her kommer dagens forslag: Et stk kveite legges i lettsaltet vann med et par laurbærbalder i. Den skal bare trekkes (ikke kokes) og er ferdig når vannet har litt skum på toppen og kveita flyter . Tilbehør: Eggesmør: Kok et egg - hardkokt, smelt smør, hakk egget og bland med smøret. Tilbehør ellers: Rømme eller tilsvarende, rå gulrøtter, agurk (evt agurksalat), blomkål - og iom at jeg hadde rester fra gårsdagens middag ble det også kålrotstappe som tilbehør .

Ergo kan vi konkludere med at eiere av BD er en samling idioter som greier å fôre sine hunder feil slik at de utvikler HD? I motsetning til eierne av mange andre raser som ikke får HD. Kjekt å vite. Jeg kjenner faktisk til flere hunder av andre raser som har hatt store problemer med svak HD - sågar så ille at de har blitt avlivet (og de har ikke blitt fôret annerledes enn de andre hundene i husholdningene). Statistikk fra Sverige:

Folk har ulike preferanser vet du, ikke alle trenger utstyr for tusenvis av kroner for å være fornøyd med sine bilder. Jeg er vel selv rimelig kritisk til bilder og kvalitet, men jeg må vel innrømme at de beste bildene jeg har tatt, er antakelig dem jeg tok med mitt første digitale speilreflekskamera (Nikon D50) og en superbillig 70-200 mm med elendig lysfølsomhet. Så utstyret er ikke alltid avgjørende for hvor gode bilder du tar - "mannen" kameraet bak er nok vesetlig viktigere mht å utnytte det utstyret man har . Når det gjelder bilder av hunder, så er det også litt avgjørende hvilken farge det er på hunden. Det er f eks langt vanskeligere å få gode bilder av en sort hund, enn av en lys. Den sorte stjeler naturlig nok mye lys.

Synes du ikke det virker litt merkelig å svare dønn seriøst på et innlegg som med stor tydelighet oste av ironi?

Jeg hadde Sigma AF 18-200 mm OS en gang - og brukte den mye til actionfoto av hunder, men den er jo ikke spesielt lyssterk så den fungerer stort sett om sommeren når det er tilstrekkelig lys . Skal du gå for 18-200 mm så ville jeg satset på originaloptikk, Nikkor - den har en langt bedre kvalitet og bokéh (altså den blurringen man gjerne ønsker seg i bakgrunnen - den er veldig kantete på sigmaen, mens Nikkors utgave er bedre avrundet). Nå på vinteren er det 50 mm samt en Sigma 24-70 f2,8 som sitter på kameraet. Den 50 mm har litt treg fokus så den er ikke så egnet til actionfoto synes jeg, men vet man hva man gjør, er det selvsagt ikke noe problem (være kjapt ute og fokuser på et punkt man vet hunden kommer på f eks).

Luft er egentlig det viktigste av alt for å få et sår til å gro skikkelig. Mine veterinærer er alltid veldig på dette med at såret må ha luft, minst mulig tildekking (etter at det har stoppet å blø selvsagt). Man må dermed også være påpasselig med rens og vask, men det må få tørke etterpå. Jeg fønet tørr etterpå når jeg hadde "badet" det hele i grønnsåpevann f eks. Klorhexidin kan nok svi litt i starten, ja, husker Babs også syntes det var litt ekkelt før det ble hinne på såret.

Da jeg søkte om godkjenning av tittelen på min hannhund nå sist, tok jeg bare en print screen av sida på DogWeb og sendte med på e-post. Svaret med godkjenning av tittel lå i posten bare dager etter .

Skiturer

Mulig stillingen er et problem...

Sannsynligvis har det vært mange valpe"dødsfall" på det stedet opp gjennom årene. Det er mange år siden damen fortalte meg om at hun avlivet et helt valpekull pga at de fleste av dem så ut til å være blandinger og ikke renraset som hun hadde håpet på...

Artikkelen er jo datert i dag, så... Jeg håper inderlig de svenske myndighetene greier å følge opp sterkere enn de gjorde i Norge. Vi trenger vel ikke flere tilfeller av valper i fryseren, selvmedisinering og -behandling av hunder, masseproduksjon og dårlige forhold.

Jeg vasket kloa med Klorhexidin et par ganger pr dag, og hadde potesokk på dersom vi var ute. Innendørs gikk hun med krave slik at hun ikke fikk slikket - da kunne jeg la såret tørke uten å ha noe på (ingen bandasje - det gjør det bare varmt og fuktig og trigger bakteriene). jo tørrere man greier å holde såret, jo fortere gror det. Jeg badet også med grønnsåpevann - dvs jeg forsøkte å være flink med det, men det greide jeg ikke helt å følge opp .

Jeg tenker som Jeanette - hundene har et minnesbilde av øvelsene og settingen de gjøres i, og jeg er sikker på at jeg kunne brukt samme kommando på svært mange øvelser uten at hunden hadde misforstått hva han skal gjøre nettopp fordi vi har drillet på hva som skal gjøres i ulike settinger.

Å, der kom jeg på en annen favoritt også . Det er også med båndpasta (men all pasta går fint altså *ler*). Fres lett litt løk og gjerne fersk spinat i panna, tilsett så fløte og smak til med litt pepper og lett med salt. Legg så i skiver med røykalaks og la dette koke sånn at laksen akkurat er gjennomkokt. Server med pasta til.

Kjempegrattis med finfine resultater på Foenixen - og grattis til oppdretteren også . Dyktig oppdretter det!!