-
Innholdsteller
10,807 -
Ble med
-
Besøkte siden sist
-
Days Won
41
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogger
Articles
Alt skrevet av Malamuten
-
Noen ganger må man jo fire litt på noen krav/ønsker på kort sikt for å få det man vil ha på lang sikt, og det er jo det som er viktig(og riktig) Dessuten er det jo ikke sånn at alle sjansespill får like alvorlige utfall for valpene som skal leve med dem, de fleste er sånne risker er jo helt uten betydning for valpen så lenge det ikke har noe med helse, mentalitet eller alvorlige eksteriøre feil å gjøre, å da er det vertfall ikke noe å lure på, da prøver man om det kan føre med seg noe bra. Gratulerer med et fint kull, håper de blir alt du ønsker og litt til
-
Har hunden din fått den før så vet du jo at den tåler den, så da er det ihvertfall ikke noe å tenke på, viss ikke så er det jo gjerne sånn at reaksjonen kommer veldig kjapt om det er snakk om at hunden ikke tåler den og blir veldig dårlig, så om du venter 15-20 min til dyrlegen før du drar igjen så er du trygg uansett
-
Ikke at jeg har peiling, men jeg synes sånne fotobøker er så koselig så jeg stemmer for det Du kan jo feks ha snacks som tar litt tid å spise opp liggende som du kan gi til hunden på morgenen når du må bruke litt tid på babyen. Da er hunden opptatt så lenge den spiser og kanskje er den også litt mer "fornøyd" når den har spist opp også fordi den føler at den har fått gjort noe. Det kan jo være forskjellige ting, griseøre, sånne tyggeben som man kan kjøpe, en fryst kjøttbit, tørrfor som man putter i en ball med et lite hull på som dette (eller en flaske uten kork om man vil bruke noe man har hjemme) som hunden må jobbe for å få ut mat fra etc. Ifht tur så er det jo flere ting du kan gjøre, gå pent sele med feste foran på brystet kan kanskje hjelpe deg til å lettere ha fysisk kontroll, nå mens han er litt teit. Eller grime. Og vil du ikke gå med det hele tiden så kan du jo evt koble på grimen bare der du trenger mer kontroll, feks ned bakker eller om du ser at det kommer en vanskelig hindring. Evt kanskje man kan få mye hjelp i å ha med seg godbiter å gi litt avstand når det kommer hunder e.l. Det blir jo litt mer brudd i turen kanskje, men så lenge turen i seg selv blir enklere/hyggeligere så er det vell verdt det å gå litt unna å få hunden i sitt mens man slipper forbi de som kommer i mot, eller ta en liten omvei der det går, om han er av typen som lar seg kjøpe med godbiter da
-
Nei, resultater blir det vell dårlig med, men man får vell en bedømming av hunden forøvrig? Altså så man vet hva man har eksteriørt sett. Og sånn sett så er jo den kritikken like mye verdt som andre kritikker uavhengig av resultatet, altså verdi ifht å vite hva man har å det å ha en uavhengig bedømming av hunden. Jeg tipper vi er ganske enige ang avl, at man bør ta hensyn til slikt så langt det lar seg gjøre iallefall, men ang teiping eller ikke så spiller vell egentlig ikke det noen rolle ifht avl, det er jo samme hunden, man kan være like seriøs ifht dokumentasjon på hundens egenskaper, mentalitet og eksteriør (bare med forskjellig farge på sløyfa) og valpene blir registrert. Forskjellen er jo bare om man har raseklubbens godkjenning eller ikke. Og har man feks en ipo 1 så har man vell gjort mer enn tilsvarende mot og kamp(eller hva det heter) på avlskåring, og eksteriørbedømming kan man ha fra andre plasser enn avlskåringen. Og valpene fra slike kull vil jo ha samme forutsetninger som alle andre ifht egen karriere når den tid kommer. (mulig jeg missforsto veldig nå, isåfall får du bare overse )
-
Ja, men selv om man ikke har avlskåring på papiret så kan man jo ha både utstillingsresultater/bedømming på hunden, samt prøver forøvrig som er vell så bra ifht dokumentasjon på både eksteriør og bruksegenskaper/mentalitet som det man får på kåringen, forskjellen er jo bare at man kanskje ofret avlskåringen fremfor å fikse på hunden. Det er jo uansett samme hunden så det er jo ikke noe mer seriøst å teipe ører, bare fordi det gir mulighet til avlskåring sånn at man da "godkjent" kan avle på hunden. Jeg sier ikke nødvendigvis at noen av delene er greit, men ifht tema her. Om ikke annet så må det jo være bedre å vite at her finnes det dårlige ører da, ikke bare for dette individet sin del, men også om dette individet ikke skal i avl, men kanskje kullsøsken.
-
Man må vell ikke avlsgodkjenne hunden? Det er vell bare for å få godkjenning fra raseklubben? Noe mange som avler feks bruksschæfer ikke har/får uansett. Nkk registrerer vell de så lenge hunden er hd røntget fri (eller er det c hofte som er grensa på schæfer?, eller bare kjent status?) Og evt noe småtteri til?
-
Jegville prøvd letteste og billigste alternativ først, kjøp biola naturell og gi en liten desj(rundt en spiseskje ca) i maten hver dag/hvert måltid. Om hunden tåler det så fortsett gjerne en mnd eller to (eller mer) for å gi magen skikkelig med tid på å stabilisere seg, ofte om de har vært mye dårlig i magen av og på så kan det ta lang tid før den er 100% i balanse igjen. Er du heldig så fungerer det jo å da får du ta en avgjørelse på om du skal prøve å kutte ut biola eller om du bare skal fortsette å ha det i for sikkerhetsskyld, det koster jo ikke all verdens, er lett tilgjengelig og relativt enkelt. Om det ikke gjør noen forskjell eller hunden ikke tåler det så må man jo evt prøve noe annet, du har jo andre alternativer ifht melkesyrebakterier og lignende behandling, zoolac osv som du får på apotek, men som koster en del. Dyrlegen vet jeg ikke om kan gjøre så mye annet enn å prøve skånefor eller gi deg zoolac, men skånefor vil jo ikke gjøre noe fra eller til for din hund siden den fungerer på foret sitt og det er annet godis som er problemet. Dvs de kan jo kjøre full utredning å sjekke om det er noe fysisk galt som forårsaker det, men det er kanskje litt overkill om du ikke mistenker noe annet enn litt sensitiv mage.
-
@Tuvane Jeg har ikke hatt hund med hengeører selv uansett rase så jeg har aldri hverken tapet eller prøvd noe annet, men det påstås (av mange schæferfolk) at grønnleppemusling/glukosamin er veldig virksomt på dårlige ører så lenge det gis før brusken og det er ferdig utviklet (men det gjelder jo for taping også, uansett hjelp så må det jo komme tidsnok).
-
Det er vell ikke så bastant å si "er du usikker så kontakt tryggmammamedisin.no å spør"? Og trygg mammamedisin er leger og en tjeneste som er anbefalt å bruke for gravide som undrer på medisiner ifbm graviditet og amming, anbefalt av andre leger, jordmødre osv. Forøvrig så får man jo ikke bare gå å plukke ut reseptbelagte medisiner selv, så om enn muligens litt dårlig formulert med "ville også prøvd", da man uansett må til legen og det er legen som bestemmer hva man får, så det var jo mer et forslag til type som gjerne forårsaker lite bivirkninger som man kan foreslå for legen. Det er jo mange å velge i liksom så da kan det jo være greit å ha noe konkret å gå på så man slipper å teste alle.. Og når da aerius er et av de som er anbeafalt ifht virkestoffer/antihistaminer (desloratadin) for gravide så burde jo det være et aktuelt forslag å legge frem for legen sin. Jeg gir ikke råd utifra random googlesøk eller egen synsing, jeg gjengir legers råd etter å ganske nylig ha vært på samme jakt selv, antihistaminer til gravide. Råd jeg gjerne skulle hatt selv, som kunne ha spart meg for en god periode med ubrukelig kropp og sinn fordi fastlegen min på død og liv skulle sette meg på cetirizin, til tross for at jeg går på desloratadin(aerius) til vanlig og det er en av de anbefalte til ammende og gravide. Og som nå da sparer meg for å være helt ubrukelig i første omgang og å evt påvirke barnet mitt med trøtthet/sløvhet når jeg mest sannsynlig ammer om noen mnd, for det sa ikke legen min noe om, bare at det var trygt. Evt sparer meg for et bytte igjen senere. Jeg trodde jo ikke at jeg hadde noe annet valg etter å ha vært til legen, enten denne og være ubrukelig form selv, men litt mindre tett eller være ubrukelig tett i luftveier og kløende tørre øyne(uten medisin) eller risikere skadelige effekter på barn om jeg skulle velge å prøve noe annet som var mer usikkert, også viser det seg at det var en meget unødig bekymring/dilemma. Men for sikkerhets skyld så kan jeg jo gjenta det jeg sa i første post da, er man usikker så kontakt lege (jeg anbefaler de samme som jeg har fått anbefalt ifht gravide og ammende, tryggmammamedisin.no, du kan snakke med leger der, leger som spesialiserer seg på gravide og ammende og medisinbruk, en tjeneste som er anbefalt fra helsevesenet for gravide og ammende). Edit: Og uansett hvem man kontakter for å spørre om råd så må man jo uansett forholde seg til fastlegen eller annen lege man oppsøker for å få skrevet ut reseptbelagt medisin.
-
Jada, men som sagt, det står det på alle allergimedisiner (og du frarådet jo ikke bruk av antihistaminer, bare aerius?) Man fraråder jo generelt bruk av medisiner om det ikke er nødvendig. Skal man først gå på antihistaminer som gravid så er det cetirizin, loratadin og desloratadin som er anbefalt. Altså er aerius en av de som er anbefalt om man først skal ta antihistaminer. Som ammende så er det loratadin og desloratadin som er anbefalt, cetirizin er ikke ansett som farlig, men det er opplevd at barnet får bivirkninger (trøtthet). Men min anbefaling som jeg skrev lenger opp til annik, er man usikker så ta kontakt med tryggmammamedisin.no leger som jobber med gravide og er oppdatert på og har mer erfaring med gravide og ammende enn de fleste som driver generell allmennmedisin..
-
Det er vell alle allergimedisiner Edit: Og veldig mange medisiner generelt, bare fordi. http://www.relis.no/Aktuelt/Arkiv/2012/Trygge_legemidler_til_gravide_og_ammende_med_pollenallergi/
-
Aerius er fint for gravide, går på dem selv og har sjekket grundig Ville også prøvd aerius, blir helt slått ut på feks zyrtec, men aerius fungerer fint, og det skal være akkurat like trygt for gravide (og enda tryggere for ammende iom at det ikke er vist symptomer som trøtthet osv hos barnet, noe det er ved bruk av zyrtec/cetirizin). Ingen av dem er farlige da, bare kan skape tretthet osv. Er du usikker så kontakt tryggmammamedisin.no å spør
-
Det er jo litt mer sammensatt enn som så, men den enkle forklaringen, se på det som kalles CP (combat power), enkelt forklart, jo høyere jo bedre/sterkere pokemon. Ser du under den grønne streken til gyarados så står det 1674 og ser du under streken til din pidgey så står det 40. Det er ganske rått parti Du har ikke nubbsjangs. Det er jo litt mer sammensatt, alle pokemon har også noe som heter HP (det blir jo hvor mye liv den har på en måte), jo høyere hp jo mer skade tåler den før den dør. Her er det stor forskjell, på hvor mye de tåler uavhengig av CP, to forskjellige pokemon med lik cp kan ha stor forskjell i hp. I tillegg har jo hver pokemon to forskjellige angrep, og bak angrepene ser du forskjellige tall, høyere tall = mer skade når den angriper. I tillegg har man noe som kalles individual values (iv), men det orker jeg ikke å gå inn på, vet ikke om jeg har skjønt alle detaljer helt selv der heller. Og i tillegg til det så spiller det inn hvilken type pokemon man kjemper mot også. Har du en ildpokemon og skal sloss mot en gresspokemon (gress er svakt mot ild så den gjør mindre skade på din og tar mer skade av dine angrep) så kan man jo vinne selv om man har en ganske mye dårligere pokemon, rett og slett på grunn av svakhet mot typen. Og motsatt. Så det gjelder å være litt smart sånn sett. Og skal du ta en gym som eies av andre lag enn det du spiller på så har du jo fordelen av å kunne bruke opptil 6 av dine pokemon på å ta en av dems. Men for å ha noen lunde sjans så bør du vell ha pokemon som har sånn rundt halvparten av cp'en til den du skal sloss mot, gjerne mer. Sterkere pokemons finner du etterhvert som du kommer opp i lvl, du kan også bruke det som heter power up for å styrke de du har, men det lønner seg ikke før du har kommet mye lengre, du har meget begrenset med stardust så å bruke opp det tidlig er bare dumt, for om noen få lvl opp så kommer du til å fange mange som er mye sterkere uansett.
-
Ikke det du spør om, for det har jeg ikke peiling på, men vistnok så skal det være veldig effektivt med sånn grønnleppemusling/glukosamintilskudd for sånt på unge hunder, iflg mange schæferfolk, og det er jo kanskje logisk iom at det er bra for brusk og slikt. Men et tips som kan prøves ut
-
På tur kan du jo bare trampe på båndet (og du må trampe sånn at det blir såpass kort at hun ikke får til å hoppe da selvsagt). Evt så får du finne noe annet å binde henne fast i? Et gjerde, et tre et eller annet? Strø litt godbiter på bakken som hun får spise opp? Tvangsholde henne i haldsbåndet e.l. til hun er rolig(selv om hun biter i armen)? Om hun gjør sånt på utstilling, vell du får vell ta å fjerne henne da, med tvang. Det får du til om du må. Og selv om det kanskje ødelegger en del for inntrykket (og derfor uansett er noe som lønner seg å trene vekk) så ser helt sikkert dommer forskjell på tøyseoppførsel og aggresjon feks, så antagelig får det ingen større konsekvenser enn at det ødelegger helhetsinntrykket litt. Her funker det å si ifra at det ikke er lov når min begynner med sånt tull, men klart sånt kommer an på både hund og fører også, noen hunder bryr seg ikke så hardt og noen førere greier ikke helt å være streng sånn at hunden tar det seriøst, så da må man finne på noe annet Hunden er jo ung så det er jo bare å fortsette å trene så vil nok både trening og alder/modenhet fikse problemet om ikke så alt for lenge
-
Mest sannsynlig fordi din pokemon var mye svakere enn den du sloss mot(lavere cp/hp). Evt to jevne pokemon, men den ene har svakhet mot den andre, feks ild er svak mot vann, vann er svak mot elektrisk, stein er svak mot gress osv.
-
Du må egentlig bare prøve deg frem, men noen uhell blir det jo for de fleste uansett for som du sier så kan de tisse ofte noen ganger også. Feks fordi de ikke gjorde seg helt ferdig første gang eller fordi systemet kan bli litt overaktivt så lenge de er aktive, om de drakk mye for litt siden etc. Det skal ikke alltid så mye til. På sist valp måtte jeg en periode gå ut veldig ofte i starten, kanskje 2-3-4 ganger i timen (enda hun var nesten 4 mnd når hun kom hit), hun lekte mye når hun var våken og drakk mye fordi hun ble tørst av leken og disse to i kombinasjon førte til at hun måtte mye på do, selv om hun gjerne var i stand til å holde seg hele natten eller et par timer hvertfall om jeg dro ut og hun var alene hjemme og rolig. Med andre valper så har det gjerne holdt å gå ut en gang i timen i starten (når de er våkne og i aktivitet, når de sover får de selvsagt sove i fred til de våkner). Mitt beste tips er egentlig bare å starte med feks en gang i timen, eller hver halvtime også ser du hvordan det går, er det nok så har du jo et utgangspunkt også øker du på tiden gradvis til du er oppe i ønsket tid mellom luftingene. For å hjelpe litt kan du jo prøve å legge aviser eller absorberende pads ved døren(om hunden er vant med sånt fra oppdretter), målet bør jo fortsatt være å ikke ha uhell, men ligger de der så har du jo to fordeler, det ene er jo at det ikke blir søl om det blir et uhell, det andre er jo at valpen forhåpentligvis går mot døren når den må tisse og da får jo du et veldig enkelt gjenkjennelig tegn å gå etter og kan heller da skyndte deg å slippe den ut Ellers så er det vell veldig individuelt, ofte så kan man se små tegn som at de tramper litt rundt, snuser i bakken og gjør seg klar for å gå på do (vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det, men det er oftest ganske gjenkjennelig når man vet hva man skal se etter, selv om det kan være små tegn som også er lett å ikke få med seg om man ikke følger med godt), eller det kan hende at de går litt i retning døren, eller kanskje bare kaster et blikk dit, vanskelig å si, mens andre ganger så kommer trangen så brått på at de bare setter seg kontant ned der de står og tisser, og det var aldri noen tegn man som eier kunne ha sett. Uansett så blir det nok raskt bedre fremmover, uhell eller ei. Modenheten kommer ofte ganske raskt av seg selv. Evt så kan du jo prøve å lufte litt lenger pr gang i tilfelle hun er en sånn som ikke gjør seg helt ferdig med en gang, og da ikke bare i hagen e.l. men tusle litt rundt så man får litt fart på systemet.
-
Stort sett samme kjedelige tralten her om dagene med permanent nedsatt form så blir det sånn, gleder meg til mini kommer ut, vekten på kroppen blir litt mindre igjen, bekken forhåpentligvis blir litt bedre igjen og ikke minst til oksygenopptak og kroppstemp normaliserer seg så vi kan komme oss tilbake til vår vante hverdag. Og ikke minst komme oss mer ut i skogen igjen. Passe lei av asfalt, vanlig båndgåing og korte runder. På torsdag ble det en tur i hallen for å trene litt, orket ikke å gå noe særlig tur både pga form og pga vær så da ble det stort sett bare trening, men det resulterte i to slitne og fornøyde hunder det også og litt godt for meg å få tatt en økt, spesielt med vims for å holde ting litt ved like, har blitt lite annet enn tur i det siste, siden varga ikke er så glad i trening og jeg da må kjøre dobbelt opp om jeg skal trene med vims. Fredag ble det rimelig standard, 2 middelslange rusleturer i bånd (45-60 min hver) med innlagt bading på den ene turen og en kortere lufterunde. I går kom vi oss ivei for å sykle igjen så da fikk de løpt av seg litt skikkelig, ca 8 km sykkel og en halvtime 3 kvarter løpe løs rundt på treningsområdet som oppvarming og nedgåing, avsluttet dagen med 20 min lufting i nabolaget. I dag blir det nok rolig, spying på meg i natt så de ble luftet av E i morges og nå skal jeg rusle en 3 kvarters tur eller noe og i dag tror jeg det blir med den ene, sikkert en 15-20 min runde i nabolaget før vi legger oss, men ingen flere "turer". Men godt å ha hunder som finner seg i det de får uansett hva det er og hva de er vant til.
-
Jeg tror ikke det var ditt innlegg som startet den "diskusjonen", men uttalelsen fra Absolute entertainer " Aldri skjønt meg på de som frivillig er masse borte fra barna i den tiden jeg, eller ellers forøvrig " Og jeg tror vi skjønte at det ikke nødvendigvis var snakk om en halvtime til husarbeid eller litt søvn, men likevel et interessant tema. Det er jo nok av dem som føler at det er galt å ville ha litt fri også, som føler at det er noe feil med dem for at de er slitne og føler et behov for å være borte fra barnet sitt Og hva som defineres som mye er sikkert også veldig individuelt.
-
Gå turer har vi generelt liten begrensning på, bruker som regel tiden mellom 8 uker og 4 mnd på å gradvis bygge oss opp til det som er vanlig tur her i huset (rundt 2 timer) mellom 6-8 mnd begynner vi å innføre trekk og litt mer belastende "arbeid" men på valpepremisser. Og fra 9 -12 mnd har vi egentlig lite begrensninger på hva vi gjør. Både ifht gå, trekk og løping, bare litt kortere/sjeldnere ifht tung jobbing enn det se voksne brukes til, ihvertfall frem til vi har trent noen mnd og formen begynner å bli bra. Og det der med vaner er ikke noe jeg bekymrer meg for, til tross for ganske heftige hunder og mye tur/aktivitet fra tidlig alder så er det ingen av dem som har hatt problemer med å tilpasse seg endringer. Enten det er mye tur som blir mindre tur, trekk og jobb som blir til rolige båndturer, mye mentaltrening som plutselig blir til bare tur e.l. men er det noe man bekymrer seg litt for så er det to ting man kan gjøre før å trene på det uten å måtte sitte hjemme med hunden å kjede seg, for det meste. En roligere dag i ny og ne kan være fint at de lærer seg, men etter min erfaring så kommer jo sånt litt av seg selv gjerne da man vil få dager her og der med mindre tid, dårlig form etc. Det andre, og kanskje viktigste er å ikke bli for inngrodd i faste rutiner. Går man alltid tur etter middag og middag kommer til ca samme tid hver dag så er jo sannsynligheten mye større for år hunden får en veldig spesifikk forventning og vil bli urolig/masete rundt denne tiden. Ved å variere litt både når man går ut og hvor langt man går(eller hva man gjør for dem som gjør andre ting enn å bare gå) så vil hunden stort sett bare ta det den får når den får det fordi det er det den er vant til. ?
-
Godt poeng @Krutsi greit å ha sånt i bakhodet også, lett og glemme. ?
-
Nå vet jeg jo ikke hvordan det blir når ungen er her, men jeg tenker jo allerede nå at det må være helt fantastisk å få litt fri innimellom, enten det er far, besteforeldre eller andre som avlaster litt. Men mye borte, nei det ser jeg ikke for meg. Jeg ser jo for meg at jeg kommer til å være hodestups forelsket og betatt av den lille skjønningen som kommer, men at det uansett må være godt med helt "fri" innimellom, enten det er for å ta seg en tur ut av huset, sove eller bare slenge seg på sofaen litt.
-
Gratulerer med barna @Ganzie og @Mari
-
Hvordan er hun ellers? Altså når hun ikke er alene? Er hun rolig elelr er hun til tider litt urolig/masete e.l. da og? Det kan jo hende at det er like mye tålmodigheten hennes som er "problemet" og ikke det at hun ikke er i stand til å være alene. Isåfall kan det jo hjelpe å bare generelt trene på at det er bare kjedelig og rolig hjemme, også når det er folk der. Og jobbe med å finne roen generelt. Samt er det det som kan være greia så er det heller ikke skummelt å tøye tiden mer når dere først er ute, for da er det jo ikke fordi hun er redd at hun begynner å våkne/sutre så da vil du nok heller ikke gjøre spesielt mye skade ved å vente henne ut heller. Jeg har jo ikke sett henne eller noe så du får ta det med en klype salt, men basert på det du skriver så høres hun jo ikke direkte redd/usikker ut.
-
De største tåler nok det ja, de finnes jo også med sånne brede, flate liner om det føles tryggere. De er kanskje litt bedre om de surrer seg rundt et ben eller noe også, brenner ikke like raskt ser jeg for meg. Personlig synes jeg de er greie til enkelte hunder og til et vist bruk, så fremt eier er litt oppegående i bruken. Jeg har jo to så flexi er sjeldent et tema her uansett, to blir litt for mye å holde koll på, og den ene er ikke noen hund som er bra å ha i flexi heller. Hun surrer mye rundt, løper ut i båndet og er litt all over the place. Ikke er hun verdens kjappeste til å reagere på innkalling e.l. heller så litt upraktisk med flexi. Brukte det på henne når vi bodde i byen når vi skulle ut i bakgården bare for å få gå på do. Og noen ganger i skogen der det ikke er så mye som kan skje, ingen biler, oversiktilig ifht andre hunder, folk, syklister osv. Men en plass jeg synes flexi er helt fortreffelig er når man går i fjellet, men ike kan ha bikkja løs pga båndtvang, sau, rein e.l. Da har jeg sele på hunden også fester jeg flexisnella i magebeltet på sekken også går vi Den andre hadde jeg nok stort sett bare brukt flexi på(når hun ikke går løs) om jeg bare hadde hatt henne. Hun er mer strukturert i væremåten sin, går ikke så langt unna uansett, virrer ikke rundt og i veien og er mye mer lydhør enn første. På henne er bånd mer for syns skyld, bortsett fra litt interesse i katter som kan bli et problem så er det ingen behov for å ha på henne bånd noen steds (sånn bortsett fra at man må pga båndtvang), og iom at hun ofte går i nærheten så er det nesten mer behagelig med flexi så man slipper at de tramper over bånd osv. også får de litt ekstra å gå på om/når de ønsker det.