Malamuten

Jeg ville bare testet å sett an, det er så individuelt hva de tåler at det er vanskelig å si uten å ha prøvd. Om de i verste fall blir litt såre en gang så er jo ikke det verdens undergang heller, og følger du med litt underveis så får du jo uansett tatt det før de er helt skinna under bena. Tåler de det ikke så får du enten da vurdere potesokker, kortere turer eller la være og tåler de det så slipper du jo å tenke så mye mer på det

Håper som de andre at du ikke har tenkt å dra fra hunden så lenge fra dag 1.. Det å være alene må tilvennes og det tar tid. I tillegg til trening må valpen modnes, en 8 uker gammel valp er fortsatt bare en baby og ikke klar for å være alene så lenge. Og skal den ligge i bur så må dette og tilvennes for å gjøre oppholdet der så skånsomt som mulig for hunden. Det er vell forskjellige meninger om hvorvidt det er dyreplageri med bur eller ikke, men spesielt bra er det uansett ikke, det er veldig liten plass i et sånt bur for de fleste hunder ifht tiden de må være der om det er snakk om en arbeidsdag e.l. Jeg er ikke nødvendigvis helt anti burbruk, men det bør ihvertfall være siste løsning, når man har prøvd andre ting og ikke fått det til å fungere. De fleste trenger nemlig ikke bur annet enn i bilen for sikkerhet. Vil dere begrense området til valpen så er det fint å lage en binge av kompostgrinder eller barnegrind eller noe slikt. Da får hunden mer plass, mer frihet, men likevell begrensninger, den kan velge om den vil ligge oopå noe (seng/teppe e.l.) eller om den vil legge seg på gulvet (om det blir varmt), den kan ha noen leker tilgjengelig osv og ikke minst plass til å røre seg litt rundt... Og spesielt er det viktig om hunden skal være lenge alene i ung alder, om den ikke greier å holde seg i 7 timer feks så må den jo i et bur ligge oppi tisset sitt, og det er ikke spesielt hyggelig, den bør ha plass til å kunne gå vekk. Det gjelder jo forsåvidt voksne hunder også, de greier jo å holde seg sånn til vanlig, men det hender jo at de blir dårlige i magen og gjør på seg eller kaster opp, ting de ikke kan kontrollere, og det er ikke hyggelig å måtte ligge i dette i mange timer mens man venter på at noen kommer hjem. Husk at det kan ta flere mnd før hunden kan være hjemme alene så lenge uten å bli utrygg.

En usikker hund av den typen vil gjøre det som er naturlig når det kommer fremmede på, og det er å løpe i mot å bjeffe. Den blir over hodet ikke tryggere av å bli straffet, hverken på den ene eller andre måten, og iom at du sier at folk blir skremt så regner jeg med at hunden er løs, at hunden ikke hører etter og blir straffet etter at den allerede har løpt i mot å bjeffet? Er den i bånd så er det nå en ting, da kan jo straffen ha noe lærdom i seg (selv om det fortsatt ikke er det jeg vil anbefale til en slik hund), men å komme med straffen etter at hunden har gjort det den ikke skal også få kjeft når den kommer tilbake, det er ihvertfall dumt. Ikke lærer den og ikke hjelper det på tryggheten.. Hvor trygg hunden kan bli er vanskelig å si før man har prøvd å ser hva resultatet blir, men det den kan lære, helt uavhengig av sin usikkerhet er lydighet Tren mye på kontakt, innkalling og slikt og gjør det på en positiv måte slik at hunden etterhvert får mer lyst til å komme til dere enn den har til å løpe bort å bjeffe på de dere møter. Belønn godt med god godis og/eller en gøyal leke, og frem til dere har begynt å få inn lydighet så må dere ha på langline eller noe slikt når dere skal ha hunden "løs" slik at dere har mulighet til å få tak i hunden og stoppe den fra å gjøre det som er galt.

Tja, jeg har jo to som kan nafse/glefse, og den ene kan nok både sette merke og i "rett" situasjon verre også (om hun går i forsvar på skumle mennesker som er truende), men hun er nå her uansett. Her er det dog ikke så veldig uforutsigbart, jeg vet at hun er sånn og jeg vett stort sett når hun er sånn så da er det "bare" å skjerme. Slitsomt, men hun er nå her enn så lenge. Den andre, setter ikke merker og er mer tøys enn alvor, enn så lenge ihvertfall. Hun kan selvsagt skremme folk, men jeg er over hodet ikke bekymret for at hun er farlig pr nå, det er ikke alltid like enkelt å vite når det kommer så da får vi bare skjerme litt ekstra og unngå alle situasjoner som kan føre til sånt. Er det helt uforutsigbart, typ voksen hund som aldri har gjort sånt som plutselig har nafset så er jeg litt usikker på hva jeg hadde gjort. Hadde selvsagt kjørt utredning for å se om det finnes noen grunn, og evt prøvd å behandle det, ellers så hadde det nok kokt ned til hvor trygg jeg følte meg på hunden(ifht alvorlighetsgrad av evt et nytt glefs) hvorvidt jeg ville ventet å se om det var et engangstilfelle eller om det er noe som skjer igjen. Altså da fortsette mer eller mindre som før å se hva som skjer. Evt så får man jo bare begynne å skjerme hunden da, om man gidder, men det må vell hver og en kjenne på selv.

På mutte så er det raskt det fordi rasestandarden ikke har noen maksstandard. Hannhunder opp i 40 kg pluss og tisper ned i 25 kg, samt tildels store forskjeller i hvor kraftige de er bygget. Dessverre.

Så hyggelig med flere gladhistorier, kan jo ikke være så mye som er bedre enn å kunne dra fra unger i barnehage og på skole alene når det går bra, og tilsvarende kjipt når det ikke går bra. Tenker at jeg kanskje bør begynne å pakke bag til sykehuset, eller i det minste ha en liste klar over hva jeg trenger Så hva er kjekt å ha med? Både til baby og til meg,

Du bruker det du selv ønsker tenker jeg. Personlig bruker jeg nomesele mye når vi går, da får hundene lov til å trekke og gjøre litt som de vil, og magebelte på meg selv. Delvis fordi det er behagelig å gå sånn, da er hendene stort sett fri og delvis jeg slipper å "mase" om å gå pent osv (de er ikke verdens beste til det), også får de jobbet en del i tillegg kontra når vi bare går pent i bånd. Når vi skal gå vanlig båndtur hvor hundene skal gå pent uten å trekke så bruker jeg enten halsbånd eller sånn kort sele, hundene har ingen problem med å skille på trekksele og kort sele som de ikke får trekke i. Akkurat nå har jeg ikke kortseler som jeg er fornøyd med passform osv på så jeg går mest med halsbånd, men foretrekker nok sele, da båndet lettere holder seg unna bena deres så de ikke tramper over det så ofte, når det er festet på ryggen kontra i halsbåndet.. Det er ikke noe vanskeligere å trene gå pent i sele enn i halsbånd, prinsippet er jo akkurat det samme, og sele har jo ikke noen betydning for hunden før den har lært at sele betyr enten det ene eller det andre. At seler er laget for trekk er det jo bare vi som vet Velger man feks å stoppe hver gang hunden trekker å vente til båndet er slakt så har jo det nøyaktig samme effekt om hunden er i sele som i halsbånd. Trekk=du kommer ingen vei, slakt bånd/rolig hund= da går vi. De har heller ingen problem med å skille på forskjellig utstyr, bruker man feks nomesele til trekk så skjønner de raskt at dette er noe annet enn den korte sela som de ikke får trekke i, i tillegg til at de selvsagt lærer seg forskjell på situasjoner. Om man feks liker å snørekjøre så skjønner de jo raskt forskjell på hva de skal når sykkel/ski er med å at det er noe helt annet som foregår når man tar på sko, kort sele og vanlig bånd for å rusle rundt i byen, osv Om jeg skal ha hunden koblet på trening så bruker jeg halsbånd.

Str er ikke nødvendigvis det som er viktigst, så lenge hundene har et noen lunde likt foretrukket tempo så vil de jo matche ganske greit vil jeg tro, samme om en går i trav og en i galopp, eller om begge går i trav, men den ene må bevege føttene raskere for å holde samme fart. Våre er jo relativt jevnstore, 2 av dem skiller 500 g eller noe på vekta(ligger vell en plass mellom 23 og 24 kg) og er av like raser, de går greit sammen, men jeg må holde litt begrensninger på tempo da eldste ikke når helt opp på yngste sin toppfart. De har ganske forskjellig eksteriør og bevegelser, ene er lang i ryggen og litt lavere, den andre er kortere og mer langbeint men det justerer de som regel fint selv. Vi kjører jo ofte raskt tempo og da er det jo galopp for begge uansett og når tempo går litt ned på slutten så går gjerne yngste i galopp og eldste i hurtig trav. Også har vi ei som er litt mindre (rundt 20 kg) kort og kompakt hund. Hun går egentlig godt sammen med begge de to andre, tilpasser seg fint, veldig speedy om hun vil/orker og har et trav utav en annen verden så hun henger på det meste uansett. For henne går det nok mer på den mentale biten, hun er perfekt i starten, men så dabber hun av litt, vil ikke helt rett og slett og derfor fungerer hun heller ikke så bra å ha med sammen med mine i samme spann. Så det er jo også en faktor. Men uansett, om du skulle få to som ikke er optimale sammen så får dere nok til noe uansett, spesielt til "hobby bruk"

Jeg liker reserverte raser best. Og da mener jeg reservert i den forstand jeg mener at reservert betyr, altså uinteressert, ikke redd, nervøs eller aggressiv. Hvorfor, jo fordi det er behagelig med en hund som ikke bryr seg så veldig om andre folk/forstyrrelser. Det er rett og slett enklere (som jeg ser det).

45 min båndtur i den lille sentrumen her i formiddag og 45 min kveldstur i nabolaget

Jeg vil tro at man helt sikkert får lov til det, det er vell derfor de sier ifra regner jeg med, for å unngå uhell. VIl man lufte hunden så er det vell enten å si ifra der og da, nå tar jeg ut hund, slik at de får mulighet til å sikre sin hund eller så får man si ifra når beskjeden gies om at man ikke synes det er greit at en slik hund slippes løs. Man kan jo ikke si at det er greit når beskjeden gies sånn at eier tror det er greit også bare ikke bry seg om det etterpå. Jeg er sikker på at vedkomende her, som mange andre med slike hunder ikke synes det er noen gøy situasjon og ikke en situasjon hn tar lett på, hverken for sin egen del eller for andre sin del om det skulle skje noe, og jeg er derfor rimelig sikker på at den hunden hadde vært sikret om hn bare viste at det var behov for det, altså handler det ikke om at andre ikke skal få bevege seg rundt på området, bare at man ville ha muligheten til å sikre hunden først, evt spurte om andre kunne ha hunden sin inne nettopp så man selv kunne ha sin egen hund uten sikring i de 10 min det gjaldt, og når man da får klarsignal så regner man vell med at det er greit da.

Gratulerer så mye @Annik Så deilig @Aslan , må være en fantastisk god følelse. Både mtp at Mons får det han skal og kan utvikle seg som han skal selvsagt, men også at dere har igjen for slitet og innsatsen og at dere nå, ikke bare kan fullamme, men forhåpentligvis slappe av og kose dere med det @Malinka Så flott Håper det fortsetter sånn også!

Har stort sett bare vært alene på utstilling, med en eller to mutter, der det er mulig(ok temp osv) har jeg satt dem i bilen når jeg vil gjøre noe annet enn å ha dem med meg, ellers har jeg hatt tatt dem med meg rundt når jeg går å ser osv. Jeg har aldri brukt å ha med bur eller annen oppbevaring. Skulle jeg derimot satt opp camp så ville jeg rett og slett gått to runder, først med bur, stol og stesj også gått å hentet hunden når alt er rigget og klart. Har du hunden i bur så kan du jo evt bare høre om noen andre rundt samme ring kan følge med hunden litt om du må på do e.l.

Jeg tror vi skal være glad for at vi ikke vet om alle som vi potensielt ikke skulle lagt hunden vår i fellesdekk med på konkurranse, for da tror jeg ikke det hadde blitt så mange starter. Men når du vet at hunden er sånn så hadde jeg definitivt ikke villet starte i samme konkurranse. Jeg har flere ganger latt vær å melde på fordi jeg vet at det skal starte andre som har har hunder som ikke er hyggelige og som jeg ikke stoler på at har 100% lydighet på de. Det er kanskje urettferdig at man må være den som trekker seg når det ikke er ens hund som er problemet, men det handler jo for min del om å ikke ta sjanser med min hund. Jeg kan jo ikke nødvendigvis bevise at den andre hunden ikke burde ligget i dekk på det stevne, ihvertfall ikke før det evt skjer noe, å kanskje går det helt fint og, men konsekvensen av å ta sjansen på det kan jo være en ugrei opplevelse i fellesdekk for min hund, selv om den andre hundeeieren er den som får den formelle konsekvensen i form av utestengelse e.l.. Ang hendelsen så tenker jeg som de fleste ellers, man bør jo selvsagt ha kontroll på hunden sin, spesielt når man har en sånn hund, men samtidig så må man jo før eller siden få trent uten det båndet, uten langlina, uten at man selv er stresset pga forstyrrelser etc om man vil at ting skal bli bedre, og det er ikke alle hunder som er like enkle til å trene opp til at jobb er jobb, til å ha god innkalling på osv. Da slipper man de selvsagt ikke hvor som helst, men her tipper jeg at eier følte seg trygg på at det skulle være kontrollerte omgivelser uten forstyrrelser av den firbeinte sorten og hadde gitt beskjed om at det var nødvendig. Og jeg er rimelig sikker på at eier som sådan sikkert hadde koblet hunden om h*n viste at noen andre skulle ta ut hund, selv om h*n hadde ytret ønske om at det ikke skulle hunder ut, men når man da ikke vet at andre tar ut hund og tror at det er klar bane så er det ikke så rart at man ikke får tatt hensyn heller. Også skjønner jeg at det går an å glemme å tenke over sånt (ifht ditt ståsted) når man ikke selv har en sånn hund. Du får jo velge hva du vil gjøre og hva som kjennes rett for deg, men jeg personlig hadde tatt det som en tabbe, et uhell og gjort opp selv og ikke gjort noe mer utav det.

Det er bare å begynne å trene det, kommando legg deg el og gjenta til de begge tar poenget.

Ja, jeg brukte også pidgey, weedle og caterpie for å levle, men når man kanskje må svi av 10 baller på å fange dem og ikke har masse pokestops i nærheten så stopper det seg selv etterhvert. Jeg fanger de jo enda da, men ikke når jeg har lite pokeballer. Ikke sikkert de er like vrange hos dere da, det kan jo være helt tilfeldig, men hos meg så virker det hvertfall som at pidgey, zubat og weedle av en eller annen grunn er nesten umulig, mens caterpie feks er mye lettere sånn jevnt over. Selv om alle har grønn ring og i utgangspunktet skal være relativt enkle å fange. Mens andre igjen som feks drowzee, bellsprout m.fl. nesten alltid går inn på første eller andre kast samme hvilken cp de har. Ja, det er ikke så kult å gå i ring nede i sentrummen her heller for å få mest mulig ut av de 4 pokestoppene som er der Men det går i nødstilfeller. Kan ikke kjøre inn til byen så ofte heller bare for å spille pokemon, det blir veldig uøkonomisk kjenner jeg og litt over kanten ifht mitt engasjement. Hadde forresten litt flaks i dag, svingte nedom en liten runde som går i nærheten her på vei til byen for å ta det ene pokestoppet som er der og får å se om det var noe spennende i nærheten (er nemlig en del kule pokemon der innimellom) og jaggu så satt det en omanyte og en pinsir sånn ca ved siden av hverandre å ventet. Helt ok. forholdsvis dårlig cp på begge, men jeg har begge fra før så det gjør ingenting, trenger bare flere så jeg får candy og de er jo ikke så vanlige.

Man bør nok ha et par stops tilgjengelig helst ja, men det skal ikke så mange til før man får fylt opp heller, går jeg noen runder nede i sentrum her hvor det er 4 pokestops så drar jeg gjerne hjem med 30 pokeballer i pluss selv om jeg da har brukt noen på min vei også. Og zubat har jeg bare sluttet å fange De får bare fortsette å leve in the wild, samme med pidgey og spearrow egentlig, de stikker av irriterende ofte, så med mindre jeg har mye baller på lager så får de bare være. Og jeg har ofte ikke mye baller på lager iom at vi har ca ingen pokestops her. Til gjengjeld kan jeg jo glatt dra hjem med 200 pokeballer om jeg kjører inn til byen og går der det er mye stops i en time, da er det latterlig lett å fylle opp baggen. Men dette blir jo forhåpentligvis fikset etterhvert da det vistnok er en bug som gjør at det er vanskeligere enn det skal være å fange enkelte.

Med en naturlig varsler så tror jeg du mest sannsynlig bare må belage deg på at varsling kommer til å forekomme. For mange så ligger det så dypt og naturlig at det bare kommer som en refleks omtrent. Men det er selvsagt forskjell på at de må si ifra og at de skal stå å bråke lenge. Forskjell på hunder også da, men på noen så tror jeg man bare må innse at det å få varslingen helt vekk ikke er spesielt realistisk så man får heller jobbe med å en kommando eller noe som gjør at de avbryter relativt tidlig. Og noen lyder får man jo tåle i et nabolag. Har man en litt myk/usikker hund så er nok det noe av motivasjonen bak varslingen også, og da vil det ihvertfall ikke hjelpe å være sint/streng, fordi da vil det jo bare bli mer stress/ubehagelig, jeg ville prøvd å bare avlede dem med noe annet når de begynner, feks innkalling med lys glad stemme og masse ros når de kommer til deg (og da er de mest sannsynlig stille også siden de har fått noe annet å tenke på), gjerne med noe godbitbelønning også, men det kan fungere like bra uten så lenge de responderer på lys stemme som avledning. Akkurat ifht naboer som er i sin egen hage så vil de jo antagelig venne seg på det etterhvert siden det antagelig vil være et relativt fast innslag regner jeg med. Evt timeout inne slik du har begynt med. Ellers holder jeg med siri, greit å ikke ha de ute alene så lenge de holder på sånn så de ikke får masse erfaring med det og det kanskje tar litt lengre tid for dere å komme til for å avbryte enn om dere er ute med dem å får tatt det relativt kjapt. Får du det til så er det selvsagt aller best om man rekker å forebygge før de i det hele tatt starter

Litt lengre tur i dag i marka, eller delvis ihvertfall, marka, men på ganske gode stier/veier, sammen med @Tonje og gutta boys. Halvannen time tror jeg det ble selv om det ikke ble noen km rekord. Godt for både meg og de firbeinte selv om jeg får betale for utskeielsen resten av dagen. Vims er av en eller annen grunn alltid voldsomt glad for å se Felix og Blaze, dessverre tror jeg ikke gjensynsgleden er helt gjensidig Noe som ikke er så rart mtp hvordan hun viser sin hengivenhet.

Noen ganger må man jo fire litt på noen krav/ønsker på kort sikt for å få det man vil ha på lang sikt, og det er jo det som er viktig(og riktig) Dessuten er det jo ikke sånn at alle sjansespill får like alvorlige utfall for valpene som skal leve med dem, de fleste er sånne risker er jo helt uten betydning for valpen så lenge det ikke har noe med helse, mentalitet eller alvorlige eksteriøre feil å gjøre, å da er det vertfall ikke noe å lure på, da prøver man om det kan føre med seg noe bra. Gratulerer med et fint kull, håper de blir alt du ønsker og litt til

Har hunden din fått den før så vet du jo at den tåler den, så da er det ihvertfall ikke noe å tenke på, viss ikke så er det jo gjerne sånn at reaksjonen kommer veldig kjapt om det er snakk om at hunden ikke tåler den og blir veldig dårlig, så om du venter 15-20 min til dyrlegen før du drar igjen så er du trygg uansett

Ikke at jeg har peiling, men jeg synes sånne fotobøker er så koselig så jeg stemmer for det Du kan jo feks ha snacks som tar litt tid å spise opp liggende som du kan gi til hunden på morgenen når du må bruke litt tid på babyen. Da er hunden opptatt så lenge den spiser og kanskje er den også litt mer "fornøyd" når den har spist opp også fordi den føler at den har fått gjort noe. Det kan jo være forskjellige ting, griseøre, sånne tyggeben som man kan kjøpe, en fryst kjøttbit, tørrfor som man putter i en ball med et lite hull på som dette (eller en flaske uten kork om man vil bruke noe man har hjemme) som hunden må jobbe for å få ut mat fra etc. Ifht tur så er det jo flere ting du kan gjøre, gå pent sele med feste foran på brystet kan kanskje hjelpe deg til å lettere ha fysisk kontroll, nå mens han er litt teit. Eller grime. Og vil du ikke gå med det hele tiden så kan du jo evt koble på grimen bare der du trenger mer kontroll, feks ned bakker eller om du ser at det kommer en vanskelig hindring. Evt kanskje man kan få mye hjelp i å ha med seg godbiter å gi litt avstand når det kommer hunder e.l. Det blir jo litt mer brudd i turen kanskje, men så lenge turen i seg selv blir enklere/hyggeligere så er det vell verdt det å gå litt unna å få hunden i sitt mens man slipper forbi de som kommer i mot, eller ta en liten omvei der det går, om han er av typen som lar seg kjøpe med godbiter da

Nei, resultater blir det vell dårlig med, men man får vell en bedømming av hunden forøvrig? Altså så man vet hva man har eksteriørt sett. Og sånn sett så er jo den kritikken like mye verdt som andre kritikker uavhengig av resultatet, altså verdi ifht å vite hva man har å det å ha en uavhengig bedømming av hunden. Jeg tipper vi er ganske enige ang avl, at man bør ta hensyn til slikt så langt det lar seg gjøre iallefall, men ang teiping eller ikke så spiller vell egentlig ikke det noen rolle ifht avl, det er jo samme hunden, man kan være like seriøs ifht dokumentasjon på hundens egenskaper, mentalitet og eksteriør (bare med forskjellig farge på sløyfa) og valpene blir registrert. Forskjellen er jo bare om man har raseklubbens godkjenning eller ikke. Og har man feks en ipo 1 så har man vell gjort mer enn tilsvarende mot og kamp(eller hva det heter) på avlskåring, og eksteriørbedømming kan man ha fra andre plasser enn avlskåringen. Og valpene fra slike kull vil jo ha samme forutsetninger som alle andre ifht egen karriere når den tid kommer. (mulig jeg missforsto veldig nå, isåfall får du bare overse )

Ja, men selv om man ikke har avlskåring på papiret så kan man jo ha både utstillingsresultater/bedømming på hunden, samt prøver forøvrig som er vell så bra ifht dokumentasjon på både eksteriør og bruksegenskaper/mentalitet som det man får på kåringen, forskjellen er jo bare at man kanskje ofret avlskåringen fremfor å fikse på hunden. Det er jo uansett samme hunden så det er jo ikke noe mer seriøst å teipe ører, bare fordi det gir mulighet til avlskåring sånn at man da "godkjent" kan avle på hunden. Jeg sier ikke nødvendigvis at noen av delene er greit, men ifht tema her. Om ikke annet så må det jo være bedre å vite at her finnes det dårlige ører da, ikke bare for dette individet sin del, men også om dette individet ikke skal i avl, men kanskje kullsøsken.