Malamuten

Og omg hetetokter!! Har hørt masse snakk om det, men trodde jeg hadde sluppet unna siden jeg ikke har merket noe til det tidligere, har jo frem til uke 30 ca sittet ute og kost meg i solsteiken osv, men nå siste par ukene, omg, svetten siler samme hva jeg gjør. Tur, husarbeid, kle på meg om morgenen, samme hvilken temp det er ute. Helt insane jo, glad vi har aircondition inne og at jeg bor her jeg bor hvor sommertempen oftest er litt begrenset i likhet med solen.

Åh, jeg gleder meg til jeg bor sånn at jeg kan ha ender og høns og kanskje kaniner. Søte, gøyale og fin fin mat.

Det går seg nok til uansett Spm er jo hvorfor han synes det er ekkelt, han kan jo bli kvalm/bilsyk feks og da må du nok bare vente til han vokser det av seg. Er han bare litt urolig ville jeg kjørt noen litt lengre turer så han rekker å roe seg ned før dere går av igjen.

Jeg ville ikke trent så mange ganger pr dag, blir det for mye/ofte så gjør det gjerne bare situasjonen verre og det er ikke spesielt nødvendig heller. Når det kommer til alenetrening så er det, etter min oppfatning ihvertfall, viktigere med kvalitet på treningen, alder/modenhet på valpen og slike ting enn hvor mye/ofte man trener. Ta tiden til hjelp, la valpen modnes så kommer det naturlig, og med en gang dere er oppe i litt lengre tid så kan man jo øke på mer og mer i gangen også så da går det raskere frem uansett, det er bare i starten at det blir små små steg. Litt trening får man jo gjerne i det daglige også, selv om det ikke blir helt det samme som å gå ut døren å bli borte, men man går jo på do, dusjer, osv osv. Trening i det og.

Okei Så bra at alt er fint, har hørt at tvillingsvangerskap kan være litt ekstra utfordrende/høyere risiko så godt med både fin form og god oppfølging, akkurat sånn det bør være!

Ja Kan jeg spørre hvorfor? Fordi det er tvillinger eller har det vært noen problemer i svangerskapet?

Forøvrig helt utrolig at oppdrettere av foreldrehundene(og andre i miljøet) legger inn en rimelig stor innsats for å unngå at valpene blir solgt/kan få så gode hjem som de kan få, det synes jeg nesten er det drøyeste i denne saken (så fremt jeg går ut i fra at denne paringen ikke er gjort planlagt/med vilje), det og netthetsen..

Hun er vell 13-14 mnd nå tror jeg.

Ja, viss ingen sniker i køen Tenkte kanskje @Krilo ville bli i samme tidsrommet, men ser jeg var ganske dårlig i hoderegning når jeg siterte hennes post om at vi var nesten samtidig Tenkte oktober i hodet mitt, altså bare noen dager etter meg, men ser jo nå at det er november.. @Mud ikke enkelt å være liten alltid(eller mor)

Jeg synes definitivt ikke noe om at så unge hunder får kull, det er absolutt ikke heldig, men gjort er gjort, det gjør ikke noe til eller fra for tispa sin del nå i ettertid om straffen blir at valpene ikke blir registrert, sant? I verste fall så vil det bare ha negativ innvirkning på valpene. Så kan man jo godt synes at det er forferdelig feil at disse uansvarlige menneskene får mulighet til å ta fullpris for valpene, men det viktigste her og nå må jo faktisk være at valpene kommer til nye, gode hjem, og for de nye eierne så er det jo ikke annet enn en fordel at de kan bruke hunden sin til det de vil og ikke blir begrenset av at hunden er uregistrert. Det synes jeg er viktigere enn at "oppdretter" blir straffet hardest mulig. Dessuten er det lett å sitte på sidelinjen å si at dette skulle aldri ha skjedd, uansvarlig osv, men det er vell ingen som vet akkurat hva som har skjedd eller hvordan det har skjedd? Uhell går faktisk an, og om dette er første gang med hannhund og tispe i hus og første løpetid? Så var de kanskje ikke helt forberedt på det? Kanskje var det ikke like enkelt å holde en utspekulert hannhund godt nok sikret? Kanskje trodde de ikke det var i nærheten av stådager enda osv osv, nei, det bør ikke skje, men sånt skjer faktisk noen ganger og det eneste de kan gjøre nå når det har skjedd er jo faktisk å lære av det så det ikke skjer igjen. Og her har de jo også vært hos dyrlegen etter uhellet, hvor dyrlegen er den som har anbefalt å bringe frem kullet... Hvor mange her inne som har stått i en situasjon de ikke hadde peiling på ville ikke hørt på dyrlegen? De skal jo vite sånt, tenker vell de fleste.. Nei, jeg synes faktisk det er helt greit at det blir sånn når ting først har skjedd, men de kan jo sette avlssperre på tispa som straff for eier så det ikke blir mer "oppdrett", og evt sette avlsperre på valpene om det er linjer som ikke bør avles videre på (og har jeg forstått det rett så er det vell en del som mener at hvert fall hannhunden ikke burde videreføre genene sine pga hd på linjene eller noe sånt). Og det burde jo være sagt at om det skulle komme noe lignende igjen fra samme kant så burde de ikke bli registrert, for da bør de ha lært. Og ærlig talt, etter det jeg har fått med meg om denne saken så tror jeg man kunne kommet mye lengre ved å vært litt hyggeligere å mindre dømmende, og ja jeg skriver tror siden jeg åpenbart ikke vet alt som er sagt å gjort mellom partene, men sånn jeg har fått det med meg så virker det å ha vært ganske dømmende fra første stund (og delt/diskutert i sosiale medier med mindre hyggelig tone) og da er det vell ikke så greit å være ydmyk for den som står i situasjonen og ikke får gjort om på det som har skjedd uansett heller.. Og hvorfor, fordi valpene blir registrert og hun tar fullpris? Da kan hun jo virkelig ikke angre nok eller, bare ut etter å tjene penger selv om hun selv sier det er for valpene sin del?

Ikke lenge igjen nå Heldige deg Her er magen sånn passe i veien for tiden, og har vell vært en mnds tid ihvertfall. Men sånt er jo veldig individuelt. Slutt på sko med snøring for å si det sånn Sliter med søvn for tiden, magen gjør litt vondt/har ubehag rundt navlen og i nedre del. Den "strekker" veldig kjennes det ut som og er veldig hard ofte (ikke kynnere eller noe sånt virker det ikke som, bare hard). Håper det går over litt igjen 2 mnd blir litt lenge uten søvn.

Det er jo mye som kan påvirke så det er jo litt vanskelig å komme med noe konkret som jeg tror vil fungere godt på akkurat din hund uten å ha sett dere trene, men å kjøre opp hunden også ta den rett fra veldig høy å inn i øvelse og forsøke å få med den intensiteten inn i øvelsen feks kan hjelpe, deretter bare gå kort kort de første gangene før du løser ut å kjører opp igjen. Feks kan man jo få hunden til å halse/bevokte på deg (om den kan det) også kommanderer du fot mens den sitter der å halser, går pittelitt også løser ut på hals igjen. Eller du kan "frustrere" hunden litt ved å gå litt fot løse ut i lek, men pass på at hunden ikke får leken, feks ha en ball med tau e.l. i handa som du slipper ned å lar hunden jage en liten runde rundt seg selv før du snapper den tilbake opp i handa sier fot og går videre noen skritt til og gjentar (eller avslutter å belønner skikkelig).

Viss du mener jeg har meninger annet enn hva jeg skriver selv så må nesten du svare på det, for jeg skriver vell rett frem i det innlegget du siterte at " for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det "(det=b hofter). At jeg skremmer noen ved å si at jeg hadde valgt kombinasjonen med a hofter fremfor b hofter i en situasjon der jeg hadde stått mellom to like kull bortsett fra at ene foreldreparet hadde a hofter og det andre hadde b hofter, vell det får bare være. Jeg skriver vell også at jeg kunne ha kjøpt hund etter foreldre med b hofter, jeg sier bare at det ikke nødvendigvis er førstevalget. Det er ikke et kriterie som er veldig høyt på lista mi akkurat, strengt tatt er det ikke et kriterie en gang ettersom jeg godt kan stryke det for valp fra "riktig kull", men står det mellom to som ellers er jevne så velger jeg jo det beste om det så koker ned til små detaljer som dette eller andre små ting som ikke nødvendigvis er viktig i det store og det hele. Jeg har heller ingen plass sagt noe om at dette er fakta eller forskningsbasert, ei heller anbefalt noen andre å gjøre det samme som meg eller sagt at nei, man må ikke finne på å kjøpe hund etter foreldre med B status på hoft, jeg har kun svart på spørsmålet til ts om hva jeg ville gjort. Bekymringer over å kjøpe en hund etter foreldre med b hofter har jeg over hodet ikke. Og som jeg også skrev i mitt forrige innlegg så er det godt mulig at jeg hadde tenkt annerledes om det om jeg hadde stått ovenfor å skulle finne kull i en rase hvor statistikken ser annerledes ut og hvor dette er noe jeg egentlig måtte ha vurdert, i mine raser så er det sjeldent det er kombinasjoner over hodet hvor det i det hele tatt er et tema, fordi b hofter sjeldent forekommer i det hele tatt. Det er noen få som har hd, men de fleste har A. For å sette det litt i perspektiv da så har jeg selv kjøpt hund fra linjer hvor jeg ikke vet noen ting egentlig da det ikke er over alt det er like lett å sjekke for meg hva status på røntging er og rasen har i mange land ikke krav om røntging så det er store mørketall. Det er ikke noe jeg liker, men alikevell noe jeg valgte å ta sjansen på, tross risikoen, da det var andre ting som veide tyngre. Noe begrenset risiko er det jo iom at rasen som sagt plages lite og generelt sett er greit dokumentert, men er man uheldig å treffer feil så hjelper jo ikke det. Man må alltid se på helheten av alle kriteriene man har og velge det som passer best for en selv, og noen ganger "må" man/synes man det er verdt det å ta noen risikoer også for å få noe annet man vil ha. Prioritere. Det er mye som mangler holdepunkter når det gjelder hd og arvbarhet. Jeg skal ikke påstå noen plass at jeg har rett, men når jeg velger hund eller svarer på spm om hva jeg ville gjort i en gitt situasjon så går jeg ut ifra nettopp mine observasjoner, min magefølelse og min intuisjon rundt det hele. Jeg er en linjenerd, jeg har studert utallige stamtavler, helseresultater osv når jeg kjeder meg, når jeg er på utkikk etter valp/kull/oppdretter, når jeg er interessert i en ny rase eller bare vil utvide min kunnskap innen en rase jeg allerede kjenner godt, og det er for meg ihvertfall liten tvil om hvordan hd fungerer. Det er stort sett en veldig tydelig rød tråd man kan følge. Ikke at det er 100% forutsigbart, for det er det ikke, man vet jo ikke hvilke hunder i et kull som får hd, hvilken grad etc, men helhetlig så er det et (for meg) ganske tydelig bilde. Og det er jo ganske tydelig også at det ikke bare er tilfeldig når noen oppdrettere innen raser som har relativt stor forekomst av hd har kull etter kull med bare a hofter, der de fleste andre nesten alltid har 2-3-4 hunder i hvert kull med hd i en eller annen grad. Og ser man sånn på det så er det jo uten tvil også linjer hvor b hofter er betydelig vanligere enn andre plasser, noe som sier meg at det antagelig er en viss arvbarhet i det også. Det er selvsagt ikke verdens undergang, fordi en b hofte i seg selv over hodet ikke er farlig, plagsomt eller merkbart for hunden, så som jeg sa, skulle jeg bare hatt hund så hadde det over hodet ikke vært noe jeg hadde tenkt på om statistikken ellers er bra. (og jeg hadde selvsagt mye heller valgt hund etter linjer hvor alle har b hofter kontra linjer som har tilfeller av c eller d hofter, men foreldredyrene er a). Skal jeg derimot avle så er det faktisk noe jeg ville hatt litt i bakhodet, det hadde som tidligere sagt ikke vært et veldig viktig kriterie, men jeg ville ha hatt det i bakhodet og tatt hensyn så langt jeg kan uten at det går utover noe annet. Hvorfor, jo fordi som jeg tenker, hd b i seg selv er ikke noe. Hd c er heller ikke noe i de fleste tilfeller for de hundene det gjelder. Men det er en forandring der, og nedarvingen går jo ikke på grad, men på disponert/ikke disponert. Altså kan en hund som arver arveannlegget for hd få verre grad enn sine foreldre. Så er jo spm jeg stiller meg selv, den lille forandringen som er mellom a og b hofter, hvordan kan man være sikker på at det ikke har noen sammenheng mellom disposisjon for hd og at denne hunden dermed KAN arve dette videre på samme måte som man en hund med feks c hofter? Vell, svaret mitt er at jeg, bassert på mine observasjoner, ikke føler meg sikker på det og derfor velger jeg å ha det i bakhodet når jeg gjør mine valg, uten at jeg krisemaksimerer en b hofte av den grunn.. Som jeg skriver så hadde jeg godt kunnet avle på en hund med b hofte, det hadde jeg neppe gjort med en hund med c hofte (om det hadde vært tillatt på rasen), altså er det forskjell på hvor alvorlig jeg ser på det å jeg påstår ikke at jeg har rett i mine antagelser, men som oppdretter ville jeg ha hatt det i bakhodet å fulgt nøye med på resultater videre osv, og aller helst ikke doblet det.

Nei tipper det er derfor ja for de 3 første fungerte det på. Men før så fungerte detvist nok hhele tiden så måtte teste, men det ser ut til at det bare fungerte en gang.

Det første ble en eevee og for å gjøre det enda verre så ble utviklingen enda en flareon, så nå har jeg vell 4-5 stykker Navngiving fungerer ikke lenger :/ Jaja. Fikk også klekket et 2 km egg og et 5 km egg på turen, begge ble pidgey

to 10 km egg til klekking, håper på noe bra En snorlax og en lapras feks

Som de andre sier så kommer det jo an på litt forskjellig, både hva man selv definerer som godt trent, men også ting som tempo osv, det er litt forskjell på 10 km sprint og 10 km rolig lunting, det er forskjell på hvor store de er, hvor mye vekt de trekker på osv osv. Men her i gården kjører vi gjerne 2 dager trekk(da som regel mellom 12 og 15 km pr tur, sprint tempo) og 1 dag fri når de er på topp, det er helst på vinteren da så de trekker ganske brukbar vekt også, tyngre med ski enn sykkel. Kan kjøre det samme på sommeren forutsatt at det ikke blir for varmt på eldste, men vims blir sårbeint så hun må ha litt kortere og evt litt lengre pauser innimellom for potene sin del enn varga. Enn så lenge så kan jeg ikke kjøre spesielt mye lengre, hvert fall ikke med vims, hun er veldig eksplosiv å har ikke lært seg å fordele krefter helt enda så hun svir av alt i starten, henger jo med på slutten også, men da er det lavere tempo og gjerne mindre trekk. Siden jeg vil trene mer ala sprint så gir jeg meg heller mens hun er sånn noen lunde på topp heller enn å dra på de aller lengste distansene. Hun har jo også vært ung frem til nå og har mye å gå på enda både i styrke, utholdenhet og energifordeling sammenlignet med varga feks, selv om hun er i god form, så jeg håper jo det blir litt bedre etterhvert. Vi får se etter sommeren her hvor det har vært mye kort kjøring 6-8 km pga mulighetene som finnes rundt her, for nå har de jo fått løpt som noen galinger heller enn å lære seg å gå langt. Jeg begynner forsåvidt ikke så voldsomt forsiktig heller, forutsatt at hunden er i grei form, om enn ikke løpe/trekke form, 6-8 km har jeg ingen betenkeligheter med å starte med, men de får da en eller to drikkepauser under veis og jeg prøver å hjelpe dem til å fordele kreftene best mulig gjennomturen med å regulere fart osv. Evt ta en liten gåpause halvveis i turen så de får løsnet opp litt, får igjen pusten og samlet seg litt før siste innspurt Første skikkelige turene til vims var vell 1 km oppvarming (gåing)3,5-4 ish km løping, med en kort drikkepause, når vi kom til enden av veien parkerte vi syklene og gikk inn til ei elv hvor de fikk drikke, ca 5-700 m tur retur, og samme strekke tilbake igjen, med nedgåing på slutten. 10 km tilsammen med oppvarming og nedgåing og en ruslepause halvveis og ca 7 km løping. Hun var 9 mnd da. Hun gikk jo med varga da så får jo hjelp i trekket, men samtidig også konkurranse som gjør at hun gir jernet hele veien. Edit: Største forskjellen jeg gjør med hunder som ikke er i så god form, som er unge eller har hatt lengre pause fra trekk er å gi de minst to dager uten trekk mellom hver økt så de får hentet seg inn igjen og reparert godt imellom øktene. Så øker jeg på hyppigheten etterhvert som formen blir bedre og kroppen mer vandt.

Alaskan malamute. Positivt: ekstremt godlynte(mot folk ihvertfall), tålmodige, stødige, veldig enkle sjeler på mange måter, lite som kan gå galt egentlig/lite nykker som jaging av ting med hjul, bjeffer ikke på fremmede/lyder, meget god avknapp, trenger lite utstyr som dekken, potesokker etc da de ikke fryser og har god potekvalitet. Ca null pelsstell annet enn en dusj i ny og ne samt børsting i røyteperioden. Meget god avknapp, fint lite stress i de aller aller fleste situasjoner, ikke for krevende ifht aktivitet, krever ikke noe mentaltrening, skikkelige arbeidshunder(kløv og trekk) til tunge laster og arbeid over lengre tid og den perfekte turkompis, fart er ikke deres sterke side, også er de ekstremt pene da Også er de generelt ganske møysommelige og en relativt frisk rase.. Minus: Når de først røyter må man tåle masse pels over alt og være glad i støvsugeren, heldigvis er det relativt korte perioder det er snakk om et par ganger i året. Sterke jaktinnstinkter som sjeldent lar seg kontrollere spesielt godt, som voksne så må de stort sett holdes i bånd hele tiden. Veldig selvstendige, det er ikke noe i veien med evnen til å lære, men motivasjonen for å høre etter kan være så som så, den type hund som kommer når den selv føler for det heller enn å snu på femøringen når man kaller, om det er noe mer spennende i nærheten. Kan være skarp til andre hunder av samme kjønn, ikke nødvendigvis aggressiv i den forstand at de flyger på alt de ser, men de fyrer raskt opp og blir med på "leken" om det blåser opp til bråk. Ikke en veldig egnet hund om man vil trene lydighet eller slikt. Ikke nødvendigvis umulig, men man skal få jobbe for resultatene ihvertfall De har en stor tendens til å snike seg inn i hjerterota på de fleste, og det er en rase som ligger meg veldig nært, selv om de over hodet ikke passer inn i mitt hundehold, men de er alt i alt helt fantastiske. Belgisk fårehund malinois/Hollandsk gjeterhund korthår. To forskjellige raser på papiret, men slår de under en da de i bunn å grunn er det samme bortsett fra fargen, etter min oppfatning ihvertfall. Positivt: Arbeidsmaskiner, lettlærte, utrettelige, kjappe, tøffe, masse trøkk i alt de gjør, praktisk pels(ikke for mye, men tåler litt sånn at de ikke må kles på med en gang det blir litt surt eller kaldt), egner seg til nesten alt du kan tenke deg å gjøre med en hund, fin str. Rasen plages ikke nevneverdig med hundeaggresjon/samkjønnsaggresjon, men det kan bli stygt om det først blir bråk. Fine hunder, og får man en god/stødig en så er det ihvertfall alt jeg kan ønske meg i en hund. Negativt: En del kan ha my vakt/vokt og må hele tiden kontrolleres en del, det finnes en del mentale utfordringer på rasen, de skal jo ikke være sånn, men mange sliter dessverre med det sosiale, skarphet som slår litt feil ut, nerver osv, mindre hyggelige ting. Baksiden av å ha en hund som tenker kjapt, lærer raskt, har MYE av det meste i seg, jakt, lek, gjeting, kan ha tendenser til stress, vakt/vokt osv er jo da at det er en del adferdsproblemer som ligger latent til en del av dem, det kan kreve sin eier både mtp å følge med omgivelsene så man ikke får seg noen overaskelser, samt kontinuerlig jobbing med oppdragelse og oppførsel så de ikke jager biler, syklister, joggere, bjeffer på folk osv osv. Holde de litt i ørene rett og slett. De krever mye, på godt og vondt og en del sliter med veldig dårlig avknapp pga avlen, men de fleste greier å skru av når de ikke er på jobb, til tross for at de vil mye og skrur seg på lett. Det finnes litt forskjellige typer/linjer innad i rasene, jeg har tatt utgangspunkt i brukslinjene, som vell er de vanligste, men det finnes såkalte utstillingslinjer i begge rasene som er ganske annerledes, og alt imellom der. Tildels store forskjeller på det meste.

Folk kan si hva de vil egentlig, det er jo en forskjell på A og B, og personlig kjøper jeg helst fra kull hvor begge foreldre (og flest mulig ellers av deres kullsøsken og evt tidligere avkom) har A hofter. Men jeg hadde ikke forkastet et veldig spennende kull fordi en av foreldrene hadde hatt B hofte altså, at begge har det liker jeg ikke helt og ettersom "mine" raser er relativt friske mtp hd så er jo egentlig ikke det noe jeg behøver å tenke over, så kanskje jeg hadde sett annerledes på det om helsesituasjonen hadde vært annerledes, jeg vet ikke. Jeg tror på ingen måte at det er et stort problem (ihvertfall ikke om slekta forøvrig stort sett har fin hoftestatistikk), men står det mellom to kull som er like aktuelle så velger jeg det med a hofter fremfor b hofter for å si det slik. Edit: Også spørs det jo forsåvidt litt hva du skal bruke hunden til også da, skal man bare ha hund til sport, familieliv, tur etc så spiller det jo ingen rolle med b hofter, for hunden kommer jo over hodet ikke til å plages med det, skal man avle (eller ihvertfall om jeg skal avle) så er jo målet A hofter, selv om jeg absolutt kunne hatt kull på en hund med b hofter, men det er jo ikke det jeg sikter etter.

Tok en runde på min malamute hannhund når han var 4 ish, utfordringen hans var mest rundt løpetid da, han hadde sine greier ellers også, men det tipper jeg hadde andre årsaker og var heller ikke noe av grunnlaget til at jeg valgte å prøve kjemisk kastrering. På hunden merket jeg liten forskjell, tisper var like spennende som de alltid hadde vært, men tisper med løpetid ble som tisper uten løpetid, ellers merket jeg over hodet ingen forskjell. Like bråkjekk til andre fremmede hanner, like interessert i lukter og tisseflekker osv osv, utagering etc ble verken verre eller bedre, rett og slett samme hunden uten løpetidstress. Ifht tid og bruk så hadde jeg nok ikke villet benyttet meg av kjemisk kastrering som varig løsning, men om man tar et par runder så har vell neppe det noe å si, da får man vurdert effekten godt også evt se an da om man vil prøve å la det gå ut å se om det holder seg sånn (om man hadde effekt), eller om man vil kastrere permanent, kirurgisk. Kjenner jeg deg rett så tipper jeg at du som du sier har prøvd det meste og vært flink til å trene osv og kjemisk kastrering er jo forholdsvis lite risikabelt, så om det er et problem som du tror kan skyldes testosteron så ville jeg bare snakket med dyrlegen også fått testet ut en kjemisk kastrering. Så ser du jo relativt raskt om det har noe for seg eller ikke, virker det ikke så er det jo bare å la det gå ut, virker det så får du ta det videre derfra

Jeg foretrekker nok heller å se på eksteriøret på aktuell valp, for det er tross alt det som er viktig. Foreldredyra kan jo være så godt premiert de bare kan på utstilling, men det sier ikke nødvendigvis noe om den eksteriøre kvaliteten på valpene. Og så er det jo som regel litt typeforskjeller så greit å velge den som er nærmest det man selv vil ha. Er man ikke så god på eksteriør selv så er nok det beste å fortelle oppdretter at man vil ha en som har et lovende eksteriør og la oppdretter plukke ut en som h*n mener passer (men husk at de bare kan si om en valp er lovende eller ikke, ingen vet eksakt hvordan den blir som voksen så noen garanti for å få en veldig bra hund til spesifikke formål som feks eksteriør har man sjeldent). Personlig bryr jeg meg ikke så mye om titler eller resultater på foreldredyr, enten det gjelder det ene eller det andre, så lenge jeg selv har en viss kjennskap til foreldrene og deres linjer og vet at det er hunder jeg liker og som passer meg, det er det som er viktig

Den første linken som kommer opp når jeg søker sier at RD anses som arvelig, uansett rase. Jeg oppfatter at det er forskjellige grader? og at noen kan avles på om de pares med en partner som er øyelyst fri, mens den/de mest alvorlige gradene(?) ikke bør avles på i det hele tatt. Avlsanbefalinger: * Retinal dysplasi (RD) dømmes som arvelig uansett rase. * Fokal, multifokal eller geografisk RD – Hunden kan brukes i avl, men bør parres med øyelyst hund fri for RD. * Hunder med total RD skal ikke brukes i avl. http://stjordal-dyreklinikk.no/oyne/øyne/rd/

Denne dukket opp på facebook, lo godt

Her og, litt glad for det egentlig, for jeg ser jo mange som føler motsatt, håper det fortsetter sånn

Gratulerer Kult navn