Malamuten

Du må omregistrere hunden til nkk for at den skal stå på din side, ja. Og for å få starte konkurranse eller stille på utstilling. Kommer stamtavla bort får du nok en ny, og jeg vil tro det er forholdsvis trygt, viss ikke hadde de vell endret praksis for lenge siden. Har omregistrere en del hunder og det har alltid gått bra? greit å ta vare på pass og kjøpekontrakt, sånn i tilfelle, så.du har bevis. Med mindre du kjenner oppdretter/forrige eier godt og vet det ikke blir noe krøll der om du mangler bevis. ?

Jeg ville hovedsaklig vurdert Laika eller togo om jeg skulle hatt tur-kløv. God passform, god plass, solide. Hunder som trekker burde nok helst uansett ha sele under, iallefall på lange turer, siden det på ingen måte gir noen optimal trekkbelastning å trekke i kløv. Jeg vet ikke hvor mye jeg hadde stolt på at kløven holder heller om hunden trekker mye. Så lenge det er trekk i sela så vil vekta fordele seg godt utover uansett og ikke trykke så mye ned på hunden. Det finnes jo også seler med åpen rygg man kan vurdere.

Det er det, men det som kanskje er fint med "stikkprøver" kontra å sjekke absolutt alle er jo at det er sånn man får tatt flere kanskje. Om det hadde vært 100% umulig å komme seg ut av en flyplass med ei bikkje som ikke har vært innom tollen så ville jo det bare føre til at ingen prøver å smugle via fly (evt juks med chip og papirer). Og det kan jo høres fint ut at ingen prøver å smugle via fly, men det hjelper jo ikke når det er en haug med andre grenseoverganger. Hyppigere kontroller, alle steder, er nok veien å gå. Inkl sånne små, øde, ubevoktede overganger og kontroller en stund etter grensepassering, så det blir mer uforutsigbart. Samarbeid med både Sverige og Finland hadde sikkert og vært på sin plass mtp grenser mot resten av europa og kanskje få stoppet flere smuglerhunder før de kommer i nærheten. Samt selvsagt strengest kontroller på de overgangene som er nærmest/mest tilgjengelig/naturlig å bruke om man kommer fra kontinentet, enten til lands eller vanns. Tipper tollerne på gardermoen er like forskjellige som andre mennesker jeg. Noen tar jobben sin veldig seriøst, noen litt mindre, evt har en dårlig dag, evt travelt, evt ser an folk og magefølelse eller hva som helst. Ikke at jeg sier det er rett, men ja. Mulig det sto skilt der, jeg hadde valp som hadde holdt seg i 7 timer eller noe så jeg hadde ikke planer om å ta henne ut av buret uansett ? Men han som sto ved siden av meg i køen hadde hunden ute og det var ingen som sto borte ved utleveringen. Og ingen som gadd å se på hunden eller si noe til vedkommende i luken ved siden av iallefall.

Bare å adde meg også; 2908 3979 9889 Legger til de som har postet nr før meg her

Hmm, kom med hund til Gardermoen sist nå å fikk ingen beskjed om at hunden ikke kunne ut av buret før den ble sjekket eller noe. Den ble ikke sjekket heller forsåvidt.. Men de sjekket papirene. Det var en valp/import. Samme forrige gang, da kom vi med danskebåten, kjøre på rødt, de gløtta så vidt i papirene(neppe nok til å se hva som faktisk sto der), og vinket meg videre uten å betale toll eller så mye som åpne bagasjeluka å se hva eller hvor mange som lå i bilen. Og det er jo likt i resten av landet, med bil kan man jo komme inn en haug med plasser både via Sverige og Finland. De fleste (alle?) er det jo bare å kjøre, så den eneste risken man tar et vell stikkontroller. Mange grenseoverganger er jo helt ubevoktet også, Og selv om det kan utføres stikkontroller også etter grensepassering så er det nok mange plasser sjansene er mikroskopiske for at man blir rammet av en kontroll. For de fleste er det nok frykten for en evt kontroll og konsekvensene av å evt ikke ha ting i orden som er motivasjon nok til å gjøre ting riktig, men det driter vell smuglere i, og ja, det er nok potensielt alt for lett å smugle hunder inn i landet. ?

Velg en av de med sikkerhetsreim til å feste i halsbånd så slipper du 2 bånd osv eller risikere at hunden kommer seg løs.

Det varierer litt, men blir som regel jevnlig når jeg likevel skal på tur eller er i sentrum eller noe?

Om jeg ikke hadde kommet høyere, enten det står på interesse eller hunden eller noe annet så hadde jeg nok kanskje gått for å oppnå tittel i den klassen vi er i. Men utover det, neh. Da går jeg for championat evt, om vi kommer så langt. Klasse 1 og 2 skal vi iallefall bare hoppe videre fra så fort vi har opprykket. Klasse 3 får vi se. Spørs vell litt hvor mye vi mangler på å evt gå videre og evt om motivasjonen er der for å gå videre. Isåfall satser vi videre til fci 3, men viss ikke så går vi sikkert for det norske/nordiske championatet eller hva det var, om jeg husker rett nå. Skjønner heller ikke poenget med mellomtittlene, når man har oppnådd en høyere tittel så vet man jo at man har vært igjennom de andre klassene først liksom. Min filosofi er stort sett å starte så sjeldent som mulig. Det er ikke konkurransene som er positivt for hunden. Ergo der jeg på det som negativt(for min del) å gå etter mellomtittlene. Om vi kommer så langt som mesterskapsnivå så blir det evt konkurranser for konkurransen sin del, men fortsatt begrenset. Målet da vil være kvalifisering til mesterskap og mesterskap deltagelse, Ikke noe utover det.

Nei, tenker sen kastrering. Har ikke noe særlig erfaring med veldig sen kastrering, men typ 2-4 år. Det finnes sikkert unntak og forskjeller, men de jeg har vært borti har fortsatt vært klar over at det er en tispe og er fortsatt hakket mer interessert i å snuse på tisper osv, men det har ikke endret seg noe når tispa får løpetid. Da oppfører de seg fortsatt som om det er en tispe uten løpetid. Min hannhund fikk chip siste tiden han bodde hjemme fordi han ble helt forstyrret under løpetid, han slutta å bry seg med en gang chippen virket. De som er kastrert tidlig vil vel ikke vite hva en tispe er egentlig, vil jeg tro.

Etter min erfaring så vil de fleste som er kastrert i voksen alder oppføre seg som om det ikke er løpetid. De vet at det er en tisse osv, men det eskalerer liksom aldri noe mer enn det.

Gratulerer med et fint kull?

Herlighet, folk altså? stakkars minien❤ tror det der er litt sånn missforstått, det er forskjell på trøst og det at man selv blir nervøs, anspent eller usikker og prosjekterer det over på bikkja. At man gjør ting som lager en greie ut av noe som ikke er en greie og sånn sett påvirker hunden negativt. Men trøst og støtte der det trengs og man selv forholder seg rolig skal man selvsagt gi når hunden trenger det..❤ Det kan jo sikkert bli prima det der, bare med en golden kropp, men for å få til det må man nok både trene relativt hardt og ha et veldig strengt kosthold. Ikke bare med få nok kalorier, men med rett sammensetning. Høyt proteininnhold og lite fett/karbohydrater. ? men ville uansett tatt tiden til hjelp og ikke satset på å miste vekt for fort, da vil du nok bare tære på muskler også. Spesielt om treningsopplegget er litt begrenset for tiden og hunden ikke er på spesialdiett nettopp for å skrelle av fett uten å tape seg noe utover det.

Var det prima som var dårlig? 300g på en måned på en ikke så veldig tjukk mellomstor hund vil jeg si er helt innafor, da går det jo rett vei? ellers er det nok mer aktivitet som gjelder, mer intensitet, oftere. Vanskelig å si hva som er mest nyttig for dere. Jeg har ei som er ganske sparsom av seg og da bruker de lite kalorier selv om man er mye ute/går lang tur så når det kom på litt ekstra i det vi avslutta skisesongen så gikk jeg tilbake innkjøp av pinnebakdel og kjetting til henne for å tvinge henne til å ta i litt mer. Det har hatt rask og god effekt her. Jeg veier ikke da, bruker bare øyemål og ser/kjenner, så aner ikke hvor mye hun har gått ned, til sammenligning, men ser at hun har trekt seg sammen etter noen få dager med bruk. Jeg må også gi mindre mat de dagene det blir noe godbitforbruk av betydning, om det blir mindre aktivitet enn vanlig en dag etc, ellers går det rett på igjen.

Kommer jo an på hvem du vil rette deg mot, men generelt sett så handler det jo om markedsføring. Du må jo kunne vise frem hva foreldredyra har å by på, både individuelt og linjene de kommer fra (lynne, aktivitetsnivå, eksteriør, helse, arbeidskapasitet m.m) og hva du forventer av denne kombinasjonen. Det er nok ofte en fordel å kunne underbygge påstandene med offisielle resultater, videoer m.m. også bør man være ærlig med seg selv om hvor på treet hundene ligger og hvilken gruppe eiere de tiltaler og rett fokus mot dem istedet for å prøve å selge hardbarka brukslinjer til familien som rusler en time i nabolaget eller hunder i nedre halvdel av skalaen til de som satser på bruk/sport/tjeneste og kanskje vil ha noe annet, samme hva man selv måtte føle at de duger til. Man lurer bare seg selv ellers, alle varianter av hund er greit, de har vær sine styrker og svakheter og vi eiere har like mange preferanser som det finnes hunder. Ved å prøve å selge noe annet enn det man har ender man bare opp med lite interesse og evt misfornøyde kjøpere(og dårlig reklame) om noen føler seg lurt. Har du fått kull tidligere, spesielt om denne tispa har hatt kull før så kan man med fordel dra frem disse avkommene som eksempel på hva man avler ? Deretter må ordet ut til folk selvsagt, annonsering, vise frem tispa og evt andre hunder fra ditt oppdrett i sport, utstilling eller hva nå dere evt interesserer dere for, så folk hører navnet og fatter interesse. Kanskje må du belage deg på å teste eller meritter noe om dere ikke har gjort slikt, kanskje går det bra uten, det kommer jo litt an på hvilke hunder og hvilken gruppe du sikter deg inn på.

Det finnes noen daffe springere, men de fleste jeg har møtt hår vært forholdsvis kvikke og kjekke hunder, gøyale hunder. Det er ikke det mest ekstreme man får, men det er vell ikke det du leter etter heller. Absolutt verdt å titte på. Det er nok kanskje og en sånn rase som generelt sett kan tippe litt begge veier alt ettersom, i et aktivt hjem fra starten av kan man få litt kvikkere hunder og i roligere hjem så vil man nok mer få litt daffe, kjedelige hunder. Individ har selvsagt mye å si og, men sånn jevnt over ligger de nok litt midt i mellom og kan vippes litt opp eller ned alt ettersom hvilket liv man har. Collie korthår/langhår, noe rusk finnes jo, men jeg må dessverre si at jeg vet ikke om mange raser lengre som jeg ville omtalt som at de ikke har forholdsvis mange potensielle issues, så i stor grad vil jeg nok først og fremst finne Den rasen som tiltaler dere på alt annet enn at de kan ha helse eller mentalitetsproblemer, og deretter heller lagt litt ekstra innsats i å finne rett valp/linjer/oppdretter. Flere av retrieverne kan jo kanskje passe om man går for tispe, spørs vell litt hvor man setter grensa på mellomstor hund. Nå er det jo variasjoner i raser, men om schiperke utgår så ville jeg nok bare styrt unna belger og dober også.. Dsg er sikkert og er fint alternativ om man legger litt jobb i å finne rett hund?

Tja, det kommer vell an på hvordan dagen vår er, de sover jo stort sett bare inne uansett. Jeg sliter med å sove så legger meg ofte sent, selv om de er rolige inne merker jeg et skifte i mellom 21-23 en gang kanskje. Da er er det åpenbart nattmodus. Slipper de som regel ut for å tisse når jeg går å legger meg en gang i løpet av natten, men ellers ingen aktivitet. Stort sett må jeg opp med ungen mellom 6 og 8. Men har jeg fri så sover de til jeg står opp, kan være alt mellom 9 og 11, akkurat som de sover om jeg sovner med ungen i 7 tiden og ikke våkner igjen på kvelden. Aldri hatt hund som funker annerledes enn det, inne sover de med mindre jeg byr opp til aktivitet.

Etter å ha hatt en ustabil og potensielt farlig hund så greier jeg ikke helt å være enig i det. Det er så mye som ikke nødvendigvis kommer frem på tester, fordi hunden merker at det ikke er reelt eller fordi momenter ikke dekker alt. Hun mallen har gått en fin mh, kanskje ikke noen WOW test for en brukshund, men ingenting som tyder på noe galt eller en farlig hund. Hun kunne man ikke stole på på en flekk og hun kunne både klype i usikkerhet og klikke fullstendig om hun opplevde noe som en reell trussel. Også samme hva hunden viser på test så har den jo bitt noen, eller vært ute av kontroll eller blitt utsatt for en situasjon den ikke håndterte, hvordan vet man at det ikke skjer igjen? Hvem vil sitte med ansvaret om det gjør det? Omplassering er jo heller ikke er godt alternativ av slike. Kan være det i teorien, men hvordan finne de få, om noen, blant alle rosabloggere og noah fans som bare vil redde en stakkars dødsdømt hund og igjen, hvem vil ha skylda om det går galt. Også har vi jo en lov mot farlige hunder så det spiller strengt tatt ingen stor rolle hvorfor hunden beit eller gjorde det den gjorde. Men det er synd, Og jeg håper loven kan endres litt etter hvert

Får du ikke testet ferske bein fra feks kanin, vilt eller noe som ikke er så vanlig i mat(og dermed lite sannsynlig at hunden har spist før)? Selv om det er allergi så er jo ikke hunden allergisk mot alt, finner du én kilde hunden tåler så har du jo en enkel løsning.? Ellers går det jo an å lage farser av ting hunden tåler å fryse ned, så kan de gnages på fryst ?

Synes ikke det høres ut som allergi overhodet, med mindre det er noe jeg misser. Høres mer utanom furunkulose eller noe bitt av noe slag om det kun er opplevd vår/sommer/høst. Edit; det skader selvsagt ikke å ta prøve å se, men poenget var vell mer at tiltak må iverksettes uansett, Og om hunden plages i en eller annen grad nå så er jo ikke det noe å vente med. Og når de i tillegg er så upålitelige så ja. Men har man lyst så go for it?

Har en sånn selv nå, vi kan ha vært på 15km skitur, men om jeg ikke tar styringa inne kan hun tusle rundt i timesvis etterpå. Som regel blir det stoppet lenge før det, for jeg er litt allergisk mot sånt, men var en gang det fikk skure og gå litt å jeg tror det var gått over 2 timer når jeg merka det skikkelig å tok tak i det. Hun er "rolig", maser ikke på meg og bråker ikke eller noe, men tusler rundt å sjekker alt, legger seg litt så opp igjen etter 10 sekunder, drikker litt, sjekker noe mer, finner seg en leke å tygge litt på etc også går nå tiden.. Når hun først slukner derimot, med eller uten hjelp, da er det en helt annen følelse over det hele. Da er hun borte. Edit. Selvforsterkende og mindre søvn/hvile er jo også et uromoment som trigger at man er mer på tuppa/stressa/mindre trøtt.

Under rotrening synes jeg ignorering funker dårlig, iallefall på de som har litt vanskelig for det. Greit nok for de som bare holder på litt også faller til ro innen rimelig tid når de har roet ned litt. At det blir en lek gjør ikke så mye, så lenge man er rolig og kjedelig og ikke gir seg så vil det begrense seg hvor lenge det er gøy når det likevel ikke fører til noe og man får det resultatet man vil, til slutt. Men det finnes jo alternativer som er enklere om det først har blitt sånn. Du kan feks ha et bånd ved plassen hennes om det er mulighet for å feste henne der. Eller ha henne ved deg, med eller unten bånd, enklere for deg og enda mindre "lek" for henne. Ville gjort det samme med bjeff og annet mas også alt mas = kjedelig gå legg deg. Hjelp henne gjerne i ro relativt tidlig etter aktivitet eller før hun har tuslet rundt lenge, det er nok ganske selvforsterkende å styre på sånn. Vær litt sort/hvitt så det blir enkelt for henne å skjønne tegninga. Heldigvis er ro ganske selvforsterkende også så selv om det kan være en kamp i starten så løsner det gjerne relativt raskt når man tar kampen og får noen seiere. Heller noen få og litt mer slitsomme økter ila dagen etterfulgt av lengre hvileperioder enn litt aktivitet "hele" tiden og korte hviler. Det er nok mer hennes evne til å roe ned som er problemet enn aktivitetsmengde, så med rotrening vil det nok bli bedre selv om hundepasser er mye ute med hunden. Jeg hadde nok vurdert å gjøre det enkelt for hundepasser, en eller to adskilte runder med tur/trening/aktivitet med en god pause i mellom, om det blir to. Ellers bur/bånd om de ikke kan/vil/orker å gjennomføre "gå å legg deg". Det er begrenset tid, hunden får aktivitet og trenger hvile, så det anser jeg som "innafor" og et bedre alternativ enn å la hunden som trenger hvile holde på å styre inne eller løpe inn og ut mange ganger så hunden ikke får ro. Greit å lufte om hunden må på do selvsagt, men så er det tilbake til avslapping. De greier å slappe av selv om de ikke nettopp har vært ute å slitt seg ut.

Jeg tror nok dette beste er å være i forkant, det der går. Ser man at nesen begynner å gånlitt ekstra eller de trekker veldig i mot noe så hank de inn å gå rundt, gjerne med en belønning for at fokuset skifter mot deg. Hjernevask på slipp i alle situasjoner med god belønning, det gir ingen garantier, men øker sannsynligheten for at hunden slipper på refleks også om den har noe godt. Ta det du må ta, om det er farlig, du ikke er sikker på hva det er eller om det er farlig og du føler du må ta det og ellers må man bare tenke at spist er spist om man ikke greier å stoppe dem før de får tak i ting man ikke vil de skal spise, for å begrense konflikten. Er det veldig problematisk er nok munnkurv sikreste alternativ.

Men hvor ille er det? Slik du legger det frem får jeg inntrykk av at det ikke er så ille? Hva har du evt prøvd? Hvilke symptomer har hunden? Kanskje det er så enkelt som å bare gjøre noen små endringer i kosten? Ikke nødvendigvis pga allergi en gang, men kanskje bare litt sensitiv mage eller behov for litt mer fett eller bedre fettkilde? Bedre/ annen proteinkilde? Jeg har inntrykk av at allergiprøver er så usikre at man like greit kan la det være, både falske positive og falske negative gjør det vanskelig. Man må ta jobben med å finne ut hva som funker i praksis uansett. Om det ikke er ille plager hadde nok jeg personlig tatt meg tid til å prøve et par forskjellige fôr før jeg begynte noe større prosjekt. Mange ganger er det nok. Evt gjort enkle tiltak i huset ifht om det kan være midd-/pollenallergi. Hyppigere renhold, minst mulig tekstiler, vask hunden forholdsvis ofte med optima ph e.l. de om du finner sånn middreper til å putte i stikkontakten m.m. tenker du pollen går det an å teste zyrtec bare for å se om det har noen virkning. Ellers hadde jeg gått på en elimineringsdiett selv. Vil du råfore så start med en proteinkilde som er ukjent for hunden, for på den ene stund så kroppen får stabilisert seg og begynn forsiktig å introdusere nye proteinkilder. Én i gangen og vent noen uker før du introduserer enda en(forutsett at det går bra).

Nå er det vell stort sett jeg som har tatt med hunder inn i mine forhold, bortsett fra siste, der var det en schæfer fra før. Generelt sett spiller det ingen rolle for meg hvilke hunder jeg deler hus med, det er heller ikke noe problem å lufte litt osv, eller ta med rundt, på tur eller trening så lenge hunden er enkel nok til at det ikke blir for mye i tillegg til mine egne. Men hundene må tåle trynet på hverandre, evt må vi ha gode løsninger som funker greit i hverdagen om de ikke gjør det. Siden jeg har mine egne hunder og interesse for hund og trening er jeg ikke så gira på å bli prakket på en hund jeg ikke vil ha, så jeg forventer at bonus hund i all hovedsak er bedre halvdel sitt ansvar og jobb, er den det så er det greit. Hadde jeg bare likt å gå tur og ønsket meg en turkompis så hadde det meste vært greit så lenge det er noe som kommer med på kjøpet. Hadde nok kost meg lell så lenge det henger med på tur og er forholdsvis greit å håndtere. Dog ville jeg nok hatt mest å si ved neste hund om det blir en til eller en ny etter første begynner å synge på det siste.

@Ederiederi all rotrening hjelper sikkert noe, men tenkte mest på inne. Er hun flink til å slappe av når det ikke skjer noe? Eller er det mye tusling? Lek? Mas? Etc?