Malamuten

Det tror jeg ikke du trenger å være så redd for. For det første er det jo forskjellig settinger som stort sett er lett å skille på for de fleste. Og de erfaringene du har gjort deg mtp hund vil jo ikke bli noe annerledes selv om du begynner med hest. Og det er to forskjellige arter med forskjellige forutsetninger, og ikke minst helt forskjellig bruk. Dessuten tenker jeg at PS og NF ikke nødvendigvis må være brutalt eller fælt, om du starter forsiktig å lærer hesten å vike for press med så lite press at det ikke er vondt eller ubehagelig så er det jo ingenting galt i det selv om teorien bak blir at du legger på en form for press og "belønningen"/læringen blir at hesten gir etter for/viker for presset og da får "fri". Sammen med ros eller godis om man vil. Og utover det godt stell, godt hesteliv med utegang, hestevenner etc, med kos og ros og unngå tvang så langt det over hodet er mulig. Utstyr som er så behagelig som mulig og trening som sørger for at hesten er rustet til å utføre det den blir bedt om, både fysisk og mentalt, før den blir utsatt for det. Da ville jeg igrunn kanskje heller klassifisert det presset man påfører som en hjelp til hesten for å forstå mer enn et ubehag(eller ps) direkte. Og man trenger jo ikke å tvinge hesten eller bli hardere om det ikke funker eller den ikke vil, da får man vell heller være kreativ å finne på en annen måte å få den til å forstå å få hjulene til å rulle ? Ellers spørs det jo hva du vil bruke den til. Skal du ri på tur osv så kjør på, bruk sidepull/hack eller noe slikt, lær inn en god ettergift på press så du slipper å bruke kraft, samt trene på at hesten skal respondere på sete, vekt og skjenkler. Tenker du dressur og sprang så får du nok legge litt arbeid i at hesten skal bære seg selv uten støtte fra bitt og tøyler og her også vil jo all trening på respons til press, sete, skjenkler og vektforflytning gjøre at du ikke trenger å påføre hesten noe ubehag. Ifht det daglige, håndtering, adferd osv er det jo like mulig og trene med PF på hest stort sett. Unntaket vil vell kanskje være i potensielt skumle situasjoner hvor man kanskje må gjøre noe for å få kontroll der man med en hund bare kunne ha oversett eller satt den i timeout eller noe, men hesten er stor og ikke alltid man bare kan lempe den unna i en timeout eller overse eller slikt. Finnes jo mange hjelpemidler for gradvise overganger, starte med bare grime og leietau å lære inn vike for press osv, deretter kan man gå over til lange tøyler å jobbe fra bakken og implementere det man har hørt hesten inn mot riding og øvelser samt lære hesten å samle seg godt å få det bygge opp en god grunnmuskulatur før man begynner å ri å kreve ting av den med vekt på ryggen. Iallefall på bane. Man kan jo og bruke halsring og evt bare ha bitt eller hack/sidepull som nødbrems om noe skulle oppstå, men ifht konkurranse vil jeg tro det er visse påbud hva utstyr gjelder. Er så lenge siden jeg holdt på nå, og de siste årene var det fortrinnsvis trav/tur som var greia så noe mer inngående enn det har jeg ikke å bidra med. At du ikke ser noen på grand Prix nivå som er +r trenere har vell kanskje noe med både utstyr som er påkrevd der, samt nivået, konkurranse på høyt nivå gjør sjeldent positive ting med oss. Og ikke minst det faktum at det fortsatt er så vanlig og akseptert å trene hest med ps/nf. Det er ikke så vanlig med 100% +r trenere i høyeste klasser og mesterskap innen hund heller. Vet ikke om jeg vet av noen faktisk(men finnes kanskje). Og jeg vet at mange som liker å si at de er 100% positive ikke er det. Så ja. Du må vell heller bare finne ut hva du vil og så velge å tilpasse hesteholdet og evt bruksområde deretter.

For min egen del iallefall så fikser kiropraktoren ting som jeg ikke blir kvitt ved vanlig fysio eller medisiner. Hvorfor? Aner ikke. Jeg skal ikke påstå at jeg vet hva en låsning er heller(eller om det i det hele tatt er noe), men jeg merker iallefall godt når jeg har det jeg kaller låsning som kjennes helt annerledes enn "bare" stive/såre/ømme/stramme muskler. 10 min hos kiropraktor og jeg går ut som et nytt menneske med normal bevegelighet igjen. Skjønte ikke at jeg hadde bekkenlåsning (og ikke bare bekkenløsning) under graviditeten før jeg var hos kiropraktoren etter langt tid med fysio. To helt forskjellige ting som påvirket forskjellig og smertet forskjellig. På andre ting som stive muskler etc er det mange andre som kan hjelpe like godt, Og mange kiropraktororer er jo også fysioterapeuter og tilbyr en hel del ulike behandlinger. Og det viktigste tror jeg er å huske på at det henger sammen. Nytter ikke å behandle det ene uten å.behandle det andre, da vil det bare falle tilbake igjen.

Jeg ville ikke sluppet om det ligger an til bråk. For det første synes jeg ikke det er rettferdig eller fordelaktig å sette min hund i en slik setting for det andre er det mye vanskeligere å få kontroll om det skulle oppstå bråk å begge er løse og potensielt beveger seg bort fra oss før det tredje tenker jeg at ansvarsfordeling blir annerledes, om noe skulle skje enten med din hund eller din hund ender opp med å skade den andre om du og har sluppet løs din hund. Mine hunder har stort sett ikke noe problem med utagerende hunder så lenge det ikke er noe tyngde/alvor bak det, så jeg ser an. Ser der ut til å gå greit så er jeg ikke så nøye på å gjøre noe som helst med løse hunder og jeg bryr meg ikke så veldig om det blir en hilsesituasjon, men er det litt mer ufin oppførsel så hanker jeg inn mine, forventer at de er rolige og oppfører seg så lenge den andre hunden ikke er helt oppi dem, også bruker jeg evt nødvendige tiltak for å holde den andre hunden unna om den blir for nærgående. I verste fall koble den andre hunden å slippe mine

Det er mulig å sette chip på tisper og, men det er mye større risiko med det på tisper samt veldig avhengig av å settes til rett tid for best mulig virkning. Hunden kan nok eldre seg enda, selv om det ikke er noen garanti, men om det er ønskelig å se an litt til så kan man gi galastop når problemene kommer til syne og blir for ille. Da er det par-tre dager så er det over.

Vi hunden noe annet å bære på eller bruk godbit for å avlede hunden litt i møter?

De der er helt jævlige uansett str??

Skal! Ikke noe å.føle seg dum for. Nivået er stort sett varierende og ikke uvanlig at det er med flere raser, inkl noen "utypiske"?

Ikke etter min erfaring. Men mulig det er større variasjon innen springer spaniel rasen enn det er i golden retriever, tenker kun den "vanlige" varianten nå selvsagt, Ikke jakt/working variant.

Springer spaniel kanskje? ?

Ifht allergi så er det ikke sikkert besøk er nok heller. Om dere har allergi i husholdet så ville jeg minimum prøvd å passet en hund av aktuell rase over er par dager eller noe. Kanskje dere kan være hundevakt for noen som trenger det?? greit å ha i bakhodet at det er litt individuelle forskjeller her og så kan være greit å få testet mer enn én. Og aller helst kanskje "sikre" seg med en røytefri rase, så lenge det er pels/midd man reagerer på å ikke spytt. Aldri helt sikker selvsagt, men så sikker som mulig. Noen blir jo og mindre reaktive ovenfor egne dyr når de blir "vant", mens andre igjen blir verre over tid når kroppen utsettes for allergener. Så til en viss grad blir det nok å ta en sjans uansett om allergi er et tema.

Jeg avbryter min iallefall. Greit hun får oppmerksomhet, og kanskje tror hun er lite øyeblikk at det er gøy, men så blir hun jo bare bedt om å legge seg på rolig, kjedelig vis også er oppmerksomheten over igjen. Det blir ikke så spennende i lengden uansett. Skulle det eskalere pga oppmerksomhet så kan du jo prøve å bare reise deg, geleide henne rolig og uten å si eller gjøre noe spesielt inn i et bur, bak en grind eller inn på et annet rom eller noe slikt, gå tilbake å sett deg, la henne tenke litt på den å roe seg ned før du slipper henne ut igjen. Da blir det nok ikke så interessant. Ellers tenker jeg at det at de får oppmerksomhet ikke er så viktig så lenge det er adferd som er trigget av noe annet enn mas fra hundens side. Om hunden maser om oppmerksomhet så får den jo evt det den vil om vi responderer. Potensielt iallefall, men litt avhengig av hva vi gjør så, som over her. Men om hunden varsler på en lyd den synes er mistenkelig så er det jo ikke noe forsterkende nødvendigvis at den får oppmerksomhet, om det ikke var hundens mål med adferden.

Oppdrettere er jo like forskjellige som andre folk, men de fleste er vell glad i å snakke om og å vise frem sin rase. ? på generelt grunnlag så vil jeg kanskje si man har vell så mye igjen for å bare treffe vanlige hundeeiere og gjerne mer enn én pr rase for å få et litt generelt innblikk. Ikke alle oppdrettere(eller mannen i gata forsåvidt heller) er like gode på å være objektive og det kan jo fort bli litt mye fokus på å bare selge sin rase eller sitt oppdrett. Ville forsøkt å snevre inn så mye som mulig hvilke raser som er aktuelle og deretter truffet eller snakket med på facebook etc for å høre erfaringer og danne deg et godt bilde før du begynner å sikte deg inn på oppdrettere eller kull?

Det kan jo være han slikker seg fordi analkjertlene er litt vonde også blir det sår av at han slikker så mye. Greier du å kjenne om analkjertlene er fulle?

Ånei? stor klem til deg, håper formen hennes er forholdsvis oppegående så lenge det varer og at dere får kost dere så mye som mulig med tiden dere har❤❤

Så utrolig leit å høre? håper hun kommer seg igjen og har flere fine år foran seg enda❤

Jeg hadde ikke utelukket drømmehunden pga en forholdsvis lettstelt pels, selv om den ikke hadde vært helt det jeg ønsket meg, men etter å ha gått fra malamute(som tross alt ikke har voldsomt lang pels) til malle/hollender(korthår) så er det et behagelig skille der altså på hvor mye dritt som blir med inn. I verste vårløysinga så må de i dusjen uansett, men selv da så er det enklere fordi de nåværende er det bare å spyle fort av så er det greit. Malamutene hadde litt lengre og litt mer pels, og sand osv var mye mer innarbeidet i pelsen og krevde mye mer innsats for å få ut, viss ikke så lå det sandhauger igjen etter dem der de hadde ligget. Mye mer vann i pelsen på våte dager som de fikk ristet av seg inne selv om de ble tørket så godt det gikk, og på dager hvor det er litt skitt/vått,men ikke såå ille så holder det gjerne å tørke av hollenderne, mens malamutene måtte i dusjen. Samme om de griser seg til på tur, men det egentlig er greit føre der meste av veien, hollendere tørker opp og mister skitt og sand mye fortere, så de er ofte tørre og rene innen vi er kommet hjem,, mens malamutene hang det på lengre. Se hadde og selvrensende god pels, men det hjelper ikke så mye når jeg ikke hadde hundegård å sette de i til de hadde tørket opp og ristet av seg det de hadde dratt med seg.

@Anni det meste er nok skuffende ifht pointer eller vorsteh når det kommer til trekk. Ikke nødvendigvis pga faktisk styrke eller bygning direkte, men fordi de gir så mye og har naturlig anlegg for å løpe langt og ganske fort. ? og det er gøy? om jeg en dag skal velge hund utfra trekkinteressen så blir det en Vorsteh i hus her iallefall. Tror definitivt du kan ha mye glede av en jaktvariant av golden eller labb også. Kan være verdt å prøve seg iallefall om du skulle finne rasene interessante. Det er det ganske mye driv, etter min erfaring kjekke hunder å kjøre med og langt enklere p jobbe med enn noen stående fuglehund. Mindre radius også? @Lothepus, ah da tar jeg sikkert feil. Personlig har jeg kun sett små pointere, (mellom 14 og 22 kg maks, om i det hele tatt så stor)både hannhunder og tisper) og hos vorsteh hår jeg kun sett hunder fra rundt 20 kg og oppover, med hovedvekt på over 25 kg. @tillien hva som er verdt det for å ta de negative sidene med på kjøpet vil jo variere. Det er ikke mange som kan måle seg med Vorsteh eller pointer i trekk, og ingen som potensielt er såpass greie allroundere tross alt. Så om trekk er viktig så er det vell en vell så for grunn til å kjøpe en Vorsteh som om man jakter. Tror forøvrig ikke jeg kjenner noen som ikke kan slippe fuglehunden sin, og enten man jakter eller går tur så vil man vell risikere at hunden kan jage noe. Det kan man vell strengt tatt med de fleste hunder, selv om mindre radius selvsagt får mindre sjans for å finne noe. Jeg vet de er ganske like egenskapsmessig, men føler Vorsteh er en bedre allroundhund. Enklere å motivere kanskje eller jobbe sammen med. Mulig jeg tar feil altså, men det inntrykket jeg har fått iallefall.

Det kan man nok. Jeg tror pointer er litt mer rein fuglehund enn vorsteh, uten at jeg skal si det helt sikkert. Vorsteh er for all del en fuglehund først og fremst, med alt det innebærer, men har inntrykk av at den er en noe bedre allround hund enn pointer og setter feks. Pointer blir nok fort for liten og du synes toller er for liten.

Det er ei i miljøet her som trener med sine i bruks og har hatt flere(tror jeg) helt oppe i øverste klasse. Tror kanskje de har greid championatet og. Det finnes nok verre utgangspunkt, men samtidig får man nok legge i litt jobb og kreativitet for å komme så langt iallefall? er flere som går/har gått lydighet også opp til klasse 3 iallefall, mulig også elite/fci 3. Siden de gjerne har littnlekelyst/er lett å motivere med mat og har litt driv og motor så har man jo litt å jobbe med, verre å jobbe med en hund som er for lav eller vanskelig p motivere til å jobbe med det vi vil. Ville nok gått for korthårsvarianten da. Tror de er hakket mindre selvstendig/hard enn feks strihår. Innkalling skal jeg ikke si så mye om så jeg ikke har så mye personlig erfaring med å gå tur eller trene disse fuglehundene. Evt kan du vell også sjekke ut munsterlander. Grosser antagelig om tispe skal bli stort nok. Tror de har mindre radius og er kanskje noe likere springer spaniel enn vorsteh, dog litt usikker på om de er vanskeligere eller lettere å jobbe med en feks vorsteh. Jeg kjenner bare en kleiner personlig, men den er litt rar tror jeg ? ikke nok til å vurdere en rase utifra heller da. Men har jo hørt litt om dem via eier og raseentusiast.

Du får nok kjøpt både vorsteh og pointer fra hundekjørere uten at du ønsker å jakte med den. Burde få jakte, tja, om de får løpe løs litt utenom båndtvangen så jakter de jo de, selv om ikke eier er med på jakten ? de hadde helt sikkert likt å være på jakt med eier, men jakta er jo bare en liten del av året uansett så de vil nok kunne ha fine liv uten å bo hos en jeger. Men de går jo fort ut av syne de da så kanskje ikke helt det du ønsker deg? Om toller blir for liten kommer jo an på hva du ønsker deg. ? de er ikke for små til å trekke, men klart med mer tyngde kommer jo mer hjelp så trenger ikke å være noen ulempe å ha noe litt større enn de minste tispene iallefall. Men de er nok gøy å kjøre med de også. Du skal ikke de bort i fra at vanlig Labrador kan passe greit det også, om du liker typen. Bare hold den slank og i god fysisk form. De fleste labradorer i landet her er jo rett ut feite, med mange kg ekstra og da er det ikke rart det blir tungt å trekke og løpe over tid. Jeg tror de fleste jevnt over kunne yt mye bedre om de hadde blitt holdt i riktig hold. Og selvsagt vil den fysiske formen til hunden og hvor vant den er til å trekke ha mye å si. Bruker å stå på ski med en hannhund her, ganske stor og bedagelig, men når den er med oss så trekker Den godt for å jage etter. Kan fint være med på rundt en mil. Den trekker ingenting om den er alene ute da, men vet ikke hvor mye eier har trent på det heller. De fleste labber er nok greie å trene lydighet med også, spesielt om man begynner tidlig å utvikler det samarbeidet, lek, og lære dem "lære".? uansett så gjelder det nok å se litt etter oppdrettere som bruker hundene sine til noe og ikke bare utstilling eller litt tur. De fleste raser i dag er jo avlet ned ganske mye , men så finnes det noen oppdrettere som er flinkere til å avle på individer med mer lek, mer motor, bedre samarbeid osv, og de forskjellene vil man merke(uansett rase, Ikke bare labbe), evt kan man jo også se på type. Noen har kanskje hunder som er litt mer atletisk og moderat bygget enn andre. Det kan jo være en fordel, spesielt ifht trekk og fysisk aktivitet. ? Ifht din opplevelse av bc så er det nok mest individavhengig og tildels oppdragelsesavhengig. Ingen skal være sånn og de fleste er ikke sånn, uavhengig av hvilken hundetype og hvor mye driv de har. Men stress kan jo være mer vanlig hos noen raser enn hos andre, dog kan det være verdt å forberede seg på at man fort kan få en slik hund. Heldigvis er det ikke så vanskelig å gjøre noe med, det fordrer bare at du tar litt styring hjemme og ikke lar hunden surre rundt i det uendelige. Og med tid så blir de roligere også uten at vi forteller dem hva de skal gjøre? føler dette er ganske utbredt også blant ikke typiske brukshunder. Kanskje spesielt der folk avler litt bruksrettet. Typisk fordi de avler opp driv og stress, men ikke alltid evnen til å håndtere dette, evnen til å fokusere det på noe konstruktivt(som jobb med eier feks) og manglende evne til å skru av igjen etterpå, da kan det fort bli langt verre enn en mye mer aktiv hund (i utgangspunktet) som har evnen til å håndtere det og skru av og på ved behov?

Høres ut som det trengs litt rotering her ja. Om ikke annet så kanskje hun ikke blir fult så sulten om hun faktisk sover litt istedet for å herje rundt hele tiden å bruke krefter? men ikke bare derfor selvsagt, de trenger hvile disse små og forsåvidt voksne hunder og skal jo sove mye.

Er det før eller etter mat hunden maser? (eller begge deler?) Har ikke hatt sånne hunder selv, men matglade har de fleste vært, bruker å fylle opp en drøy halvliter i maten rett før servering, enten de får tørt eller rått. Da bruker de både litt lengre tid på å få i seg alt(=føler kanskje at de har spist mer enn de har) og det resulterer jo i at magen blir fullere, og fullere mage pluss lengre tid på å spise og mat som rekker å synke ned litt iallefall er forhåpentligvis lik hund som er rimelig mett og fornøyd, mer enn uten iallefall. Jeg ville heller ikke økt mengden så lenge valpen holder vekta, det vil jo bare si deg et nytt problem med overvekt og en utvidet magesekk som bare vil bli enda verre om man må kutte ned for å slanke.. Men vann ikke funker så kan du jo vurdere å tilsette grønnsaker eller bytte ut noe av maten med magert kjøtt e.l. og/eller gi litt bein eller noe som valpen kan gnage litt på å bruke tid på uten at det er så mye ekstra kalorier i det. Godbitsøk(både inne og ute) etter mat kan og være fint, spesielt Nå når det blir bart igjen, det tar lengre tid å få I seg maten, og i tillegg er kanskje valpen litt sliten etterpå så den sover istedet? Men sikker på at det handler bare om mat? Får den nok å bryne seg på så den er god å sliten? Kan den være litt overtrøtt etter en lang dag å behøve hjelp til å legge seg til ro? Stenge bort fra kjøkkenet og prøve å fjerne forventningene om at det er noe vits i å mase(eller håpe)?

Jeg har alltid vært alene når jeg har hatt valp og har hatt begrenset med ferie som vikar på korttidskontrakter. Har vært litt hjemme med valpen, deretter hatt med i bil og luftet godt flere ganger pr dag, eller tatt på meg kveldsarbeid så jeg kan være hjemme med valpen på dagen også hatt pass mens jeg jobbet. Så finnes det jo og hundeluftere, kanskje finnes det noen hjemmeværende i nærheten som gjerne passer hund på dagtid, gratis eller rimelig. ? noen har jo og mulighet til å ha med hund på jobb.

Ville jobbet med to ting hver for seg 1. holde lengre og 2. få forventning til å komme inn med apporten. 1. Jeg bruker å shape det inn for det meste. Når de begynner å skjønne ca hva de skal med apporten så legger jeg den på bakken/gulvet, belønner at de plukker opp. Tar ikke bort apporten, de bare slipper den selv når godis blir slengt ut. Så venter jeg ut og de må selv gå å plukke den opp igjen. Og gjentar. Begynner de å slippe med en gang så venter jeg bare på de får prøve på nytt. Bruker å gå greit å få strukket tiden da. Omvendtlokking kan være veldig bra for å få de til å klipe igjen til de får belønningssignalet. Og det går an å holde i apporten selv og holde litt motstand, da er det ofte at de holder bedre og lengre. 2. Når hunden holder bedre kan du legge på i samme øvelse som over at du holder hunden relativt nært, og noe hunden plukker apporten så beveger du deg bakover for å trekke hunden med deg/mot deg, og belønn det. Om hunden ikke selv følger med på kan man bare ha på et bånd. Når hunden både holder godt og er komfortabel med å gå i mot deg og begynner å gjøre det selv av vane kan du begynne å baklengskjede øvelsen, sett hunden foran deg ganske nært og enten gi den apporten i munnen eller legg den på bakken i mellom dere, og kall inn. Håndtarget kan være veldig kjekt til avleveringen? neste steg kan være å legge apporten ut, Ikke så fryktelig langt unna og ikke skjult så hunden må søke, og se om innkomst og avlevering sitter like godt når hunden er på vei bort fra deg og kanskje føler seg litt friere. Når det sitter og hunden villig kommer for å levere, også fra litt større avstander så tester du er vanlig søk, ha en kul leke på deg, søk i et område hvor det er litt oversiktlig og når du ser hunden plukke noe så roper du i vill jubel og løper andre veien mens du veiver med en leke hunden liker godt. Glem at hunden ikke kommer inn med apporten i starten, bare hjernevask den på at rett etter den plukker en apport så er det bare å tverrsnu for å komme til deg ? gjør dette én god stund for å befeste adferden. Og de kan selvsagt tørrtrene dette på treningsbagen eller hjemme i stua og. Etter hvert kan du forsøke å drøye litt før du får belønningssignalet. Kanskje er det nok et hunden ser at du løper motsatt vei, selv om du ikke gir frisignal. Slik at du både får dratt hunden inn og kanskje med apporten også? så får du evt jobbe inn innkomst og avlevering etterpå igjen, men det er mye lettere når hunden har motivasjon og vil komme til deg?