Malamuten

Der dere kan og vet på forhånd at han begynner sånn ville jeg vært i forkant og ikke latt han få tasse etter å begynne å kave seg opp. Tren på at han skal gå på plassen sin, gjerne før folk går til gangen, og at han skal bli der mens folk drar og gjerne litt etterpå. Begynner han sånn i andre settinger eller dere ikke rakk å være i forkant så gå å stopp han, be han gjøre noe mer konstruktivt, som feks legge seg ned. Ute i bånd så ville jeg enten avledet og belønnet fokus på andre ting og ro eller om han ikke er så interessert i å fokusere på andre ting så fortsett å avbryt stresset, be han legge seg, også må han bare bli vant til at det er sånn å glemme de forventningene han har til å få være delaktig i aktiviteten eller være med folk som går litt avgårde.

Men er det angst da? Høres vell egentlig bare ut som en unghund som vil bli med på det som skjer.

Det er vell veldig opp til hver enkelt å bestemme hva de legger i det, men personlig tenker jeg alle hunder er fine familiehunder. Som simira sa lever jo de fleste hunder i dag som familiehunder, altså inne som en del av familien, sammen med barna og er med på det som skjer, som passer å ha med hund på. Og det er vell der min definisjon ligger. Men, om noen spør i rasevalg etter en familiehund så er det nok noen raser jeg kan ha lettere for å anbefale enn andre. Hvem kommer jo litt an på kanskje alder på barn, hvilket aktivitetsnivå som beskrives og ønsker de måtte ha til en hund utover det. Men først og fremst anbefaler jeg gjerne raser som det ikke er så utbredt med div issues eller potensielle problemer, hunder som er enkle å ha med rundt, enkle å ha rundt barn, både egne og besøkende, osv. Noen er jo mer utsatt for gjeting/jaging/napping feks, noen er mer utsatt for sosial usikkerhet eller sånne ting som kan bli utfordrende i en travel hverdag med mye besøk osv, i en del tilfeller er det kanskje greit å foreslå noe som ikke er så utsatt for å få hundeaggresjon i tilfelle det er viktig å ha med hunden rundt over alt osv. Men tenker i grunn det finnes mange raser i den kategorien der, etter mitt skjønn, Og tenker ikke nødvendigvis i de baner at hunden må være av selskapshund type for å passe inn. Jeg kan godt anse en del jakthunder, husky m.fl som gode, enkle familiehunder. Jakt retriever osv og for den del, ettersom jeg anser det som enkle og milde hunder å forholde seg til. Lite problemer liksom. Men til en aktiv familie da selvsagt.?

Ja, Hanne er råflink ? takk❤ Takk ❤ blir spennene tider?

Hei. Noen som vet av godkjente penn hip veterinærer i Norge? Finnes det noen oversikt noen plass? Noen som vet ca pris for avlesning osv? Tenker evt å ta det samtidig med HD røntgen så jeg slipper å dope hunden flere ganger. Bildene koster vell ikke så mye, men regner med de skal ha litt før vurderingen osv. Fortrinnsvis i Trøndelag, vet at Nicholas på sveberg er sertifisert iallefall så har et alternativ ? Edit; eller, må bildene sendes inn noen plass der å kanskje?? Eller er det veterinærene som vurderer? Personlig trenger jeg ingen offisiell diagnose, bare for min egen del, men viss det er samme praksis som nkk så får vell ikke vetrinærene lov å stille noen diagnose kanskje?

Her har det jo hatt en reppelerende effekt, men om ikke så kan det konfekt sikkert kombineres.med et flåtthalsbånd eller ravhalsbånd eller noe?

Kennel er jo ofte er trygt alternativ.. Hundene håndteres ofte ikke så mye i det store og det hele, luftes vell oftest i løpegård. Går de tur så kan du jo bare sende med en sele. Ingen trening eller avlæring, ingen omgang med ukjente hunder eller folk om man ikke vil. Stort sett veldig kontrollert miljø. Ellers ville jeg lagt ut annonse og spurt etter noen som kunne tenkt seg å være "fast" passer ved behov, bedt de interesserte sende mail/facebookmelding med litt info om seg selv og sin hundeerfaring/tanker osv og tatt det derfra. Ville ikke sagt så mye selv i annonnsen for å ikke påvirke svarene. Og utover det så må man jo bare prøve å feile litt, man vet jo aldri før man har prøvd. Mange såkalte positive som er langt styggere med bikkjene sine i praksis enn mange som ikke trener utelukkende positivt, så jeg hadde ikke stolt på noen uansett før jeg hadde sett de sammen med hunden litt å fått kjent på kjemien og stemninga.

Den typen ja? funker nok greit helt fra starten av, men passer nok best fra sånn 3-5 mnd kanskje eller noe sånt ?

@Debbie jeg fikk ikke med meg blogginnlegget sist, er det bakparten hun sliter med? Bena? Eller lenger opp? Er det hele tiden eller bare nå å da? Merker du at det kommer mer etter hard aktivitet eller er det hele tiden? Eller av og på uten at du vet hva som trigger det? Er hun røntget sånn at du vet at det ikke er skjelettet? Eller er det bare noe behandlere har sagt at de tror? Det er klart hun ikke kan gå å ha det så vondt så lenge, men som regel så er det jo faktisk mye man kan gjøre med div muskel og skjelett plager uten at det koster skjorta eller at man må ofre alt og litt til for å trene og vedlikeholde. Om det ligger i bakparten og hun ikke er røntget etter hun fikk problemer så ville jeg røntget å sjekket overgangsvirvlene for å se om hun har ltv, du kan prøve å google qada equine syndrom eller noe sånt, litt usikker på skrivemåte å se om du kjenner deg igjen i noe der. Er det snakk om nerver i klem så er det nok mindre håp, men om slikt blir utelukket så ville jeg ikke gitt opp helt enda. ? da ville jeg gitt det noen måneder hvor du får tatt noen runder til fysio med massasje og laser for å få løsnet opp så godt som mulig i musklene, kjøp en billig yoga ball på eBay å lær noen enkle øvelser der, et bot dekken hun kan ha på så mye som mulig ila dagen, er billig grønnleppemusling tilskudd og evt omega 3 olje og bruk litt tid på kveldene når dere sitter hjemme å bare masser henne litt. det er absolutt ikke umulig at det hjelper mer og raskere enn det du kanskje ser for deg nå ? og fortsett å gi smertestillende en stund enda så diner sikker på at hun ikke går å spenner seg unødig pga smerter. Ville heller gitt litt intensiv fysio til å begynne med enn å spre samme antall behandlinger utover lengre tid, for å få løst opp skikkelig. Går det for lenge i mellom så vil det mest sannsynlig bare være bortkastet fordi hun ikke blir helt bra og alt rekker å spenne seg igjen før neste behandling. Så tar du heller et lite opphold etter x antall behandlinger hvor du fortsetter å bruke bot pluss øvelser hjemme og tilskudd også tar du en stikkprøve til fysio igjen etter en stund og da får du jo vite hvordan det ligger an. Er det veldig anspent og stivt så kjenner de det. Det er enkelt å sammenligne når man har vært der før, da kan man både sæ om det er like mye eller bedre, man kan se om det er samme plassene eller om det skjer endringer å det flytter litt på seg eller blir gradvis mindre osv. ? tror nok ikke si trenger å sette av et år heller, Ikke nødvendigvis iallefall. Gjør du det grundig og det ikke er betydelig bedre etter et par mnd så er det antagelig ikke mye håp. Er det betydelig bedre så kan det jo absolutt være verdt å se an litt til, iallefall om man synes treningsopplegget man kan gjøre selv er overkommelig. Nå er det jo også snart vår og sommer og man kan bruke svømming og vassing selv også uten å måtte betale for det.? Om hun ikke klarer å gå og hyler av smerte så hadde jeg kanskje satt første delmål til en måned med behandling og treningsopplegg og da bør det allerede være betydelig bedre. Mine tanker bare, men klart du er den som opplever akkurat deres situasjon så det er jo bare du som kan avgjøre hva som er forsvarlig og ikke. Og ikke tenk på hva andre mener, må man bruke tusenlapper på behandling hver mnd resten av livet så tror jeg man uansett kan stille spørsmålstegn ved hvor godt denne hunden har det i mellom behandlingene og. Det bør være fremgang, Og noe mer enn en fysio oppfølging i ny og ne for å forebygge å evt oppdage nye plager tidlig synes jeg ikke man skal være nødt til å forvente altså på fast basis. En såpass ung hund trenger jo å få brukt seg litt å liksom for å ha et godt liv på sikt. Håper det løser seg, alt for vondt å måtte avlive relativt unge hunder pga sånt❤

Kjøpte en non stop sporsele jeg i str 4, litt stor i halsen til å begynne med, men ikke noe problem. Så kjøpte jeg en str 5 eller 6 når hun begynte å vokse utav dem første og den passer enda i voksen alder. Personlig dårlig erfaring med såkalte h seler, synes ikke de sitter noe særlig godt så syntes det var en bedre løsning for oss. Hun gikk jo ikke å trakk så voldsomt som liten så litt stor halsåpning var liksom ikke noe problem, Den var ikke så stor at den var iveien heller og sela er stødig så den ikke blir dratt skjev osv. Kan stramme rundt magen.

Troll kombisele med pinnebakdel i tillegg? forholdsvis rimelig og. De lager en enkel pinnebakdel på butikken der til 250 kr eller noe kontra 700 eller hva det koster på feks hund som hobby? enkel utforming, men den gjør nytta? og selene er gode.

Har vært fornøyd med exspot, men det koster en del og må påføres flere ganger ila sesongen, spesielt om det er en badeglad hund. De to foregående årene har jeg brukt bravecto siden det har kommet en liten tofoting i husholdningen og jeg ikke synes det er noe om å gjøre at han klår på bikkja som er dynket i exspot også evt putter henda i munnen eller noe, har vært utelukkende fornøyd. Vi har hytte i flått h****, men har nesten ikke sett flått. Hverken i pelsen eller døde og inntørka på hunden, eller inne.. Ikke vet jeg hvorfor siden det jo går i blodet, men det har nå funket. Uten middel så snakker vi at vi børster/plukker ut 20-30 flått pr hund etter en 15 min luftetur liksom.? Vår skeptisk til bravecto egentlig og har derfor ikke brukt det tidligere selv om min bror har pushet det litt, han har brukt det noen år lengre enn meg på sine to, Og har også vært veldig fornøyd. Kommer til å fortsette å bruke det her i huset. Så enkelt.

Kjempeflink til å oppdatere ja? vi har kommet oss gjennom vinteren, trent litt, gått mye på ski, og vært på litt bedre turer og aktiviteter. Lille er fortsatt veldig kul og en hund jeg liker godt, og bølla blir mer og mer bølla ? ryggen til bølla holder godt, ingen tegn på noe slags problemer. Vi var med på to Ipo kurs her før og etter jul og det gikk over all forventning. Får mye igjen for lydighet og det grunnlaget vi har lagt uten figurant så ting faller fort på plass også med figurant på banen. Opal tegner veldig godt selv om hun kan lite. Har vell aldri hatt en hund som kan så lite ifht alder. Men vi er nå igang og har fått trent ganske mye på tampen av vinteren her nå og mer blir det vell gå når det går mot vår og bare treningsbaner ute igjen også. Hun er sinnssykt gøy å trene, lærer helt utrolig fort og gir så mye av seg selv. Så nå gjelder det bare å ikke falle for fristelsen til å gå for fort frem så vi får slurv og problemer som vi må.rette opp igjen. Som en bonus er hun en helt på trekkmaskin, vi kommer nok til å ha mye gøy på den fronten? Bølla er veldig fin og jevn på trening så nå får vi bare ta i et tak å jobbe med lyd og dekk så er vi nok snart klar for å prøve oss på både ferdselsprøve og lp1 igjen. Med litt mer trening på figurant igjen utover våren og sommeren er vi nok straks klar for igp 1 også, evt sl1. Er ikke mye som mangler på hverken spor eller lydighet iallefall. ? Opal nærmer seg faktisk ett år nå og jeg er så spent på helsetesting, håper hun er frisk og fin, har ingen grunn til å tro noe annet, men må si jeg er spent på hva som må være galt nå når jeg endelig har fått en så kjekk og pen hund ellers? med all uflaks tidligere så virker det jo nesten for godt til å være sant. Her kommer en liten haug med bilder, noen av dem kjempeflotte bilder tatt av @pippin ookami photography?

Så trist å lese❤ hvil i fred Casper og stor klem til deg❤

Så spennende ? av en eller annen grunn var jeg overbevist om at du hadde falt tilbake på presa, men blir gøy å følge dere fremover? tror du får mye å henge fingrene i iallefall?

Har ingen metode igrunn, bruker det meste av spekteret alt ettersom individ og situasjon, men prøver jo helst å unngå uønskede ting ved å bruke bånd/stengsel/lydighet/avledning. De hardeste korrigeringen jeg bruker vil jeg igrunn ikke kalle korrigering eller trening for det er helst i svake øyeblikk hvor begeret renner over og jeg synes sjeldent det har noe for seg så gjør mitt beste for å unngå det. Men noen ganger renner det over da, dessverre. Jeg er ikke voldsomt hard stort sett, men bruker også noe positiv straff, dog mer som en påminnelse/"ro deg ned", Ikke for å skremme eller påføre bikkja mest mulig. Det er jeg ingen fan av uansett. Stort sett så sikter jeg som sagt på positiv innlæring, avledning, hindre hunden i å gjøre feil, trene kontakt og innkalling og alt slikt som kan forhindre uønskede situasjoner senere. Vims som jeg hadde før viste en gang er snev av interesse for en syklist, da tok jeg tak i kjakene (ikke spesielt hardt) Og sa strengt nei mens jeg holdt henne. Da ble det første og siste gang. Sånt kan jeg godt gjøre på slike ting om det dukker opp på tross av annen trening, selv om målet er å unngå det helt. Men så må man se an også, prøvde det samme på yngste jeg har nå, hun er mye hardere type og kunne ikke brydd seg mindre. I tillegg er nok hennes fascinasjon for ting i bevegelse langt sterkere så her må vi ha annen tilnærming, men verdt forsøket om det kan få dem til å glemme slike fakter like fort som de dukket opp. Har dog måttet "tatt" henne et par gang fordi hun begynte å bite etter sønnen på 2 år (og andre) i overslag og det går bare ikke. Og når hun sa blokkerer og ikke er spesielt åpen for andre tilnærminger så ble det sånn det måtte bli. Er ikke noe jeg liker, spesielt ikke om jeg må gå inn hardt, men noen ganger bedre enn alternativene. Har ikke fikset problemet ifht biler, men hun har skjønt at hun ikke kan bite etter folk eller hunder vi går med selv om hun stresser seg opp. Hun må finne andre måter å håndtere det på. Det der er nødvendig kan jeg og bruke strup som puttes oppunder ørene for å få kontroll, målet er så selvsagt ikke å strupe eller påføre smerte, ofte så blir det ikke så veldig ubehagelig fordi hunden vet det kan bli vondt og dermed ikke rykker til eller henger i båndet, men klart det er ikke hyggelig nettopp fordi de vet det. Sånn for å ta et par av de mindre hyggelige eksrmplene. Som regel så bruker jeg lett korrigering der hunden kan rimelig godt og bare trenger en påminnelse eller å dempe seg litt. Straff utover det synes jeg ofte har liten eller ingen virkning så det er ikke noe jeg bevist bruker, men noe som noen ganger skjer i frustrasjon. Dog lærer jeg av mine feil og blir bedre og bedre til å unngå det. Stort sett blir uønsket adferd bare stoppet med å fjerne hunden eller med en kontaktlyd eller noe sånt også fortsetter vi treningen på en god måte. Legger meg ikke så mye borti hva andre gjør, men synes det krysser en grense når det blir veldig hardt eller man typ river hunden i ørene eller slikt med intensjon om å påføre smerte og/eller skremme, alfarulling, langvarig straff som å stå å rive i nakkeskinn etc og spesielt der det brukes mot sin hensikt på hunder som er redde og/eller ikke skjønner hva/hvorfor, Og gjerne mens man er sinna og urettferdig. Og spesielt der det brukes på hunder som enkelt hadde latt seg trene eller avlede på andre vis. Eneste unntak er om det brukes for å få kontroll på en situasjon som ellers kunne gått utover en selv eller andre og man ikke kan få kontroll på andre måter. Nå høres det kanskje ut som det er mye negativt og straff her, men det er det heldigvis ikke. Jeg er blitt ganske rutinert etterhvert, legger et godt grunnlag fra starten av og vet hva jeg har og sikrer og unngår uønskede situasjoner deretter. Evt unngår å ta med hundene på ting som bare skaper mye krøll der jeg ikke har anledning til å håndtere det på en god måte. Har også blitt bedre på å heller stenge bort bikkja eller som sagt ikke ta de med selv om det betyr litt mer alenetid eller litt kjedelig liv en periode, noe jeg før gjerne fikk veldig dårlig samvittighet for, men alt i alt blir det bedre enn å sitte de i situasjoner som bare fører til unødig frustrasjon og ubehag for alle. De får uansett det de trenger og er lite alene så, og det er jo midlertidig bare frem til de lærer å mestre slike settinger.

Hva er problemet da? Så lenge det ikke er betennelse eller noe sånt som må ha hvile så er det vell bare fint med trening. Men om hunden plages mye så er det vell viktig at det blir rett trening om man skal ha noe særlig utbytte. Det må jo være noen som kan sette opp et treningsopplegg til deg? Styrketrening, kjernemuskulatur, enkel stretching. Har du noe bot dekken eller noe slikt du bruker? Tilskudd for ledd og muskler? Vet du hvorfor hun blir sånn? Noen underliggende årsak som feks hofteproblemer, forkalkninger noen steds eller en gammel skade eller noe sånt? Det underliggende må man jo ha i bakhodet om det er noe åpenbart, ellers må du nok også belage deg på å ta en skikkelig gjennomgang(flere antageligvis) av all sår muskulatur også om det skal ha noen varig virkning, Ikke bare problemområder og låsninger.

Hva trekker han etter/hva er motivasjonen/forstyrrelsen? Stress/iver, lukter, andre ting? Jeg har god erfaring med og foretrekker å jobbe med ro og fokus fremfor selve båndtreningen. Det har så langt funket veldig bra og effektivt, men det fordrer jo at man får engasjert hunden på et vis. Bruker mat som belønning og belønner at de svarer med kontakt på signal, belønner at de tilbyr kontakt selv, bryter opp turen med litt øvelser, triks og gøy. Bruker det vi har rundt oss, hoppe opp på ting, under ting, rundt ting. Foretrekker å starte denne treningen i et miljø hvor det skjer mye mye folk, mye hunder, eller andre ting. Da er det også mer å belønne og mange naturlige årsaker for hunden å ta kontakt. Og får meg god tid, gjerne en godværsdag så vi bare kan rusle rolig for å sette stemninga. Stoppe å ta litt bilder, sette oss ned i en park etc. Ellers har jeg brukt mest den stopp og vent. Ikke bare til slakt bånd, Ikke bare til kontakt, men til hunden virkelig senker skuldrene, puster ut og faktisk roer ned. Det kan ta tid og det kan eskalere litt i starten, men når det begynner å løsne er det veldig effektivt det og. Er det mye frustrasjon kan det være greit å skille på halsbånd/sele eller gå plasser hunden kan løpe av seg litt løs i mellom eller kanskje gjerne først så den har fått brent av det verste før man starter. Ellers kan du jo sjekke ut leashpressure trening og prøve å ta det den veien. Starte inne og gradvis ta det med ut og så på tur.

Pr nå så er det nok nødvendig å ta treningen så langt tilbake at det funker her og nå. De har sånne perioder i puberteten hvor ting blir vanskeligere. De er forbigående og du vil nok merke forskjell til det bedre igjen. Det vil du mest sannsynlig få uansett, men på en hund som tidligere har vært reaktiv så ville jeg ikke tatt det eskalere noe i mellomtiden. Det fører nok ikke noe positivt med seg.

Når jeg omplassere malamutetispa jeg hadde ble det ei uke ca hvor hannhunden gikk å leita litt samt var litt deppa/nedfor. Etter det kvikna han til og ble seg selv igjen. Jeg fikk gjennomgå mer da når han mista lekekompisen. Men alt annet gikk fint. Han var vell 2 år eller noe da og aldri vært alene.

Sier som resten, glem det veterinæren sa. Min siste nå feks var inne maks en time før hun måtte ut igjen, om hun var våken. Ellers ble det uhell. Høres ut som den største utfordringen din er at hunden ikke har så enkelt for å gjøre fra seg ute, om jeg leser rett? Isåfall er det jo bare det du må finne en løsning på så løsner nok resten raskt. Jeg går på ut ifra at hunden er sjekket for uvi eller slikt? Slik at det faktisk er bare det at hunden må normalt på do og ikke går på do ute og da før eller siden må tisse inne en plass. Ville ofret et par tre dager på rad, startet med en gang på morgenen med å lufte(eller gå tur) til hunden har gjort fra seg. Har den lettere for å gjøre fra seg i hagen så bruk gjerne hagen mye. Men greit å følge med så du vet om hunden har tisset eller ikke. Ros eller belønn alt ettersom hva som funker best. Sørg for at hunden er varm og har det behagelig ute så ikke det blir en faktor som påvirker. Del gjerne dagen opp i litt tydelige deler, ute er vi aktive, inne rolige. Dette for at du lettere kan følge med på hunden å se når den må på do. Og så lenge man har vært ute og aktiv så er det jo sannsynlig at hunden tar en hvil etterpå. Da får man hvilt litt selv og å slipper å løpe til døren hele tiden. Du må ikke stå ute til hunden har gjort fra seg hver gang, men om du går inn og den ikke har det så må du følge godt med. Spesielt med en hund som kan gjøre fra seg selv om den er på et begrenset område e.l. Om du har en god del vann i måltidene hans kan du jo gjøre det litt lettere for deg selv også ettersom hunden da har mer som må ut og sannsynligheten for at han bare må tisse ila en tur eller en god lufting øker. Og i første omgang så tror jeg det bare er det du må fokusere på å lykkes med, at han tisser ute, får ros for det og opplever at det går bra og da kanskje blir mer åpen for at det går an. For noen kan det handle om en form for utrygghet så å holde seg nært hjemme eller gå en mer eller mindre fast runde som han blir trygg på osv samt etter hvert kjenner igjen egen lukt osv om han begynner å tisse litt kan hjelpe. Dette er vell og merke bare om du føler det er noe hast med å få.det på plass, viss ikke så er det på ingen måte noe varselflagg her som tyder på en hund som.ikke kommer til å bli husren. Om du tenker å fortsette som før så ville jeg prøvd å hatt feks absorberende pads ved døren feks eller lager en valpebinge hvor det er gulv, seng og pads så den kanskje velger pads fremfor senga. For å prøve å få en fast plass å tisse og få trent på "renslighets" biten. Kan være mer utfordrende senere med en hund som evt synes det er greit å gjøre fra seg hvor som helst. Ikke sikkert den skjønner greia med sånne pads, men ville testet iallefall. Mindre søl for deg og. I tillegg kan man ha hjelp i dem senere ved at man kan flytte dem ut for å hjelpe hunden å forstå at det er greit å tisse ute. Om det ikke skulle løse seg selv. Men det kan det godt gjøre, for de skal jo fortsette å lufte hunden selv om det er pads inne, og rose at den evt gjør fra seg ute og sånn sett så fader det ofte ut med tissing inne uansett hvor mange pads som ligger rundt om inne. ?

Ja, det er sikkert ingen sammenheng nødvendigvis, men når jeg først skal lage en sånn tråd så kan man jo like gjerne få med alt?

Ja, det hørtes jo helt greit ut. Er forsåvidt greit at hun ikke har hatt løpetid enda, det er ikke så om å gjøre i seg selv. Men tror hodet hadde roet seg litt, hun har liksom virket litt sånn "pre løpetid" hormonell siden hun var rundt 6 mnd. Hadde vært greit å sluppet det. ?

Jepp, en helt ubrukelig tråd sikkert. Men jeg kjenner jeg trenger å snakke om det her jeg går å venter? vet den kommer når den kommer å at jeg uansett må vente, men siden alle mine tisper bortsett fra siste nå har løpt rundt 6-7 mnd alder så begynner jeg å bli utålmodig. Opal nærmer seg nå 11 måneder og tror det hadde gjort henne godt, har igrunn gått å ventet på den siden hun var 6-7 mnd. Da trodde jeg det var noe på gang, men nei. Bølla hadde nettopp løp uten at det ser ut til å ha trigget noe. Ikke har hun begynt å røyte eller slikt heller som de gjerne gjør før løp. Edit; for de som føler for å utdype så skriv gjerne rase og andre detaljer som kan være mer eller mindre interessante/relevante

Kondolerer igjen, men iallefall et helt utrolig nydelig minne du har fått der ? Så skjønn ? hvor tok du den?