Malamuten

Har ikke møtt noe særlig uvilje i klubbene jeg har trent i,.men prøver og konkurranse er jo noe annet selv om min opplevelse her oppe fra er at arrangørene har prøvd å tilpasse å få med løpetisper så langt det er mulig, noe jeg synes er positivt. ? ellers tenker jeg det finnes flere mulige tilpasninger som uten å kreve for mye kan gjøre situasjonen mer rettferdig for alle, Og da samtidig inkludere løpetisper. Det er alltid noe som er urettferdig, men som flere her sier, det er helt normalt. Løpetid er normalt, hannhunder som fatter interesse for denne lukten er normalt, hunder med forskjellig utgangspunkt for konkurransen er normalt. Hvorfor er det automatisk kun en av disse partene som skal lide for det? Og som flere her påpeker så kan jo også tisper ha sitt å slite med både under og etter løpetid. Det er det tispeeierne som får jobbe med og gjøre sitt beste og ellers bare forholde seg til at det er vanskelig eller forstyrrende eller hva det nå er, om det er et problem. Kan ikke alle heller få starte da også får vær og en konsentrere seg om egen hund? Kanskje blir det mer om å gjøre å avle på fornuftige bikkjer og da om man ikke får hjelp til å unngå problemene? Kunne man feks ha sagt at kun i klasse 1 skal løpetisper gå sist, i resten av klassene får de tåle at det finnes lukt på banen, men man kan evt dele opp fellesøvelsene så man slipper løpetispe og hannhund sammen der. Evt klasse en og to uten løpetidslukt på banen. Da er det minimalt med ombygging, om noen, som er nødvendig og iallefall fellesdekken kan vell slås sammen så det ikke går unødig mye ekstra tid. Det burde iallefall kunne stå at det er opp til arrangør så muligheten finnes for de som vil. Undres på om det har vært noen regelendring der de siste åra minnes jeg fra en tidligere diskusjon, om jeg husker rett. Kan man ha et område på banen hvor det er lite trafikk som kan være plassen for fellesøvelser for hunder uten løpetid slik at man slipper at hannhunder blir liggende oppi akkurat der ei løpsk tispe har sittet? Løpetisper må gå med truse etc. Litt lukt synes jeg burde være overkommelig. Utfordrende, ja sikkert, men nå er det ikke sånn at reproduksjonsinstinktet skal blokkere all fornuft, skru av hjernen og skape kåte voldtektsmaskiner heller. Sånn funker det sjeldent i naturen heller, i mange tilfeller er det hukjønnet som styrer mye og skal de klare å være hensynsfulle så må de faktisk ha noe selvkontroll. Og å moste besinnelsen fullstendig for at det lukter, men uten å ha faktisk sett eller hørt løpetispa er jo heller ikke helt naturlig, mener iallefall jeg. Naturlig at en løs hund uten oppsyn kanskje ville virret rundt for å finne opphav, ja, sikkert, men det er noe annet enn å ikke være kontaktbar eller ikke greie å ta seg sammen sånn høvelig greit de 10 minuttene man er i ringen. Viss ikke må det være hardt å være hannhund i tettbygde strøk hvor det mest sannsynlig "alltid" er en eller annen løpetispe som har vært å markert i området om de blir så satt ut av det og disse instinkter er så sterke og blokkerende. Og man hører jo generelt stor enighet rundt at normale hannhunder skal kunne oppføre seg rundt løpetisper, vell, det må jo være langt vanskeligere og mer krevende det, enn å skulle jobbe litt en plass det lukter løpetispe uten noen faktisk løpetispe i umiddelbar nærhet/synlig. Personlig blir det neppe noe stor utfordring, lokale prøver finnes det som regel flere av her oppe, ipo åpner for løpetisper så det er det ikke noe problem, Og mesterskap osv(skulle man må komme så langt) gjør det samme. Men generelt sett så tenker jeg det finnes bedre løsninger enn i dag. I det minste burde det holde med egenmelding på løpetid. Så får nkk heller takke seg selv om de er redd det blir brukt også av folk som bare ikke kan stille likevel eller slikt.

Det er nok veldig fint å starte en plass det er litt åpent. Er sted det er både oversiktlig og plass til å trekke unna og trene på avstand. Kanskje kan det være like greit å ikke nødvendigvis gå tur, men bare være et sted å trene litt på avstand. Kontakt, desensitivisering, sladretrening. Og pass på dere selv. At ikke også dere er litt berørt av det som skjedde og blir anspent eller nølende og overføre det til hunden. ? Om dere går tur så kan det være greit å igjen gå plasser hvor det kan være forholdsvis enkelt å skape avstand, krysse veien, gå ut på et jorde eller noe slikt. Samt i starten iallefall kan det være kjekt å gå å jobbe litt med hunden hele tiden så den er i arbeidsmodus og har fokus på deg/noe, da er det større sjans for at du greier å få fokuset og holde det til forstyrrelsen er forbi. Ha med den beste forsterkeren du har, bruk gjerne sitt/dekk og bli eller noe slikt for å hjelpe han til å holde seg i skinnet, samt avledning som hjelp også får du finne en avstand eller en måte det virker på å starte der, og øke på vanskelighetsgrad gradvis som det begynner å gå inn? der det ikke går å få en grei passering er det som regel greiest å ikke prøve for hardt heller, bare late som ingenting, holde relativt kort bånd så han ikke får masse plass på å kave frem å tilbake i enden på båndet å fyre seg opp, og bare komme seg forbi enklest mulig. Med å jobbe med hunden gjennom turen får dere også unngått at han evt går å stresser seg opp generelt, enten han bare er lettgiret eller han går å speider etter hunder, om stressnivået generelt sett og hjernen er på et bedre sted før han får øye på noen er det gode sjanser for at reaksjonen vil være annerledes bare pga det, når han evt får øye på en hund, selv om det sikkert krever litt mer enn bare det..?

Kan jo kjøpe saltvannsampuller eller noe sånt da. Det er jo helt mildt og du får nok renset, men er jo ingen virkestoffer i det så om du trenger noe medisinsk så funker det nok ikke.

Sosialisering i ordets rette forstand stopper vell i 4 mnd alder, for hunden. Etter det er det miljøtrening og lære seg å oppføre seg det handler om, med den bagasjen man har. Med hunder som din så tenker jeg man må treffe enten hunder som er likesinnede som kan ha en kjekk lek på sin måte, som blir positivt for begge om enn det kan virke litt pågående å voldosmt for oss. Eller så bør man treffe (voksne) hunder som er trygge og solide nok mentalt til å tåle litt bus fremtreden og samtidig evner å si ifra. Tydelig, men uten å knøvle din hund, med mindre det er helt nødvendig. Hunder som trekker seg unna, prøver å ignorere eller synes det blir ekkelt med sånne som din vil bare bli overkjørt og det blir ikke hyggelig for noen. Ville nok heller avtalt møte med noen, kontra hundepark eller tilfeldige i skogen, så alle vet hva de er med på og du kan sørge for at begge hundene får et hyggelelig(eller fornuftig iallefall) møte.? Nødvendig er det jo ikke nødvendigvis med leketreff, eller slik interaksjon.. Hunder er jo forskjellige og med forskjellig naturlig utgangspunkt. Ting som mye energi og muligens noe overivrig eller litt uhøflig lek kan like godt roe seg selv med annen trening samt alder og modenhet, Og for mange så finnes det nok en kjekk og trivelig hund under der som sklir rett inn i sosial interaksjon senere uansett. Men det kan jo være hyggelig for både hund og eier selvsagt å få lekt litt med jevnbyrdig?

Ser ut som blanding ja.

Begynte å jobbe sommeren det året jeg ble 18. Kjøpte meg hest Den høsten, hund året etter og hund nr to året etter det igjen..travelt har det forsåvidt vært, men verdt det ifht hvor mye glede det gir. Hadde ikke hund under studiene, men hest(ikke egen, men har i stallen hver dag nesten hele dagen etter skole og i helger). Kan egentlig ikke si det har vært noen ulemper, det er jo dette jeg vil og da blir prioriteringene deretter. De som ikke har hund har jo ofte og hobbyer, fritidsinteresser eller ting de bruker tid på uansett. Man får sjeldent med seg alt, så det beste blir jo en prioritering, men klart det er enklere å droppe trening eller noe sånt, om man ønsker det, enn hund. Personlig føler jeg ikke at jeg har gått glipp av så mye heller egentlig, men man må jo orke å gå tur osv etter jobb selv om man skal videre på festligheter eller arrangement etterpå det igjen osv, så noen dager kan bli litt harde, men det er gjerne ikke såå ofte så det tåles, om man ikke får pass å slipper unna. ? Trente ikke aktivt eller noe i starten. Da var det tur og stallhunder, men skifta vell rase og interesse når jeg var sånn 23 eller noe og da ble jeg mer aktiv i trenings og konkurransemiljlet og å deltagende på trening osv. Antagelig fordi jeg solgte hesten å få fikk et tomrom å fylle der. Det var det som hadde vært hovedinteressen frem til da.

Det har vært upraktisk, enkelt og greit. Har hatt hund i bagasjerom og vogn i baksetet, men det utgår jo med to barn uansett. Man må nok ikke ha varebil, men feks Ford S max eller lignende kan kanskje funke. Bur baki, kanskje plass til vogn oppå buret (og gitter mellom bagasjerommet og baksetene)og kanskje plass til noe bagasje i tillegg alt ettersom hvor stort buret er. Evt takboks til vogn. Går ikke ned stor vogn og bag, men trille eller type babyjogger eller sånne som kan klappes sammen å bli ganske flate.

Så spennende @jma ? håper alt går bra og at hun står til forventningene❤

De har tillatt det her oppe på prøver vet jeg, så du kan jo høre med dem aktuelle arrangørene nært deg? Ellers kan du vell bruke springer eller sånn stang å feste under setet så kan jo hunden trekke uansett? Så blir det ikke så feil læring ifht hva du vil ellers.? ellers har jeg ikke hatt noe problem med mine tidligere hunder ifht å ha de med på sykkel uten trekk, selv om vi helst trekker. Men da har jeg hatt de i halsbånd og bånd bare og det har fungert greit og de har skilt fint på trekkturene og disse andre sykkelturene. Dog hadde jeg nok slitt med å holde de rolige under en slik sykkeltur med andre hunder osv som skaper konkurranse.

Første tok ikke så lang tid, men jeg brukte mye tid på å bestemme meg for rase. Veldig mange jeg kunne tenkt meg på forskjellige grunnlag og ingen referanser selv ifht hva jeg ville ha av rasespesifike trekk osv. Når valget vår tatt gikk det ganske raskt, kullet jeg falt for vår vell planlagt iallefall, husker ikke om paring var gjort eller om valpene var født kanskje, men iallefall 1-2 mnd for å vente på at valpen skulle bli leveringsklar. Hund nr 2 bestemte jeg meg for når jeg så kombinasjonen, valpene var født, men enda små, så måtte vente til de var leveringsklare. Hund 3 tok kanskje en uke eller noe etter jeg hadde bestemt meg(voksen omplsseringshund), men her og hadde jeg brukt en del tid på rasevalg(ny rase). Hund 4 tok lang tid,hadde rasevalget avgjort, Og hadde kull, men så kom de nye importreglene og det ble ikke noe av. Så ble det å vente litt ekstra siden jeg hadde litt utfordringer med den jeg hadde som jeg ikke ville at valpen skulle ta etter. Så 2 år etterpå ble det vell hentet hund omsider. Neste gikk også fort til bestemmelse, men igjen måtte jeg jo vente på at kullet skulle bli født og valpene leveringsklare. Neste skulle egentlig være voksen avlstispe siden hun forrige fikk noen diagnoser på helsetesting og utgikk som avlshund, men da det ikke ble noe av den tispa jeg ønsket å kjøpe og det dukket opp valper som var født etter min favoritt tispe med en bra far også ble det impulskjøp av valp. Valpene var født, men ikke alle solgt og jeg fikk andrevalg på tispe så da ble det det. Import fra Frankrike så måtte jo vente et par mnd før de var gamle nok og rabies og alt sånt var i orden. Nå fremover blir det forhåpentligvis egenproduserte, men skal noe kjøpes inn så blir det nok snappet opp tidlig når det dukker opp bra kombinasjoner, sitter å titter jevnt enten jeg skal ha valp eller ikke så da får man tåle å vente litt.

Med mindre jeg hadde hatt et veldig godt alternativ, typ hjemme hos noen jeg kjenner godt som er god med hund og tilbyr mye aktivitet og lite alenetid så hadde jeg glatt hatt hunden hjemme på litt dårligere vilkår enn ellers, forutsatt at hunden blir godt ivaretatt utover litt lange dager alene.?

Jeg har 2 korthårshollendere. Hovedplanen er IGP, men siden det er en omfattende sport med visse elementer som er vanskelig å trene alene så trener og konkurrerer vi også i lydighet bla, kanskje andre ting og. Det er forsåvidt likt som før jeg fikk barn. Jeg kan ikke påstå at jeg får trent like mye som før, spesielt ikke type fellestreninger, kurs osv, men nå er jeg stort sett alene med sønnen og har lite tilgang til barnevakt osv så ja. Han er også veldig ung enda og ikke spesielt enkel og ta med rundt, så jeg har ikke orket å styre med det mer enn nødvendig siden det bare blir mer stress enn gøy. Hadde vi vært to omsorgspersoner her hjemme kan jeg ikke se for meg at det skulle vært store begrensninger ifht uten barn. Treninger/kurs er jo ofte på kveldstid, evt noe helg, så noen timer fri ut av huset her og der må man vell kunne forvente for begge parter.? Kjenner ellers mange familiemennesker som er veldig aktiv i sport og miljøet. Noen har det som felles interesse, andre ikke. Det ser nå ut til å være fullstendig gjennomførbart, om man vil. Men det kommer jo sikkert helt an på hvilke andre ting man har å prioritere i mellom og ikke minst egen interesse/motivasjon og ork ?

Ordne deg en grind eller noe og venn han på å være der å være rolig så kan du bruke det når du trenger en pause eller må ta en tlf eller han blir for ivrig på besøk

Det beste er å ikke hilse. Hjemme kan dere jo sette opp en grind? Eller bruke bånd til hun er rolig. Evt hele tiden om hun ikke roer seg etterhvert heller. Det kan ta litt tid, men det roer seg med trening og nye forventinger, og alder. ? Det er vell ikke noe utstyr som hjelper på å roe ned iveren, så her er det evt bare alternativer som kan hjelpe deg å ha bedre kontroll slik at du lettere får til passeringer uten for mye styr. Grime kan jo hjelpe. En del hunder synes det blir ekkelt å stramme til i grima og behersker seg litt bedre da. Ellers er det avledning og motbetinging som gjelder. Ha med gode godbiter og vær i forkant, gå litt til siden og be henne sitte om det hjelper. Stopper dere å snakker med folk så kan du jo godt bare stå litt på avstand, belønne ofte og begynner hun å kave seg opp så kan du jo forsøke å fysisk hanke henne inn å rolig og bestemt hjelpe henne ned i sitt igjen om du ikke får avbrutt henne med stemme eller godbit. Med hjelpe henne så mener jeg fysisk, ei hånd i halsbåndet eller sela og ei på rompa, Ikke trykke henne ned hardt, men rolig vise henne hva du vil. Når man hanker de helt inn og begrenser mulighetene roer de seg som regel noe og er litt mer åpen for andre forslag. Ellers får du bare øve på det og avtal med folk du kjenner eller spør folk du møter som vil slå av en prat om de kan stå der til hun er rolig igjen før dere går videre. Det er trening i det og, selv om hun ikke tar godbiter eller noe. Bare det å ikke få noen løsning på iveren og samtidig få slått av en prat uten noe hilsing etterpå, bare gå videre. ? All kontakt trening og lek osv dere gjør både med og uten forstyrrelse vil også hjelpe på sikt samt det å øve på å roe ned og øvelser på impulskontroll. Ifht interaksjon med mennesker så ville jeg bare startet med at folk kan ha godbiter å si sitt å belønne det uten noe hilsing utover det ignorering. Vet ikke med deg, men jeg synes iallefall flexiliner er vanskelig å håndtere på en god måte om hunden begynner å kave seg opp så du kan jo evt vurdere et vanlig bånd(eller en langline) å se om det kan gi deg litt bedre kontroll i de vanskelige situasjonene? For det er noe med hvordan man greier å håndtere det og. Jo fortere og bedre man får kontroll jo mindre får hunden utav det.?

Dere som driver med kjettingtrekk, hvor tungt henger dere på? Hva veier hunden og hvor langt går dere? Trekker hunden hele tiden eller gir dere pauser? For min del er det ikke interessant med veldig tungt trekk og korte intervaller, vi sikter mer på utholdenhet, grunnform, sterk kropp å slank hund(hun er for lat ellers så må henge på litt vekt). Bølla er på 22 kg og i god form selv om akkurat dette er nytt for henne. Jeg har også lite erfaring og lite referanser rundt hvilken vekt som er bra og hva man ble tenke på når det blir mer seig jobbing som dette. Startet med ca 3.5 kg og har gått rundt 1.5 time. Ifht weightpull, hvor mye vekt trekker de der? Går resultater på hvor mye hunden trekker ifht egen vekt? Er det forskjellige klasser som i andre sporter? Og hvor mye og tungt trener dere som konkurrerer? Hvordan er det ifht skader/slitasje og så tung belastning? ?

Oppdretter la ut på valpesiden i går at tispa hennes hadde akkurat fått løpetid. Og ei anna ei sa at de hadde begynt å se tegn så de antok det kom snart. Her har hormonene blitt verre siste par ukene eller noe og nå har hun og begynt å røyte så krysser fingrene. Oppdretter sa også at mor ikke fikk første løpetid før hun var 18 mnd?

Så tett på så hadde jeg ventet litt til. Sikkert mye å tenke på nå både ifht tispa og valpene, kanskje er ikke fordeling helt avgjort om det ble dårlig fordeling mellom kjønn, etc etc. Kanskje noen hun venter på svar fra før hun evt går videre ned på lista osv. Er jo ikke sikkert alle takker ja selv om de får tilbud. Ikke farlig å sende en mld uansett, men start med å spørre hvordan det går med mor og valper og gi uttrykk for at du skjønner at dette er en travel tid og at svar kommer når det kommer, så du mener ikke å mase, men er bare veldig spent og nysgjerrig. Da kan du ikke trå så veldig feil uansett? spennende?

Alder har jo mye å si, Og modenhet,men det er nå behagelig at ting går så enkelt som mulig frem til de blir eldre og, heldigvis én del man kan påvirke.? bare vær forberedt på at det kan komme noen perioder opp igjennom på ferden til voksen som kan påvirke dem en del og ganske brått, gjerne til det verre. Det er ikke fordi tiltak dere gjør ikke virker, men fordi hormoner herjer i kroppen og gjør ting vanskelig for dem. Men det går over igjen. Gjerne etter en måneds tid.? Det er ikke farlig å kjede seg litt, tenkte mer ifht om du opplever at han bjeffer for å mase/få deg ut. Da er det bedre å bare ta han inn og prøve å unngå at han blir så lenge ute neste gang så han ikke lærer seg det? for lærer han å mase å at du kommer ut så kan det hende han begynner med det også når han ikke nødvendigvis kjeder seg, bare fordi det er gøyere at du er der.

Personlig foretrekker jeg å lære inn ro uten godbit eller ros fordi jeg ikke synes det blir noe ro når man belønner. Bare uro og tigging/mas og i beste fall én hund som ligger rolig, men som ligger å venter på belønning istedet for å slappe av. Gå ut å gjør noe konstruktivt så valpen er sliten også hjelp den til ro etterpå om den ikke greier det selv. Med bånd eller med å be den legge seg, verbalt om den kan det eller ved å hjelpe den ned ligg, bare rolig og forsiktig. Gjenta til hunden slukner, uten å bli irritert selvsagt. Samme ville jeg gjort på besøk. Gå tur først og hjelp hunden å begrense seg etterpå. Dette blir og et godt grunnlag til senere ved å skape forventning til ro, ingenting skjer her, bare å roe ned å slukne. Når valpen er ferdig med hvilen har Den er godt utgangspunkt, Den er uthvilt, Den har vært på tur så den er ikke helt ustimulert, Og plassen og folka er ikke lenger nye eller fult så spennende som de gjerne et i en hilsesituasjon. Da kan man la den utforske, hilse, leke, alt ettersom. Så kan man trene på kontakt og ignorering innimellom, timeout når oppførselen eskalerer og ny ro trening når valpen begynner å bli overtrøtt igjen eller når du synes det er på tide.og ta gjerne med leker og slikt som hunden får holde på med og som folk kan bruke til å leke med om de vil, istedet for hender osv. Godbiter mot biting tenker jeg fungerer om du kan være i forkant og det gir noen varig endring i fokus, der og da. Viss ikke blir det fort bare til at hunden er mer på deg fordi det gir godis, eller oppmerksomhet. Prøv å vær i forkant, gå ut å gjør noe fornuftig eller ta ei treningsøkt inne eller noe sånt, før det bikker over,deretter gå inn å hjelp hunden i ro med en gang. Eller bare gå rett på ro/timeout om du ikke greier å være i forkant. Vær litt raus med div tyggednacks nå så gjør du livet litt enklere for deg selv. Og ikke vær redd hverken for å aktivisere hunden godt eller for å "kreve" ro når det trengs. Bedre med noen gode økter aktivitet etterfulgt av gode perioder med ro og hvile enn at de bare holder på i evigheter uten hvile Ute ville jeg definitivt tatt han inn om han bjeffer generelt sett. Bjeffer han for oppmerksomhet så tenker jeg at du har latt han stå der for lenge. Start med kortere tid ute, her og gjerne etter aktivitet så han er rolig, og/eller gi han noe å gjøre. Godbitsøk, tyggebein, en leke han liker å pusle med på egenhånd. Og at han inn før han kjeder seg/la være å sette han der om han ikke er i det humøret. For å skape gode vaner, unngå uønsket adferd og unngå at dette blir en plass han kjeder seg.

@Tonje grey's ligger på viaplay?

Der dere kan og vet på forhånd at han begynner sånn ville jeg vært i forkant og ikke latt han få tasse etter å begynne å kave seg opp. Tren på at han skal gå på plassen sin, gjerne før folk går til gangen, og at han skal bli der mens folk drar og gjerne litt etterpå. Begynner han sånn i andre settinger eller dere ikke rakk å være i forkant så gå å stopp han, be han gjøre noe mer konstruktivt, som feks legge seg ned. Ute i bånd så ville jeg enten avledet og belønnet fokus på andre ting og ro eller om han ikke er så interessert i å fokusere på andre ting så fortsett å avbryt stresset, be han legge seg, også må han bare bli vant til at det er sånn å glemme de forventningene han har til å få være delaktig i aktiviteten eller være med folk som går litt avgårde.

Men er det angst da? Høres vell egentlig bare ut som en unghund som vil bli med på det som skjer.

Det er vell veldig opp til hver enkelt å bestemme hva de legger i det, men personlig tenker jeg alle hunder er fine familiehunder. Som simira sa lever jo de fleste hunder i dag som familiehunder, altså inne som en del av familien, sammen med barna og er med på det som skjer, som passer å ha med hund på. Og det er vell der min definisjon ligger. Men, om noen spør i rasevalg etter en familiehund så er det nok noen raser jeg kan ha lettere for å anbefale enn andre. Hvem kommer jo litt an på kanskje alder på barn, hvilket aktivitetsnivå som beskrives og ønsker de måtte ha til en hund utover det. Men først og fremst anbefaler jeg gjerne raser som det ikke er så utbredt med div issues eller potensielle problemer, hunder som er enkle å ha med rundt, enkle å ha rundt barn, både egne og besøkende, osv. Noen er jo mer utsatt for gjeting/jaging/napping feks, noen er mer utsatt for sosial usikkerhet eller sånne ting som kan bli utfordrende i en travel hverdag med mye besøk osv, i en del tilfeller er det kanskje greit å foreslå noe som ikke er så utsatt for å få hundeaggresjon i tilfelle det er viktig å ha med hunden rundt over alt osv. Men tenker i grunn det finnes mange raser i den kategorien der, etter mitt skjønn, Og tenker ikke nødvendigvis i de baner at hunden må være av selskapshund type for å passe inn. Jeg kan godt anse en del jakthunder, husky m.fl som gode, enkle familiehunder. Jakt retriever osv og for den del, ettersom jeg anser det som enkle og milde hunder å forholde seg til. Lite problemer liksom. Men til en aktiv familie da selvsagt.?

Ja, Hanne er råflink ? takk❤ Takk ❤ blir spennene tider?

Hei. Noen som vet av godkjente penn hip veterinærer i Norge? Finnes det noen oversikt noen plass? Noen som vet ca pris for avlesning osv? Tenker evt å ta det samtidig med HD røntgen så jeg slipper å dope hunden flere ganger. Bildene koster vell ikke så mye, men regner med de skal ha litt før vurderingen osv. Fortrinnsvis i Trøndelag, vet at Nicholas på sveberg er sertifisert iallefall så har et alternativ ? Edit; eller, må bildene sendes inn noen plass der å kanskje?? Eller er det veterinærene som vurderer? Personlig trenger jeg ingen offisiell diagnose, bare for min egen del, men viss det er samme praksis som nkk så får vell ikke vetrinærene lov å stille noen diagnose kanskje?