Malamuten

For å si det enkelt, styr unna alle oppdrettere som mener at en hund ikke kan/bør være alene hjemme. Det går helt fint, med mindre de avler dårlige hunder. Havanais er intet unntak. Mulig det finnes de som har sep angst, men de finnes de som ikke har det også, vet av flere med havanais som jobber og har hundene hjemme i mellomtiden.

Niks, det må man ikke Jeg gjør heller ikke det.

Slik jeg ser det har dere to valg beholde hunden, men da selvfølgelig alltid ha den usikkerheten hengende, og så lenge dere ikke vet hva som trigger det eller hvorfor er det ganske vanskelig og forebygge. Dere kan selvfølgelig sette i til henne når det skjer og fortelle med store bokstaver at det der IKKE er greit, men da må dere jo først vente til det skjer noe, og ingen vet hva som skjer i mellomtiden.. Så kan dere jo trene bytting osv så mye dere vil, men om dere ikke vet hva som trigger adferden så er jo det ganske håpløst, i beste fall. Eller dere kan kvitte dere med hunden, enten tilbake til tidligere eier, eller avliving. Jeg hadde ikke omplassert denne hunden til en ny husholdning. Forutsatt at det er akkurat slik det høres ut så er det ikke noe jeg ville hatt i hus. Det er ikke normal adferd, og som sagt, når man ikke vet hvor det kommer fra er det heller ikke noe som er lett å trene på.

For det første, hvorfor tror du det er knyttet til ballen om ballen ikke har noe med det og gjøre? Den første episoden forstår jeg at du knytter til ballen, men denne sier du jo hun ikke bryr seg om ballen. Hvordan bitt er det snakk om? Advarsel? Hull i huden? Istykker revne klær? Holder lenge før hun slipper? Sikker på at ingenting annet skjedde(kan være helt normale ting som dere ikke tenker over kan oppfattes truende eller trigge gjeting/stress, var han streng/maste han, var han selv litt stresset etc)? Spør ikke om sistnevnte for å bagatelisere altså, bare forsøker å få et syn på hva som kan ha skjedd så jeg kan svare deretter. Hvordan er hunden ellers? Stresset? Viste den noe som helst tegn på at den var ukomfortabel/sint/stresset? Eller kom den bare løpende å beit med en gang?

Tid, lokasjon, bil/ikke bil, kollektivtransport etc er vell stort sett ting som går mer på generelt hundehold mer enn rase. Det finnes fordeler med å bo i byen og det finnes ulemper, det samme gjelder på "landet". Det er noen ganger mer "prakk" med hund enn uten.

Da var det gjort, kan jo skrive svaret her også Ved innhalering av giftige gasser/røyk etc så gjelder hvile ved milde symptomer(litt hoste, irritasjon etc). Verre symptomer så drar man til lege.

Giftsentralen tenkte jeg ikke på, det var lurt

Noen som har peiling på slikt? Hvor "bekymret" skal man være? Jeg er ikke så bekymret av meg, men samtidig så har jeg null peiling på slikt, hvor farlig det er, hvilken behandling man evt bør ha/kan utføre selv osv.? Drev og kasserte varer i dag som det var sølt ganske store mengder lut på (lekkasje fra rør), merket ganske raskt at jeg ble irritert i luftveiene (tungpustet pluss hoste/kremting) og holdt på lengre ettersom jeg ikke tenkte over det før etterpå, og nå er vi 3 stk (alle som holdt på) som hoster og har irriterte luftveier. Har også vondt i lungene, men det kan være fordi jeg hoster og ikke en direkte konsekvens av at jeg har pustet inn noe. Ingen av oss holder på å dø eller noe, men helt bra var det tydeligvis ikke..

Kjente ringer jeg tilbake, stort sett (er litt glemsk så kan hende jeg glemmer), ukjente gidder jeg hverken sjekke opp eller ringe tilbake, med mindre de har lagt igjen beskjed enten på tlf svarer eller sender en sms. Det er så mange ukjente nr som ringer å forferdelig mye tlfsalg/markedsundersøkelser at jeg orker ikke bruke tid eller energi på å sjekke med mindre jeg venter en viktig tlf fra noen jeg ikke kjenner nr til. Andre som vil meg noe viktig får enten ringe tilbake senere eller gi meg et vink på hvem og hvorfor..

Kjempebra Gratulerer

Hun var ufattelig søt

Det finnes jo enkle ting alle kan sjekke, om ikke annet så kan du jo sjekke sykdommer på linjene (dogweb), du kan sjekke kull mor har hatt før (om hun har noen), om oppdretter i det hele tatt sjekker for det som skal sjekkes for og om oppfretter bruker hundene sine til noe. Slike ting kan alle sjekke. så kan du sammenligne med andre av samme rase. Forøvrig så trenger man ofte ikke reise to ganger. Oppdretter har forståelse for at man bor langt unna, og man treffes jo tross alt når man henter valpen, og man har jo gjerne en dialog på mail/tlf slik at man får et vist inntrykk av hverandre uansett. Ellers så kommer du jo et stykke med bil uten at det blir så alt for dyrt (ja jeg så at du ikke likte bil når du skulle langt), og er dere to som kan bytte på å kjøre så er det jo ikke så ille. Sånn viss man vil spare både tid og penger.

Du kan få trent mye på en uke, så jeg ville startet der. Så ville jeg luftet han godt før flyturen, samt hatt han ute av buret på flyplassen, både for å få mindre tid i buret og for å bli litt sliten i hodet av miljøet på flyplassen. Da er det større sjanse for at han bare sovner etterhvert på flyet.

De kan HD røntges før 1 år, men du får ikke offisiell avlesning til NKK, så det må du da gjøre på nytt igjen senere. Før et år er det evnt bare for å sjekke om det er noe galt. Går han merkelig kan det være tegn på noe galt, selv om det ikke er veldig vondt, enda, og da kan det være greit å sjekke det ut slik at du tidligst mulig kan begynne forebygging og behandling Jeg er rimelig sikker på at det er oppdretter som tilbyr seg og ta tilbake hunden (eller gi deg en ny valp gratis/redusert pris fra et annet kull), viss du vill. Ikke noe du må. Det er det som er vanlig ihvertfall, en garanti. Og viss ikke så kan ingen ta fra deg hunden din så lenge du har betalt full pris for den og den står i ditt navn, uansett hva som står i avtalen.

Tror du har fått med det meste. Personlig kjøper jeg hund der jeg ønsker meg hund fra, der det finnes gode hunder (til mitt bruk) og en oppdretter jeg liker. Noen ganger er det rett i nærheten, andre ganger langt unna eller i et annet land. Finner du en god hun nærmere der du bor er det ingen grunn til å reise noen plass. Finner du ikke det du leter etter i nærheten bør du bare regne reisekostnader inn i den totale valpeprisen, det er mest sannsynlig verdt et par tusen ekstra for en bra hund. (men så har du jo også kroneforskjell osv så kanskje det ikke blir så mye dyrere uansett).

Dyr kan være allergiske mot andre dyr, ja.

Viss han er dårlig så burde han kanskje røntges nå. Hør hva vet sier, men det er nok ikke usannsynlig at det blir tatt røntgen om det misstenkes noe i bakparten.

Selvfølgelig ikke, derav "uten å dra alle under en kam" og "høyere sannsynlighet"(ikke garantert).

Jeg sier jo ikke noe annet? Det er kjipt, men det er livet. Og holdningene kommer ikke fra barna, de kommer fra de voksne. Selvfølgelig kan ikke du fikse alt, fordi andre voksne påvirker sine barn, men ditt barn kommer til og klare seg helt fint så lenge du gjør det beste du kan. Folk i dag er nemlig ikke så forbaska mye rikere enn før, ikke egentlig. Vi har mer ja, noe av det er jo en naturlig del av utviklingen som foregår, feks mobiltelefoner, det kan jo ikke sammenlignes med for 20 år siden for da fantes de jo knapt, så at folk har mer og andre ting nå enn før, har ting som før var sett på som luksus, men som i dag ikke er helt sammenlignbart fordi prisene går ned osv. Men folk i dag (og her tørr jeg påstå jeg snakker om en stor del av befolkningen) virker jo å ha mistet helt evner på impulskontroll, sparing osv. Nå skal alle ha alt og de skal ha det nyeste og beste av spesielle merker. Det er ikke uten grunn at gjeld øker, boliglån er en ting, men kredittlån har jo skutt i været, fordi nå kjøper man iphone 5 til 6000 kr på kreditt, så man er sikker på å ikke gå glipp av noe. Mange folk i dag har ikke råd til å leve det livet de lever, de låner for å ha "råd" til alt de ønsker seg, og denne holdningen smitter over til barna og det er her det kommer fra. Og jeg tror ikke dette har så mye med penger og gjøre som det har med vaner å verdier, oppfatte realiteten i livet. Og som jeg skrev i det første innlegget, jeg snakker ikke om de som har for lite penger her, jeg snakker om generelle holdninger. Jeg bagateliserer heller ikke det å være fattig (jeg har på ingen måte mye penger), Jeg har vært på 2 ferier de siste 8 åra(og de har vært billige), på tross av fulltidsjobb. Jeg har i mange av de åra ikke engang fått tatt ut ferien min så jeg kan kose meg hjemme, jeg har ikke hatt råd til å kjøre 2 timer får å komme meg på fjellet, fordi det koster for mye i bensin og bom (til tross for at det ikke er snakk om mange kr). Men det er som sagt forskjell på hvor fattig man er, noen sliter mye mer enn andre, uten tvil og noen har jo rett og slett ikke nok penger til et liv, og det er selvfølgelig et stort problem. Men det er noe annet enn livssyn og holdninger, som jeg diskuterer her.

Eh, nei? Hvem sier noe annet? Uansett så blir man ikke automatisk utenfor fordi man ikke har råd til fancy utstyr, årets mote eller riktig tlf merke eller hva det skal være, og det er her foreldrene må inn å å lære sine egne barn at de kan være seg selv med det de har. Det er bare foreldrene som tror at det er slik fordi de selv føler på det å ikke ha alt.

Det som ikke har forandret seg på x år er at det ikke er farlig å ikke få alt man peker på.. Kjipt noen ganger, ja, farlig eller skadelig? Nei. Sånn uten å dra alle under en kam så tror jeg største delen av de som ikke har iphone i første klasse, ikke har dratt på sydentur enda i 7. klasse osv alt i alt har et bedre liv. Fordi de lærer andre verdier, de lærer hvordan verden og livet faktisk fungerer, de blir bedre rustet og forberedt på hva de skal begi seg ut på senere, og jeg tror de blir mye flinkere til og sette pris på hva de faktisk har. Klart, presset endres, men det har alltid vært press, skuffa barn, jeg tror faktisk hovedforskjellen nå er foreldrene. De siste generasjonene med foreldre er selv fra et "skifte" hvor flere og flere "vanlige" folk ble rikere enn før og kunne unne seg mer enn før, noe som påvirker dem til og føle at det er fælt å ikke kunne gi barna alt, som igjen påvirker både de og barna. Jeg er sjeleglad for at jeg vokste opp i et hjem hvor vi tok vare på og utnytta det vi hadde, sløste ikke unødig med noe, fikk ca ingenting av det vi pekte på med mindre vi jobbet for det og sparte våre egne penger. Livet er ikke bare en dans på roser, det er bare slik det er, noen barn opplever det tidlig, andre vil nok gå på en storsmell når de flytter hjemmefra og ut i virkeligheten. Nå mener jeg ikke at det ikke kan være kjipt å ha lite penger, klart det kan være tungt og vanskelig, og det er forskjellige grader av fattigdom, så det er egentlig ikke det som er poenget mitt, poenget er at det ikke er farlig eller feil at barn ikke får alt de har lyst på eller at de noen gang må kjenne på at de ikke er som alle andre(og jeg sier ikke mindreverdig), tvert imot tror jeg det jevnt over bare er sunt.

Men det du kan gjøre da er fesk å ta henne med inn å feks be henne ligge. Tisser hun ikke på 45 min så klarer hun å ligge i ro inne en liten stund etterpå, også kan du prøve på nytt senere. Grunnen til å be de ligge er selvfølgelig at de ikke skal gå rundt å tisse inne. (trenger ikke være ligge på plassen sin heller, men kos på fanget eller hva som helst annet enn at hunden får mulighet til å stikke seg unna å tisse. Det kan være mange grunner til at de ikke vil tisse ute, feks at det er litt utrygt/skumelt, men om de må holde seg litt ekstra så må de jo tisse til slutt å jo raskere de kommer over det jo bedre. Hagen sier du, er det bedre/verre om du går en liten runde i "nabolaget"?

Lykke til

Det er forsåvidt ganske urelevant. Det er ikke et problem å ha fulltidsjobb(8 timer pluss reisevei, som er definisjonen av fulltidsjobb) å malle, å det er ikke problem å bo sentralt å ha malle, enten det er i oslo, tromsø, bergen eller haugesund. Det går helt fint. Hvorvidt det oppleves som problematisk og ha malle eller ikke kommer an på hva man ønsker og ikke ønsker i en hund. Ønsker man et lettvint, problemfritt hundehold hvor man kan senke skuldrene å ikke tenke på bikkja når man er ute så er det ikke malle man vil ha. Viss man derimot ikke ser på det som problematisk og måtte følge med litt, ha bikkja i bånd der det finnes vilt/husdyr, ha en hund som kanskje ikke går over ens med alt og alle andre hunder osv, da kan man (kanskje) ha malle, og da spiller det egentlig ikke så stor rolle hvor man bor, eller hvor mange timer man jobber.

Collie (kort og langhår), bearded collie (litt pelsstell her), springer spaniel (også litt pelsstell), noen av retrieverne? (golden, labrador, flatcoated, toller), puddel (her også pelsstell). De jeg kom til og tenke på i farten.