Malamuten

Bare et skudd i blinde, men HD feks er det jo krav til at foreldre skal være røntget (og ha fri status) for forsikringen skal dekke behandling om hunden får det, det kan jo gjelde samme for albuer (det står vell i den enkelte forsikringsavtalen), så kanskje det var noe slikt som manglet? Noe som er mer sannsynlig med en blandingshund/noxregistrert.

Motgift mot huggormbitt brukes sjeldent uansett, de bruker heller veskebehandling. Ingen av dem er noe man skal spøke med(de kan være dødelige), men begge to går stort sett bra så lenge man kommer seg til vet og får startet behandling tidsnok(og hunden ikke er veldig alergisk mot huggorm).

Noen gjør det sikkert, men det er ikke veldig vanlig å kastrere "bare fordi" her i Norge. Det er forøvrig ikke lov heller, selv om noen vetrinærer ikke bryr seg så veldig om det. Akkurat i ditt tilfelle så ville jeg uten tvil latt det være. Det er som sagt større sannsynlighet for at hunden din dør under/etter operasjonen enn at den dør av livmorbetennelse, og det er jo virkelig unødvendig. Operere for å forebygge også kan man ende opp med at hunden dør.. De kan også endre adferd, og faren for benkreft bla øker ganske kraftig. Så plages hun ikke så la henne være som hun er, og er du redd for det så får du følge med litt ekstra rundt løpetid/innbilt og ta henne til dyrlegen om hun virker dårlig.

Dekker hva da tenker du? Sjekk av hunden? Penger ved avliving? Skader på folk eller hunder? "behandling"/trening? Mentaltest?

@Catzie jeg tror du misser hele poenget mitt, for poenget mitt er nettopp det at i slike tilfeller så er det ingen signaler, det er derfor det er umulig og forutsi og umulig og kontrollere. Helt uavhengig av hvor godt du kjenner hunden og hvor god du er på å lese hund. Det er umulig og tolke signaler som ikke er der, og det er umulig og kontrollere en hund som "ikke er tilstede" i sitt eget hode akkurat når det skjer. Svulst, hjerneblødninger eller akkutt smerte (evt andre nevrologiske kortslutninger) kommer plutselig og gjerne helt uten forvarsel. Hunder som angriper sine eiere helt utav det blå, dreper den andre hunden i familien osv. Det er fælt og skremmende, men man kan ille gjøre noe med det. Annet enn og avlive etterpå, dessverre.

Enig Bare en kommentar til det første du skriver om holdninger og info, jeg er ikke uenig de kommer med standpunkt og informasjon, men jeg har inntrykk av at NKK ofte er veldig difuse når de deler slike meninger, de skriver om det, men de helgarderer seg litt på alle kanter, virker som de er litt redde for å ha noen klare tydelige meninger som kan trampe noen(raseklubber?) på tærne, derfor blir det litt sånn, "kanskje viss at om alt stemmer, men kanskje ikke hos alle raser likevell, bare noen, viss man vill" også blir det egentlig ikke noe tydelig mening eller standpunkt utav det. Litt slik som denne artikkelen vi diskuterer nå. Jeg er ikke imot at de får mer makt til å pålegge saker og ting, fordi som nevnt representanter i raseklubber kanskje ikke på langt nær har den erfaringen og kunnskapen de burde ha for å forvalte rasen på en god måte, og kanskje er man også i noen tilfeller ganske innhabil. Men uavhengig av det så tror jeg NKK sin mening hadde gitt større inntrykk og hadde hatt større påvirkningskraft også om de faktisk hadde turt å ytre meningen sin akkurat slik den er, å stå for det, uten å være redd for at noen skal føle seg overkjørt, trampet på eller fornærmet. Ikke minst vil jo en klar mening være lettere å forstå for de fleste, og da er det lettere å ta et standpunkt vedr hvordan man vil forholde seg til saken også.

Jeg skjønner tankegangen, og jeg er absolutt enig i avgjørelsen om å avlive en slik hund, og du må selvfølgelig gjøre det du føler er riktig for deg, uansett. Bare sier at slike ting ikke er kontrollerbart, så er du uheldig og får en hund med svulst på hjernen eller andre ting som kan føre til slik akutt farlig oppførsel så har kontroll ingenting med saken og gjøre, dessverre. Hunden vet antagelig ikke hva den gjør en gang. Så du må gjøre det som føles rett for deg, uansett hva det er, poenget er bare at du ikke bør velge bort det du egentlig ønsker (om det er det du gjør) for noe som ikke vil forandre på situasjonen om du skulle være uheldig å få en slik hund igjen, om du forstår. Selv om det er naturlig og ville styre unna en setting man tidligere har opplevd som negativ.

Selv om NKK ikke kan pålegge raseklubbene noe så kan de jo ha en mening om ting i forskjellige raser og ytre sin mening i div fora slik at det i det minste er synlig for folk. Det synes jeg i høyeste grad er deres ansvarsområde.

Lite faste rutiner hos oss, nå jobber jeg skift og det påvirker jo naturlig nok noe, men uavhengig av det så er jeg ikke fan av faste rutiner. Jeg vil ikke ha en hund som stresser fordi ting ikke alltid skjer som forventet. (satt litt på spissen). Det som er en ca vanlig dag her er frokost når vi står opp (noen ganger kl 5 om morgenen, andre dager kl 12 på formiddagen), så er vi ute og lufter oss (alt fra kjapt ut og tisse i hagen til langtur), så er jeg på jobb enten dag eller kveld, gir mat på kvelden og lufter før jeg legger meg (alt fra tisse i hagen til lang tur). Stort sett så består vår hverdag i 2 lufteturer og en hovedtur, det varierer på lengde, det varierer på tidspunkt for når tur og lufting utføres og noen ganger går vi 2 mellomlange turer istedet for 1 lang og to luftinger. Noen ganger trener vi, innimellom blir det mindre tur på slike dager, andre dager kommer det i tillegg. Det eneste jeg har fast er at hunden skal få minst to luftinger og en langtur på normale dager.

Hund på for kan være greit, men det forutsetter at man får en avtale som også er fordelaktig for forvert (deg) og ikke bare for oppdretter. Det fordrer til en viss grad også at man er på omtrent samme bølgelengde som oppdretter (slik at det ikke oppstår store uenigheter når oppdretter skal ha "sin" del av avtalen). Så masse fokus på avtalen hos den enkelte oppdretter. Bare sånn generelt, ting som kommer så plutselig vil du ikke kunne forutse noe mer om du skaffer deg valp. Noen ganger så kommer slike ting også akutt, helt uten at det har vært noen tegn å se tidligere og helt uten at hunden har opplevd noe e.l. tidligere. Det kan feks være svulst på hjernen eller smerte en eller annen plass. Nå sier jeg ikke at du ikke skal skaffe deg valp, men basert på det du sier så er det ikke nødvendigvis noen forskjell på valp og voksen når det kommer til slikt. Så har du lyst på voksen så burde du ikke la dette stoppe deg. Det er trist, selvfølgelig, men friske hunder gjør ikke slikt ut av det blå, så det er neppe du som har oversett noe her. Og det er rimelig sjeldent så sannsynligheten for at du vil få flere hunder som ender opp slik er liten.

Men røyter ikke dine dekkhår @Snusmumrikk ? for det gjør jo de fleste med dobbel pels og da har det jo ingenting og si at furminator sliter på dekkhåra.

Her røytes det 2 ganger i året ifbm løpetid og røytingen varer 3-4 uker i gangen. Bader gjevnlig fordi det hjelper på å få frem den døde pelsen, børster så mye jeg orker for min egen del så jeg får minst mulig hår over alt inne. Bruker furminator.

Prøv brit carnilove isteden, eller for med lam og ris (eukanuba har et vet jeg). Eller om du har mulighet så er jo råfor som vom og hundemat best og billigst De fleste hunder blir ikke mett etter et måltid, ihvertfall ikke sånn mett at de ikke vil ha mer mat. Det ligger ikke naturlig for dem, iom at de ikke kan gå i kjøleskapet og hente påfyll når de vil så er de litt mer innstilt på å spise når de har mulighet. 2 av 3 hunder her i huset har aldri vært mette en dag i hele sitt liv, alltid sulten, kaster seg over maten og spiser bokstavelig talt halve forsekken om de får mulighet, sånn er det bare, de får det de skal ha uansett.

http://jysk.no/uterom/luftmadrasser/luftmadrasser/gjesteseng-deluxe-152x203x48cm

For øvrig, valpen er 8 uker, da antar jeg den akkurat har flyttet til dere fra oppdretter? Det kan være en stor omveltning for mange, de er plutselig alene uten søsken og mor, ukjente folk, nye lukter, ny plass osv, det kan være ganske skremmende. La den få litt tid på seg til å bli trygg igjen så blir nok det meste mye bedre bare av det

Neppe aggressiv Det er umulig egentlig å si hva det er uten og ha sett det selv, fordi det er så forskjellig hvordan man tolker signaler og lyder. Men om vi går utifra at det er akkurat som du sier, så antar jeg at valpen din er litt usikker. Sett opp et skille (kompostbinger e.l.) slik at hundene kan observere hverandre litt uten å komme til hverandre. Og ta de gjerne med ut sammen, men i bånd/adskilt slik at de får være sammen uten at de kan barke sammen. De vil nok knytte bånd etterhvert. Noe og tenke på til senere, om deres hunder er samme kjønn, er at det kan bli trøbbel med to gjevngamle hunder av samme kjønn. Og jacken er vell heller ikke kjent for å være den mildeste mot andre hunder. Men om dere er mye sammen (går tur osv), passer på at de ikke får noen negative opplevelser (slossing) og passer på så det ikke oppstår dumme situasjoner så burde dere ihvertfall ha det beste utgangspunktet for at hundene går fint sammen. Unngå negative opplevelser er nøkkelen, så går de ikke løse sammen (slik som nå) så finn på andre måter de kan være sammen på å prøv igjen litt senere når de har blitt litt bedre kjent, på avstand.

Varga får bare passes av folk jeg kjenner og som kjenner henne (og som jeg tørr sette henne til), hun er litt spesiell da så jeg hadde nok hatt litt flere og velge i om jeg hadde hatt en ukomplisert hund. Men, om så jeg hadde hatt verdens snilleste, greieste og minst kompliserte hund så hadde jeg ikke latt hvem som helst passe den eller gå tur med den. Med barn så gjelder det uansett, ikke så mye fordi jeg ikke stoler på barn, men fordi man faktisk ikke vet hva som hender på tur. Barnet kan gjøre alt rett å være flink og ansvarlig, men det kan komme andre hundeeiere med drittbikkjer uten kontroll. Og da er det to ting som er et problem, for det første for barnet sin del, det er ikke hyggelig om det skjer noe og noe de burde slippe å (føle at de må) ta ansvar for, elller i det hele tatt oppleve. Det andre er jo da selvfølgelig hunden, et barn (litt avhengig av alder og modenhet osv) vil mest sannsynlig takle en evt situasjon dårligere, feks ikke vite hva de skal gjøre, ikke være sterk nok til og holde unna en annen hund osv. Dessuten så er det så mange rare meninger rundt om kring og ikke alle er like ærlige, de sier ja når du gir beskjeder også kommer de ut i skogen på egen hånd også skal de bare fordi... (Gjelder absolutt ikke bare barn..) Så for min del og for hunden sin del så får ikke barn eller andre jeg ikke kjenner gå tur med hunden. Men om jeg feks har barn i nabolaget som synes hund er gøy så kan jeg bli med dem på tur, hvor de kan få holde båndet osv, eller de kan få leke med hunden i hagen mens jeg er til stede etc..

Vi hadde antagelig råd til sydenferie da jeg vokste opp, men vi reiste ikke dit. Vi var der en gang da jeg var et par år gammel eller noe (da hadde morfar og mormor leilighet der nede så vi besøkte dem), men det husker jeg ikke noe av. Så første gang jeg var i syden var i 8. klasse og det var kjempestas, så hadde vi en tur til før jeg flyttet hjemmefra. Jeg husker jeg var litt missunnelig på de som dro til syden vært år, spesielt før man hadde vært der selv (som man kunne huske) når man så alle de fine bildene osv, men vi var på ferie vi også og vi hadde det alltid fint der vi var, så å gå glipp av syden var ikke verre enn at det gikk helt fint.. Vi var på bilturer i Norge, Sverige og Danmark, bodde på campingplasser (noen ganger i telt, andre ganger leide vi hytte) var på tivoli, fornøyelsesparker og på stranda. Vi var hjemme og da dro vi på stranda og koste oss litt ekstra, vi dro til fjells å overnattet i telt, fisket, plukket bær osv, og vi var på hytta ved sjøen, hvor vi kunne bade, fiske, plukke blåbær å lage syltetøy og være ute hele dagen. Det sagt så er det vell stort sett dyrere og feriere hvor som helst i skandinavia enn det er å dra til syden, inkl i sommerferien, viss man bare dropper og se på 5 stjerners spa hotell med all inclusive, så om man vil så burde man få det til, uansett hvordan økonomi man har.. Edit: Jeg tenker egentlig motsatt av denne personen jeg, istedet for at andre skal glede seg mindre over sin ferie eller andre ting så er det vell viktigere at foreldre som henne er flinkere til og være stolt av og fornøyd med det de har. Være kreativ og få mest mulig utav lite. Barn er ofte ikke så vanskelige og glede så jeg tror evt negative holdninger og "skam" smitter fra foreldrene som føler at ferien ikke var dyr nok eller at man reiste til en plass som var eksotisk nok. Barna bryr seg lite så lenge de har det gøy.

De aller fleste hunderasene er ikke reserverte. Også er det en ganske stor variasjon innenfor de som ikke er reserverte, fra de som er overlykkelige og "overfaller" folk til de som er snille og glade, dog litt mer behersket Så spørs det jo også hva folk legger i reservert. Jeg vet mange tenker at reservert er det samme som en hund som ikke liker/er redd for fremmede og i noen tilfeller så er det gjerne blitt litt slik også, at folk avler "drittbikkjer" med nerver og gjemmer seg bak at det står reservert i rasestandarden. Jeg for min del mener at reservert er mer som uinteressert. Ikke redd, usikker eller utrygg, bare uinteressert i fremmede folk. Men slike hunder kan også være glade i folk, når de bare har kommet inn i varmen, men de trenger ikke løpe bort for å hilse på gud og hvermann de møter på sin vei.

Jeg ville ikke bekymret meg hun blir nok litt uggen også er det over.

Starter du med å prøve 4800 så kan det jo hende du slipper lett unna. Ellers så er jo orijen Totw og de der mye bedre for. Eller du kan spe på med/bytte ut et måltid med vom og hundemat eller div rått kjøtt.

Jeg har ikke vært så mye ute hver for seg med de to jeg hadde før, og de gangene vi var alene merket jeg ingen forskjell fra vanlig. Men jeg vil tro hunder er forskjellige på det punktet også, jeg vil ikke si at det er noe man må gjøre, så lenge man passer på at alle får sin dose oppmerksomhet, men noen setter sikkert litt ekstra pris på det.

Da har jeg antagelig skrevet mer enn en gang (ikke det samme). Tror ikke det var det med renraset/bla nei, men husker ikke helt, det er lenge siden. Jeg vet bare at det forsvant rimelig kjapt,

Det et jo en grunn til at det er mer energi i foret, fordi det er andre ting oppi når har jeg ikle sammenlignet de to, men det er milevis i forskjell mellom de "vanlige" og 4800 energiforet på hvilke næringskilder som er brukt og deretter kvaliteten på foret, noe som kan påvirke opptak og fordøyelse. Jeg er ganske sikker på at 4800 ihvertfall ikke er et dårligere for. Innen alle de jeg har sett på så er alltid energiforene mye mye bedre enn vanlig for, mye bedre proteinkilder, mer kjøtt osv. RC/eukanuba jeg vet ikke, men leser du på innholdet til rc adult så er det absolutt ingenting og bli imponert over, så jeg tviler på at det er spes mye bedre enn eukanuba. Jeg fôrer stort sett på rc (4800) men har i perioder brukt eukanuba og det er helt problemfritt, den eneste forskjellen jeg ser på hundene er at det virker som rc har litt bedre smakelighet, men de spiser begge uten problem.