Malamuten

Nei, jeg syntes det var ekstremt å påstå at man i tillegg til en lengre tur må gå 4-5 tisseturer, viss ikke er det ikea-hund som er alternativet. Spørs hva du mener, nei, det er ikke ekstremt å gå masse eller ofte i seg selv.. Fint det for dem som vil/orker/ trives med det osv. Personlig mener jeg ikke det er nødvendig på noe som helst vis med mindre det er noen spesiell grunn til det. Mine hadde neppe blitt utslitt av det for å si det slik, og vi er nok sjeldent eller aldri ute mindre i mengde en det du beskriver, men de krever det på ingen måte, nei. Men mine liker å sove, så å dra dem ut med et par timers mellomrom gjennom dagen anser jeg som mer stressende enn noe annet. Så vi er heller ute litt mer i samme slengen og har gode pauser i mellom. Som regel blir det lufting morgen og kveld også en tur midt i, siden jeg går tur med en gang etter jobb (når jeg jobber) og da er det liksom ikke så mye mer å gå på før det er kveld igjen. Hadde jeg gått tur etter middag så hadde det jo automatisk blitt en lufting mellom evt jobb og middag og antagelig en til kvelds også om turen ikke blir veldig sent. Men noe mer enn 3 luftinger tror jeg ikke jeg hadde greid å skvise inn i tillegg til tur uten at dagen bare hadde gått i ett og det hadde blitt mer forstyrrende enn positivt.

@Linntin Hva ca legger du i en tur? Eller kort tur/lang tur? Erfaringsmessig varierer det veldig hva folk legger i slike begreper så det er nok mer nyttig med en ca tid man tenker man bruker på tur pr dag. Noen viser det seg jo tenker at liten tur nesten ikke er tur i det hele tatt, mens andre tenker at de går lite tur og sånn sett må ha en lite aktiv hund om de er ute i en og en halv time (noe som forøvrig dekker behovene til de fleste). Men sånn generelt sett så tenker jeg papilion/phalene, dansk svensk gårdshund, dverg pincher,Chinese crested(med eller uten hår ), italiensk mynde, lundehund Dessverre så røyter de fleste hunder(og dessverre rimelig mye ofte ), forskjellene er at noen røyter i perioder,, og da mye(til gjengjeld røyter de som regel ingenting imellom disse periodene). oftest 2 ggr pr år, vår og høst, og noen røyter mer jevnt hele året, mindre ekstremt hårtap på daglig basis, men da selvsagt ulempen med at det aldri slutter å røyte. Og de som ikke røyter, de må klippes eller nappes(=pelsstell), samt at noen av de langhårede kan jo kreve noe mer stell på daglig basis og da om de holdes i lang pels ihvertfall. Fordelen er jo at en del pelsstell kan settes bort til andre(hundesalonger e.l.) og det er ofte noe man ikke trenger å gjøre så ofte og til gjengjeld får man da relativt røytefritt hus. Om dere synes denne røytebiten mm er viktigere enn pelsstell, evt synes pelsstellraser er ok mot at størstedelen av stellet settes bort til andre så vil jeg legge til puddel i ønsket str, bedlington terrier, bichon havanaise/frise, coton de tulear, silky terrier, Lhasa apso, yorkshire terrier, dverg schnauser samt de terrierne du har listet opp selv. Nå har jeg igrunn tatt lite hensyn til at dere har katt, for det bruker å ha lite å si når katten er der først. Og det ble jo et lite utvalg av raser iom at det ikke er spesifisert så veldig nøye hvor mye trim, hvilken type hund liker dere og hvorfor, andre ønsker ifht type, egenskaper. væremåte osv? Hunder kan jo være ganske forskjellige. Jeg ser jo at dere selv har sett mye på terriere, men er det pga pelsen? Pga utseende? fordi dere tror de passer dere i aktivitetsnivå? Eller fordi dere liker typen/væremåten? Jeg tipper alle disse terrierne og corgien også kan passe dere fint om jeg tar høyde for at dere tilbyr et mer eller mindre normalt aktivitetsnivå, det er ofte ikke der hunder faller igjennom etter min erfaring, men heller etter hvor krevende de er å oppdra. Noen er jo født enklere og selvgående, andre trenger at man er flink til å sette grenser å ta litt styring for at de ikke skal slippe seg for løs selv. Der trenger jo ikke terrierne(en del av dem iallefall) å være de enkleste, men de er vell strengt tatt ikke de verste heller. Det er jo langt imellom at slike blir brukt til og avlet etter opprinnelig standard (bortsett fra eksteriør) så disse harde jakthundene blir jo mildere/enklere de også som de fleste andre som har mistet sine bruksområder. Og en fin ting med mange terriere er at de fortsatt har igjen litt lekedrift osv så de er ofte enkle å jobbe med, og en litt krevende hund som er lett å motivere til å jobbe på lag er mye bedre (etter min mening iallefall) enn en i utgangspunktet "enklere" hund som er vanskelig å jobbe med å styre dit du vil. Nå trenger det ikke være enten heller selvsagt, altså. Og corgi, vell, de corgiene jeg har sett har iallefall ikke hatt igjen mye som ligner på plagsom gjeterhund i blodet sitt. De finnes nok enda de som avler på bruksegenskaper, men corgien i sin helhet har jo blitt mer eller mindre en utstillingshund/familiehund. Og uansett så får man si ifra om slikt til hunden, at det evt ikke er lov å plage katten, med voksen katt og valp så burde det være rimelig greit å få inn, om valpen er slitsom.

Seriøst eller? det var nå måte på å være ekstrem. Her er det stort sett en tur om dagen, kanskje det blir en litt lengre lufting som da er lang nok til at jeg vil kalle det en luftetur i tillegg. Det er iallefall ikke noe jeg kjenner noe på i negativ forstand og det virker på ingen måte som noen av mine 6 hundergjør/ har gjort det heller.. Men de får selvsagt ut å gjøre fra seg og de får godt med mosjon og utfoldelse, både fysisk og mentalt stort sett, og mye menneskelig kontakt og oppmerksomhet. Hvordan rekker man en lengre tur og 4-5 småturer egentlig? Da hadde vi ikke rukket å innom huset knapt vi iallefall.

I prøvetiden har du også rimelig god beskyttelse, og etter prøvetiden er du fast ansatt. Ja, man har en mnd oppsigelse til og begynne med, ofte, men som fast annsatt så kan de faktisk ikke bare si deg opp samme hva, det er ikke sånn det fungerer. Man har ganske gode vern i Norge i dag. Spesielt om man er organisert, men arbeidsmiljøloven dekker mye den og. De gjør det neppe noe enkelt for seg selv, men klart, det er jo ikke sikkert de vet det så det kan jo fortsatt være det som er motivet dems. Prøvetid er ikke et vikariat, og her er det strenge regler for hva som er grunn til å bryte. I praksis er det bare grove overtredelser fra deg som tilsier at du er uegnet i jobben din eller uønsket på arbeidsplassen (pga tyveri etc) som er god nok grunn. Du er i all hovedsak fast ansatt når du signerer en slik kontrakt og prøvetiden er intet unntak, den er kun til for å sikre at de har fått inn rett person til jobben og ingenting annet enn det kan fri dem fra den forpliktelsen de har gjort ovenfor deg. Mulig med unntak av type konkurs osv fra dems side. Når jeg ble fast annsatt sto det i kontrakten min at det var prøvetid på 6 mnd( det er vell standard for bedriften regner jeg med), men prøvetiden ansås som unnagjort(jeg hadde vært vikar i 4 år så det skulle vell bare mangle igrunn).

Jeg digger de jeg har møtt, dog lite innsikt i linjer, mentalitet og helse osv all over så det skal jeg ikke utale meg stort om. Men kule hunder, fine allroundere. Om noe så må jeg vell si at de virker å være noe overivrige, litt samme som jeg tenker om boxer feks uten at jeg skal sammenligne disse to rasene noe videre forøvrig. Men liksom mye driv, men ikke alltid like gode forutsetninger for å bruke dette drivet til noe fornuftig/kontrollere det fordi konsentrasjon og fokus og den biten der ikke står helt i stil med hvor mye de vil. Dog vet jeg ikke hvor problematisk jeg vil påstå at det er, de fleste lander etterhvert og jeg synes jo uansett de er trivelige bikkjer. De jeg har møtt iallefall. Gøyale. Tisper kan jo og ha problemer med hormoner. Det blir jo noe annet enn med hannhunder ofte, men ikke nødvendigvis noe mindre problematisk. De kan jo få veldige adferdsendringer og være veldig nedstemte ifbm løpetid og innbilt feks. De kan kanskje ha løpetider veldig ofte og da muligens med hormonforstyrrelser "hele året". Men slike ting er jo likevel ikke det verste vil jeg si, for i verste fall så er det jo enkelt å fikse og med gode prognoser. Det kan man ikke si om alt annet en hund kan risikere å plages med. Dette er en generell betraktning da, jeg aner ikke hvordan det er på puddel ifht sånt.

Først, om jeg forsto rett, hun sover egentlig på stua alene så du gikk ut til henne? Ikke du tok med deg hunden ut av soverommet å la dere på stua istedet? Bare sånn ifht at det kunne jo forklart at det er noen lyder hun hører på soverommet feks som ikke er så fremtredende på stua. Mens om hun er alene på stua så kan det selvsagt være både at hun er ensom og det at hun er mindre trygg når hun er alene som da gjør henne mer var på feks lyder og dermed kan forklare hvorfor det roer seg når du er der. Men, egentlig litt uavhengig av hva og hvorfor osv, nå er det jo ikke en adferd hun har hatt hele tiden eller lenge av gangen, derfor kan dere nok ihvertfall trøste dere med at det neppe er noe som blir vedvarende Mtp alder til hunder og varighet på forrige runde med bjeffing vil jeg tro at utviklingssprang kan ha mye med saken å gjøre. Hormoner som klusser i hode og kropp og gjør ting litt vanskelig i perioder. Evt løpetid/innbilt svangerskap da siden det er en tispe. Dere kan jo selvsagt prøve å overse å se om det hjelper (på sikt), men her er gjennomføring viktig da. Da må dere gjennomføre, hver gang. Viss ikke vil det nok heller bare gjøre ting verre. Dog tviler jeg på at dere gjør noen skade ved å ha en mer direkte tilnærming heller, bare ikke stress med det, og ikke bli sint på henne. Avled, ligg sammen med henne. Dog ville jeg nok helst satset på å gå å legge meg med hunden fra starten av, ikke vent til hun begynner å bjeffe også gå ut å legg deg med henne. En gang er ikke noe problem altså, heller det enn å tvinge igjennom en dum natt, men om dere vet at nå er det en sånn periode og at dere ikke orker den bjeffinga så prøv å heller være føre var Kan det være løsning nok å åpne soveromsdøra å bare ha et gitter i døråpningen? Har dere prøvd å slite henne ut på kvelden før leggetid så hun sover tyngre/lengre/bedre? Det meste hos hund handler jo om vaner og assosiasjoner, om hennes assosiasjon etterhvert blir at på natten sover vi bare og ingenting annet så er det ikke farlig at man har brukt aktivitet feks for å få på plass denne adferden, gjør det en stund også trapp ned litt gradvis over en periode så er det i boks uten at man trenger å slite ut bikkja vær kveld i uoverskuelig fremtid Litt ekstra innsats mens det står på, men det byttes kanskje inn i bedre søvn og man trenger ikke å lage kompromiss på hvor hunden skal sove osv om man ikke ønsker det. Dog er det sjeldent et problem det heller, gi hunden støtte og selskap når den trenger det, de fleste sover hvor som helst igjen senere uansett. Mine ligger i senga fra dag en, men har ingen problem med å hverken sove på gulvet, i bur, i stua, i bilen, på fremmede plasser eller hva som helst senere. Og slike tilfeller kommer man jo i innimellom der andre setter reglene for deg eller spesielle situasjoner som krever spesielle tiltak.

Så herlig når det løser seg sånn Og det finnes jo heldigvis en del av disse flotte eksemplarene og så mulighetene er jo der, men lett å krisemaksimere i hodet før man vet.

Så utrolig leit å lese ❤ det er hardt når det blir sånn. Håper drømmekombinasjonen dukker opp snart nå med en helt perfekt valp i.

Det er de nok bare man passer på at de ikke blir herjet for mye med.?

Takk, så glad altså.? Og dette kan fort bli en once in a lifetime hund kjenner jeg. Ikke bare pga hvordan hun er, men bare kjemien og alt virker å være full klaff❤❤

Vi er i i gang med siste etappe på hjemveien, litt dårlig samvittighet for å bytte henne på enda et fly bare timer etter vi gikk av det forrige i går kveld, men hun takler det fint så det går vell bra. Alternativet hadde vært 8 timer i bil så vet ikke om det er så mye bedre. Helt super liten valp iallefall og det er så deilig å se. Samme hvor mye jeg forventet en bra valp så har man jo alltid den der lille viss om at, spesielt når man har vært uheldig før, men hun går alt på strak labb. Hun er jo oppvokst i en rolig landsbygd, men null stress med flyplass, heis, rullebånd, bråkete bagasjetraller, masse folk eller noen ting, så balansert og avslappet tross mange timer på reisefot. Og så sosial og trygg og fin. Helt perfekt i grunn å rimelig pen også ? så nå gleder vi oss til å komme hjem om et par timer.

Samme om han er sint, usikker eller hva det er, dette er ikke en hund jeg ville satset på å beholde med 3 barn og dere voksne som ikke har erfaring med slik adferd (?). Det blir nok bare unødig stress og problemer for både dere og valpen og muligens en hardere avskjed om noen uker/mnd når dere har blitt enda mer knyttet. Slik oppførsel er jo ofte knyttet til usikkerhet, stress etc pga et medfødt svakhet/mangel og sånn sett ikke bare bare å fikse. Ikke alltid det kan fikses heller, samme hvor flink man er. Så om oppdretter tilbyr seg å ta tilbake valpen hadde jeg gått for det alternativet og prøvd igjen med en annen valp.

Nei, men det er faktisk ikke avhengig av kjønn hverken på hund eller menneske? og altså ærlig talt, har dere sett hvordan mange mannfolk er mot hunder og barn?? kjøper ikke helt at det er kvinnfolka som er softest der altså, jevnt over. Og normale hunder uansett rase har ingen problemer med at folk på rettferdig vis står på krav og setter grenser. Til og med å blit korrigert med på tåler de innenfor rimelighetens grenser. Det er når man begynner å bli dominerende og forsøke å kontrolere situasjonen med makt, kraftig kroppsspråk, langvarig straff etc at man kan få svar og da er det klart at fremtoning og kanskje også ren fysisk styrke er avgjørende. @Djervekvinnen er det ikke dårlig avl da om hannhunder er testobomber og slikt må forventes? Før i tiden så var det jo langt mer vanlig å trene med straff og maktkamper, da var det kanskje en viss sannhet at tisper var enklere. I noen tilfeller. Ellers er det jo størrelse selvsagt, også er det jo det faktum at på en del raser så er det hannhundene som kan slite med å være omgjengelig med andre hunder, mens tispene ofte er enklere. (men ikke alltid). Det er ikke fordi hannhund er såå annerledes enn tispe.

Finnes det schæfere som ikke har meninger om andre hunder? Neida, joda.. Satt litt på spissen, men ja. Og er det mer vokt de har eller er det mer fremtreden usikkerhet(pga hormoner feks) som fører til at man må bjeffe på folk/ting/hunder? Det er ihvertfall langt mellom schæferhunder med mye tyngde og pondus for tiden. Ihvertfall blant de gjengse hundene rundt om. Og vokt i seg selv er jo ikke problematisk over hodet om hunden er trygg. Da vil du jo ikke merke noe til det i de aller fleste situasjoner.

Ja, jeg ville ikke gjettet på parson, men derfor "evt". Men tipper det er en jack ja

Ser ut som en Jack ja, evt en parson russel terrier.

eh, nei. Det der virker mer som en lite kunnskapsrik unnskyldning for å avle mindre bra..Forskjell kan det være, men det går mest på kjønnsdrift, adferd mot andre hunder osv. Hos tisper har man jo løpetid som kan være et hinder ifht konkurranse, Ikke alle sporter man får starte med løp, ihvertfall ikke i alle klasser. Utover det vil jeg si hannhund vs tispe stort slett handler om smak og behag, evt om praktiske hensyn ifht andre hunder som finnes i familien/omgangskretsen for at alt skal gå så smooth som mulig. Og ifht det greiene over her, om noe så synes jeg kvinnfolk ofte går bedre over ens med litt harde, egenrådige hannhunder fordi de ikke bare prøver å kue dem, men heller motivere og jobbe sammen. Ja, veldig kategorisk, og det er selvsagt ikke rett så sort hvitt, men av alle jeg kjenner i hundemiljøet så er det flere kvinnfolk som er opptatt av å trene moderne og positivt, ikke nødvendigvis utelukkende positivt, men likevel hyggelig trening som ikke handler om å kue hunden, passe på rangen osv enn mannfolk. Men klart, en hund, uansett kjønn, som er oppdratt med hard hånd og underkuing jevnt, gjerne kanskje litt urettferdig og med for høye og urealistiske krav slik at det blir masse konflikt og dårlig læring og ikke noe stort ønske å jobbe sammen osv, ja de kanskje kan virke enda mer atale til kvinnfolk( helst da ikke hundevante eller de med litt forsiktig fremtoning) rett og slett fordi de her ikke ser den samme fysiske styrken eller trusselen som de er vant til og dermed ikke gidder, fordi de aldri har vært noe annet . Men selv disse vil fint kunne lære å jobbe for belønningen og lære å like å samarbeide og styres med negativ straff osv for å sette grenser.. Hunder skiller lett på folk og får forskjellige forventninger alt ettersom. Om jeg skal komme med en generell betraktning på forskjell mellom tisse og hannhund (selv om det varierer mellom raser og individ) så er det hannhunder kan være mer slitsomme i puberteten(dog trenger det over hodet ikke å ha noe med atal drittoppførsel å gjøre, bare mer stress/fluer i hodet/hormoner). Hannhunder kan være mer stabile og enkle å ha med å gjøre, iallefall når de er ferdige med puberteten. Dog ikke voldsomt stor forskjell som regel. Normale tisper fungerer og stort sett som vanlig selv om de har løpetid eller innbilt svangerskap. Unntakene får problemer, men der har man jo tilsvarende med overhormonelle hannhunder og. Begge kjønn har "løpetid", tisper har løpetid og hannhunder opplever det, hver sin smak hva man synes er greiest å leve med. Med hannhunder får man gjerne litt mer fokus på markering og spennende lukter, men igjen, hos de fleste, normale er jo ikke dette noe problematisk, men smak og behag. Mange tisper som markerer en del også, spesielt ifbm løpetid, men det blir sjeldent like mye som mange hannhunder. Ifht andre hunder, hannhunder er ofte litt lettere å fyre opp, men slossing blir ofte ikke veldig alvorlig. Tisper kan ofte tåle litt mer før de bryr seg, men om det først smeller så kan det bli mye verre. Verre skader og eller mer langsint slik at de legger denne hunden de har bråket med for hat og husker på det, mens hannhunder i mange tilfeller kan riste det av seg lettere å være venner igjen når ting har roet seg. Men det med samkjønnsaggresjon, alvorlighetsgrad og utagering osv er veldig raseavhengig. Størrelse, ofte blir hannhundene større så om det er avgjørende så kan det ene kjønnet ha fordel over det andre. Og ville forøvrig ikke vurdert å kjøpe hund fra dette oppdretter om det er noe du vurderer.. Dette lukter veldig av oppdrett som er mindre bra som i tillegg skylder på valpekjøpere om det er noe galt med hunden. Og det er ikke noe kult å være valpekjøper hos slike. For selv om man gjør alt rett så er det mye som kan følge med i pakken fra fødselen av og komme til syne likevel.

et kan jo være så mangt i grunn. Noe hun har hørt, kanskje hun fikk vondt av noe hun gjorde etc Kanskje er det en litt vanskelig periode nå utviklingsmessig som spiller inn, kanskje hun plutselig følte det var et problem at en av dere var borte, hvem vet. Er det et problem så kan du jo forsøke å trene på det med godis og positive assosiasjoner, eller du kan jo alltids ta en sjekk av hunden for å se om den har vondt noen plass e.l. som kan forklare at hun kanskje har fått plutselig vondt eller noe som kan ha skapt noen dårlige assosiasjoner, evt sjekke syn/hørsel. Ellers så kan det godt hende det roer seg av seg selv igjen etterhvert. Siden hun ikke er redd for rommet på dagtid så virker det jo som det er en hendelse som er mer knyttet til tid eller setting eller noe annet enn rommet i seg selv. Kan du ha sparket borti henne eller noe slikt i søvne? Eller snakket i søvne eller noe som kanskje opplevdes som rart for henne?

Det er litt vanskelig i grunn, om jeg ikke skulle hatt hollender, men likevell hatt hund til samme bruksområde så er det jo selvsagt mallen, som i bunn og grunn er det samme, men nje, skulle jeg først ikke hatt hollender så hadde jeg nok godt for noe annet. Så til IPO så måtte det nok da ha blitt riesen. TIl LP/bruks/redning og alt det andre vi trener minus ipo så hadde nok korthårscollie fra rett linjer vært aktuelt. Evt jaktspringer. eller om vi bare skulle satsa på trekk, Vorsteh!

Et nytt selskap kommer ikke til å ta regningen for noe du allerede vet om nei.

Så herlig utfall ??

Forskning kan jo være så mangt. Hvilke råder var med i undersøkelsen? Hvilke blandinger(hvilket opphav)? Planlagt avl eller gatehunder som har styrt selv osv. Det er så mange variabler her som kan være veldig avgjørende ifht hvordan man bør tolke resultatet. Personlig tror jeg ikke innavl i seg selv er årsak til at det er en negativ utvikling hos rasehunder flest, iallefall ikke ifht helse, men oppdrettere og fokus på feil plass. Når folk avler på sjuke hunder fordi de er pene eller brukbare til sport eller bare for å tjene penger fordi de har en hund som er etterspurt i avl, da blir det feil og det er igrunn helt uavhengig av genpool. Men innavl i den grad det praktiseres i mange raser i dag er selvsagt ikke positivt eller bra. Genpoolen blir mindre og før eller siden vil man merke det om det går for langt, fertiltet går ned, sjukdom er utbredt fordi man har gitt f og med mindre genpool har man mindre alternativer å avle på før å prøve å unngå de affisere linjene. Eller tja, det er kanskje litt mer komplisert enn som så, men ta feks hollender, her er det få stamfedre g de er mye brukt. Det avles fortsatt tett om man trenger ikke å gå mange generasjoner tilbake før de fleste deler mer enn en felles forgjenger. Stort sett deler de flere og disse går gjerne igjen flere ganger hver i samme tavle. Og for å toppe det hele er folk "flinke" til å også plutselig ta frem gamle metaforer som endelig har begynt å bevege seg et par generasjoner bak og ta dem frem i første gen igjen. Vi har bla problemer med ltv (sammenvoksinger i overgangsvirvlene i ryggen) og fra hva jeg kan se så får det langt bakover og stammer antagelig fra en eller flere av stamfedrene. Med en større base fra start så kanskje det hadde vært mindre utbredt. Kanskje. Dog, dette er et problem vi kunne blitt kvitt på noen generasjoner, så slik sett er det ikke genpoolen som er problemet. Problemet er at folk ikke bryr seg eller at folk ikke vet/forstår. Og dette ville jo ikke vært noe annerledes i en blandingshund, mest sannsynlig, med mindre det er villhunder hvor menneskelig innblanding er ute av bildet. Vi finner alltid en grunn til å avle på tross av svakheter som burde vært tatt hensyn til. Er det ikke for p vinne utstillinger eller konkrranser så rett og slett fordi hunden er søt eller verdens beste (i eiers øyne), lettjente penger eller hva som helst.

Det motstrider jo ingenting av det jeg sier. Planlagt og gjennomtenkt utavl kan være både nødvendig og bra. Men all utav kan også potensielt bringe med seg nye utfordringer i tillegg til de som allerede finnes. Edit; selv om en rase stammer fra 6 individer hovedsaklig så betyr ikke det nødvendigvis at rasen har problemer så mange generasjoner senere. Har den overlevd og fått bygd opp en større genpool så kan det være helt innafor i dag. Selv kullsøsken kan ha mange forskjellige variasjoner av div gener så over tid kan man øke genmangfoldet selv om slektskap er ganske nært på avlsdyr. Med litt innsats da. Om man bare fortsetter og fortsetter med tetere komboer enn nødvendig vil jo mangfoldet bli mindre og mindre for hver generasjon. Teoretisk sett.

Nå er det jo diskutert veldig hvorvidt nerver faktisk trekker seg tilbake eller ikke, og iflg flere studier så er nervene slik de er. Hjelper ikke å klippe ofte/tett innpå.

Valper biter sjeldent fordi det klær i tenna, det er fluer i hodet, lek, frustrasjon, kommunikasjon m.m. dette høres dessverre ikke veldig unormalt eller alvorlig ut og er neppe aggresjon, men at det kan føler overveldende og ute av kontroll kan jeg forstå. Mitt tips, kom dere på kurs. Ellers, begrens deres konflikter med hunden. Bevar roen. Vær tålmodig. Gjennomfør det dere starter på, men ikke bruk fysisk makt eller tvang(med tvang tenker jeg på å typ trykke hunden ned, dytte inn etc, ikke bare holde i båndet for å hindre hunden i å gå inn døra feks, det må man kunne bruke). Ikke prøv å skremme eller press hunden (mentalt eller fysisk på negativt vis) om den synes noe er vanskelig eller kjipt, prøv heller å finn en positiv måte å jobbe sammen med hunden på. Finn metoder/verktøy for å unngå de vanskelige og uønskede situasjonene på, feks er hunden roligere å mer fokusert på dere om dere har godbiter så bruk det. Hunden skal fortsatt jobbe for belønningen, men bruk den hjelpen dere kan.