Malamuten

Måå hun tisse eller tisser hun bare fordi dere er ute likevel? Drikker hun mye vann? Jeg vil kanskje si at flere ganger pr time i snitt når hunden har sovet en del av de timene også, ikke er normalen under normale omstendigheter, men det skal ikke så mye til da. Om de leker mye og derfor drikker mye feks så tisser de mye og. En tidligere valp måtte jeg ut med hvert 10-15 min når hun var våken og holdt på å leke seg for da var hun også ofte i vannskåla og fylte opp med vann. Hun kom ikke til meg før hun var 15 uker så hun var enda eldre enn din. Men uvi gjelder jo hele tiden. Om valpen kan sove timesvis i strekk eller holde seg hele natten feks så er det antagelig ikke det. Edit. Men det er jo igrunn ingen fasit altså. Det meste er normalt. Ifht uvi så er vell det beste å se etter endringer. Om hunden har vært flink til å holde seg, men så blir dårligere til det uten noen åpenbar grunn(som feks mye drikking), eller om den virker å ha noe ubehag ved tissing, evt endret allmenntilstand. Og om evt økt tissefrekvens også gjelder når hunden sover, både på natt og ellers.

Det kommer jo helt an på. Har man to velloppdratte og lydige hunder så er det strengt tatt ikke så annerledes enn å ha 1 enkel hund. Med unntak av at det går litt mer mat, dyrere på kennel, ekstra plass i bil osv. Kan være mer motvilje til å ha med hundene på besøk til andre. Er det noen problemer så kan det fort virke som mer enn en hund ekstra med 2. Ikke bare om den ene gjør noe,men det er fort gjort at den andre også hiver seg på å kaver seg opp og gjør ting dem kanskje ikke ville gjort alene. Er det fortrinnsvis tur som gjelder hos dere eller finnes det noe ønske om å trene noe hundesport? Preferanser ifht om hunden er enkel å ha løs eller ikke, pelstype? Pelsstell? Omgjengelig med andre hunder? Er det mest tur eller ønsker dere en hund som er god til å trekke? Eller løpe langt? I trekk eller på joggeturer feks. Ellers vil jeg jo si at dere som aktive friluftsmennesker kan velge under meste så det koker vell ned til hva dere ønsker i hunden, litt mer spesifikt enn at den kan henge på dere ?

Lurer på om vi har fått et tilfelle av vannhale her idag.. Har ingen erfaring med det kjenner jeg annet enn at jeg vet hva det er og at det kan være vondt. Sånn med unntak av evt smertestillende ved behov, gjør man noe annet? Eller var vente å se? Holde varm og tørr har jeg skjønt så skal være litt obs på det. Enn så lenge ingen spesielle tegn på smerte her, men det ikke hvor raskt det utvikler seg. Tar man noen andre hensyn eller er det bare å gå tur feks så lenge hunden vil og ikke virker å plages? Eller bør de få ro? Hun greier å løfte halen og gjør det innimellom, men stort sett har den hengt nede i kveld. En gang her hun kanskje var litt irritert på vårparten sin i 2 sekunder før hun bare slukna og har sovet siden. Ellers ingen tegn. Vi var på trening i kveld og hun har ikke holdt tilbake der, løper om jeg slipper de ut i hagen for å tisse osv. Hun har høy smerteterskel da,men merker ingenting så langt.

Det er jo ikke farlig, så jeg tenker at du iallefall kan prøve å se. Har det en effekt så har hun jo antagelig vondt og da kan du jo evt ta en prat med dyrlegen å høre hva de sier, har det ikke effekt så er det kanskje noe annet som gjør det. Virker hun plaget på noe vis sånn utenom pelsnapping? Kløe? Ubehag? Stress? Er det faste plasser hun napper pels eller er det over alt? Gjør hun det hver gang? Noen dyr har det jo med å nappe ut pels for å lage reir eller for å få frem pattene, kan det være noe sånt, bare litt feilslått(aner ikke om hundre gjør slikt da)? Ellers vet jeg at allergi osv kan forverres når hormoner herjer, kan hun ha tilløp til noe slikt?

Markerer eller tisser? Jeg synes det blir to litt forskjellige ting, selv om det selvsagt resulterer i noe veldig likt. Men ja, føler markering blir litt mer "med vilje" i mangel på bedre ord å bruke for øyeblikket, mens å tisse inne tenker jeg fort er mer "uhell". Altså at man må på do rett og slett enten det er fordi det er lenge siden sist(ifht hva man tåler), har drukket veldig mye, har uvi etc og ikke kan å si ifra eller ikke har noen i nærheten å si fra til. Mens å markere tenker jeg er litt mer bevist, selv om de ikke gjør det for å være slemme eller slikt (fra et menneskelig ståsted). Ifht markering så kan det sikkert bli verre med hormoner, men så lenge det ikke er noe fysisk galt slik at hunden ikke greier å holde seg eller er så stressa at den ikke aner hva den holder på med, så burde det være en treningssak først og fremst. Få brutt vanen og lær den at det ikke er lov så er problemet løst tenker jeg. Hadde en hannhund som var litt slik. Hjemme fikk jeg raskt bukt med det, han var jo husrein, så den dagen han løftet foten å tisset på veggen med meg rett i nærheten ble første og siste gang hjemme. Det gikk han bare beskjed om å drite i. Hadde et par hendelser inne i stallen også som lot seg løse med en gang. Men hjemme hos andre, fortrinnsvis andre hundehjem var verre. Det var nok til en viss grad alderen og en periode som var litt vanskelig for en ung jypling. Kombinert med det stresset det kanskje var å komme inn til noen andre i deres hjem. Han var hverken nervøs eller stresset sånn igrunn, men en liten indre konflikt hadde han kanskje ifht det å komme inn på noen andres territorium i denne perioden. Jeg beit meg merke i at de uhellene som var kun var i starten av besøket, så hos oss løste det seg ved å bare ha han i nærheten til han hadde roet helt ned og etter det skjedde det ikke mer. Og etterhvert trengte jeg ikke å ha han ved meg i starten heller selvsagt, da hadde han vell kommet over hva det nå enn var. Blitt mer moden, mindre innvendig konflikt etter puberteten, eller bare fravær av de hormonene som herjet, eller bare litt seg en annen måte å møte stresset på, hvem vet.

De var vell vakthunder? Og er vell ikke avlet for noen voldsom mengde aktivitet. I dag er de vell først og fremst utstillings og familiehunder. Den er nok en stille hund generelt sett, men ifht DNT hytter så kan du jo fanen utfordring med en hund som bjeffer/vokter når den først andre der. Mange plasser må hundene ligge i bur, det er ikke sikkert de har bur sol er store nok til en bullmastiff. Og det kan være andre hunder der. Og ifht det så er det veldig opp til hunden og hvordan den er skrudd sammen. Man kan alltids trene inn lydighet for å få hunder til å oppføre seg i passeringer osv, men liker den ikke andre hunder så er det mer utfordrende om den feks må ligge i bur ved en annen hund av samme kjønn og du kanskje er på et annet rom i tillegg. Plass inne går nå evt på str på hunden. En stor hund tar større plass i sofaen, på golvet eller trenger en større seng, ellers spiller det ingen rolle. Det er ikke inne de får trimmen sin? Her er vår brukshund, sånn er hun stort sett å finne inne.

Ikke noe problem det. Tror vell heller det kan være en fordel at ikke alt er så rutinepreget, så hunden ikke har spesifikke forventninger knyttet til visse tider på døgnet etc. Og veldig mange hunder kan nok passe inn i din hverdag, både ifht arbeidstider og mengde aktivisering. Bare ta høyde for at du må ha en løsning på ting frem til hunden kan være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du jobber lange vakter så.kan det jo hende du må ordne pass, men at det varierer når på døgnet gjør ingenting. Ellers null problem. Må si som ppp da, er vell ikke bullmastiff jeg kanskje tenker mest på når du beskriver din hverdag, men det kan sikkert funke det og. Men kan hende du ble ha litt i bakhodet at det kan bli noen tilpasninger som må til.

Belønningen i båndtreningen blir jo at han får gå. Når han er i rett modus. Tror ikke du finner noen bedre belønning enn det. Og enklere å forstå så lenge du er konsekvent? utover det så skal det ikke være suuuper gøy å gå pent i bånd, for da går de gjerne ikke pent, evt de stresser rundt deg i en sinnsstemning man ikke vil ha på tur.? Det er jo bra. Da vet du jo at han kan ?

Og du må jobbe med deg selv dette er ikke en treningsøkt hvor man skal lære inn en lydigjetsøvelse eller et triks. Dette er rett og slett hjelp hunden å slappe av. Hverken mer eller mindre. Man bruker ikke aversiver eller kjeft av noe slag, bare tålmod og ro og autoritet, og det er ingen grunn til å gi godbit heller. Hvor fort hadde du sovnet liksom om noen snakket til deg og ga deg noe gøy med jevne mellomrom om du skulle sove? Det er dessuten garantert en bedre gave i lengden for hunden at den kan roe ned noen hakk og stresse mindre. For stress er hardt, selv om det er frivillig og mer eller mindre lystbetont. Spesielt det langvarige. Og at det forstyrrer de gode hvilepausene hunden skulle hatt istedet. Om du holder frem pølse vil hunden selvsagt velge pølse, men jeg tror nok dette gjør godt for hunden og, innen relativt kort tid. ?

Jeg tar liksom "turen" vår jeg når vi kjører til sentrum eller noe. Så halvannen time ca kanskje. Det tar jo den tiden det tar, men vi er nå ute en stund. Men tiden er ikke noe jeg tenker over i denne sammenheng, vi skal på tur og resten blir som det blir Men om du har en hund som koker eller faller helt ut om det blir for lenge feks så må du jo ta hensyn til slikt. Tja, på disse turene har jeg ikke med noe annet enn halsbånd eller kortsele som har samme regler som halsbånd stort sett. De får jo gå å snuse litt, å gjøre fra seg osv, de går ikke i kort bånd, men de får ingen "fri" kommando. Jeg jobber jevnt med dem hele turen, for dette er det fokuset jeg vil at de skal ha, også når de går å surrer. Altså rolig og at forventningene ligger på meg, selv om de ikke går ved foten min å nistirrer. Men skulle jeg tatt pauser så ville jeg hatt på både sele og halsbånd så man kan kombinere, ja Men helst kanskje heller ta kortere økter å ikke blande, siden jeg tenker det blir lettere å skille på når man trener på ro og fokus. Jeg fortsetter jo å vedlikeholde denne treningen ellers også når vi har fått den inn og er i gang og synes det er mest behagelig at de går sånn uansett hva vi skal, med untak av snørekjøring hvor jeg vil ha trekk. Dog har vi noen settinger hvor hjernen kan falle ut litt, feks når vi går med andre hunder. Iallefall enkelte og når det er mange hunder. Da har jeg bare på trekksela som regel for da er det ikke så mye vits i å begynne med noe. (siden turselskapet sikkert helst vil gå tur og ikke bare trene gå pent). Det spiller ingen rolle om han står oppreist nei, det er kanskje lettere at de ligger feks, men det du jakter på er ro, stilling spiller ingen rolle Hmm, nei, å løpe fritt feks vil jeg nå si er konstruktiv aktivitet, så lenge hunden ikke er åpenbart stressa. All aktivitet er jo på en måte en form for stress, men hans evne til å sortere, og skru seg av like enkelt som han skrur seg på osv er det man trenger å jobbe med. Hans evne til å fokusere på det han skal, når han skal. Og at man må kunne stå rolig litt uten at det må skje noe hele tiden. Men å si fri å la han løpe, snuse eller hva han vil innimellom, bare fint. Ikke så mye å bli imponert over nødvendigvis, det går mye på hundetype/individ. En roligere hund vil stort sett ikke ha behov for å dilte etter uansett, men de som er veldig lettstartet gjerne gjør det nesten ubevist tror jeg Dette er nok ikke noe du må jobbe med altså, men jo flere situasjoner han lærer å håndtere stresset sitt i, jo raskere og bedre resultater vil du få. Hvordan du gjør det er ikke så nøye så jeg vil bare si gjør det som er enklest for deg. Mine får som regel bare beskjed om å bli/legge seg igjen, da risikerer jeg jo å måtte gjenta meg selv/måtte gå tilbake, men de hører som regel, evt hører etter en ekstra påminnelse så det har liksom ikke vært noe stress, men teppe utenfor høres jo enklere ut om hunden bare kommer etter uansett. Det er helt sikkert pga stresset. Veldig vanlig at de begynner med slikt når de er stressa.

Neida, å skremme folk er vell fin oppførsel? Legg bort såre tær nå da, det var over hodet ikke ment som en fornærmelse eller for å snakke "stygt" om hunden. Du sier jo selv at du vurderer å kastrere pga av oppførsel, og da har vell hunden en oppførsel som ikke er bra. Samme hvorfor eller hva den bunner i, og det kan trenes bort. Kastrering fjerner hormoner(testosteron). Hormoner har ingenting med vaktinnstinktet å gjøre. Men hormoner kan klusse med en å gjøre livet vanskelig. Sånn generelt sett så går det vell mest på stress pga forhøyet seksualdrift, men intilfeller som her, unge hannhunder (og tisper for den del) i puberteten så handler det om flere ting, og ikke bare hormoner heller. Hundene er umodne. De utvikler seg. Hjernen utvikler seg. Akkurat som vi gjør i puberteten. Det kan være frustrasjon, usikkerhet, forvirring og generelt forstyrrelser. Ting er vanskelig. Perioder mer enn andre. Akkurat det går over. Og det er helt normalt. Det er ingen grunn til å kastrere en hund. Dette klusset kan selvsagt påvirke en hund til å reagere mer på feks ting som trigger vaktinnstinkt. Det vil roe seg, og det kan trenes på. Om ikke annet så bareed ren lydighet for å overstyre reaksjoner så han ikke får mulighet til å skremme noen og problemet er ute av verden. Forøvrig så beskriver du ikke et sterkt vaktinnstinkt, men heller en hund som ikke er så sikker på seg selv. Samme hvor mye vaktinnstinkt en hund har så trenger de en grunn til å reagere. Noe de ser på som (en eller annen grad av) trussel, mistenkelig oppførsel etc. Anser de det ikke som noe mistenkelig, truende e.l. så reagerer de ikke. Nå sier jeg heller ikke at du har et nervevrak eller noe, alt kommer i grader, men ja. Og da sier jeg i tillegg at testosteron kan gjøre en hund tøffere. Så å ta det vekk kan i slike tilfeller være det motsatte av hjelp i situasjonen. Da kan du få en hund som føler større behov for å varsle, eller løpe i mot eller stresse/kave seg opp i situasjonen, hvordan den nå enn utarter seg. Du trenger ikke å google så langt for å se t dette ikke er lov, samme hva dyrlegen sier. Inngrep skal kun gjøres der det er medisinsk grunnlag. Lite rom for tolkning der. En hund som ikke spiser og stresser hele tiden pga overproduksjon av testosteron, feks, det er en medisinsk årsak til å kastrere. Å kastrere pga vokting er ikke. Ei heller pga normale pubertetsutfordringer. Det var forøvrig bare en opplysning. Din hund, ditt valg. Det finnes alltids noen som gjør det så lenge de får betalt for det.

Ja, ball er en fin forsterker, men ikke til rotrening? Gjør det enkelt for dere begge, gå å hent han/få han til deg først også ber du han legge seg eller sitte når han er litt på nett og får med seg hva du sier ? Forskjellen på det jeg gjør og det du har gjort er jo at jeg egentlig ikke trener gå pent i bånd. Jeg går egentlig å trener kontakt/fokus/ro ? og her får man slutt på båndtrekking og som en positiv bieffekt. Personlig synes jeg det er enklere i et litt travelt miljø, med mindre hunden har noen store utfordringer i miljøet. Forskjellen på disse metodene er jo at mine ikke får noe særlig tid til å tenke eller miste fokus. De holdes opptatt. I motsetning til om man bare går tur uten noen jobb å fokusere på, da får gjerne fokus ut på andre ting, man girer seg opp og trekker i båndet som en naturlig reaksjon på det. Det er ingen dårlig metode for båndtrening altså, men man må være tålmodig. Personlig ville jeg ikke bare ventet til båndet er slakt eller hunden tar kontakt, fordi som du selv sier så blir det fort bare til at hunden tror den bare skal ta kontakt, få belønning og ruse ut igjen. Brukte denne metoden før, men endret den raskt til å bare stå stille å vente. Ikke bare til jeg får et kjapt blikk, men til hunden senket skuldrene, begynte å slappe av, deretter gikk vi litt igjen, men uten noen godisbelønning eller ros som ville sette igang hunden igjen. Bare ro og tankevirksomhet fra begge. Stress = stopp, ro = gå. Også ble denne metoden til den jeg bruker nå, hvor vi heller bare fokuserer på fokus og kontakt også får samme resultater, men raskere(er ihvertfall min erfaring så langt) Nå var det simira du sitterte, men jeg kommer med noen tanker lell. Som jeg tenker, nei, du må ikke nødvendigvis avbryte all graving. For jeg tenker at det er ikke gravingen i seg selv som er problemet her. Problemet er stress/uro. Om hunden mot formodning står å koser seg på rolig vis å du ikke føler at det har noe sammenheng mellom den adferden og sinnstilstanden du ikke vil ha så la han holde på. Men synes du det virker som kreativitet fordi han ikke greier å være rolig litt, da stopper du det. Om jeg skal være veldig kategorisk så kjøper jeg ikke helt at en rolig hund står å graver bare fordi man stopper bittelitt, men finnes kanskje unntak. Og selvsagt grader av ting og da. Om hunden kommer sitat den generelt sett er rolig, har en fin avknapp og kan å slappe av så er det kanskje sånn at man alltid i alle fall må eller ble stoppe alle tilløp til egen aktivisering liksom. Men i slike tilfeller hvor stress sitter litt utenpå omkommer lett og man skal jobbe med det så er det greit å være veldig sort/hbit i starten for å gjøre det enkelt. Enten ro eller konstruktiv aktivitet, ingen mellomting(så langt det lar seg gjøre). Dilting inne er jo slikt du og kan jobbe litt med. Bare stopp han og ne han legge seg ned igjen. Alt slikt er jo med på å hjelper deg i de andre situasjonene og å gjør at resultatene kommer raskere totalt sett? og det samme med at han blir en ramp med mindre aktivitet. Altså, du trenger ikke å kutte ned aktiviteten, men jeg tenker at det er også et symptom på at man mangler litt på rotering osv, også inne, så fokus på slikt inne er nok også til hjelp for dere.?

Ja, det vil jo og bunne i den hunden du har fra før, og hva du ønsker og. Er den du har fra før veldig styrkar feks og kan roe ned litt uten at du må henge på bremsen konstant for å få med farten så er det jo flere raser som kan passe greit. Ingen fasit på hva som er riktig, men om man ønsker fart og kontinuitet så begrenser det seg en del. Har man ikke verdens råeste pointer(trekkmessig) fra før og selv ikke er så nøye på evt tilrettelegging og tilpassing så går det kanskje bra uansett. ? bare verdt å nevne. En whippet er jo lett på tå og rask til bens, den kan nok henge på, om man får motivert dem(den biten kan kanskje være veldig individavhengig), men da antagelig uten å trekke så mye. Ikke hele turen iallefall. Og lengde innenfor rimelighetens grenser da. Spørs vell hvor safe du vil velge ifht aktivitet og trekk egenskaper ?

Kanskje.. Selv om jeg ikke helt ser hva testosteron har med dårlig oppførsel ifht folk å gjøre.. Men, det er strengt tatt ikke lov da. Kastrering og andre inngrep er kun lov når det er nødvendig, av medisinske årsaker. Og ved å ta vekk testosteronet vil du og kunne risikere at evt usikkerhet blir større og oppførsel verre. Bruk heller noen kr på en god trener og tren vekk problemet, det er mulig, og hunden blir eldre, og mer moden, den må bare bli ferdig med pubertet og hormoner som styrer(og det skal de i denne alderen, det er en vanskelig tid for flere arter inkl oss mennesker).

Og ikke minst løpesett, selv på kortere distanser hvor mine ville matchet snitt tempo med feks to vorsteh så hadde de ikke løpt likt, så se ville ikke funket i spann med de vorstehene. Også blir jo kanskje forskjellene mellom to forskjellige raser større i mindre spann hvor hundene blir tyngre belastet. Da vil man fort merke hvem som er sterkest, eller mest utholden eller mer eksplosiv osv.

Ja, nå skrev jeg ikke at ingen raser greier å henge på, jeg skrev at det ikke bare er et treningsspm. Jeg har ikke vorsteh eller pointer så jeg vet ikke hva de ligger på, men vil vell tro at det fort er 25-30km/t, i snittfart. Forøvrig er det vell en grunn til at sprintkjørere oftest velger vorsteh, pointer eller greyster osv, vil jeg tro iallefall. Om huskyer hadde vært like raske så hadde vell de og vært like utbredt i den sporten. Mine tidligere har hatt snitt på over 20 km/t, men de henger ikke på fugliser utover kanskje første halvdel av turen hvor de godt kan løpe fra dem og, så blir de hengende etter.

Men det er få andre raser som orker/greier å holde et slikt tempo over tid, i tillegg til gangart. Det er forskjell på galopp og galopp også.. Og i mange fall så handler det nok om forskjellige utgangspunkt og forutsetninger mer enn kondisjon. Ta feks malle/hollender, de er for eksplosive til å egne seg noe særlig mot en fuglis. De løper kanskje fortere (evt gir mer ) i starten, og brenner mer krutt, men så er de "oppbrukte" og greier ikke å holde tempo lengre. De kan godt gå lengre også i trekk, og til og med i galopp, men i et helt annet tempo. Dette får man selvsagt forbedret til en viss grad, men det er grenser. Samme hvor mye vi kjører så er smertegrensen på god fart rundt 8-10 km(med pauser) når de er godt trente, en god del kortere til og begynne med.

Ifht båndtrening/rotrening på turen forøvrig så kan det hende at tennisballen ikke er til deres fordel. Den vil nok skape en forventning og funke fint som motivasjon til å.respondere på kontaktsignal e.l. men kanskje ikke med på å roe ned hunden sånn generelt. Jeg er veldig fan av å ta sånn båndtrening i sentrumsområder eller områder hvor det skjer mye hele tiden. Litt for min egen del kanskje siden det er mer å gå å titte på det og sånn sett lettere å være rolig og tålmodig når ting tar litt tid og turen i seg selv kanskje ikke blir hverken lang eller spennende. I tillegg blir det jo da mye og kontinuerlig jobbing gjennom hele turen så virre rundt og/eller trekke blir liksom ikke et tema. Ofte er det og en del ting i miljøet man kan bruke(ting man kan hoppe opp på, balansere på, gå under, slalåm rundt osv alt ettersom hva man lærer hunden) både for å gjøre det litt artigere og utfordrende samt at man virkelig får overtrent på/med forstyrrelser også. Ofte synes jeg problemet er løst (nesten) allerede ila den første turen, og etter noen flere så synes jeg det sitter og er vedvarende endring i adferd. Både ifht miljø/forstyrrelser, evt stressnivå i hunden og hvordan hunden går i bånd ognhvor fokus er hovedsaklig. Bruker da helst godis som belønning og pøser på med det både for frivillig kontakt/tigging og før respons på kontaktlyd samt triks og slikt som de greier å holde fokus på å utføre med forstyrrelser rundt.

Ja, det er ikke uvanlig, og til en viss grad så må man bare tåle at de er sånn samme hvor mye trening man legger ned, som unghunder. Men når hodet roer seg så får.man også igjen for treninga man har lagt ned tidligere, samme hvor nytteløst det har kunnet virke mens man har holdt på. ? Ja. I grunn så må man det. Stress/uro er ganske selvforsterkende og de må ofte jobbe seg gjennom det å lære å håndtere det, de som er litt sånn. Og lærer gjør de? ofte kan det ta litt tid i starten hvor man kanskje tenker at det ikke går inn, men så løsner det om man bare er konsekvent og fortsetter og da kommer gjerne resultatene ganske raskt når det bare begynner å rulle i rett retning. Ja, bort med strengstemmen og frem med tålmodighet og konsekventhet. Husk at du ikke skal ignorere graving eller aktivitet, detmå avbrytes, men trenger ikke å korrigere det, bare gi han et alternativ. Hjelp han med og fortelle han hva han skal gjøre istedet(feks legg deg), bare vær rolig og sørg for at han gjennomfører. Reiser han seg så bare hent han tilbake og få han til å legge seg igjen. Før eller siden kommer hjernen hans til å gå inn i et roligere gir og overgi seg til det som skjer. Og for hver gang kommer det til å gå lettere. Og trøst deg med at det faktisk hjelper og er ganske effektivt. Strengstemme er ofte ikke noe mer effektivt, det er vell bare et lite utløp for vår del evt. Alt hjelper tenker jeg. Det trenger ikke å være voldsomme mengder, men jeg foretrekker å få inn den der gode hvilen med en gang. Det er det jeg vil ha og de assosiasjonene jeg bil skape med en gang så jeg starter ihvertfall med lang nok pause/økt at hunden ligger ned å faktisk slapper av en stund før jeg avbryter og går hjem igjen. Hunden kan jo godt være litt sliten først slik at den kanskje overgir seg og slapper av litt tidligere enn om den er helt fulladet, men ikke noe must.

Jeg ville tenkt det samme som deg. Det er ikke mange, om noen, som holder tempo over så lang tid som pointer/vorsteh. Om de kan løpe løse etter så er det nok mange som kunne hengt med, men det går jo ikke nødvendigvis alltid, så om dere snørekjører mye så ville jeg nok gått for en til av samme sort. Ellers blir det nok fort noen begrensinger eller at man må gå tur hver for seg osv.

Ja, han liker det sikkert, men ville ikke tenkt på at det er et grunnleggende behov han har og hatt dårlig samvittighet for at du evt hindrer det. Og ifht konsekvent så ville jeg ikke nødvendigvis hatt så mye fokus på selve gravingen,men på settingen/sinnstemningen i hvert enkelt tilfelle. Feks, ønsker du at hunden skal være rolig og vente når dere stopper på tur, da stopper du graving i dette tilfellet. Men ikke bare med et nei, eller korrigering av graving, men ved å gi hunden et annet alternativ, feks sitt. Om dere skal ha én lengre pause så kanskje du vil at hunden skal kunne gå litt rundt og evt grave om den vil og ikke bare ligge på kommando, her ville jeg sett an stemninga. Om den bare er rolig og koser seg og graver litt, ligger å gnager litt på røtter osv, greit nok. Men om hunden virker mer overivrig/fiksert/stresset så ville jeg avbrutt. Samme som over, jeg ville ikke bare korrigert gravinga, men jobbet med stresset og alternativ adferd, feks ved å be hunden legge seg. Ifht ro er der bare to ting som gjelder stort sett. Tålmodighet og mengdetrening. Dere må rett å slett øve på å være rolig(der det trengs å øves på). Det vil ta litt tid, men gradvis vil det slippe. Sett dere ned i skauen når dere har litt ekstra tid. Sitt der gjerne en stund så hunden får til helt ned å bygge forventninger til at pauser varer en stund så her er det bare å flate ut. Jeg bruker enkelt og greit bare å ha hunden ved meg å be den legge seg. Ignorerer, evt kanskje hysjer på(om det fungerer) lyd eller at hunden er litt spent, de må jobbe seg gjennom det. Roser i grunn ikke under slik trening fordi det gjerne bare setter i gang hunden igjen og man begynner på nytt. Kjefter heller ikke eller noe slikt, om hunden reiser seg får den bare rolig beskjed om å legge seg igjen og det gjentas til det kjedsommelige(med noen). På kortere stopp så kan det hende jeg bruker godis bare for å holde hunden der jeg vil, men synes det i mange tilfeller ikke er med å skaper skikkelig ro da, selv om det kan skape lydighet. Så spørs hva man vil ha. Ikke at det skaper stress nødvendigvis, men når jeg tenker ro så vil jeg ikke ha én hund som sitter å tigger eller venter i spenning på at belønning kommer eller vi er ferdig. Helst vil jeg ha en hund som både slenger seg nedpå og slapper helt av. Du kan helt sikkert ha god hjelp av å jobbe med hunden før dere ikke er i ro og, kontakt, fokus og slikt når dere går. Det vil hjelpe han å bli bedre på å sortere og generelt finne en annen sinnsstemning ute, og det vil nok gjøre det lettere å ta med seg den roen inn i en pause også.?

Mine har iallefall hatt en periode som er litt vanskelig/utfordrende rundt 4 mnd alder. Kanskje ikke så mye før 4 mnd, men større hunder da så kanskje din bare er litt tidligere ute ? det er ikke uvanlig. Og om det ikke er det så er det sånn valpelivet er. Ting er i endring konstant, noen ganger går det strålende andre ganger er livet for en liten tass langt mer stressende/frustrerende. Så lenge du ikke frykter noe annet galt så er det nok helt normalt.

Her sover alle i senga. Evt på egen madrass ved siden av senga om det blir trangt. Men en valp er det nå stort sett plass til, så de sover i sengen alltid.

Hvorfor skulle han ha et behov for å grave? Lyst har han muligens, men behov? Synes det høres mer ut som et uromoment/stress som godt kunne vært jobbet med. Generelt sett burde det jo gå an å stoppe litt uten at hunden må finne på ting. Personlig hadde jeg antagelig bare brukt lydighet i starten, sitt eller ligg feks. Også evt hatt fokus på ro en stund fremover. Sitte å se på livet, sove i skogen, stoppe å skravle med folk, hva som helst, og hvor hunden skal være rolig. ?

Nå bare slenger jeg ut masse tanker, mulig det er helt skivebom, men så får du nå gått igjennom det en gang til i verste fall. Sikker på at han knurrer fordi han er sint/redd? Altså at det ikke er bare koselyder eller lek? Har dyrlegen tatt røntgen? Jeg vil tro at mest sannsynlig vil man jo helst få reaksjoner hos en usikker hund som har vondt og som blir håndtert av fremmede på en fremmed plass, men sånn i tilfelle ikke så er det ofte bedre å gå til en fysioterapeut eller kiropraktor for å sjekke kroppen (utover sykdom, blodprøver, røntgen og slikt som dyrlegene gjør), gjerne en dyrlege som har tilleggsutdanning, men opplever at det er veldig mange flinke som ikke har vetrinærutdanning i bunn og. Og dette er jo mest for å sjekke kroppen, om hunden har vondt/spenninger og evt hvor. Deretter kan man jo med fordel ta saken tilbake til vet med feks røntgen for å sjekke videre om det finner noe som kan knyttes til feks skjelett, eller medisinsk behandling om det er betennelser e.l. Er det tatt blodprøver? Mye som kan feile innvendig og som kan sette en demper på humøret. Magetrøbbel feks og sikkert mye annet. Syn og hørsel burde absolutt testes om det ikke er gjort. Om de ikke er som de skal så kan jo det fort bli litt vanskelig eller frustrerende for hunden, og evt skremmende. Hvordan er stressnivået sånn generelt? Ute er han sikkert litt stressa? Men inne? Greier han å roe seg ned fint der? Eller er han mye våken og tramper rundt? Peser? Syter? Eller slikt? Finnes det ikke noen kurs i nærheten med flinke instruktører ? Evt noen som tilbyr privattimer? Ofte kan det være en del å hente bare på å endre samspillet mellom hund og fører, og slikt sees jo best av andre enn oss selv. I tillegg til at det er kjekt å få litt ny input og nye tilnærminger, og kanskje bare godt å ha noen "på laget" en liten stund som (forhåpentligvis) ser muligheter.