Malamuten

Ja, det hadde jeg.. De har meninger.. Det betyr ikke at de får hverken traumer eller andre varige men av at man bestemmer enkelte ting uten at de har noe de skulle ha sagt.. Det trenger jo faktisk ikke å handle om at det er så fryktelig problematisk en gang, bare noen som er litt høy på seg selv og ikke helt har tilpasset seg livet med mennesker kontra oppførsel og utrykksform man hadde i søskenflokken feks, enda. Hunder har jo også egenvilje. Tvert imot vill jeg vell si at det kan være vell så skånsomt og bare rolig, men bestemt gjøre noe og bli ferdig med det enn å drive å stresse hunden lenge for å trene på det. Jeg har en slik som var redd for sela si, hun opplevde stress bare fordi jeg prøvde å trene på det. Alt som omhandlet den selen og interaksjon med eller i nærheten av den var stress, samme hvor rolig vi tok det. Så det la jeg på hylla, puttet på sela og med en gang den var på så var det over. Og for hver gang ble det bedre og bedre. Jevnt over langt mindre stress enn alternativet. Jeg lurer på jeg, hva gjør man med barn som trasser eller ikke vil? Jo de må stort sett. Så da er man rolig og bestemt, gjennomfører og ferdig med det. De kan ikke bestemme alt. Noe må man bare, også ting som er ubehagelig(om det nå er det i dette fallet).

Hahaha, han er søt da ?

Så du ikke at du ikke hadde fått på han dekken en eneste gang? Det blir jo ikke bedre før du får gjennomført. Nå har ikke jeg sett hunden da, men om den ikke er redd, ikke har vondt og ikke vil bestikkes, ja da hadde jeg bare sagt kutt ut og puttet på dekkenet og blitt ferdig med det. Skjønner ikke helt hvilke traumer de skal få av det om de ikke er redd? Noen valper har jo bare litt kraftig språk som henger igjen etter å ha kranglet med søsken i 8 uker. Det går seg som regel når de skjønner at du er noe annet enn søskenflokken og at det ikke nytter.

Det blir jo verre når man bare gjør ting som de ikke vil, de første gangene, poenget er jo at de må lære at de ikke får noen respons på det er gjør slik at de ikke gidder.? viss han ikke er redd, Ikke har vondt og trenger dekken så hadde jeg bare puttet på. Ha på hansker i verste fall.

1. det tåles at ikke alt håndteres perfekt hele tiden så prøv å ikke tenk så mye på det. 2. fortsett som du har gjort, senk krav, tren på enkle ting og fortsett å jobbe med kontakt og fokus. 3. i vanskelige situasjoner, prøv å hjelp han gjennom om det går, enten ved større avstand eller ved å putte en godbit foran han og lokke forbi osv. Og om det ikke går så bare låt som ingen ting å gå forbi. Får du ikke gjort noe uansett så er det beste alternativet å gjøre minst mulig utav det så du iallefall ikke forsterker usikkerheten med å enten fremstå som nølende eller presse han mer enn nødvendig. Ved å unngå det så mye som mulig og trene enkelt osv så har dere nok et veldig godt utgangspunkt for å komme helskinnet ut på andre siden av denne perioden og den varer antagelig ikke så fryktelig lenge.? har du mulighet kan du jo få plasser det er mer åpent og oversiktlig og prøve å trene mer på hundemøter på en passelig avstand til at du får kontakt, men han får neppe varige men om det blir noen slike måter heller, altså.

@Kangerlussuaq jaktgolden passerer neppe under god helse, iallefall ikke når jeg sjekka ut rasen for noen få år siden.. Der kunne man virkelig bli mørkeredd og det var mye avl av typen foreldredyra var de eneste friske i sitt kull feks. Og knapt nok det før de hadde kanskje noen feilstilte øyehår eller noe de og. Men kjekke hunder på alle andre måter. @Epok om trekk er viktig så ville jeg gått for alaskahusky, noe hund blanding eller siberian husky fra gode trekklinjer. Eller selvsagt vorsteh, pointer eller noe slikt. Det går fint å være ute med dem og, men det krever selvsagt litt mer tilpasning og utstyr som dekken/pose og godt underlag. Dekken og underlag osv må du antagelig ha med uansett når det blir kaldt til soving og hvile iallefall. Veldig variabelt hvor mye de tåler de løpshundene. Veldig mange som ikke har veldig bra pels, og om hunden din bor inne så er den jo heller ikke vant til å ha det kaldt hele tiden. Separasjonsangst er ikke noe problem for huskyer, destruktive derimot kan de være som unghunder. Samme om de er en eller fler og samme om de får masse trim osv. Men det går over om man bare er litt kreativ og får unngått det mens det står på

Tenker du å kanskje få en hund på for/deleie? Eller har du en valp/hund du tenker å sette ut på for/deleie? Det vanlige er vell at hunden skrives over på forvert/deleier helt og holdent når avtalen er fullført( hunden har hatt de antall kull den skal ha) eller om hunden ikke egner seg for avl eller lignende slik at oppdretter ikke lenger kan bruke den. Jeg ville iallefall ha hatt med at hunden skrives over på forvert/deleier i sin helhet etter fullført avtale, eller vederlagsfritt om den ikke skulle egne seg til avl eller at oppdretter ikke vil/kan bruke hunden. Jeg ville også helst hatt at oppdretter dekker forsikring så lenge hunden er ute på for så slipper man at det i verste fall blir noe styr og ansvar der om det blir noe feil. Men ihvertfall at oppdretter dekker evt livsforsikring e.l. så lenge foravtalen er aktiv. Helseundersøkelser burde i det minste deles, om ikke dekkes av oppdretter. Ellers ville jeg hatt maks 3 kull på forvertsavtale, gjerne 2 og 1 kull på deleier. Også når det være avklart tydelig hvem som har ansvar for hva, hvilke rettigheter/krav oppdretter har ifht å feks ta med hunden på ting(om det feks kræsjer med noe dere vil), hvor når hunden skal til oppdretter ifbm løpetid/paring/fødsel, samt hva forventes av dere ifht merritering og testing eller av trening mot slikt og hva som er oppdretters eget ansvar.

Og forøvrig, at begge foreldre har A hofter er nesten urelevant. Ifht HD og arvegang så er det helheten i slekta som er viktig. La oss si at i søskenflokken til mor og far er det rundt 30% forekomst av HD, da vil høyst sannsynlig rundt 30% av valpene få HD også, selv om både mor og får selv har perfekte hofter. Det avles sjeldent på HD hunder i dag, i de fleste raser iallefall, men det har vell stort sett ikke gjort underverker for HD forekomsten totalt sett siden folk glemmer å se helhet, statistikk, hva hunder har avlet før osv. Det var dagens avsporing, svar hva som gjelder din hund får du jo uansett bare ved å sjekke din hund, om det ikke for seg. Og jeg er enig med deg, det er neppe noen bråhast med å sjekke sånn for valpens del, jeg hadde bare likt å vist selv ellers hadde jeg ikke greid å slutte å stresse med det. Selvsagt kan det jo og hende at det er noe som kan og evt før behandles, men det høres jo ikke ut som hunden plages så veldig så om det utsettes litt for å se an så har det neppe så mye å si fra eller til.

Det er vell liksom første steget tenker jeg, at storheten kommer etter hvile. Det er jo da det er verst. Når man begynner å se smerter i aktivitet, og da spesielt såpass lite aktivitet, så er det vell bare et tegn på at det er blitt verre. Forkalkninger er nok ikke så vanlig hos så unge hunder, men om hunden feks har en veldig dårlig hofteskål i kombinasjon med dårlig/slakk muskulatur(som jo unge valper gjerne har, spesielt om man har vært sparsom på trimmen) så er det helt klart noe som kan påvirke dem da hoftekulen i verste fall glipper fra skåla. Det kan jo og være veldig dårlig passform/fassong på hoftekulen som skaper slitasje og er ubehagelig. Det er veldig uvanlig på så små ja som du sier og det er jo derfor jeg kjenner at jeg ikke blir så veldig positiv til hva det kan være og prognoser, men det er jo sikkert andre ting enn feks HD som er mulig og. Låsninger, voksesmerter, traume mot en eller annen muskel som sitter i litt, selv om det høres ekstremt ut at valper blir så påvirket at du ser det. De er jo oftest så myke og fine i musklene og styrer jo aktiviteten selv ute, og jeg regner jo med at valpen har vært ute tidligere og så dette er ikke første tur noen sinne liksom?

Hva er det jeg prøver å rettferdiggjøre? At en kanskje over gjennomsnittlig aktiv familie kan ha en normal hund? En hund som lenge har blitt avlet som familiehund, turhund, utstillingshund? Som sagt så kjenner jeg en del dp'er, de lever helt normale liv hos folk som har hund og uten noen stor interesse for noe annet enn den daglige turen. De får tur, helt greit med mengde, men ingenting ekstraordinært. Likevel er de helt greie, fornøyde og velloppdragne, så da lurer jeg veldig på hva som får folk til å automatisk gå ut i fra at en familie som går toppturer, vanlige turer og vil trene litt på lydighet og slikt ikke skal kunne ha en dp liksom... Nei, det var ikke spesifisert lengde på alt dette, men hva er det som tipper skåla automatisk dit at "dette kan jeg ikke se for meg går bra nei"... Kjære meg liksom, det er en dp.. Joda, men i praksis så er vell de fleste hundre selskapdhunder i dag. De avles ikke for noe annet enn tur, utstilling osv.. Om en hund er ugrei så er det vell heller avhengig av mentalitet, evt manglende oppdragelse. Hunder finner seg i mye rart de, og dessverre kjenner jeg en del hunder som får tilnærmet ingenting og, de er da vell rimelig harmoniske de og, med unntak av muligens litt destruksjon når de er hjemme alene, ihvertfall i ung alder. Men ugreie, nei. Veldig mange er jo livredde for å ta seg vann over hodet(for hunden sin del) , de har lest og hørt mye rart og og tror sikkert at man nesten må være overmenneske for å ha noen annet enn det lateste av det late. Det er ikke noe nytt. Når noen nevner både toppturer, litt trening og tur så holder det før de aller fleste altså. Greit å sjekke hva de mener når det ikke er spesifisert, men ingen grunn til å bare anta at de skal rusle rundt kvartalet...

Jeg ville sjekket med en gang, det høres virkelig ikke normalt ut. Kan jo håpe jeg tar feil selvsagt, men ja.. Men om det er noe slikt som jeg tenker som er så ille allerede så er det antagelig ikke mye veterinæren kan gjøre heller annet enn å gi smertestillende evt. For å sammenligne da så fikk jeg hjem valp på 15 uker for en liten uke siden. Vi har vært på timesturer eller mer hver dag siden da. I dag tidlig feks gikk vi først til bussen(ca 15 min) så gikk vi fra bussen til barnehagen(5 min) også gikk vi hjem igjen, ca halvannen time. Det er vell den lengste sammenhengende turen disse dagene da,men ikke så mye om å gjøre. Hun har over hodet ikke vært berørt av noen av de turene vi har vært på og hun er heller ikke vant til å gå noe særlig tur da det ikke er helt samme kultur før det i Frankrike. Og hun forrige valpen var med på 1 time tur med andre hunder og løping dagen etter hun kom hit, 8 uker gammel. Null problem. Tror alle mine tidligere valper og unghunder og har hatt flere tilfeller med turer som er blitt litt i overkant hvor planen har vært at de skulle sitte i sekk en del feks, men de ikke vil det, eller at vi gikk oss vill og turen ble litt lengre enn tenkt osv. Aldri opplevd noen frisk hund bli stiv av en liten gåtur(eller noe annet for den del). Krysser fingrene for at det ikke er noe, eller at det er noe som er enkelt å fikse bare, selv om det ikke høres så bra ut.

Så herlig når det løser seg slik. ?

Nå er det jo ikke akkurat spesifisert hvor mye eller lite tur som er aktuelt så det var nå litt spesielt å ha vondt for å se for seg at det kan være en match? Forøvrig undres jeg litt på hva som liksom skal kreves av selskapshunder. De så ene jeg kjenner er for all del kvikke bikkjer, men de lever ikke de mest utsvevende liv, men er nå både behagelige og veloppdragne for det..

Jeg ville prøvd det ja, se an når hun begynner å være rolig når dere gjør klart for å legge dere, drøy det enda en liten periode etter det så det får befestet seg også prøv igjen?

Bruker ca 2 m line mener jeg(mr koppel), fester rett i styret Nå synes jeg mr koppel er langt nok, mulig det er 2.30 eller noe slikt. men ønsker man lengre kan man jo bare koble på en ekstender eller en hanefot eller et eller annet

og Frankriketur er unnagjort og overlevd Og for en skatt som møtte meg der nede og ble med hjem! En mer perfekt eller komplett hund kunne jeg nok ikke drømt om så dette blir spennende altså. Og håper virkelig at helsa er i orden på denne. Mentalt sett, helt perfekt vil jeg egentlig si. Det er så utrolig at jeg blir nesten rørt til tårer altså. Så herlig å se. Dønn stødig, og trygg, men ikke hard. Tøff, men mild(neppe så mild på sikt om det er faktisk truende situasjoner, men ). Masse masse driv, men så rolig og stabil og stressfri i absolutt alt og skifter så raskt både opp og ned i gir. Sosial og åpen, men likevell ganske "nøytral"/reservert. Hun hilser gjerne, også på eget initiativ, men det er liksom ikke viktig. Det skal ikke mye til for å få og holde fokus med forstyrrelser rundt på det ene eller andre viset. Det er så perfekt at jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal beskrive det en gang, perfekt balansert. Så behagelig, så enkelt, så egnet til alt jeg måtte ønske. Og pen/godt konstruert er hun også, både etter eget skjønn og etter rasestandard. Storfornøyd altså, så nå er jeg litt spent på hvordan dette kan eksplodere i ansiktet på meg i fremtiden Men lever i nuet og lykkerus for øyeblikket på hundefronten <3 har blitt dårlig med fotografering så et knippe dårlige mobilbilder er alt jeg har

Ja, LP debuten kom å gikk, det ble ikke så bra som det kunne ha vært ( ), men veldig mye bra å ta med seg synes jeg. Noe kom overaskende på og andre ting var vell ganske forventet, både i positiv og negativ forstand, men de største overaskelsene var vell i grunn positive så det er gledelig. Poengmessig ikke spesielt mye å skryte av, 120 og noen poeng mener jeg, men det er det jeg stresser minst med Med unntak av at hun brøyt dekk så utførte hun alle øvelsene og gjorde dem stort sett fint og riktig. Vi hadde en gjenganger med lyd som vi fikk trekk for i mer eller mindre samtlige øvelser, jeg har innkomst i front, ikke rett inn på plass så både på innkalling og hopp over hinder (der den blir brukt) fikk vi trekk for at hun støter litt når hun kommer inn og dommer syntes hun gikk for langt bak på fvf. Hun går litt langt bak(ikke bak meg altså, men noe tilbaketrukket ifht det som er normalen), men det er med vilje så det trekker for jeg bare ta hos de dommerne som bryr seg om det. Det tror jeg var det vi sleit med. Dekken brøyt hun fordi det ble for rar stemning med venting, jeg var sikkert litt rar osv og jeg merket at hun ble litt sånn "hva skal vi gjøre nå? Er dette riktig eller skal jeg prøve å tilby noe annet kanskje" i humøret og det ble litt i overkant på dekken. Men det får vi fikset enkelt med litt mer konkuranselik trening. Også misset vi noen poeng fordi jeg måtte spørre om noe etter at en øvelse hadde begynt og litt slikt. Det positive, hun var veldig på og fin gjennom hele programmet, om noe bygde hun seg heller opp enn ned og vi har jo i bunn og grunn ikke trent en eneste sammensatt øvelse før, langt mindre hele program. Ingen turer ut av ringen, eller noe slike sprell. Fint fokus og jobbet bra gjennom hele øvelsene. Holdt seg godt i skinnet(med unntak av dekken ) til tross for at det ble litt usikkerhet ifht hva som forventes av henne og hvordan hun skal forholde seg til det som nevnt over ifbm dekken også. Mtp at vårt problem opp igjennom har vært motivasjon og utstråling og å være "på" i trening så er vell dette as good as can be for et første forsøk i grunn. I tillegg var det også åpenbart tid for løpetid, den meldte sin ankomst to dager etterpå og jeg har merket endringer i henne de siste par ukene så det er jo et ekstra pluss at ikke det klusser til noe heller ifht at hun ikke vil/gidder etc. Den var nok stor skyld i lyd, støting i innkalling osv og til at frustrasjonen dro på litt både mtp manglende belønning, støting i innkalling/hopp, og den uønskede lyden, men det attituden og den påvirkningen tar jeg mer enn gjerne, for at hun er på er bare fint og å jobbe ned frustrasjon, lyd og støting osv pga litt ekstra iver, det er ikke noe problem.

Generelt sett synes jeg alle hunder burde få en times tid ute av hus og hage som normalen. Greit å være værsjuk en gang i blant, ha det travelt, være dårlig form eller hva det nå er, men sånn jevnt over. Hva man gjør på den timen er kanskje mindre viktig, eller mer avhengig av individ og hva de trives med, men jeg tenker noen form for aktivitet/tur ikke gå over veien til en park å sette seg ned der etter 150 meter gange og that's it. Men om man rusler avgårde i sneglefart og lar hunden lese avisen nøye, løper eller går, går i byen, i skogen, er i fjæra, på hundetrening, i hundeparken, sykler, kløver eller hva man nå gjør, det er mindre viktig sånn på generell basis, men det bør passe den enkelte hunden selvsagt. Tenker generelt sett at her er kvantitet litt viktigere enn kvalitet om man rives imellom. På enkeltdager med dårlig tid eller form så prioriterer jeg heller 30-45 min foran sykkel e.l. hvor de får blåse av seg mest mulig energi enn en lengre rolig tur eller utetid, men helhetlig så synes jeg tid ut av hus og hage er viktig uavhengig av hvor mye trim det innebærer. Det er avveksling, det gir inntrykk og stimuli som alle trenger for å føle seg bra. Og aller best er selvsagt en god variasjon mellom å få ut skikkelig med energi og virkelig holde formen, rolig utetid med pusling og kos og helt annen type aktivitet og gode lange gåturer turer som blir en fin mellomting mellom kjapt og intenst og sløv pusling. Det gjør godt for både kropp og sinn og det tror jeg gjelder mer eller mindre alle typer hunder (så lenge aktiviteten tilpasses hundens forutsetninger). Her er vi oftest på tur, da har vi som regel hovedtur på halvannen til to timer, fordi vi liker å være ute. De dagene vi er på trening blir det som regel ikke så mye/lang tur, men vi er ofte minst like mye ute da om vi har god tid. Noen dager blir dagen litt oppdelt så det blir kanskje bare 45-60 min tur, da blir det gjerne en liten tur til på alt fra 30 min og oppover, så lenge det ikke er noen spesiell grunn til at det ble så lite annet enn logistikk. Hundene klager ikke, men den er nok mest for min del, samvittigheten gnager fort til tross for super enkle og rolige hunder som ikke maser og som jeg vet får det de trenger å vell så det minst 360 dager i året. Men sånn er det. I perioder, spesielt på vinteren er det trekk som gjelder, da er det gjerne kortere ute i antall minutter, men blåser ut minst like mye energi som ellers. Utover det forsøker jeg å ta med hundene rundt om kring så mye som mulig og legger tilrette for at de skal ha minst mulig alene hjemme tid. Samt er flink til å spe på med feks søk etter maten sin, søk etter leke inne, litt lett trening i hagen, feltsøk etter små gjenstander feks eller ja hva som helst, tyggebein, maten på flaske eller sånn aktivitetsball osv om det blir rolige perioder/dager av div årsaker.. Jeg får som nevnt fort dårlig samvittighet selv om hundene takler det meste på strak labb.

Med-eier kan jo også kalles halvfor, da er det kanskje litt lettere å sammenligne. Da betaler man halve hunden som regel og forplikter seg feks til at oppdretter skal få ha 1(eller2) kull på hunden istedet for 2 (eller 3) akkurat praksis på antall kull, plikter og rettigheter osv varierer jo litt så ingen eksakt fasit. Man bli oftest stående som ikke underskriftsberettiget på eierskapet (dog er noen veldig greie å skriver deleier som hovedeier) og man må gjerne også dekke noe mer av dagligdagse utgifter enn om man er helforvert Men igjen, her og varierer det jo veldig hvor gode avtaler man har både på helfor og halvfor. Noen må jo kanskje dekke alt selv, også på helfor (utenom kjøpesummen på valpen), mens andre oppdrettere betaler forsikring, helseundersøkelser og påmelding til relevante tester, prøver og show m.m. (noen tar alt, noen tar deler av dette). Får man stå som hovedeier å ha veldig frie tøyler å få og enkle krav som deleier og også bare forplikte seg til ett kull, samt kanskje ha en oppdretter som tar en stor del av utgifter man likevel måtte betalt selv som hundeeier så vil jeg jo si det er rimelig stor forskjell på det og veldig mange helforverter. Dog vil man jo alltid ha noen plikter og et ansvar å oppfylle ovenfor noen andre enn seg selv så helt ulikt er det jo ikke. Man kan jo ikke gjøre 100% som man vil, så man bør i det minste være enig med oppdretter om litt grunnleggende ting og ha interesse eller ihvertfall synes det er helt greit å stille hunden, helseteste, trene m.m. alt ettersom hvilke krav det er. Og en del oppdrettere har i dag veldig allrighte helforavtaler også(slik det egentlig burde være).

Sikkert alder ja vil jeg tro ? Hvordan er hun å ha i hus ellers? Med unntak av lyd, er hun rolig? Ligger på vent? Maser? Tråkker rundt? Eller sover hun dypt å er generelt avslappet? Er det noen faste tidspunkt hun begynner? Feks ut på morgenen? Eller er det når som helst også på kvelden rett etter legging? Hva med dagtid, bjeffer hun slik da og? Hmm, om hun har tilgang til soverommet så er det vell neppe at hun er alene som er problemet, for da er hun jo strengt tatt ikke alene, men høres mer ut som mas da. Eller bare uro fordi hun er litt i ulage selvsagt. Dere kan jo selvsagt prøve å stenge henne inne på soverommet en dag å se om det er nok siden hun roer seg om dere ligger på stua. Men om dere ligger på stua hele natten, er hun da stille hele natten? Og sånn ellers, det er stort ikke så farlig å gi respons, men greit å holde responsen så kjedelig som mulig. Feks er rolig og bestemt gå å legg deg og ikke noe mer og gjenta. Da får de ikke så mye ut av det uansett.

Nei, jeg syntes det var ekstremt å påstå at man i tillegg til en lengre tur må gå 4-5 tisseturer, viss ikke er det ikea-hund som er alternativet. Spørs hva du mener, nei, det er ikke ekstremt å gå masse eller ofte i seg selv.. Fint det for dem som vil/orker/ trives med det osv. Personlig mener jeg ikke det er nødvendig på noe som helst vis med mindre det er noen spesiell grunn til det. Mine hadde neppe blitt utslitt av det for å si det slik, og vi er nok sjeldent eller aldri ute mindre i mengde en det du beskriver, men de krever det på ingen måte, nei. Men mine liker å sove, så å dra dem ut med et par timers mellomrom gjennom dagen anser jeg som mer stressende enn noe annet. Så vi er heller ute litt mer i samme slengen og har gode pauser i mellom. Som regel blir det lufting morgen og kveld også en tur midt i, siden jeg går tur med en gang etter jobb (når jeg jobber) og da er det liksom ikke så mye mer å gå på før det er kveld igjen. Hadde jeg gått tur etter middag så hadde det jo automatisk blitt en lufting mellom evt jobb og middag og antagelig en til kvelds også om turen ikke blir veldig sent. Men noe mer enn 3 luftinger tror jeg ikke jeg hadde greid å skvise inn i tillegg til tur uten at dagen bare hadde gått i ett og det hadde blitt mer forstyrrende enn positivt.

@Linntin Hva ca legger du i en tur? Eller kort tur/lang tur? Erfaringsmessig varierer det veldig hva folk legger i slike begreper så det er nok mer nyttig med en ca tid man tenker man bruker på tur pr dag. Noen viser det seg jo tenker at liten tur nesten ikke er tur i det hele tatt, mens andre tenker at de går lite tur og sånn sett må ha en lite aktiv hund om de er ute i en og en halv time (noe som forøvrig dekker behovene til de fleste). Men sånn generelt sett så tenker jeg papilion/phalene, dansk svensk gårdshund, dverg pincher,Chinese crested(med eller uten hår ), italiensk mynde, lundehund Dessverre så røyter de fleste hunder(og dessverre rimelig mye ofte ), forskjellene er at noen røyter i perioder,, og da mye(til gjengjeld røyter de som regel ingenting imellom disse periodene). oftest 2 ggr pr år, vår og høst, og noen røyter mer jevnt hele året, mindre ekstremt hårtap på daglig basis, men da selvsagt ulempen med at det aldri slutter å røyte. Og de som ikke røyter, de må klippes eller nappes(=pelsstell), samt at noen av de langhårede kan jo kreve noe mer stell på daglig basis og da om de holdes i lang pels ihvertfall. Fordelen er jo at en del pelsstell kan settes bort til andre(hundesalonger e.l.) og det er ofte noe man ikke trenger å gjøre så ofte og til gjengjeld får man da relativt røytefritt hus. Om dere synes denne røytebiten mm er viktigere enn pelsstell, evt synes pelsstellraser er ok mot at størstedelen av stellet settes bort til andre så vil jeg legge til puddel i ønsket str, bedlington terrier, bichon havanaise/frise, coton de tulear, silky terrier, Lhasa apso, yorkshire terrier, dverg schnauser samt de terrierne du har listet opp selv. Nå har jeg igrunn tatt lite hensyn til at dere har katt, for det bruker å ha lite å si når katten er der først. Og det ble jo et lite utvalg av raser iom at det ikke er spesifisert så veldig nøye hvor mye trim, hvilken type hund liker dere og hvorfor, andre ønsker ifht type, egenskaper. væremåte osv? Hunder kan jo være ganske forskjellige. Jeg ser jo at dere selv har sett mye på terriere, men er det pga pelsen? Pga utseende? fordi dere tror de passer dere i aktivitetsnivå? Eller fordi dere liker typen/væremåten? Jeg tipper alle disse terrierne og corgien også kan passe dere fint om jeg tar høyde for at dere tilbyr et mer eller mindre normalt aktivitetsnivå, det er ofte ikke der hunder faller igjennom etter min erfaring, men heller etter hvor krevende de er å oppdra. Noen er jo født enklere og selvgående, andre trenger at man er flink til å sette grenser å ta litt styring for at de ikke skal slippe seg for løs selv. Der trenger jo ikke terrierne(en del av dem iallefall) å være de enkleste, men de er vell strengt tatt ikke de verste heller. Det er jo langt imellom at slike blir brukt til og avlet etter opprinnelig standard (bortsett fra eksteriør) så disse harde jakthundene blir jo mildere/enklere de også som de fleste andre som har mistet sine bruksområder. Og en fin ting med mange terriere er at de fortsatt har igjen litt lekedrift osv så de er ofte enkle å jobbe med, og en litt krevende hund som er lett å motivere til å jobbe på lag er mye bedre (etter min mening iallefall) enn en i utgangspunktet "enklere" hund som er vanskelig å jobbe med å styre dit du vil. Nå trenger det ikke være enten heller selvsagt, altså. Og corgi, vell, de corgiene jeg har sett har iallefall ikke hatt igjen mye som ligner på plagsom gjeterhund i blodet sitt. De finnes nok enda de som avler på bruksegenskaper, men corgien i sin helhet har jo blitt mer eller mindre en utstillingshund/familiehund. Og uansett så får man si ifra om slikt til hunden, at det evt ikke er lov å plage katten, med voksen katt og valp så burde det være rimelig greit å få inn, om valpen er slitsom.

Seriøst eller? det var nå måte på å være ekstrem. Her er det stort sett en tur om dagen, kanskje det blir en litt lengre lufting som da er lang nok til at jeg vil kalle det en luftetur i tillegg. Det er iallefall ikke noe jeg kjenner noe på i negativ forstand og det virker på ingen måte som noen av mine 6 hundergjør/ har gjort det heller.. Men de får selvsagt ut å gjøre fra seg og de får godt med mosjon og utfoldelse, både fysisk og mentalt stort sett, og mye menneskelig kontakt og oppmerksomhet. Hvordan rekker man en lengre tur og 4-5 småturer egentlig? Da hadde vi ikke rukket å innom huset knapt vi iallefall.

I prøvetiden har du også rimelig god beskyttelse, og etter prøvetiden er du fast ansatt. Ja, man har en mnd oppsigelse til og begynne med, ofte, men som fast annsatt så kan de faktisk ikke bare si deg opp samme hva, det er ikke sånn det fungerer. Man har ganske gode vern i Norge i dag. Spesielt om man er organisert, men arbeidsmiljøloven dekker mye den og. De gjør det neppe noe enkelt for seg selv, men klart, det er jo ikke sikkert de vet det så det kan jo fortsatt være det som er motivet dems. Prøvetid er ikke et vikariat, og her er det strenge regler for hva som er grunn til å bryte. I praksis er det bare grove overtredelser fra deg som tilsier at du er uegnet i jobben din eller uønsket på arbeidsplassen (pga tyveri etc) som er god nok grunn. Du er i all hovedsak fast ansatt når du signerer en slik kontrakt og prøvetiden er intet unntak, den er kun til for å sikre at de har fått inn rett person til jobben og ingenting annet enn det kan fri dem fra den forpliktelsen de har gjort ovenfor deg. Mulig med unntak av type konkurs osv fra dems side. Når jeg ble fast annsatt sto det i kontrakten min at det var prøvetid på 6 mnd( det er vell standard for bedriften regner jeg med), men prøvetiden ansås som unnagjort(jeg hadde vært vikar i 4 år så det skulle vell bare mangle igrunn).

Jeg digger de jeg har møtt, dog lite innsikt i linjer, mentalitet og helse osv all over så det skal jeg ikke utale meg stort om. Men kule hunder, fine allroundere. Om noe så må jeg vell si at de virker å være noe overivrige, litt samme som jeg tenker om boxer feks uten at jeg skal sammenligne disse to rasene noe videre forøvrig. Men liksom mye driv, men ikke alltid like gode forutsetninger for å bruke dette drivet til noe fornuftig/kontrollere det fordi konsentrasjon og fokus og den biten der ikke står helt i stil med hvor mye de vil. Dog vet jeg ikke hvor problematisk jeg vil påstå at det er, de fleste lander etterhvert og jeg synes jo uansett de er trivelige bikkjer. De jeg har møtt iallefall. Gøyale. Tisper kan jo og ha problemer med hormoner. Det blir jo noe annet enn med hannhunder ofte, men ikke nødvendigvis noe mindre problematisk. De kan jo få veldige adferdsendringer og være veldig nedstemte ifbm løpetid og innbilt feks. De kan kanskje ha løpetider veldig ofte og da muligens med hormonforstyrrelser "hele året". Men slike ting er jo likevel ikke det verste vil jeg si, for i verste fall så er det jo enkelt å fikse og med gode prognoser. Det kan man ikke si om alt annet en hund kan risikere å plages med. Dette er en generell betraktning da, jeg aner ikke hvordan det er på puddel ifht sånt.