Malamuten

Det er vell familiehunder/turkompis osv de fleste rottiser i dag er, og det vil jeg si de egner seg god til. Stødige, kjekke allroundere som kan være med på det meste. Er man klar over det som evt kan oppleves som negativt/uttfordrende e.l. på rasen og synes at det er greit så er det nok definitivt en hund man kan får masse glede av

Nei. Jeg har diltere, men de dilter etter meg, for det er jeg som trener med dem, turer dem, gir dem mat osv. Akkurat nå bor vi alene da, men tidligere så har de liksom ikke hatt noe problem med å skille på folk i husholdet. Og med "mine og dine" hunder har flokken blitt litt delt på den måten og mine har diltet etter meg. Så jeg vil si det kommer an på hunden. Ikke sikkert den er en dilter i det hele tatt, det er jo en ting. En annen ting er jo at det kommer an på hvem som har ansvar for hunden, hvem hunden har forventninger til. Også kommer det litt an på hvor "åpen" hunden er. Noen dilter kanskje etter alle, både kjente og ukjente(og isåfall vil jo hunden dilte etter dere begge mest sannsynlig), mens andre er mer enmannshunder og forholder seg hovedsaklig til dem de er mest knyttet til eller på annen måte har en forventning til eller assosiasjon med.

Ull har ingen effekt her, unntatt at det er godt å ha på og holder varmen i kaldt vær. Bot derimot hjelper på rygg og nakke, det gjør ikke ull. Dog må jeg ha på bot ganske mye, typ minst en natt i slengen(ifht antall timer i døgnet) og helst da flere timer om dagen flere dager i strekk. Som regel er det dag to og tre etter jeg har begynt å bruke det igjen etter opphold at det virkelig merkes at det er bedre. Det er nok bedre etter en natt og, men det kommer liksom gradvis og snikende. Men etter 2-3 dager så er det alltid sånn at jeg plutselig blir oppmerksom på at jøss, jeg har jo ikke vondt jo. Dog synes jeg ikke bot i seg selv er noe varmt, det ekke det jeg har på meg for å holde varmen(dog har jeg bare en sånn ganske tynn langarmet skjorte, mulig de har tykkere og mer isolerende plagg og). Men om jeg har på meg bot når jeg feks går tur og kroppen produserer litt ekstra så kjenner jeg hvordan det stråler tilbake kontra "vanlige" kler hvor kroppstempen stiger, men merker liksom ikke noe annet enn det. Eller om jeg har på om natten så merker jeg det når jeg kommer meg under dyna og får varmet opp der (slik at varmetapet ut av skjorta forsvinner fordi det er kaldt i rommet, da og kjenner jeg effekten og hvordan det stråler tilbake. Så den gjør definitivt noe, men det er jo ikke sølvfolie liksom så med de tynne plaggene så er man avhengig av å isolere så ikke varmetapet bort fra kroppen blir for stort, da mister man nok mye av effekten. Hadde til hesten og, beinbelegg/bandasjegreier. Litt tykke plater med borrelås på som ble som en varmebandasje. Hun var ikke skadet eller noe da, kjøpte det kun forebyggende, men noe var det definitivt det påvirket der, for jeg glemte de på for lenge etter 2 dager med tilvenning og den 3 dagen hovnet hun opp noe voldsomt bare etter en 6-8 timer. Ikke noe farlig, hadde ikke vondt eller noe, men fylte skikkelig i bakbena. Det har hun ikke gjort hverken før eller siden, ikke med bandasjer, ikke med liniment og ikke med bot heller når jeg fikk en litt lengre og gradvis tilvenning. Har dekken til hundene, men kan egentlig ikke si noe om effekt ettersom det her og brukes forebyggende/for bedre restitusjon.

Det hadde ikke bekymret meg så lenge hunden ikke har noe problem med det i utgangspunktet. Om det bekymrer deg likevell så kan du jo evt bare ta en liten overgang før hunden skal begynne å være alene igjen. Men nå er man jo sjeldent hjemme 24/7 da, så sånn sett så blir det jo ikke helt sammenlignbart uansett Dog kan det være verdt litt gradvis tilvenning på en ny plass. Du kan jo alltids prøve å begrense han litt inne, ville nok dog foretrukket verbal kontroll/lydighet fremfor stengsel. Men som sagt så tror jeg ikke hunden din egentlig har et problem så det er nok ikke nødvendig heller. Nei, separasjonsangst ser du ja. Generelt ser du nok uro vil jeg tro, også der det kanskje ikke klasifiserer helt til sep.angst.

Nei, ser ingen grunn til å begynne på nytt eller trene på det. En hund som uler i noen sekunder en til to ganger på 7 timer , innimellom, og sover ellers, har ikke noe problem med å være alene Eneste som sagt om det eskalerer så ville jeg vurdert å prøvd å få en periode helt uten at han er hjemme alene, om han kan vente i bilen feks mens du er på jobb eller noe. Ikke fordi det nødvendigvis er et problem ifht alenetreninga, men fordi du bare vil forsøke å bryte uvanen med lyd eller ihvertfall stoppe det så han ikke får mer erfaring med det og utvikler en uvane du ikke vil ha. Og for å evt gjøre det så må det mest sannsynlig mer enn en helg til. Er det noe som klusser litt, feks hormoner, så må man vell unngå settingen frem til hormonene er ferdige for å komme unna problemet. Det må ikke bli et problem uansett, men det kan utvikle seg og da bli hengende igjen også etter at uromomentet i seg selv er borte. Men nå tenker jeg som sagt om det eskalerer mer, slik som dette hadde jeg ikke brydd meg om i det hele tatt.

Haha, ja, de trakk noe fryktelig mine og. Men vi sykla jo og gikk på ski osv mest mulig, og løs når de kunne og ellers var det stort sett vonde knær og lår etter tur Men det var helt greit. Nå med barn så går det ikke å holde på sånn nei. Stressnivå har veldig mye å si. Jeg har selv erfart at det er mye mer effektivt feks å stå å vente, ikke bare til båndet er slakt, men til hunden er rolig. Ikke bare i tempo, men du vet, senker skuldrene, slapper av, tar kontakt osv. Eller som jeg har gjort mye godt med siste, vi trener egentlig ikke på å gå pent i bånd, jeg belønner tilfeldig kontakt, går rolig, "er sammen med hunden" ved at vi gjør litt gøy ut av turen, hopper opp på ting, går under ting, rundt ting osv og vipps så trekker ikke hunden i bånd, fordi fokus er en annen plass og stress er ikke et tema. Hun går ikke fot heller, men hjernen er på en fornuftig plass og da turer hun ikke bare avgårde Og det sitter igjen så man trenger ikke å gå å engasjere hunden hele tiden senere heller.

Stort sett så har jo kroppen en utrolig evne til å reparere. Nå har jeg ikke mye erfaring med prolaps hos hund, men hos mennesker iallefall så vet jeg at det ofte er større problem med sekunderplager i ettertid enn selve prolapsen. Dvs, prolaps er jo helt sikkert ikke godt mens det står på, men de fikses jo stort sett, men når det skjer så har man kanskje fortsatt veldig vondt fordi man har gått å avlastet, spent seg, hatt feil bevegelsesmønsteretc som har ført til andre vondter igjen. Også er det selvsagt noen som er mer plaget ifht å få nye prolapser enn andre som kanksje bare har en og det var det. Om det er sammenlignbart mellom hund og menneske, så tenker jeg at det raskt kan gå veldig fint, på sikt. Men, man må også huske på at dyr ikke er mennesker. De vet ikke hvorfor de har vondt, vi kan ikke forklare dem det, vi kan ikke spørre hvor ille det er, når de trenger mer smertestillende, om vi kan gjøre noe annet for dem som lindrer osv osv. Og kanskje får vi ikke borti dem for nødvendig behandling heller og da må man selvsagt vurdere livskvalitet okke som hva prognosene er. Synes iallefall jeg. Hvor lenge kan man forvente at hunden må ha vondt før det kanskje blir bedre? Hvor mye hjelper smertestillende? Hvor mye hjelper fysio osv? Får man utført nødvendig opptrening og styrketrening? Og hvordan er livskvaliteten til hunden underveis her og hvor lenge er det innafor å utsette hunden for noe slikt? Det er jo veldig lite konkret selvsagt, men det du beskriver feks høres jo virkelig ikke ut som en hund som har det veldig bra, så asap på smertestillende om han ikke allerede får det. Ta en vurdering med en ny dyrlege for å få en second oppinion både ifht prognose og evt behandling. Det er sikkert forskjell på prolapser og hvordan det påvirker og, og sikkert og forskjell på prognosene i ettertid da ettersom hvordan det rammer. Og du må gjøre en skikkelig vurdering på hvor lenge du synes at det er ok at hunden skal ha det sånn, samme hvor mye du ønsker at alt skal bli bra og at han skal leve lenge enda.

Der sa du noe @Midas Båndtrekking. Nå har jeg ikke hatt så mye bruk for det tidligere, vi går stort sett med trekksele og jeg synes hundene gjerne kan trekke. Så tidligere har det alltså kun vært unntaksvis at jeg har savnet en hund som er veldig flink til å gå pent i bånd. Men er det en ting jeg ville sagt at man burde begynne å trene på tidlig om man ønsker å ha en hund som går pent så er det båndtrening. Det er ihvertfall mye mer arbeid å få på plass senere når de først har erfart å få trekke. Ikke noe problem å skille på halsbånd vs sele og slikt da, men det bør være noen regler og litt trening i bunn.

Jeg ville kuttet ut slankeforet iallefall. Det er ofte veldig dårlig og "bare fyll" og jeg tenker at det hverken er hva hunden trenger eller det som metter mest, sånn foruten at hunden kanskje kan spise litt større mengde. Men likevell så vil jeg tro det er viktigere med skikkelig næring som metter lengre og at man får i seg det man trenger, som er positivt for muskler osv og ikke bare "tomme kalorier". Har du noen formening om hvorfor det går tregt? Har han vondt? Eller er det fordi han er tung liksom? Jeg ville prøvd råforing jeg, med magert kjøtt og spe på med litt grønnsaker for kalorifattig vomfyll. Evt litt tørrfor (av god kvalitet) ispedd noe magert kjøtt/fisk og grønnsaker. For å få opp mengden litt og samtidig, forhåpentligvis, ned kaloriene. Husk å ta utgangspunkt i den vekten du ønsker at hunden skal ha når du beregner matmengde, og ikke den vekta hunden har nå. Og så må man selvsagt også fore etter hold. Synes de anbefalte mengdene på forpakker osv stort sett er alt for mye. Pass også på godbitinntak osv resten av dagen, det blir fort mye på en så liten hund. Og om du skal bytte for, så sjekk gjerne kalorier pr kg på de forskjellige typene du evt har å velge i mellom å velg den med minst kalorier. Jeg bruker alltid å ha oppi en del vann i maten(bruker vom og hundemat, evt tørrfor i perioder), lar ikke maten stå å svelle, men bare tømmer oppi før servering, da bruker hundene litt lengre tid på å få i seg alt og magen blir fullere selvsagt, så forhåpentligvis en kombo som gjør at de føler de har spist litt mer enn de har og hjelper på mentalt sett Nå skal man ikke pushe gamle hunder så voldsomt synes jeg ikke, men det er selvsagt ikke helt bra at en hund som burde vært rundt 3.5 kg er nærmere 5. Jeg hadde nok jobbet litt med det jeg og tror jeg, men hva med flere turer istedet for lengre? Liker han å svømme? Kjøp en flytevest til han og vær ute i vannet med han. Har du testet å gi seniortilskudd med glukosamin osv? Jeg tenker at det kan jo hende det går raskt i rett retning om du bare kommer igang. Ikke bare ifht vekttap, men kanskje han blir litt kvikkere og om han både blir litt lettere og får bygd litt mer muskler osv og da blir det jo en positiv spiral hvor vekta sikkert løsner lettere og

Sånn for å beroligge litt så synes jeg stort sett at utfallet blir greit, selv om jeg gjør feil. Tja, når jeg først fikk hund så var jeg vell mer på "dominansteori", dvs jeg satt vell ikke på så veldig mye teori i grunn, ikke ang trening osv ihvertfall og det lille jeg plukket opp av oppdretter og miljø osv var dessverre mer i den gata. Nå har jeg aldri vært spesielt stygg med hundene mine uansett treningsfilosofi, så sånn sett så er det ikke nødvendigvis noe jeg angrer så fryktelig på, og jeg har alltid vært åpen for å lære nytt så endringen til det bedre begynte ganske tidlig i hundeholdet. Nå lå de uansett i møbler , fikk være med på alt, fikk mat når det passet dem/rutinene og selvsagt også pf under trening/innlæring osv, men treningsmessig kunne det vært enda mer gjennomtenkt. I nyere tid så er det vell ro ute som kanskje er det eneste jeg "angrer" på at jeg ikke har lagt litt mer jobb i fra starten av, men det går det heldigvis an å trene på i voksen alder og. Og nå har jeg jo barn så da må nye hunder fint bare lære seg å være med, vente mens vi er på lekeplassen, gå sakte fordi halvannetåringen skal gå selv og se på alt han finner osv. Det er litt deilig og for en gangs skyld ha en hund som er god på slikt, selv om det sjeldent har blitt opplevd som et problem med de andre heller(ved behov hadde det vell blitt fokusert mer på i treningen). Ellers er vell den evige kampen å ikke legge følelser i det, ikke bli frustrert, ikke handle i affekt osv. Det er vell ikke til å unngå å være urettferdig noen gang eller kanskje gjøre ting man egentlig vet er feil/unødvendig/ikke kommer til å virke likevell/holde på for lenge med noe man burde bare brutt å prøvd igjen senere etter å ha samlet seg litt etc, men svake øyeblikk er heldigvis unntaket (og fortrinnsvis ikke knyttet til valpetid da)

Det hadde ikke bekymret meg nei. Så lenge han er avslappet og det skjer så lite/kort så er det ikke noe stress og hunden er jo åpenbart ikke spesielt redd/Berørt når han sovner igjen 10 sek etterpå. Men du kan jo selvsagt følge med, om det utvikler seg så ville jeg kanskje prøvd å iverksette noen tiltak, eller forsøke at han ikke er alene hjemme en liten periode, evt kortere tid hjemme. Bare for at det ikke skal utvikle seg. Det trenger fortsatt ikke å bety at det er et problem eller at hunden har separasjonsangst liksom, men en periode som er litt vanskelig feks eller løpetispe eller noe i nabolaget. Det er jo noen gøyale perioder rundt 2 år så det kan jo være det som klusser litt bare.

Spørs om du blir tatt eller ikke det. Blir du ikke tatt, ingenting. Blir du tatt, da får du nok bot i tillegg til at du må betale moms.

det er fortsatt bare tøys. Det er ikke mindre effektivt, det tar stort sett omtrent like lang tid uavhengig av metodevalg. Hjelp må forøvrig ikke fjernes heller. Jeg har kjørt feks ruta med musematte hele tiden på min, de siste gangene så har hun ikke brydd seg om musematta fordi hun har skjønt at det er noe med ruta. Hun ser jo ikke musematta fra start okke som, så bare at hun har en forventning til hvor den skal befinne seg, og løper dit, er nok til at jeg får noe å belønne, og voila. Hun er halvannet år nå, og vi går alltid med leke på fvf, legger jeg bort leken så går hun fortsatt fvf.. Fordi hun har en forventning til posisjon, kommando etc. Det er så mange tegn og forskjellig som de kan kjenne igjen i en sånn setting, det er ikke den ene tingen som gjør at hunden forstår hva vi skal. Stort sett holder det at jeg stiller meg opp slik jeg pleier når vi går fvf så skjønner hun hva vi skal og kommer inn på eget initiativ. Men, enten må hjelp bort gradvis eller så må. Hjelpa være der så lenge at de blir hjernevaska på kommando, forventning osv. Ikke en mellomting. utover det er det vell opp til hbor smart man trener, ikke metodevalg.

Tidlig utvikling betyr vell ikke noe i seg selv vil jeg tro, men jeg ville definitivt begynt å jobbe med dette, for jeg vil jo tro at dette er en hund som har ressursforsvar. Om den har det kun på mat i skål så er det kanskje ikke noe problem, men om den har det også på andre ting eller ute på tur når godis blir delt ut etc så kan det jo fort bli et større problem. Med mindre man alltid går alene.

Det går nok fort å lære litt selvkontroll. Med høy motivasjon vil nok læringen komme raskt også ifht hva som utløser at hun får belønningen. Nå vet jeg ikke hvilket nivå dere er på eller hva dere jobber med, men en plass å starte er jo rett og slett å legge en godbit i hånda, åpen hånd. Når hunden prøver å ta den, lukk hånda. når hunden ikke lenger prøver å forsyne seg, åpner du igjen. Gjenta om hunden da prøver å forsyne seg. Belønn når hunden er tålmodig og venter. Eller om dere jobber med kontakt og hunden har begynt å få en forståelse for dette, så gjør en kontaktlyd eller gi en kommando, om dere har noe sånt tegn inne. Viss ikke så venter du til hunden tilbyr kontakt istedet for å prøve å forsyne seg. Når du etterhvert får belønnet riktig adferd et par ganger og hunden ikke får noe pølse ved å mase, hoppe etc så kommer nok selvkontroll og resultater fort også. Fint å trene på dette hjemme før man drar på kurs så slipper du å begynne med det der. Om hunden er veldig høy så trenger du selvsagt ikke ta med det aller beste den vet. Om du tar med noe kjedeligere og hunden jobber fint for det og fortsatt synes de godbitene er verdt å jobbe for på tross av forstyrrelser osv så er det helt okei å bruke. Altså? Det er en grunn til at hunder lærer noe, uavhengig av innlæringsmetode, og det er fordi de må tenke. Og tenke gjør man stort sett selv. Det er nok mye fokus på feks godbit, om man lokker, og sånn sett trenger man gjerne noen repetisjoner før hunden skjønner hva det er man prøver å lære den. Men det gjør de da vitterlig om man bare klikker for noe ut av det blå også? Eller om man har en target. Først må de lære hva target er, så er fokuset på target, så smått om senn begynner de å forstå sammenhengen mellom hvor den target'en er plassert og hva vi vil at de skal gjøre. Følger du etter noen så kanskje man kommer raskere frem, men må kjøre flere turer. Finner man frem selv så holder det kanskje med en tur før det sitter, men turen i seg selv tar lengre tid. Totalt sett tar det stort sett noe av den samme tiden å oppnå den læringen man ønsker.

Det er noen i denne videoen iallefall Er litt skrittgang i starten, også kommer det noen igjen rundt 2.34 eller noe. Noen av hundene i videoen skritter skikkelig, men noen ligger en plass i mellom skritt og pass eller noe.

Når du skriver at han ikke er nære nok deg, er det fordi han er bortstengt da eller? Isåfall må du jo kanskje trene på det? Eller om dere går ut av rommet så er det ikke nødvendigvis helt det samme å være alene en fremmed plass som å være alene hjemme. Hvordan oppfører hunden seg ellers på besøk (og hjemme for den del)? Er han rolig? Ligger/sover? Eller tusler han rundt og finner ikke helt roen? Leker/herjer? Tenker bare på om hunden generelt ikke finner roen helt så kan det jo være så enkelt som at du hjelper han med å styre litt. Dvs, be han legge seg ned og sørg for at han gjørt det. Gjenta ved behov om han reiser seg igjen. I første omgang så vil ikke dette nødvendigvis fjerne pip eller uro, men etterhvert vil han slappe av og det vil gå raskere og raskere for hver gang. Hva om han er litt sliten når dere kommer på besøk? Kanskje han blir mindre opptatt av å følge med alt rundt seg da, og mer opptatt av å bare sove? Dette handler jo om å skape nye forventninger å bryte (u)vaner, så å gå en god tur først kan kanskje være en løsning. Etter hvert kan turen minskes, og fjernes helt mens adferd og forventninger (om ro) vil henge igjen. Hvordan er han hjemme da om han ikke får lov å fotfølge deg? Går det å avbryte den pipinga han begynner med? Hvor intens er det snakk om?

Her er det definitivt passgang (som jeg kaller det da) som er foretrukket når det går for sakte for trav. Men alle mine hunder har kunnet vanlig firetakts skrittgang så vil absolutt påstå at hunder har den gangarten, men ikke sikkert det er det foretrukne valget for alle.

Kan anbefale golden solution i Trondheim iallefall, men aner ikke om de har valper nå eller om de skal ha i nærmeste fremtid. De har hjemmeside som bruker å bli oppdatert da så enkelt å sjekke der

Trenger du å gjøre noe som helst? Siden han har bånd på, kan du ikke bare gå videre/skifte retning? Hunden må jo bare bli med da. Sånn ellers ifht problemet så er nok godis og/eller leker din venn. Jobb mye med å bygge bånd mellom deg og hunden, kontakttrening osv. Da har du mer å spille på når du kommer opp i slike situasjoner og kan antagelig på sikt avbryte sånt bare ved å lage en kontaktlyd som er positivt innlært. Ser du en triggende setting før hunden har blokkert, prøv å dytt en godis oppi nesa på hunden og avled den forbi det som er vanskelig. Er det noe som kommer forbi dere så kan du evt prøve å stoppe opp(gjerne gå ut i kanten først, så langt unna du kommer) å si sitt/ligg til hunden å se om det er nok til å unngå utbrudd. Gjerne i kombo med at hunden vet du har belønning. Eller du kan jobbe med å betinge adferd, belønn at hunden ser noe den bruker å reagere på, men før den reagerer selvsagt. På sikt kan man se at hunden forbinder feks andre hunder (eller biler, eller folk eller hva det er som er vanskelig) med belønning hos deg og derfor oppsøker deg istedet for å bjeffe på det som er ekkelt. Men spm er hvor mye du skal orke å legge i noen andre sin hund da. Det funker nok mer enn bra nok å bare ignorere den uønska adferden og bare gå videre.

Hva med noen av de andre terrierne? Parson/jack feks? De finnes vell i korthår også? Kanskje ikke fult så tøffe i utseende som staffen, men kule er de jo, og mer enn tøff nok inni. Aktive, livlige osv. Fransk bulldog/bostonterrier? Fra en oppdretter som har fokus på gode snuter(det finnes noen av de etterhvert)?

Vil tippe løpetid, evt hormoner som klusser litt om det er en ung voksen? Uansett høres det jo ikke problematisk ut så ikke noe å tenke på antagelig? Om noe så hadde jeg bare forsøkt med en god trimøkt før jeg forlot hunden(i håp om at den da sover istedet for å tenke så mye på andre ting) i feks en uke, bare for å forsøke å brytevanen/forhindre at det blir en uvane også fortsatt som før etterpå.

ingen problem å gå lang tur med en 5 mnd unghund. Og 7 km er ikke såå langt. Men om man skal tenke på noe så er det at hunden er I form til de turene de skal på, men 7 km greier nå de fleste så lenge de ikke er syke eller ekstremt overvektige eller noe sånt

400g energifor(tørrfor) er vell ikke lite for hunder flest akkurat. Det holdt nå i massevis for malamutene på 40 kg.. Og ingen av de mellomstore(+-24 kg) jeg har hatt, i hard bruk, har spist noe i nærheten av det. Da har de blitt tjukke. Nå er det ikke uvanlig at unge (hann-)hunder er slanke, om hunden er frisk og fin, våken, aktiv osv så ville jeg ikke brydd meg om det. Tvert imot ville jeg nesten tenkt heller det enn litt for mye. Men skal du gjøre noe med det så sjekk forskjellige høyenergifor og gi det du finner med høyest antall kalorier pr kg Der er det sikkert tildels store forskjeller vil jeg tro. Større mengde mat er selvsagt og et alternativ om hunden vil spise mer. Olje i maten er jo en enkel og grei kaloriboost. Vom er ikke voldsomt energirikt, så ikke nødvendigvis et bedre alternativ sånn sett, men er jo evt for å få maten mer smakelig på småspiste hunder da.

Sier som wilhelmina, første bud er å ha avlshunder som kan tilføre noe positivt til rasen/være med å forbedre snittet på rasen, ikke bare produksjon av middelmådige hunder som er ok. Og med bedre enn gjennomsnittet så sikter jeg til alt, ikke bare enkelte ting, man må se an helheten, og huske på at den perfekte hund finnes ikke, men samtidig trenger man jo ikke å lukke øynene for alt heller. og skaff deg kunnskap. oppdretterskolen til nkk feks, bøker, bruk tid på å studere linjer mtp alt, sykdom, eksteriør, mentalitet, størrelse, farger, ja hva nå som er viktig og relevant på din rase. Grav i dybden og sjekk i bredden. Oversikt er viktig. Og husk at ditt individ ikke er det viktigste å sjekke ut ifht avl. Hennes søsken(helheten i kullet og ellers i linjene hennes) er vell så viktig for å få et bilde av hvordan hun kommer til å avle. Drt samme gjelder jo da også utvalgt hannhund. Mange trekk og sykdommer nedarves også av de som ikke selv er rammet, så ligger det på linjene så er det stor sannsynlighet for at de nedarves til avkom selv om avlsdyrene selv er fri . nå vet man jo selvsagt ikke hvordan noen hund avler før de har avlet, men man kan jo ikke annet enn å bruke de beste utgangspunktene iallefall. Og i stor grad kan man forutse resultatet om man har god koll på linjene man avler på, selv om det kan bli helt skivebom også noen ganger uten noen åpenbar grunn.