Malamuten

Jeg aner ikke noe om lupus, men jeg tenker at om sannsynligheten for å bli bedre finnes så ville jeg jo gitt det litt tid for å se, så fremt han ikke har uutholdelige smerter eller noe annet akutt som gjør at du må ta stilling til spm om avliving sånn helt med en gang. At de er litt medtatte osv går jo for en stund, om håpet er at livet kan bli bedre, men det er, etter min mening, ikke noe liv å leve på lang sikt så jeg ville nok ikke holdt en slik hund i live over lengre tid. Iom at jeg ikke aner noe om sykdommen så er det vanskelig å si noe konkret hva jeg tror jeg ville ha gjort, eller når jeg ville ha gjort det, men kanskje snakket med vet om når det er rimelig å forvente forbedring om det kommer til å skje, også ta det derfra. Om feks man da finner ut at hunden burde vist tydelige tegn på bedring etter 3 uker med behandling så er det nok realistisk å kaste inn håndkleet etter 3-4 uker om hunden enda ikke har vist tegn til å bli bedre, evt alt for liten fremgang.

Stort sett så blir jeg hjemme da, jeg får dårlig samvittighet ellers, synes det er nok å være alene med en vanlig 100% jobb, også er det noe med å forlate dem flere ganger på en dag. Det går jo, og de takler det helt uten problemer de gangene det blir sånn, så det bekymrer meg egentlig ikke, men det føles ikke bra. Det jeg gjorde da jeg trente og var alene var at jeg gikk en god lang tur med hundene først så de fikk sitt også stoppet jeg innom senteret på vei hjem å trente litt mens de ventet i bilen. Det er det jeg er mest komfortabel med ihvertfall, da er de slitne og sover tungt, de har fått tid sammen med meg først og de får "være med" istedet for å bli forlatt hjemme, men alene må de selvsagt være litt uansett. Må trene pga helsa så prøver å gjøre det beste utav det. Begrense tid borte, sørge for at de får litt ekstra de dagene så de er ekstra fornøyde og ikke dra vekk noe oftere enn nødvendig.

Det er vedtatt at hunden ikke er farlig, ja. Og det er derfor den ikke avlives. Farlige hunder blir ikke omplassert. Hunden blir omplassert fordi den er en plage for nabolaget og fordi nåværende eiere tydeligvis ikke greier å passe på hunden tilstrekkelig.. Det er ihvertfall dommen frem til nå, hva som faktisk er sant, om det er hunden(eierne som ikke passer på) som er problemet eller om det er noen som har klart å lage en sak (og vunnet) uten at det egentlig har skjedd noe er umulig for oss andre her inne å vite ettersom vi ikke har vært til stede ved noen av hendelsene som har eller ikke har skjedd. Det eneste vi vet sikkert er jo at bikkja er voldsom, noe som kan bety at det har vært hendelser hvor hunden har skremt folk i hilsesituasjoner ved å hoppe feks, selv om hunden bare har gode intensjoner. Nå er det jo også slik at de i denne saken greide å ikke ha kontroll på hunden selv om den var i bånd, og om det er noe som har skjedd før, eller vært i nærheten av å skje så forstår jeg egentlig at folk kan synes at det er ekkelt/skremmende med ei svær bikkje som eierne ikke kan kontrollere. Ikke en gang i bånd.. Om de er uenige i dommen så kan de vell anke igjen, og saken kan endre seg. Personlig så synes jeg ikke det er et problem at sløve hundeeiere med bikkjer som er til sjenanse for andre møter konsekvenser, og som i dette tilfellet så er det et ganske ille utfall av et "uhell", det er ikke rart at det får konsekvenser når det da skjer med "rett" person. Om hunden aldri har vært et problem i nabolaget så er det jo selvsagt feil at den må flytte, men det blir bare spekulasjoner å anta noe man ikke kan vite. Edit: Og det finnes forskjellige grader av frykt og det er helt individuelt hvordan man reagerer når man opllever det. Ikke tro at du har fasiten på hvordan man skal reagere når man blir skremt. Noen lever kanskje livet videre etter noe alikt, andre tørr kanskje ikke å gå ut på en mnd, noe som får ganske stor innvirkning på deres liv og nerver.

@Lene_ST ja, uflaks eller er det kanskje heller flaks at man slipper unna med ting noen gang? Loven er klar, man skal ha kontroll på hunden, og ikke alle er rasistiske eller rassh*l, en god del er faktisk livredd for hund og det er vell ikke deres feil eller ansvar når hundens eier ikke har kontroll? Og, ja, de fleste av oss har uhell fra tid til annen, med hund og med andre ting. Noen ganger får det negative konsekvenser, andre ganger ikke. De fleste rassh*lene jeg møter på tur er hundeeiere som gir ****. Noen med hunder som bare er snille, men alikevell plagsomme eller uønsket og ute av kontroll og en god del med mindre hyggelige bikkjer også ute av kontroll. Og en stor andel av disse bryr seg heller ikke med å hverken løse situasjonen eller beklage etter at drittbikkja deres har angrepet andre sine hunder, skremt folk eller hoppet på barn.. Jeg kan selvsagt ikke vite hva som har skjedd i akkurat dette tilfellet, men det forundrer meg over hodet ikke om noen nabolag har skrekken etter folk som bare slipper ut bikkja alene, eller lar den gå løs uten kontroll etc etc. Bikkja er frikjent for å ha bitt, den er ikke frikjent for å ha vært en plage i nabolaget, og det er derfor den nå må flytte. Med mindre de anker igjen da, da kan det jo endre seg.

Det eneste foret malamutene reagerte på, begge to, ille reaksjon, og de har fått mye rart oppigjennom av butikkfor å andre dårlige for. Noen fungerer greit på det, men jeg er ekstremt skeptisk til det foret. Og sånn på papiret så er det jo heller ikke et veldig godt for. Det er en grunn til at det er billig og det er fordi det er mye fyllstoff og lite kjøtt, og om jeg ikke husker helt feil så har de hatt litt problemer med mugg eller noe slikt i foret, som jo også kan være grunnen til at mange har hatt dårlige reaksjoner på det. Om jeg skulle ha foret på for fra FK så hadde jeg isåfall kjøpt appetitt, det er en del bedre på innhold, men så lenge du forer på vom i tillegg så er det vell ingen stor krise uansett hvilket tørrfor du bruker da det uansett vil bli mer kjøtt totalt sett en de fleste vanlige og normalt gode tørrfor.

Det har da vært arrangert Canicross i Norge tidligere? Da under navnet canicross.

Det kan være kattematen ja, eller godbitene, eller noe annet den har funnet på tur eller noe slikt. Noen ganger om hunden får i seg noe den reagerer litt på eller noe den ikke er vant til (feks tørrfor når den er vant til å bli foret på rått) kan selv bare litt føre til mye avføring. Eller så er det jo en valp da, og de kan noen ganger bare bli dårlig i magen uten at man helt vet hvorfor eller finner noen sammenheng i det, sannsynligvis fordi de finner ting å spise på over alt og ikke alt vi eiere får med oss.

Kjekt for Bamse at han får leve, håpe han får seg et godt hjem. Blir litt lei av NOAH innimellom altså.. De synes det er en seier at bamse får leve (selvsagt), men mener at hunder er rettsløse ettersom bamse må flytte fra sitt hjem og sine eiere.. Vell, det er vell ikke så merkelig at det får konsekvenser om man har en hund som er til plage for andre eller?

Du kan kjøpe allergifor ja Om det hjelper eller ikke kommer jo an på hva hunden evt reagerer på, kan jo være andre ting en maten de er allergiske mot.

Akkurat lest gjennom RAS på hollandsk gjeterhundklubb norge.. Wow, for noe deprimerende lesning. Kjenner jeg er veldig glad at NKK registrerer uavhengig av raseklubbanbefaling.. I rasebeskrivelsen så beskriver de hollenderen som en "ikke krevende hund" og det største og eneste problemet på korthår (iflg dem) er kryssparinger i utlandet som blir registrert som hollender pga åpne stambøker (på en liten rase med mye innavl).. På langhår har de et par problemer, men det største er da motsatt av korth. der er det for liten avlsbase, som de jo da selvsagt, helt klart ikke skal løse med kryssparinger. Gud forby at de får litt store ører eller det dukker opp et og annet individ med feil farge de første generasjonene.. Tror jeg plutselig forsto hvorfor det er store splittelser i rasemiljøet.. Og til slutt et helt fantastisk resonement: Den Hollandske gjeterhunden er opprinnelig en gjetende fårehund. I arbeidet med saueflokken var det bare i spesielle tilfeller tillatt å holde fast en sau, men det var helt forbudt å bite igjennom huden. Derfor er det forståelig at en hunderase av slik opprinnelse generelt har høy biteterskel..

Giganten ass Fin farge, fint uttrykk og fin utstråling

Trening av slikt går jo ikke på å utsette folk for ubehagelige opplevelser, men skjerming, kontroll og lydighet over hunden. Og før den kontrollen er på plass så bruker man jo bånd eller andre ting for å sørge for at hunden ikke får gjøre feil selv om den ikke hører. Men uansett hund og situasjon så må man jo tilpasse og ta hensyn der det trengs. Noen er kanskje ikke komfortable med å ha hunden i rommet en gang og da må man kanskje tilpasse seg det også.

Helskjønn Gratulerer

Deler samme teorier som er nevnt med kontrollbehov og litt skrullete hund. Personlig hadde jeg hatt den i stua om mulig ved besøk, men da i bånd så den ikke får mulighet til å legge seg borti ting den evt skulle føle behov for, men likevell få være i settingen å få trent på det. Så lenge det er mulig uten at hunden utgjør noen fare for besøkende. Sikkert mulig å trene til å bli bedre om han er interessert i det, med lydighet og kontroll på hunden om ikke annet. Er det en unghund så kan det jo være en periode som roer seg litt igjen, selv om en viss grad av kontrollbehov nok alltid vil bo i hunden.

Da er vell Nederland med nkk også, og oppfordrer til boikott.

Det gjør ikke det, nødvendigvis eller selvsagt. Velger man kull utifra farge på foreldre/forventet farge på valper så er det jo en viss sannsynlighet for at man misser noe annet og viktigere. Med mindre man først og fremst sjekker helse, mentalitet, eksteriør og slikt som er viktig også slenger på farge til slutt når man har et kull man er fornøyd med på alle andre måter, da har man jo et bra kull med gode forutsetninger uansett. Men selv da er det forskjell på valpene i kullet, noen ganger store forskjeller. Forskjeller som kan ha mye å si for bruksegenskaper. Men det største problemet med disse fargegreiene er jo at det er veldig mange, både oppdrettere og kjøpere, som setter farge øverst, fordi det er fint eller fordi de kan selge de med spesiell farge for mer penger etc etc, og det fører sjeldent noe godt med seg.

Synes at det å velge etter farge er like rett/galt uansett rase, grunnen til at det er mer akseptert noen plasser er jo fordi noen har jo mer fokus på utseende og overfladiske ting der andre fremmer helse, mentalitet og bruksegenskaper. Jeg synes det er helt greit å ha fargepreferanser (og andre overflatiske ting), det har jeg også på alle rasene jeg liker, og det er selvsagt lov å ønske å få i pose å sekk (hvem vil jo ikke det?), men når farge eller andre ting som strengt tatt ikke er viktig for hunden begynner å gå på bekostning av andre og viktigere ting(helse, eksteriør, mentalitet etc), da blir det feil i mine øyne. Man kan jo få i pose å sekk, men for å opprettholde alle krav så må man kanskje regne med å vente en stund på rett individ, med mindre man er heldig første gang. Og man må kanskje regne med å bli utelukket fra noen oppdrettere om man takker nei til en valp fra et kull fordi det var feil farge. Edit: Og derfor er det jeg for min del gjerne tar med faktorer som farge osv når jeg velger kull (så fremt jeg kan ta med den faktoren i bildet uten å fire på noen andre krav) slik at sannsynligheten for å få den fargen man vil ha er størst, men når alt kommer til alt så velger jeg den hunden som er best og passer meg best.

Ikke valp på meg, men sambo skal ha valp neste år om han finner noen som han har lyst på å som har lyst til å selge til han. Ser ut som han er bestemt på jaktgolden Har sendt mail til et par oppdrettere og slikt så kanskje har vi et gyldent nøste i hus ila våren/sommeren Jeg satser på 2017 valp

Det ligner veldig på sprukket analkjertel så jeg ville definitivt tatt en tur til vet for en sjekk og evt behandling som følger med det.

Rydder, vasker og fikser så leiligheten blir så bra som den kan bli til visning. Jeg gleder meg sånn til å komme vekk fra denne plassen som aldri blir helt ren. Det er så sykt mye støv som kommer inn her. Tror lungene mine gleder seg også, for de har ikke vært bra det siste året ihvertfall og jeg tror mye av det kommer av at jeg bor her jeg bor. Hjelper ikke at begge hundene røyter som et uvær heller, men snart unnagjort dette så kan man flytte og være helt ferdig Også kanskje vi blir søringer neste år Tror jeg har fått overtalt E til å flytte til mer sentrale strøk

Du tror ikke at dette er noe som heller bør trenes på? Hunder som bjeffer så mye som det virker som dine gjør (ref at du får mye klager å ønsker å flytte til en plass du bor helt alene uten naboer) er antagelig litt stresset og bør få trening i å roe seg ned å slappe av. Om det er når du ikke er hjemme det skjer så bør du kanskje finne ut om hundene har separasjonsangst eller noe. Det finnes jo mye å velge i, så lenge hundene er hjemme og vindu ikke står oppe i rommet hunden er så burde du jo berge greit selv i et boligfelt, så lenge du ikke bor i en tomannsbolig e.l. hvor du deler vegg med noen. Ihvertfall på dagtid. Er det kvelds og nattestid så blir antagelig det irriterende også. Derimot så kan det jo uansett hende at folk reagerer om det er hunder som bjeffer til stadighet, det gjør ihvertfall jeg da jeg blir bekymret for hundens velbefinnende. Ellers så er det jo mange hus og småbruk som ligger for seg selv når man kommer litt landlig. 50-100m til nermeste nabo holder i massevis så lenge hundene ikke står ute å bjeffer hele dagen (da må du nok bo enda mer øde).

Nå virker det jo som det har løsnet litt for dere da, men sånn generelt tips, bevegelse setter gjerne igang fordøyelse og tarm så hunden må på do. Derfor er det ofte mer virkning i å rusle en tur heller enn å bare sitte å vente, med mindre hunden må skikkelig på do å man vet at det kommer hvert øyeblikk

Den var kul

Når det begynner å bli vanskelig å unngå syke linjer ved avl da er det blitt et stort problem. Når normen er at 2-3 hunder i så å si "alle" kull har en gitt sjukdom eller arvelig lidelse, da er det blitt et stort problem. Får å sette et tall på det da så synes jeg definitivt at tiltak bør begynne å komme rundt 10% og når en lidelse rammer 30-40% av rasen, da er det blitt et stort problem.

Nomesele er det som er best til snørekjøring. Det skal mye til før trekkpunktet blir feil og skulle det bli feil så finnes det uansett ikke noe bedre alternativ.