Malamuten

Hei Så spennende. Har dere noen tanker om rase og slikt eller er dere helt blanke enda? Lykke til med en spennende prosess ihvertfall!

Jeg har ikke sagt noe om at familie/selskapshunder ikke får et rikt liv(eller at brukshunder nødvendigvis har det så fantastisk aktivt), det er jo nettopp tvert imot det jeg sier. De såkalte heftige hundene er ikke noe problem å ha som en aktiv familiehund heller, så hvorfor forandre dem om det ikke er en sofapotet man vil ha? Har man tenkt å gi dem et rikt liv kan de vell like gjerne være som de er? Og det er det jeg ikke forstår. Uansett er det jo tydeligvis nok entusiaster i mange raser til å holde dem i live og fortsatt brukanes så da er det vell ingen unnskyldning at man må forandre rasen for dens overlevelse heller? Igjen, det gjør meg fint lite at raser deles i to så lenge det finnes det jeg vil ha, og det finnes ihvertfall mer enn nok av innen "mine" raser enda, men hva er det godt for? Og hva godt fører det med seg? Jeg tror mange her diskuterer adferdsproblemer og ikke rasetrekk/egenskaper i denne diskusjonen, noe som absolutt bør fikses i mange tilfeller, men da med sunn og fornuftig avl, ikke ødeleggelse av rasen. Det er jo bare å se på de nedavla brukshundene, de har kanskje mindre av de problemene som er vanlig på bruksvarianten, men de har jo like mange selv. Andre, men like problematiske utfordringer selv, fordi avlen ikke er forandret så veldig og mentale brister følger med. Og siden det først blir nevnt, selskapshund avlen har vell minst like mange problemer i sin egen avl, helt uten at det er heftige brukshunder det er snakk om. Langt i fra alle som er stødige, enkle og hyggelige der. Tja, jeg mener nå at det det ikke har noe med hverken rasen eller gjeting å gjøre, men en mental brist. Ubalanse i driftene eller noe annet. Så jeg tror uansett ikke at svaret her er å avle ned, men å avle mer fornuftig på hunder som er riktig skrudd sammen.

Det er vell få som ser ned på familiehunder sånn generelt? Mange synes det er en uting når hunder blir en kosebamse som skal ligge i sofaen å være selskap uten at eierne gidder å gjøre noe for hunden. Og mange synes det er en uting når bruksraser ødelegges for å bli "bare til selskap". Fordi det fører noe negativt med seg for de som vil ha noe annet enn en familiehund. Familiehunder gjør en viktig jobb i dagens samfunn og de skal selvsagt bestå, men gi meg en god grunn til at det betyr at man skal selskapsavle alt av hunder eller hvorfor det er positivt på noen som helst måte? Lite krevende, stødige og snille familie og selskapshunder finnes det flust av i alle str og fassonger, trenger man noe som ikke finns så bør man heller lage en ny rase eller blanding da, fremfor å ødelegge en rase med et annet væremåte enn det man vil ha. Og for å si det igjen, de fleste brukshunder er ikke så krevende som de fleste skal ha det til, de som er sånn er helst de som ikke er helt rett skrudd sammen, det har ikke noe med at det bor så mye i de å gjøre, men nervekonstruksjon og balanse i hunden. Hva de fortjener osv er jo en annen sak, men jeg sliter med å se det som et argument også iom at jeg er av typen som mener at alle, inkl de mest inngrodde selskapshundene både trenger og fortjener å få litt prioritet i hverdagen, så eneste forskjellen slik jeg ser det er at om man har en jakthund (feks) istedet for en boston terrier så trenger man ikke bruke mer tid, men at man 3 dager i uka feks hiver på hunden sele og setter seg på sykkelen å henger på istedet for å ta bena fatt med hunden i flexi.

Jeg vet ikke jeg hva som er definisjonen på selskapshund, men slik temaet er i denne tråden da ut i fra ts spørsmål om å lage hunder som "alle" kan ha, så betyr det for meg i stor grad å lage en selskapshund i negativ forstand. De aller aller fleste hunder i dag har ingen problem med å leve som aktive familiehunder (som det du beskriver at dine "selskapshunder" er), det trengs over hodet ikke å endre en rase for å få til det. Selv min unghund hollender(som er hund med stor H) med fluer i hodet og hormoner som herjer hadde levd et fint liv som aktiv familiehund, både nå og senere. Enn så lenge så er det stort sett det hun har vært da jeg er i dårlig form og vi ikke har kommet skikkelig i gang med noe, og ikke bare det, men jeg kunne ikke tenkt meg enklere hund å ha med å gjøre. Tja, akkurat hva gjelder gjeterhunder så er det jo tydeligvis ikke så vanskelig å bevare rasens opprinnelige egenskaper samtidig som veldig mange bruker hundene til noe annet enn gjeting. At hunden ikke kan brukes til sin opprinnelige oppgave betyr jo heller ikke nødvendigvis at hunden må gjøres om til en selskapshund som "alle" kan ha. Ting er gjerne ikke sort hvitt, men om man nå skal se på det sort hvitt så er jeg enig med deg i at det er bedre å finne en plass til raser som ikke lenger har et bruksområde heller enn å kutte den ut, men de fleste moderne hunderaser er jo hunder som enten allerede er gjort om til selskapshunder for lenge siden eller hunder som faktisk har et bruksområde enda, selv om det ikke er livsnødvendig lengre.

Har du prøvd å behandle det med noe? Selv om du ikke vet hva det er så kan det jo være greit å bare forsøke noe. Er jo en del ting som er ganske standard når det kommer til slikt så med enkle grep kan du kanskje utelukke mange ting og kanskje også bli kvitt det Vask med eddik vann for å ta knekken på evt sopp. vask det rent, tørk og ha på aloe vera. Vask rent, tørk og ha på bacimycin salve eller noe lignende. Verdt forsøket ihvertfall.

Fordi det finnes gråsoner, ikke bare sort/hvitt. Ta feks hollender da, det er en liten rase med litt forskjellig avl. Det er ingen krise om man bruker hunder fra litt mindre heftige linjer for å avle seg ut når det begynner å bli tett blant de beste og mest brukte. Litt mindre heftige linjer trenger ikke å bety ubrukelig. Og om så de hadde vært mer eller mindre ubrukelige(tenker nå drifter osv, ikke dårlig mentalitet etc) så er det jo to foreldre valpene får gener fra, man kan bruke ganske ubrukelige hunder smart uten å "ødelegge alt" så lenge man har et langsiktig mål og det er balanse i det.

Jeg synes ikke det er ok. Jeg synes det er synd, for rasen og for de som vil ha en brukshund(jeg bruker brukshund nå, men snakker jo egentlig om alle hunder med et bruksområde, jakt, trekk etc etc). Jeg synes det er helt på sin plass at ikke alle hunder er for alle, det er helt unødvendig. Så mange hunder vi har å velge i mellom i alle str og fassonger og med forskjellige væremåter og egenskaper så burde det være noe for alle uten at man er nødt til å "ødelegge" en annen rase enn å velge en av de sikkert 100ish som allerede kan passe til det man ønsker. Det andre er at det ofte ikke er sånn at det blir en hund for alle selv om de avles ned, og selv om folk liker å tro det og i mange tilfeller tror jeg det er noe som ender opp med å gå utover både hund og eier på negativt vis. Dessuten blir det et problem for de som virkelig vil ha en hund til noe, enten det er hobby eller arbeid og selv om dette kanskje ikke er flertallet så er det nok noe mange nytter godt av at finnes. Feks hunder til politi, militær redning osv. En annen ting er jo at dette i stor grad ikke er nødvendig, de aller aller fleste hunder krever jo på ingen måte overmennesker til eiere og gidder man ikke å bruke tid på hunden så burde man vell strengt tatt ikke ha hund uansett. Selskapshunder liker nok innholdsrike liv de også og de fortjener også å få gjøre sitt, ikke bare være selskap i sofaen. Jeg kan egentlig ikke se noen fordeler med deg, med unntak av kanskje å opprettholde mangfold i en rase hvor man sliter med å holde populasjonen på et bærekraftig nivå.. På de rasene jeg har noe som helst erfaring med eller interesse for så kan jeg ikke se noe annet positivt. Enten det er utviklingen på rasen som helhet i retning mot show eller familiehund eller det er en rase som er delt i to med hver sine leire. De har gjerne vær sine problemer, som selvsagt bør jobbes mot å få bedret. Bruksvarianter har gjerne ikke det beste eksteriøret, men ironisk nok så har jo gjerne ikke utstillingslinjene det heller, de er bare på en annen måte fordi det blir for ekstremt i andre retningen. Personlig så liker jeg å ha flere tanker i hodet på en gang og foretrekker en gylden middelvei hvor helheten også er tatt med i betraktningen, ihvertfall til en viss grad, men så lenge det finnes det jeg vil ha så spiller det egentlig ikke så forferdelig stor rolle hva andre gjør med rasen, selv om jeg ikke liker det. Da styrer jeg bare unna og gjør mitt for å støtte opp om og bidra til å opprettholde det jeg mener at rasen bør/skal være. Edit: Unntaket for min del må isåfall være raser med bruksområder som faller bort i sin helhet, hva nå enn det er. Men igjen så er jeg litt usikker på om det er rett og evt om det er bra å skape en "selskapshund" av dem. Så lenge man avler på godt og stødig gemytt så er det jo liksom ikke noen krise egentlig uansett hvilken hund man har og hva man skal bruke eller ikke bruke den til. Da skaper bare de forskjellige rasene litt variasjon og det er bare positivt synes jeg. Om alle er like så trenger vi jo ikke raser lengre, da trenger vi jo bare en hund.

Ny hodelykt etter at den gamle så langt er forsvunnet etter flytting. Må ut å teste i kveld og er veldig spent, var så utrolig fornøyd med den forrige å håper jeg får det samme i denne lykten. Dyrere lykt med bedre forutsetninger så den burde jo være bra, det var bare noe med helheten på den gamle, ikke bare lysstyrke, men hvordan den lyste opp. Spent. Denne gangen ble det denne:

De kan vell sjekke personer eller i biler e.l. så lenge de får tilatelse av de det gjelder? Om de nekter derimot så kan de ikke gjøre noen verdens ting uten å ha en god grunn.

Min hannhund var voldsom på å slikke en periode under puberteten, for hans del var det mye stress som kom ut i slikking. Hva som gjør at din slikker mye er vanskelig å si, det kan være en uvane som henger igjen etter ubehaget i munnen, det kan være stress, kjedsomhet, annet ubehag, generell nevrotisk adferd eller sikkert mye annet. Nå har dere jo vært til vet og har ikke noen indikasjoner på at han har vondt eller noen slike plager som er årsak til slikking så da ville min fremgangsmåte til å begynne med være mer aktivitet ute og krav om full ro inne. Ikke avled med å gi han andre ting, men krev at han slutter. Og ikke bare krev at han slutter med slikking, men krev ro. Inne kan han ligge å sove. Aner ikke hva dere gjør med hunden, men kanskje den kan ha nytte av litt mer krevende aktivisering? Altså ikke nødvendigvis bare lenger tid ute, men at han får gjøre noe som krever litt mer av han så han blir litt mer sliten rett og slett. I starten av et slikt "regime" hadde jeg villet forsøke å få til en god lufting på morgenen, slik at han starter dagen med å få brukt litt energi og dermed vil ha lettere for å slappe av etterpå også en langtur etter jobb.

Jeg hadde hørt på vet, men du nevner smertestillende, om hunden har smerter og ikke går på smertestillende så hadde jeg definitivt forsøkt det, om hunden allerede går på smertestillende og fortsatt er slik du beskriver så hadde jeg nok tatt den med til vetrinær å latt den sovne inn ettersom det jo høres ut som den har store smerter i tillegg til en god del andre utfordringer..

Om du skal gå bort fra valpefor så ville jeg gått for høyenergifor. Det koster litt mer, men har mer energi og bedre råvarer. Et bedre for rett og slett enn tilsvarende vanlig voksenfor. Selv har jeg vært fornøyd med RC 4800. Har også brukt eukanuba sitt litt og hundene har fungert på det, men liker ikke det like godt. Fordelen med disse er jo også at de har tilbud hver høst med 2 for 1 så man kan få ganske rimelig for også

Man må bare prøve å se hvem som sitter bra. Det hjelper ikke at det står feks fra 15-20 kg på str m, fordi det varierer så veldig på kroppsfasong på hunden og hvilken type hund selen er laget for. Noen merker er feks laget for fuglhundtyper og de vil da ikke passe en malamute (som jeg hadde), fordi den selen som ble stor nok i halsen til min ble da alt alt for lang i resten av kroppen fordi en fuglhundtype med så stor halsomkrets ville jo vært diger(lang og høy). Om du ikke selv vet hvordan en sele skal sitte så bør du helst få med deg noen som kan, å dra i en butikk som selger seler er langt ifra noen garanti for å få en som er passe, veldig mange av de som jobber i slike butikker har over hodet ikke peiling på sele str. Senest i dag kom min bror med en nykjøpt sele som noen i en butikk hadde lurt han til å kjøpe som over hodet ikke passet hunden. Og de verste jeg har sett har vell vært en 2-3 str for store og regelrett vonde og evt skadelige for hunden å bruke :/

Nei, denne. https://www.felleskjopet.no/nomesele-breeders-50221793_BASE

De kommer ikke nødvendigvis til å trekke mer eller bedre, det kommer av trening og motivasjon. Men en god trekksele vil jo gjøre trekkingen mer behagelig for hunden og ikke minst vil den gi en bedre fordelt belastning slik at det blir mindre sannsynlig med slitasjeskader fra aktiviteten. Trekkseler trenger på ingen måte å koste over 500 kr. Aner ikke hvilke hunder du har, men du kan jo sjekke ut troll sine nomeseler feks, de koster vell 4-450 kr og er av de bedre som finnes på markedet. Mr koppel lager på mål til akkurat din hund for under 400 kr (men her tilkommer jo litt frakt og kanskje toll), samme med bjørkis. Ellers har felleskjøpet helt ok nomeseler fra breeders til en hyggelig pris. Du må bare finne den som passer til dine hunder, det kan variere litt fra merke til merke.

Kjempefin er han Kjenner jeg savner polarhunder hver gang jeg ser en..

Jeg tenker at det spørs hvor mye det stiver av. Om det bare gir litt ekstra motstand og avlaster leddet litt(og varmer og øker blodgjennomstrømming), men fortsatt fjærer nok til at leddet gjør jobben sin så hadde jeg glatt kunnet bruke slikt i trening på en hund som brukes mye og som har en stor risiko for slitasje etterhvert. Men nå aner jeg ikke hvordan de der er eller fungerer i praksis.

Det kan godt være innbilt ja.

Voksne hunder hos meg får bare ut å tisse kjapt på morgenen. Hadde jeg hatt hage så hadde de sikkert bare blitt sluppet ut mens jeg ordner meg. Men vi er mye ut resten av dagen og jeg har brukt å starte så tidlig på jobb at det bokstavelig talt er midt på natten når jeg står opp og dermed er det heller ikke så fryktelig sent på dagen når jeg kommer hjem og går langtur med dem rett etter jobb. Jeg er trøtt om morgenen og kommer nok alltid til å ha bare en kjapp lufting da, men skulle arbeidstid endre seg så jeg starter senere og kommer hjem senere så kommer jeg nok heller til å kompensere med en lengre kveldslufting i tillegg til turen etter jobb, de dagene vi ikke er ute på trening om kvelden. Med unghunder derimot bruker jeg litt mer tid på morgenen når jeg skal bort 8-9 timer for å gjøre det litt lettere for de som raskere kjeder seg osv. Vil jo gi best mulig assosiasjon med å være hjemme alene fra starten av.

Høres jo mer ut som lek enn som raptus, men uansett så er det helt normalt. Både valper og voksne får som regel noen raptuser innimellom, samme om de har hatt mye, lite eller passe med aktivitet.

Ah, jeg trodde det var VM den videoen og poengsummen var fra. Hvilken konkurranse var det da?

Nei, du har ikke gjort noe galt, om dama her ikke ønsker at barnet sitt skal hilse på andre sine hunder så må hun nesten ta det ansvaret selv, ikke forvente at alle andre forstår at de ikke kan si ja til folk som kommer bort å spør om å hilse på hunden som er snill. Ang at noen folk ikke lar hunden hilse på folk og fe så har det nok ikke så mye med å være sær å gjøre (som regel), men heller det at de ønsker en hund som ikke skal bry seg om å hilse på alt å alle. Finnes mang en hundeeier som har fått en god del problemer fordi de har latt valpen hilse på "alt" de møter fordi den senere da ikke vil gå forbi, utagerer, piper/hyler, stresser, den vil bare bort å hilse, hopper på folk om den er løs (fordi den blir så glad) osv. Men galt er det ikke og ikke alle hunder får masse problemer av det heller.

Det var jo en labrador med i ipo vm nå nettopp og den fikk vell 96 poeng i gruppe c om jeg ikke husker helt feil. Så det går jo med andre raser også, men da er man jo enda mer avhengig av litt flaks når man velger individ og antagelig en hel del mer arbeid nedlagt. https://www.youtube.com/watch?t=1&v=VqaLoo6PklU At slike hunder må trene ipo er jeg helt uenig i. De elsker det som regel, ja, men de elsker som regel alt. Bare de får leve et aktivt liv med litt hjernetrim så er det helt topp. Forøvrig noe jeg ikke tenkte på i sted, det finnes jo mange som avler såkalte sportshunder. Altså de som avler på bruksmaller, men med fokus på søk, lydighet, ag osv. Disse er ofte like arbeidsomme, kjappe og utrøttelige, men litt mindre skarpe og alvorlige så det kan jo være en retning å se i. Ang å ha de løs så er det jo mange som er greie der og de som ikke er det har jeg inntrykk av at stort sett blir ok å ha løs uansett med litt trening. De må bare lære å ikke jage syklister osv og en god innkalling til å stoppe dem om de tenker å "jage" vekk noen som kommer inn på deres område. Litt kontroll rett og slett. Og det er jo ikke nødvendigvis så veldig annerledes med en schæfer heller. Selv om de kanskje ikke er like alvorlige alltid så er det vell mange der som gjerne kjefter litt på folk de møter i skogen e.l. som man må lære å kontrollere seg.

Ikke så mye å fylle med på egentlig, men gode dobermenn er ikke så vanskelig å få tak i, det finnes en god del oppdrettere rundt om, spesielt i sverige og nedover i europa som har gode "bruksdobere". Helsa er jo så som så, men det virker som mange er flinke til å teste det som testes kan og som, så vidt jeg vet, ihvertfall ikke har vært plaget mye med sine hunder. Kanskje det finnes linjer som er safere enn andre? Men en dober vil alltid uansett være noe helt annet enn schæfer og andre gjetere (men det vet du sikkert). Ang malle (og hollender) som jo ble valget mitt når jeg sto ovenfor samme problemstilling, er akkurat det du sier. En god og balansert malle er en flott, brukbar og trivelig hund. Dessverre så er det jo et relativt utbredt problem med mentale brister og utrivelige hunder i forskjellig grad og det kan være utrivelig og i verste fall farlig. Det er jo en sjanse man evt bare må bestemme seg for å ta. Mye av det kan jo plukkes vekk ved valg av valp, samt at de fleste oppdrettere av brukshunder jo er veldig greie på å ta tilbake hunder, gi ny valp eller full refusjon ved problemer, Det gir jo en viss trygghet i valget, men fordrer jo også selvsagt at man må være i stand til å gi ifra seg hunden man sikkert har blitt veldig glad i, noe som er kjipt uansett. Men de aller fleste er jo ikke sånn, flertallet i et kull er jo som regel greie mentalt, men man må sikkert jobbe med en del andre småting som kanskje ikke er like vanlig hos schæfer iom at det uansett er en ganske annen type hund. Jeg elsker malle/hollender til tross for at mine har vært mer eller mindre problematiske begge to. En "god" en hadde jeg gjerne hatt uansett hva jeg skulle drevet med, men mtp at det er litt bingo å kjøpe en så hadde jeg nok antagelig valgt en annen rase om jeg senere skulle legge IPO på hylla og ikke lenger hadde trengt den biten. Hadde jeg derimot vist at jeg hadde fått en stabil og hyggelig en så hadde jeg tatt den glatt over alle andre raser. blomstermalle er jo et litt tryggere valg, de er jo ofte mer som terv, bare med kort pels. Litt variasjon mellom linjer og oppdrettere, men det finnes absolutt brukbare hunder, men gjerne med litt mindre tyngde og alvor i. Beuceron finnes i brukbare utgaver, men det er ikke så voldsomt mye å velge i og du må antagelig ut i europa å lete. Kelpie hadde stått høyt på lista her om jeg skal ha en brukshund som ikke skal brukes i ipo, fordi jeg digger den enorme intensiteten, kapasiteten osv, om enn kanskje litt i overkant igjen her Men heller det enn noe som er treigere enn det jeg vil ha. Minus med dem for min del er at de er litt mindre enn jeg helst liker. Jeg har aldri likt spaniels veldig godt, men etter å ha møtt et par working spaniels har det endret seg litt. De er også litt små, men gud for noen herlige lykkepiller med en nesten ubegrenset kapasitet og mye mindre pels enn de "vanlige". Bare måtte si det

91/99. Noen var flaks og noen var jo helt på jordet, labrador husky, hva er det?