Det eneste jeg ALLTID gråter av er hvis jeg mister noen som står meg nær,uansett antall bein.
Ellers er det ofte gledestårer,på egne og andres vegne. Når Rosenborg vinner en kamp,når Nils Arne Eggen ble hyllet,Ole Einar Bjørndalen tok OL gull osv.
Når Jäger logrer bare fordi jeg våkner om morran og lille villkatten maler når jeg snakker med ham.Sånne ting liksom