ida

Minner meg på han fyren vi møtte i Bogstadveien som kastet seg over Scilos og lurte på om han var en sånn Nova Scotia og en av jentene svarte: "Nei, men hun er" og pekte på Solo (mamman til Fibi som også faktisk er halvt min)

f5

Gleder meg til å følge både svangerskap (eh, drektighet) og valpetid

Jo, masse

Blidde for ble, gidde for ga (ikke noen v i ga). Det er et oppvakt menneske med master i spesped, så jeg tror ikke et øyeblikk at hun ikke kan skrive korrekt, men i mine ører er gidde og blidde barnespråk, som en del annet Dø, jeg sier "Nå har det skjært seg", jeg også. "Nå har det skåret seg", blir aldeles feil Vi snakket om disksjonen på kveldstur i går, og kom på den Ia var irritert på sine Oslovenner med Oslospråk som sa bærte og skjærte. Glemte du det? Er det ikke det varulver blir på sine utkårete? Eller er det sånn vi gjør med skoa så de skal vare lenge? Det surrer seg til her nå, kjenner jeg

Hadde nok ikke hørt det, jeg. Trønderdialekten(e) krever konsentrasjon for en utenforstående, sånn innimellom. Da siler man ut bagateller som ikke har noe å si for betydningen Fordi pekeren din hviler på B oppe på verktøylinja Nei, det er det IKKE. HJELP

Vi har tre hunder. Ingen har bodd her som små valper. De er 7, 4 og 3 år. Den yngste er datteren min sin, men bor jo her med de andre for det gjør hun Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før den første var voksen. Jeg ville aldri fått hund nummer 2 før jeg visste at begge to ville få den trening, omsorg og oppfølging som de trenger og fortjener. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis jeg ikke hadde hatt erfaring og var trygg i det jeg drev med i daglig oppdragelse og hundehold. Jeg ville aldri hatt flere hunder, hvis vi ikke var flere om å ta ansvar og omsorg for dem. Jeg er også innstilt på å ta alt ansvar i perioder når datteren min kanskje drar på folkehøyskole eller ungdomslivet hennes tar ulike vendinger. Jeg fatter ikke hvordan f.eks Benedicte klarer å trene så målrettet med sine tre ved siden av jobb og krevende studie, men er full av beundring. Jeg tror at man må klare å se ting i et perspektiv på 10 - 15 år for å være sikker på at det er lurt å skaffe seg hund nummer 2, ja hund nummer 1 også, for den del. For å svare deg: Ja, flere hunder krever mer enn en hund. Flere hunder gir mer glede enn en hund. Flere hunder er dyrere enn en hund. Er din første hund krevende, bør man kanskje drøye til hunden er "på plass" før man i det hele tatt vurderer neste hund

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord? Liv Ullman snakker en svært avslepen trønderdialekt med teatralsk intonasjon. Det høres jo bare affektert og rart ut.

Bergensere, altså

Surrer du rundt her inne en stund, vil du nok høre mer om den metoden. Det samme med slips. Hvordan ligger en hund manisk på plassen sin? Hvis du aldri har hatt en stresset hund, burde du kanskje være litt tilbakeholden med råd om hvordan man skal takle en. Denne hunden stresser ikke for å få oppmerksomhet, men fordi det er en katt der. Katten er forsterkeren (eller stresset blir utløst av kattens tilstedeværelse), ikke oppmerksomhet. Dermed vil ikke oppmerksomhet eller mangel på oppmerksomhet ha noe å si for når hunden vil roe seg. Fjern katta, eller sett bort hunden så lenge katten er der, foreslår jeg. Dette er da bare for noen dager.

Interessant. Men i gruppen østnorske mennesker i alderen 29 - 61 skilte alle på kj og skj. De var ikke målgruppa, så da får vi gå ut fra at målggruppa var yngre enn 29. Jeg tror jeg har hørt han språkrådfyren Finn - Erik Vinje (er det ikke det han heter?) snakke om det på radioen for lenge siden. Så klart språket utvikler seg. Noe annet hadde vært rart. Ikke alle sider av utviklingen er like sjarmerende

Sett katta på pensjonat i tre dager.

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig

Men en jordmor er en jordmor, uansett

Er oppvokst på Lillehammer, jeg. Mora mi er fra Lillestrøm. Tante og onkel og dermed fetter og kusine fra Skedsmokorset. Skjærte og bærte er ikke dialekt noe sted jeg har hørt om. I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også Så du fikk svar på den Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da

Jeg sier tatovrering og overforsvømmelse. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre

Nei, det tviler jeg sterkt på. Det går ikke det, vet du. Ikke med den dialekten der Tilbake til topic: Venter i spenning med alle de andre og krysser fingerne for at du får ønsket om flere valper innfridd

Tja, ingen hemmelighet at jeg får piggene ute ved tanken på å putte en valp i bur, kanskje. Kan du ikke ha hunden i din seng om natten, er mitt forslag at du ligger med den på en madrass på gulvet den første tiden. Den store bekymringen er da ikke hva valpen kan gjøre av dumme ting, men at den er tatt vekk fra søsken og mor og skal tilvennes et liv i ny flokk. Gi den din nærhet og kroppsvarme den første tiden, så overgangen ikke blir så stor.

Nå har Tinka og Ia sovet hos Ane og Solo i to netter. Ane husket med skrekk og gru diverse helveter Solo har bidratt til ved overnatting hos andre med hund eller ved besøk av andre med hund, men nå har disse fire delt seng i to netter uten noe tull. Solo er 10,5 år og man skulle tro at bitchetendensene hennes ville vist seg første natten, men hun vet så klart at Tinka hører til og dermed er alt greit. De har jo møttes mange ganger før, både her og der, så hvorfor skulle hun plutselig bli sur fordi det var natt, liksom Det vil helst gå bra!

Vi lot Fibi møte Tinka i skogen, gikk tur sammen og så gikk vi hjem og etter det hørte Tinka til. Til å begynne med var vi litt bevisste på at Tinka ikke hoppet opp i sofaen rett ved der Fibi lå og litt sånne småting, men jeg tror egentlig ikke det var nødvendig. Scilos tok vi med rett fra Kielfergen og opp til Bærum dyrepensjonat der Fibi hadde vært mens vi hentet ham. Så slapp vi han ut av bilen, hun ut av kennelen og de løp litt rundt og styra. Så hoppa begge inn i bilen og i og med at Fibi ikke prøvde å drepe han som var så frekk at han hoppet inn i hennes bil, skjønte vi at hun hadde skjønt og det var det Edit: Det jeg prøver å si er at det kan være lurt å styre minst mulig. Det vil helst gå bra. Fibi liker jo i utgangspunktet ingen hunder. Men flokkmedlemmer er jo hennes og hun vil aldri finne på å røre dem

Vi har jo fått maskothunden siden siste tråd, vi. Nå viser det seg at maskothunden er den mest brukanes hunden og dessuten flytter hun vel ut med Ia når den tiden kommer. Når Tinka er ute av redet, Fibi død av alderdom og Scilos og jeg sitter igjen her alene, DA skal jeg ha en hund til Kjenner jeg meg selv rett, trenger jeg ikke tenke så mye på det. Det kommer nok en rekanes på ei fjøl

God jul til Pim og Lill.