ida

Hm. Ser ikke helt at eksempelet ditt, rimer med det du skulle komme med et eksempel på, jeg. Mulig jeg har tungt for det (igjen), men kan du si det igjen, med litt andre ord? Liv Ullman snakker en svært avslepen trønderdialekt med teatralsk intonasjon. Det høres jo bare affektert og rart ut.

Bergensere, altså

Surrer du rundt her inne en stund, vil du nok høre mer om den metoden. Det samme med slips. Hvordan ligger en hund manisk på plassen sin? Hvis du aldri har hatt en stresset hund, burde du kanskje være litt tilbakeholden med råd om hvordan man skal takle en. Denne hunden stresser ikke for å få oppmerksomhet, men fordi det er en katt der. Katten er forsterkeren (eller stresset blir utløst av kattens tilstedeværelse), ikke oppmerksomhet. Dermed vil ikke oppmerksomhet eller mangel på oppmerksomhet ha noe å si for når hunden vil roe seg. Fjern katta, eller sett bort hunden så lenge katten er der, foreslår jeg. Dette er da bare for noen dager.

Interessant. Men i gruppen østnorske mennesker i alderen 29 - 61 skilte alle på kj og skj. De var ikke målgruppa, så da får vi gå ut fra at målggruppa var yngre enn 29. Jeg tror jeg har hørt han språkrådfyren Finn - Erik Vinje (er det ikke det han heter?) snakke om det på radioen for lenge siden. Så klart språket utvikler seg. Noe annet hadde vært rart. Ikke alle sider av utviklingen er like sjarmerende

Sett katta på pensjonat i tre dager.

Det var meg det og. Irriterer ikke meg, men jeg lurte på om de sa det på moldedialekt.

Det var det jeg som sa! Kanskje ikke så rart at vi er enige om en del ting. Vi henger en del sammen, men Ia er ikke meg.

Er det noen som er fra Moldetraktene her? Jeg har en kollega som sier gidde og blidde. Ellers snakker hun det jeg kaller normalt (ja, hun sier i for jeg og sånt, men det er jo dialekt. Er gidde og blidde moldedialekt? Altså, jeg syns jo det er litt søtt, så jeg retter ikke på henne, men tenk om hun tror at det er riktig

Men en jordmor er en jordmor, uansett

Er oppvokst på Lillehammer, jeg. Mora mi er fra Lillestrøm. Tante og onkel og dermed fetter og kusine fra Skedsmokorset. Skjærte og bærte er ikke dialekt noe sted jeg har hørt om. I likhet med "Hvem vei skal du" og sjole og sjue, er det barnespråk som har blitt en etablert del av språket i enkelte ungdomskulturer og etterhvert i voksenspråket til de samme. Det er ikke dialekt men slurv. *dukkejævlifortforalleskyllebøttenesomkommer*

Alle jeg kjenner sier skåret og båret. Lærere også Så du fikk svar på den Så dumt for deg at alle snakker barnespråk der du bor, da

Jeg sier tatovrering og overforsvømmelse. Det har jeg alltid gjort og kommer alltid til å gjøre

Nei, det tviler jeg sterkt på. Det går ikke det, vet du. Ikke med den dialekten der Tilbake til topic: Venter i spenning med alle de andre og krysser fingerne for at du får ønsket om flere valper innfridd

Tja, ingen hemmelighet at jeg får piggene ute ved tanken på å putte en valp i bur, kanskje. Kan du ikke ha hunden i din seng om natten, er mitt forslag at du ligger med den på en madrass på gulvet den første tiden. Den store bekymringen er da ikke hva valpen kan gjøre av dumme ting, men at den er tatt vekk fra søsken og mor og skal tilvennes et liv i ny flokk. Gi den din nærhet og kroppsvarme den første tiden, så overgangen ikke blir så stor.

Nå har Tinka og Ia sovet hos Ane og Solo i to netter. Ane husket med skrekk og gru diverse helveter Solo har bidratt til ved overnatting hos andre med hund eller ved besøk av andre med hund, men nå har disse fire delt seng i to netter uten noe tull. Solo er 10,5 år og man skulle tro at bitchetendensene hennes ville vist seg første natten, men hun vet så klart at Tinka hører til og dermed er alt greit. De har jo møttes mange ganger før, både her og der, så hvorfor skulle hun plutselig bli sur fordi det var natt, liksom Det vil helst gå bra!

Vi lot Fibi møte Tinka i skogen, gikk tur sammen og så gikk vi hjem og etter det hørte Tinka til. Til å begynne med var vi litt bevisste på at Tinka ikke hoppet opp i sofaen rett ved der Fibi lå og litt sånne småting, men jeg tror egentlig ikke det var nødvendig. Scilos tok vi med rett fra Kielfergen og opp til Bærum dyrepensjonat der Fibi hadde vært mens vi hentet ham. Så slapp vi han ut av bilen, hun ut av kennelen og de løp litt rundt og styra. Så hoppa begge inn i bilen og i og med at Fibi ikke prøvde å drepe han som var så frekk at han hoppet inn i hennes bil, skjønte vi at hun hadde skjønt og det var det Edit: Det jeg prøver å si er at det kan være lurt å styre minst mulig. Det vil helst gå bra. Fibi liker jo i utgangspunktet ingen hunder. Men flokkmedlemmer er jo hennes og hun vil aldri finne på å røre dem

Vi har jo fått maskothunden siden siste tråd, vi. Nå viser det seg at maskothunden er den mest brukanes hunden og dessuten flytter hun vel ut med Ia når den tiden kommer. Når Tinka er ute av redet, Fibi død av alderdom og Scilos og jeg sitter igjen her alene, DA skal jeg ha en hund til Kjenner jeg meg selv rett, trenger jeg ikke tenke så mye på det. Det kommer nok en rekanes på ei fjøl

God jul til Pim og Lill.

Jeg har min egne narkoman, jeg. Sitter Vegard på brua over mot Bussterminalen og jeg har mynter i lomma, får han dem. Jeg vet hva pengene går til, det er ingen fare med det. Selvfølgelig kjøper jeg =Oslo, hvis jeg har penger. Mamma får alltid julenummeret til jul. Disse organisasjonene ble jeg sinna på etter at de lot være å respektere at mamma var blitt dement og ikke selv klarte å sortere ut hvem hun ville hjelpe. Hun støttet amnesty, SOSbarnebyer, plan, leger uten grenser, luftambulansen, raumatikerforeningen, astma og allergiforbundet, kreftforeningen osv i det uendelige. Ikke bare fikk de en fast sum i måneden, men de sender jo tilleggstiggeregninger. "Du som er så snill å hjelpe oss, vil sikkert hjelpe enda mer, for nå er det krise både her og der". Jeg ringte dem alle og de lovet å holde opp, men det strømmer på fortsatt. En dame på 84 har hjulpet nok og det er bare så kynisk å utnytte henne!

Vi har en gresk gatehund. Vi fant ham, eller han fant oss. Vi fulgte mattilsynets reglement for import til punkt og prikke. Vi tok ham selv til dyrlegen for vaksinasjoner, undersøkelse og uttøysbehandling. Det som sto igjen da vi dro, var blodprøven etter rabiesvaksinen og den tabletten for hva det nå er som alle hunder må ta i løpet av de ti siste dagene før de kommer hit. Både veterinæren, shelteret som passet ham mens vi ventet og mattilsynet var ryddige i både informasjon og behandling (dyrlegen). Han ble bragt kostnadsfritt til Kiel for oss og fikk spasere ombord på fergen med oss, som eneste hund. Crewet hadde fått høre historien vår av crewet på båten vi seilte ned med og sto linet opp for å ta oss i mot, da vi kom ombord. I grunnen har vi bare opplevd støtte og glede rundt vår lille bastardimport, bortsett fra hos enkelte (i mine øyne) trangsynte og fordomsfulle rasefanatikere her på sonen (nei, jeg mener ikke at det er galt å ønske, velge og fremme ulike raser, men kanskje man kunne se hvordan hundehold andre har med litt åpnere sinn ). Vi er mange som ikke trenger stamtavle for å oppfostre og ta godt vare på en hund. Det gjør oss ikke mindre ansvarsfulle, men det er viktig at vi er vårt ansvar bevisst. Blandt annet er jeg for massekastrering av løshunder i middelhavsområdene (sikkert andre steder også, men det vet jeg ikke noe om). Om hundene eksporteres, eller blir der nede, spiller liten rolle, men det er en human måte å begrense antall løshunder på. Noen av dem har det relativt godt, særlig i turistsesongen, men de aller fleste lever et liv der de blir jaget, mishandlet, er fulle av flått, utøy og sykdommer. De dør av påkjørsel, forgiftning eller blir druknet, slått ihjel eller skutt av mennesker. De sulter i hjel og fryser i hjel. Det er ikke omplasseringshunder der mor i huset er blitt allergisk, men hunder som virkelig lider. Ingen av hundene på Noahs Ark var plassert der fra private hjem. Samtlige var forlatt, prøvd tatt livet av, bar spor av mishandling og vanskjødsel. For de aller fleste besto de første ukene eller månedene av livreddende førstehjelp. Selvfølgelig ville jeg gjort det samme igjen. Om det er vi eller noen andre som plukker opp hunden fra gata, spiller liten rolle for meg. Når det er sagt, har jeg også hørt mye rart om JR og vet ingenting om hvordan omsorgen (eller mangel på denne) for gatehunder foregår i Spania. På Kreta er det veldig vanskelig å eksportere hunder, de får ingen støtte fra andre enn frivillige og dem er det ikke så mange av, og alle hundene blir fratatt reproduksjonsevnen. Kattene også. Det er minst like mange av dem. Det er ikke noen større grunn til at importerte gatehunder skulle ha med seg noen skumle sykdommer, enn andre importerte hunder. Stamtavle gir ingen beskyttelse mot sykdom. Den eneste sykdommen Scilos kunne ha hatt med seg, husker jeg ikke lenger hva heter. Det er en mygg som kan gi hundene en sykdom. Denne bryter ut etter et år og man kan ikke behandle den forebyggende. Antibiotika tar knekken på den om hunden skulle få den og den er ikke smittsom. Når det gjelder mentalitet må jeg bare si at den mentalt ustabile hos oss er hun med stamtavle. De to andre er mentalt og fysisk sunne, begge to. Skulle tro vi har hatt ekstremt flaks

Jeg vil gjerne ha en topp med en bitteliten pote med hjerte i. Bullterrieren er også fin, men pote er finest. . Kan godt reklamere for sonen med www.hundesonen.no også.

Som mamma må jeg bare si at alt vedrørende egne barn er høyest elsket og slett ikke blandt rare ting. det er kanskje ikke dette heller: Jeg elsker trollskoger med grønn mose som jeg kan gå inn i og få tilbake litt av barndommens opplevelse av å være i en verden i verden Jeg elsker Gardermoen. Følge noen, hente noen, ut og reise, alt gir et lite sug av forventning i magen Jeg elsker Lillehammers åpne landskap. Først når jeg kommer meg ut på tur og ser utover byen og jordene rundt, får jeg puste skikkelig og lurer på hvorfor jeg ikke blir kvalt her nede hvor alt er bare fra den ene humpen til den neste Det er åpent over alt Jeg elsker Lillehammerfjellet, også

Lage kjøleskapsmagneter og doskilt og slikt i cernit.

Ja, jeg svarer jo bare på hva jeg så på den videoen, da. Du sier han er treg, jeg sier han er fin, men du er kjedelig. Andre sier det med flere ord og med gode råd i tillegg. Hør på dem

Saluki og kooiker