Øhhh. Det hender, men ikke så ofte ... Da Ia ramla av hesten og satt og ventet på meg i flere timer mens jeg var på jobb (trodde hun var litt forslått og sliten, jeg), dro vi rett på legevakta, da jeg endelig kom for å møte henne. Derfra bar det i ambulanse opp på Ullevål og der ble hun lagt inn. Vi ventet på røngten av nyrene til midnatt. Da kom en venninne og henta meg, Ungen måtte trilles ned på ultralyden uten mamman sin og sove på sykehus alene, for jeg måtte jo bare hjem til bikkjene som hadde vært alene siden halv åtte om morgenen. Sykepleierne så rart på meg (hvem drar fra en unge med mulig nyrekræsj, liksom), Ia sa jeg bare skulle dra og jeg dro hjem fordi jeg måtte. Men altså, det var ikke hundene jeg hadde dårlig samvittighet for den dagen.