ida

:berner: Gratulerer så mye :berner:

Deler gjerne min laksevariant igjen, jeg: Sett stekovnen på 200 grader Finn fram paiform, eller liten langpanne Sprut en dæsj olje litt rundt omkring i bånn Del opp poteter i båter, pommes frittes eller ikke så altfor tjukke båter, eller litt av hvert, så de ikke bruker så lang tid på å bli ferdige. Hiv potetene i formen. Strø på salt og pepper og vend potetene i ojle og krydderet, slik at de blir krydra og feite over alt. Vask fingra Krydre et par tinte laksefilèter (eller bruk sånne ferdigmarinerte), måk plass til dem i formen og legg dem sånn midt i, med poteter rundt omkring. Vask fingra igjen Ta en hel hvitløk og knørv dem mellom henda, slik at båtene deler seg, men det løse skallet detter av. Strø båtene hele oppi formen. Ta noen klatter med meierismør og fordel over fisken og her og der over potetene. Putt formen i ovnen og ta en liten treningsøkt med bikkja på terrassen, eller gå den lille tisserunden Når du kommer inn, setter du på en liten kjele med litt vann i. Hiv oppi ca 1/2 teskje salt. Når vannet nesten koker, tar du noen små buketter brokkoli, sukkererter, gulrotbiter og eller hva du måtte ha av grønnsaker og hiver oppi. (Noen liker å putte grønnskaer i ovnen også, eller rå. Jeg tåler ikke rå og liker ikke svidd brokkoli) Etter noen minutter er grønnsakene ferdige. sukkererter skal bare såvidt forvelles.Hell av vannet Nå har maten stått i ovnen i en drøy halvtime og grønnsakene er ferdige og du kan spise. Veldig, veldig godt.

Jeg har bare vært på sonen alltid, jeg. bare snoka litt på det forumet hvis navn ikke skal nevnes og ikke minst det forumet med svært kort levetid, hvis navn iallfall ikke skal nevnes

Sikter du til noen spesiell, eller? HÆ? HÆ? HÆ? :angry:

Gratulerer

Jeg likte min historie best. Det er lov å drømme og fantasere når man vet at man aldri kommer til å få hunden, uansett

Nå snakker du om din hund, jeg snakker om min. Han hadde vært alene i skogen kjempelenge og og og, Miiiin hund

I`m in love Jeg vil gjerne møte ham i skogen, jeg. Der sitter jeg på en stubbe med en kjøttbit på en pinne over bålet. Pluitselig ser jeg en skygge i skogbrynet. Nei, det eringen skygge, men en stor hund (eller kan det være en ulv) som har kjent lukten av bål og kjøtt, men som ikke våger seg helt bort, fordi mennesker ikke alltid er det hyggeligste selskap. Jeg vender blikket litt bort, men senker det ikke og ser hele tiden ulvehunden i øyekroken. Etter litt tar han et par skritt nærmere. Jeg strekker meg langsomt mot bålet, river av en kjøttbit og kaster den forsiktig mot hunden. den trekker seg fort tilbake igjen, for så å liste seg vaktsomt bort og snappe kjøttbiten. Neste biten kaster jeg litt kortere, samtidig som jeg spiser selv. Slik lokker jeg ham stadig nærmere og til slutt sitter han ved min side mens vi deler resten av maten. Den natten sover vi sammen under åpen himmel og jeg varmer meg i den tykke pelsen. Fra den dagen er vi alltid sammen og jeg får aldri anledning til å finne ut om han har seperasjonsangst, for han viker aldri fra min side. Etter mange år, sovner han stille inn og jeg begraver ham langt inne i skogen, der vi møttes første gangen. The end

Åååå, vet dere? I går sto jeg nede i kjelleren på Oslo City, utenfor Burger King der og snakket med en Chi- tibetansk terrier blanding på tre måneder og en håndfull stor. Så kommer det et beist av en rottweilerhann, som blir stående og vente på at vimevalpen skal hilse. fra seg. Eieren står overskrevs over ryggen hans og holder ham fast rundt brystet og det hele ser litt voldsomt ut. Så spør eieren av minihunden om rottisen er sinna, siden han sto sånn, men neida, det var bare for å ikke skremme den lille. Dermed får de hilse og valpen som var kanskje på størrelse med den ene pota til rottisen blir superhappy og rottisen er så forsiktig og lar babyen daske seg på snuta og de nusser og japanske turister tok bilder og noen spontane hilsesituasjoner er bare det vakreste i verden Hvordan jeg opplever passeringer med egne hunder, er en helt annen sak. Det har jeg sagt før. Men TS har min fulle sympati. Med Tinka er det enkelt, uansett hvem vi møter, med de andre kunne jeg ønsket at det ikke fantes så mange andre hunder

Vi har en kanadisk hund og en fransk(?) og en gresk. Den canadiske og franske er norskfødte har "norske" navn, den greske er jo greskfødt og heter hund (på gresk). Det er vel bare fem eller seks raser som er norske, hvis man skal se sånn på det. Ikke at jeg har noe i mot at en afrikansk rase, får afrikanske navn. Slett ikke

Slår ikke hardt ned på noe som helst, jeg. Men hvis Fibi løfter halen og blir stiv i kropp og blikk, går jeg mellom dem og f.eks bryter det ved å bøye meg over Fibi og kose henne på magen. Da smelter hun helt og blir verdens mykeste. Hun har aldri stått over Tinka, eller noe. Da hadde nok denne lille frøken fjong dødd på seg. Fibi kan også stirre på Tinka mens hun spiser, fordi hun selv har gaflet i seg sin mat og syns det er på sin plass at hun får resten av Tinka sin, også. Problemet er at Tinka syns tørrfôr er dritkjedelig, så hun går gjerne fra maten sin, hun. Derfor går jeg også mellom dem, hvis Fibi er ferdig med å spise. Sier igrunnen ikke noe, men kan styre den glupske unna med kroppen. Er Tinka veldig treig, fjerner jeg hele skålen, eller lar henne spise opp på et annet rom.

Nei, det høres grusomt ut. Nå syns jeg forøvrig TS er ganske modig som kommer hit med sine spørsmål. Skal vi prøve å ta imot henne på en hyggelig måte og dryppe vår kunnskap og våre synspunikter litt forsiktig, så vi ikke skremmer henne bort igjen?

Det var deg jeg tenkte på

Så koselig de har det og så fine de er

Nå skal jeg ikke sladre, men jeg vet da om noen som steker vafler for å bruke som godbiter på kurs, jeg. Lurt det, hvis det er det bikkja jobber for.

Tvang? Han bør iallfall få lese denne tråden, så han kan få en mulighet til å delta i samtalen om seg selv

Krysser fingrene

Send han til oss! Det er lurt å melde seg inn på sonen, ikke sant

Hvorfor er det ikke lurt at han får kull på hunden sin?

Jada, vet det. Syns det er veldig dyrt på disse samlesidene, jeg, men skal prøve. (Det var litt derfor jeg lagde tråd, for å se om noen hadde tips utenom hotels.com etc ) Edit: Så ditt neste innlegg nå. Skal sjekke...

Så fin han er

Vi vil gjerne ha to enkeltsenger og egen dusj og do. Pga astmaen til Ia, er det ikke så lurt med vegg til vegg tepper. Supersentralt er ikke viktig, nei. Trenger linker, jeg. Vanskelig å finne selv, når vi ikke er kjent

Hah, nå reiste naboene her. Fibi boffer også gjerne på lyder her ute, men det er ikke så mange lyder at det er plagsomt. Nå visket jeg veldig lavt til henne at hun var kjempeflink og at naboen bare skulle dra og da hadde vi hagen for oss selv og det er deilig. Innen jeg var ferdig med mitt viskekosebudskap var naboen vekk og ikke en lyd hadde kommet fra Fibi

Men når noen kan noe om noe du ikke kan noe om, kan du kanskje bli litt glad for å lære noe nytt istedenfor furten? (Sorry, men innimellom reagerer du så tvertimot på opplysninger som bare er nyttige. )

Da har jeg sikkert misforstått, for jeg tror nok jeg ville ha stoppet dette alltid, hver gang og helst før han får begynt å knurre. Altså trent intensivt til det var borte. Da skal du se at det kanskje ikke tar en dag, engang. Han må jo lære at det ikke er hans jobb å passe på. Får han knurret en gang i blandt, er det ikke noe vits i å trene på det. Dette er jo en atferd med forsterkere som ikke kontrolleres av dere og dermed er det ekstra viktig å være konsekvent (og ikke sitte med ryggen til) så lenge dere trener på å fjerne knurringa.