ida

Og der ser vi Pan med staffen komme jumpende over hagegjerdet til familien Olsen, nappe rakettene ut av henda på den forfjamsa pappaen i huset, jumpe over gjerdet igjen, mens han brøler: "Hevletes iddioter. Dere ser jo fæen ikke rakettene nå i dagslyset engang. Er det nødvendig å skremme lille staffenurket og gjøre seg til kriminell for dette. Det er FORBUDT, for fææn!" :angry:

Nei, det tenkte jeg å spørre om, men glemte det. Vokt og varsling er vel ikke det samme Jeg hadde forresten en gang en hund som gjerne ville bråke om det meste. Vi inngikk et kompromiss. Hun fikk lov til å knurre når det kom noen, men ikke bjeffe. Bråk er lite sosialt akseptert og er veldig slitsomt for alle, mens knurring syns jeg kunne være nyttig også med tanke på skumle menn i mørket og slikt. (Den gang var jeg ung og fager og mørkredd. Akk ja)

Men hva vil du, da? Du ser en uheldig atferd som er i ferd med å utvikle seg. Den er potensielt høyfrekvent (fordi det går folk forbi ofte), det ligger en haug forsterkere i settingen (Potensiell utvikling av atferden: "Heh, jeg knurrer, folka blir borte", "heh, jeg knurrer og bjeffer, folka SKVETTER og blir borte", "jeg knurrer, bjeffer og løper fram og tilbake, folka skvetter, ser opp på meg og blir borte". ).Dette er en altså en atferd som ikke blir forsterket av oppmerksomhet fra dere, men fra stimuli dere ikke kontrollerer. Den må trenes bort, eller stimuliene må endres på andre måter, slik at de kontrolleres av dere. Jeg leser innlegget jeg siterte som unnskyldninger for å ikke gripe fatt i dette og du sier jo bokstavlig talt at dere sitter med ryggen til.

Jo, ting henger gjerne sammen. Men kan han ikke være i stua uten å se ut av vinduet? Hvis dere konsekvent avleder ham når det går forbi noen, hva da?

Dere kan jo lære ham å ti stille, kanskje? For å få atferden under stimluskontroll, er det lurt å lære ham den under konstruerte betingelser, for så å kunne be om atferden og si fra når det ikke passer å tilby atferden Fibi har en kommando som heter: "Hopp sofa" og en som heter "Hopp ned"

Uff, jeg syns det er litt synd, jeg. Ikke at det er dumt å ha en av hvert kjønn, men å gå ut fra at det vil gå dårlig å ha to av samme kjønn. Vi hadde det værst tenkelige utgangspunktet med ei sur tispe i huset, da Tinka kom gallopperende inn i hjertene på oss alle. Kanskje det hjalp at Tinka er liten? Kanskje det hjalp at Tinka har et bra språk og er beskjeden (overfor Fibi) uten å være underdanig. Fibi er jo ei pyse, så krypere spiser man til frokost. Kanskje det var lurt å ikke tenke "vi prøver litt og går det ikke, får vi levere henne tilbake", men å være helt klare på at hos oss skal hun være for bestandig, så du kan like gjerne finne deg i det med det samme. Kanskje vi var flinke til å vise dem begge hva som tolereres og hva de bare kan glemme av tullfakter. Ikke vet jeg, men kan vi innlemme en ny tispe i vår flokk, kan alle det. I tillegg til at Tinka var ny, har hun jo også "stjålet" Ia fra Fibi. Ikke det at Ia ikke er god med Fibi og sånt, men det er Tinka som trenes med, får sove i senga hennes, er med på turer til venner og kurs, mens Fibi er igjen hjemme. Tror ikke hun lider under det, for hun får jo det hun alltid har fått, men hundre små episoder hver dag kunne sikkert utløst sjalusi, hvis vi hadde menneskeliggjort hundenes følelser. Nå er Ia rimelig bevisst på å la Fibi oppleve at de også hører sammen, men jeg tror ikke Fibi hadde blitt teitere mot Tinka om Ia hadde glemt henne aldeles. Vel, nå er det fort gjort å bli kjempepositiv på andres vegne når det er snakk om noe man har fått til selv. Det er ikke såååå mange år siden jeg bestemt meg for at jeg aldri mer skulle ha to hunder samtidig igjen, ever. (Første tispa mi og Bimbo bedlington var rimelig masete de første årene )

Så snilt av deg Skal sjekkes ut Vi har snakket om det og det kan hende at vi korter oppholdet noe. Dessuten blir det bare Ia og meg. Jeg orker ikke å dele bad med 14 tjuåringer for å spare noen pund. Heller være der litt kortere

Nei, vi skal få med oss så mange musicals vi kan, vi. Sportsinteressen er lik null

Hæ, OL? Da drar vi en annen gang

Tror vi har vært veldig heldige, jeg. Men overslag forebygges ved bytte av hund, bytte av hånd, kortere bånd på drittbikkja enn de andre etc. Høy hale og stivt blikk, tillates ikke etc. Men egentlig gjør vi ingenting for at det skal gå bra og likevel er det aldri noe tull. Nå har begge hatt løpetid etter tur og Tinka sa fra med et par snerr at moroa var over og de to store slutta dermed å sjekke rompa hennes. Fibi sin løpetid har også bare gått over. Nå har vel ikke Tinka snust så mye i rompa hennes, men damene har respektert hverandre med eller uten løpetid, de. Scilos er gutt og gjør som damene befaler, men knurra en gang i forrige uke, da han hadde utnevnt seg selv til overoppsynssjef for en pose tortillachips. Det ble med et knurr. Tror han ble litt redd seg selv. Nei, skal ikke klage på dynamikken mellom hundene her. Aner ikke hva du skal gjøre, men vi har sikkert gjort noe riktig, for tispene her er egentlig ikke så begeistret for andre tisper. Ikke den største, iallfall. Hun liker ingen.

Velkommen til oss. Håper du vil trives her

Hvorfor er dere på hundetreff? Hva er målet med det? Stillestående frislepp ser jeg på som meningsløst, uansett. Noe annet er det hvis du møter andre for å trene. Da bør du/dere ha en plan, et mål og en rimelig framdrift. Hundene skal ikke hilse eller leke. Den sosiale treningen går på å kunne trene sammen uten å forholde seg til de andre hundene. Skal man slippe hunder som ikke hører til i samme flokk, får man iallefall gjøre det mens man går en tur. Selv da har det da vært enkelte som blir sure fordi noen leker med pinne med hundene og deres hund tåler ikke at andre hunder har pinne, etc. Orker ikke så mye styr, jeg. Har du hund(er) som ikke mestrer å være sammen med andre hunder, så la det være.

Lykke til med å finne ut av hva det kan være

Will do .) Titta litt. De skulle ha mellom 25 g 35 pund pr person pr natt. Kanskje vi finner en leilighet til det samme Neida, slett ikke. Bare det at jeg tror jeg kjøper de flybillettene snart og da vil jo datoene være låst Vi kan kjøre t-bane og buss og tog, vi da Her var det mye spennende. Gjesterommet hjemme hos folk og sånt .)

Nå har jeg funnet ut at flybillettene til London er fantastisk billige, men å bo der koster skjorta. Har dere noen tips om rimelig men hyggelig husvære i eller i nærheten av London? Vi tenkte å være der fra 25 06 2012 til 11 07 2012. 3 voksne

Da tror jeg at jeg hadde vært rimelig oppgitt, jeg også.

Syns du virker reflektert og klar for å få hund, jeg. For å være aldeles ærlig, fikk jeg min første hund lenge før jeg hadde tenkt gjennom noe som helst. Det gikk aldeles utmerket

Jeg er sikkert litt dum, men å ha hund er så mye mer enn en times tur om dagen. En halv times morgentur, minst en time midt på dagen og så en halv time om kvelden. Dette ser jeg som et minimum, uansett rase og det er for voksne hunder. I tillegg bør alle hunder få en form for mental stimuli, eller selvfølgelig mens man er ute, likevel. Om man ikke vil bruke hunden til noe spesiellt, skal den uansett ha et minimum av hverdagslydighet inne, for å bli en omgjengelig, håndterbar hund. Inne skal hunden også ha det godt. Har man et avslappet forhold til pels, sølelabber, tisseflekker (uhell kan skje den beste). løpetidsspor, prumping, spising av truser og møkk etc., eller skal det helst ikke syns at det bor en hund der? Bor man i byen, er det kanskje lurt å tenke på om man orker å ta turen i skogen noen ganger i uka, eller om man skal holde seg til en rase som er like lykkelig om den får tusle i parken. Er man avhengig av kollektiv transport, kan det være lurt å velge en rase som ikke opptar en halv buss hver gang man skal noe sted. Har du pass til hunden hvis du skulle bli syk, skal på ferie, feire nyttårsaften etc. I såfall, hvor mye hund kan passerne takle? Og så videre...

Det kan vel være lurt å ha bikkja i bånd på alle lufteturer nyttårsaften, sier de. Enig, jeg.

Vi kan bytte! Eller nå bor jo jeg på landet også, da. Med persiennene nede ser jeg ikke en dritt, uansett, men jeg hater virkelig fyrverkeriet. Fibi har sikkert smittet meg, men jeg syns ikke all verdens skjønne raketter er verdt frykten i min hunds øyne.

Så fantastisk Håper vi hører mer fra deg nder litt hyggelgere omstendigheter

Helledussen, noe så herlig Velkommen til dere begge to

Det var rart. Kanskje en moderator kan hjelpe deg? Rapportèr det, så ser de på det

Tja hva skal man si? Her var det mange kloke ord. Men altså, svært mange her har trent hester og hunder for å tilvenne dem ulike saker og ting. Vår ene hund kom som ettåring fra en verden der han visste hva sure folk og søppel var og det var omtrent det. Første gangen vi kom til en bekk på tur, bråsnudde han og sprang hjemover med halen mellom beina. Nå plumper han uti det meste, uten å bry seg. T-bane var også noe svært ekkelt første gangen, men nå vet han jo at T-bane betyr trening i Frognerparken eller noe annet gøy, så etter et par turer var den skrekken over. Sånn kan jeg også male om alt jeg har gjort for å eksponere mine hunder, andres hester osv. for å tilvenne dem ting som de fra naturens side ville vært redd for, eller kanskje allerede var redde for. Dessuten er min erfaring at hester er ganske flinke til å sortere ut lyder som ikke er farlige. Naturen er de fortrolig med, så tordenvær og vind er vel blant de ting en hest takler med stoisk ro, mens enkelte hunder syns det er skummelt. Utegangshestene vi stulla med, dreit langt i nyttårsraketter også. Nå holder de nok ikke til midt i nyttårshelvete, men likevel. Nyttårsaften kommer som tredje verdenskrig på hundene og er en konsentrert kavaskade av smell, hvining og lysflash. Like brått som det starter, er det over. Vår eldste tispe ble redd raketter fordi en idiot sendte opp en fra hagen sin i det vi gikk forbi ved tretiden om ettermiddagen. Èn rakett ødla min eldste hund for flere år og jeg har brukt mange juler på å få henne så trygg at hun nå tåler disse slengerne som duster sender opp i hytt og pine hele romjula. Men altså, selve hovedsmellinga rundt midnatt, kan man skåne hundene fra (så godt det lar seg gjøre) uten problemer, ved å selv være inne med dem. Det smeller ikke rundt oss på alle kanter hele året, det er ikke noe hunden må tåle for å fungere i hverdagen. Dessuten kan (som jeg sa i et tidligere innlegg) en panikk som er utløst av en slik massiv smelling som nyttårsaften, eller en rakett fyrt av rett ved hunden, bli generalisert til lignende lyder og da sitter du plutselig med en hund som er rimelig handicapet i hverdagen. Å få en redd hund trygg igjen (jaja, desensitiviseringstrening, eksponeringsterapi) er en svært lang vei å gå, med usikkert utfall. Hvorfor i all verden utsette hunden for den ultimate panikkutfordringen og seg selv for å måtte bruke uante mengder av krefter og tid på å få hunden nogenlunde trygg igjen, når man kan forebygge hele greia ved å være inne? Jeg har også hatt dønn trygge hunder som har vært med ut innimellom, men da har vi også vært langt unna oppfyringsplasser. Dessuten tror jeg Bimbo bedlington var unntaket, ikke regelen

Ah, sånn å forstå. Her får hundene mat èn gang om dagen og noen ganger maser tolleren noe aldeles for jævli, fordi hun holder på å dø av sult, men som regel klarer jeg å fôre før hun trenger å si fra. Noen ganger får de mat to andre ganger sju, noen ganger før langtur, noen ganger etter. Litt ettersom. EDIT: Å ja, topic, ja. Vi er stort sett hjemme, vi, men er vi ikke det får de mat der vi er. Gjestehund(er) får også mat her, hvis vi har besøk når hundene fôres.