Hm. Kan han ikke bare dilte, da? Alle våre hunder har vært superkontaktsøkende til å begynne med. Selvfølgelig. De er nye i flokken, har vært både her og der og lurer på hvordan ting funker her. Det er nok best å følge etter hun som var her fra før og gjøre som henne. Da gjør man ikke noe galt, iallfall. Hvis man viser at man mener vel (klenger, koser), så blir man kanskje akseptert. Har aldri avvist nye hunder, vi. Ganske snart har de ligget strødd andre steder enn på fanget, blitt liggende når vi går på do, etc.
Tinka som i utgangsounktet kom rimelig bagasjefri, var også særdeles veloppdragen og ekstremt førervâr (kan vi kalle det, det?) de første ukene. Gadd ikke bry oss så mye om det, men det var litt deilig første gangen hun måtte ropes på to ganger før hun rev seg løs fra snuseflekken sin i skogen. Det var jo et tegn på at hun visste at hun ikke trengte å smiske for å være godtatt.
Men å overta en voksen hund som ikke liker å være alene, for så rimelig med en gang begynne å jobbe natt (eller dag, for den del), er jo ikke så lurt, da. Enten har en eller flere av oss vært hjemme, eller så har vi hatt hund(er) i huset før den neste har kommet. Er det ikke noen som kan sove hos deg når du har vakt, da?