jma

Jeg ville gitt henne mat, latt henne spise så lenge hun vil, og tatt vekk skåla når hun går bort, og da tatt henne ut, og ikke gitt mat før neste måltid ? Jeg gir 3 måltider om dagen

Jeg tenkte det samme som Tyttebæra ? Raser som er lette og trene og har en del energi er jo ofte brukshunder med en del driv, altså da ofte feks jakt.

Jeg er veldig fornøyd med de rasene jeg har nå, perro de presa canario og hollandsk gjeterhund. Presaen er snart ni, og hollenderen er halvannet. Jeg er litt usikker på om vi ska ha en typ maskothund etter hvert når presaen ikke er mer. Da blir det i så fall en ny presa eller kanskje bullterrier. Eller så blir det å ha en hund bare. Og da tror jeg det blir ny hollender når hun jeg har blir pensjonist ?

Labradoren blir kanskje litt tung i agility? ? Spørs jo hva slags ambisjoner du har da. Ellers høres det ut som om både puddel og labrador er gode valg

Hva slags rase? Gjør dere noe annet enn å gå tur?

Jeg tenker at det finnes sikkert mange forskjellige måter å gjøre det på som fungerer bra, og at det er litt individuelt for hver ekvipasje, og at man må prøve seg litt frem med sin hund. Men at det viktigste er å gi seg når hunden presterer bra, og før den blir sliten og/eller presterer dårligere, og å ikke terpe for lenge på samme tingen. Noen hunder er lettlærte og husker en øvelse selv om den ikke har trent på det på lenge, mens andre kanskje må ha en oppfriskning om det går lang tid mellom hver gang. Vi trener mot IGP. Når vi trener lydighet så har vi den siste mnd (hun er 18 mnd) begynt å gjøre innlæring av elementene som er i programmet etter hverandre. Det gjør jo at økta blir litt lengre enn vi er vant med fra før, men jeg ser at hun har begynt å lære seg rekkefølgen, og forventer neste element. Noe som jo er en fordel når man skal konkurrere. Men da må jeg jo passe på å ikke trene for lenge på hvert element så hun ikke blir for sliten og økta blir for lang. Så det er kun noen få repetisjoner på hver ting. Det høres kanskje lite effektivt ut, men jeg ser forbedring på noen av elementene nesten hver gang. Jeg tenker også at det er en fordel å ta alt etter hverandre når man nærmer seg en prøve, for da bygger man også litt utholdenhet. (Om man alltid har korte økter og plutselig skal gå et helt program vil jo hunden bli veldig sliten). Men dette er jo en hund som har mye arbeidsvilje og glede, og som ikke går lei utover i økta. Før dette har vi trent kortere økter hvor vi har kanskje trent på to eller tre ting, og prøvd å avslutte før hun blir sliten og når hun er på topp. Er det en ting jeg har følt at vi har hengt litt etter på, så trener jeg kanskje bare korte økter på akkurat den ene tingen, hvor jeg fokuserer på den forbedringen jeg ønsker, og gjør det en periode til jeg ser at det sitter bedre. Også har vi vært på fellestreninger i lydighet hvor vi har hatt litt lengre økter. Da hun var unghund pleide jeg å sette henne i bilen midt i fellestreninga, og dele det i to økter, for jeg merket at det ble litt for lenge for henne. Så oppsummering, vi trener enten relativt kort økt med fokus på noen få ting, og bruke litt tid på hver ting. Eller så trener vi litt lengre økt på 6-7 ting, hvor vi kun har få repetisjoner (noen av tinga gjør vi bare en gang, som fremadsending). Jeg tenker at hvor lenge man trener kommer litt an på hvor krevende øvelsene er, og hvor utholden og erfaren hunden er, men 15-20 minutter med en voksen hund som har grei utholdenhet kanskje? (Blei veldig usikker nå på hvor lenge vi egentlig holder på ?) Og 10-15 med unghund. (Da tenker jeg lydighet). Det viktigste er jo at bikkja går av banen/avslutter øvelsen med en følelse av at den har lykkes og hatt det gøy.

Da er hun snart 18 måneder. Vi trener og trener, og ser små fremskritt hver uke ? Her er litt div bilder ?

Her får valper mat tre ganger om dagen (ikke faste tider da jeg ikke vil ha forventninger til mat på visse tider). Og vann står alltid fremme. Så går vi ut å tisser rett før sengetid, og med en gang vi våkner på morgenen

Hvis hun bare har vært hos dere i to dager så tenker jeg det går seg til av seg selv etter hvert ?

Jeg har hatt to presa hannhunder, og ja, det er en del markering. Og han ene var godt over gjennomsnittet opptatt av tisper. Men det har aldri vært noe overdreven vask eller problemer med snoppen, eller våte drømmer. ? Og kjønnsdriften har sjeldent gått utover trening, det er kun om det har vært løpetids tispe på banen før oss. Tispene derimot.. hun første jeg hadde, presa, var «pre-menstruell» i flere uker før løpetiden. Asså, helt tullete. Jeg hadde problemer med passeringer av andre hunder generelt. Vi trente masse, det ble mye bedre, så nærmet løpetiden seg og det var tilbake til start igjen. Hveeer gang. Og hun markerte også i de ukene. Tispe nr. 2 var også mer «ustabil» i humøret før løpetiden men ikke fult like ille. Tispe nr. 3 (hollenderen) nærmer seg nå sin andre løpetid, og hun har ganske mye høyere stressnivå nå enn hun vanligvis har i visse situasjoner. Hun har også lavere terskel på å reagere på håndtering. Skulle egentlig ha hanne nå, men det kom for få hanner i kullet, så det ble tispe eller ingeting ? Blir hanne her neste gang. Heller markering enn PMS ?

At valper biter alt mulig er vel like vanlig og normalt som at små barn tar på alt mulig. De er nysgjerrige, verden skal utforskes og grenser skal testes og læres. At det blir fort små hull eller skrapemerker av valpetenner er som regel fordi de er veldig skarpe i forhold til tennene dem får senere når dem blir eldre. Men ja, noen valper kan også bite ganske hardt når dem er ekstra gira, noe som kan skje når de er overstimulert/understimulert eller bare har raptus.

De fleste jeg kjenner som driver med hund foretrekker hannhunder. Jeg liker hannhunder best selv. Hater løpetiden og at mange tisper blir så påvirket og «ustabile» i humøret pga det.. ? Hannhunder bruker kanskje lengre tid på å modnes, men min oppfatning er at dem er mer gjevne i temperamentet hele tiden når dem først er voksene.

Det høres jo ut som om dere er på rett vei. Sånne ting er jo dessverre noe som må jobbes med hver dag hele tiden, hvis ikke er det fort gjort å få tilbakefall. Når hun er såpass gammel så er det kanskje ikke så mye annet du kan gjøre enn å avlede og belønne for riktig og ønsket adferd tror jeg. Men å trene mye på passering med belønning vil jo etter hvert gi henne en forventning til at det faktisk skjer noe hyggelig ved passering etter hvert, så det vil helt sikkert hjelpe mye å trene mye på det. Bare sørg for å ikke gjøre det for vanskelig. Ha gis avstand der det er mulig ? Og sørg også for at godbiten eller belønninga har såpass høy verdi for henne at det funker bra. Finn ut hva hun liker best, pølse, skinke, leke med ball, eller hva det enn måtte være ? Har dere no hundetrening i nærheten med sånne fellestreninger med enkel lydighet kan du jo henge deg på der og forklare at du har en usikker hund, og trene med litt avstand til de andre. Så venner hun seg til å ha andre hunder rundt men fremdeles fokusere på deg.

Hvis du ønsker en hund til trekking og tur så er jo huskyene supre. Men da må du ta hensyn til at mange av de har en del jakt og ofte ikke kan være løse, og de røyter mye. Hvor mye tur tenker du det blir på en vanlig dag? Eller i løpet av en uke? En husky er jo avhengi av å få brukt seg skikkelig gjevnlig. Hva slags type som passer best er det sikkert andre her som har bedre peil på enn meg ? Blir det for mye med en husky så er det jo ganske mange andre type raser som kan passe. Hva slags type hund liker du? Størrelse? Pels?

Hvordan har dere gått frem når dere har trent passering tidligere? En måte å gjøre det på er å lære hunden å sitte ved siden av deg, eller gå ved siden av deg, men øyekontakt, og bruke godbiter som belønning. Når hunden kan det kan du gjøre det etter hvert ved passering. Først trenger du nok stor avstand til det hunden reagerer på så hunden klarer å lykkes, og det ikke blir for vanskelig. Så kan du redusere avstand etter hvert. Det kan hende det er territorielt ja. Om hun stopper opp, ville jeg bare oppmuntret henne til å gå videre uten å lage noe mer greier ut av det. Er hun glad i leker så kan det fungere å bruke leke som avledning. Og jeg ville absolutt latt henne slippe å hilse på alt av fremmede hunder i sånne situasjoner. Det er nok bedre å bare gå forbi.

Jeg tipper at en del av grunnene til at det noen ganger går galt med border collie som du skriver, er fordi de får for lite stimuli, mental og fysisk trening. Om du ønsker å bruke flere dager i uka på hundetrening i tillegg til en god mengde tur, så kan kanskje en border collie passe. Men om du ikke er veldig interessert i trening (altså lydighet ol), eller er usikker med tanke på at dette er din første hund, så ville jeg funnet en mer moderat rase (moderat mtp aktivitetsnivå).

Opp til ti cm høres veldig stort ut. Problemet er nok ikke at de ikke kommer ut igjen, men at de kan sette seg fast i halsen på vei ned. Jeg tror jeg hadde latt vær å gi om han svelger så store biter.

Ja, hadde jeg vært deg så hadde jeg først ringt raseklubben, og spurt om de kan anbefale oppdrettere som har fokus på dette med hjertefeil og god mentalitet. Eller eventuelt spørre andre på Facebook eller lignende som har hatt rasen i mange år, hvilke oppdrettere de anbefaler. Det er en veldig artig rase om man får et godt individ og gir dem nok og riktig trening ?

Om du skal ha doberman vil den nok trives best med en annen type mental trening i tillegg til turer. Det er en rase med mye energi. De aller fleste hunder kan være hjemme alene en arbeidsdag så lenge de blir gradvis vendt til å være hjemme alene når de er gamle nok for det. Men igjen, da er det også viktig at hunden ikke har masse overskudds energi, men at den blir brukt jevnlig, så den er rolig og tilfreds når du er på jobb. Vær obs på at det er dessverre ganske vanlig med hjertefeil på doberman. Har en venn som har mistet et par stykker brått og uventet pga hjertestopp i relativt ung alder (5-7 år, husker ikke nøyaktig). Det kan også være mye lyd på rasen. Sørg for å være kresen på oppdretter, og hvilken kombinasjon du kjøper valp ifra. Hundene som blir brukt i avl bør være helse testet for de sykdommene som er mest vanlig hos rasen, de bør være mentalt stabile, trygge, aktive og hyggelige hunder. Det er lurt å ringe raseklubben, de har ofte god oversikt over oppdrettere og hva man bør være obs på.

Jeg føler at puddelen er en undervurdert rase, og de blir ofte dømt pga rare utstillingsfrisyrer. Men dem er jo egentlig veldig hyggelige og smarte hunder (iallfall de jeg kjenner til ?)

Som dem sier over her så er nok husky vanskelig med katt, i tillegg til at den røyter en del, så den ville jeg iaf slått fra meg. Jeg ville dratt på en utstilling og eventuelt besøkt oppdrettere av de rasene dere synes virker mest interessante. Er det en rase dere forelsker dere i som passer ganske godt inn i deres familie, så får dere mye bedre inntrykk av rasen ved å besøke og snakke med oppdrettere som har hatt rasen i mange år. Kan nok hende puddel får klumper i pelsen ja.

Som dem sier over her så er nok husky vanskelig med katt, i tillegg til at den røyter en del, så den ville jeg iaf slått fra meg. Jeg ville dratt på en utstilling og eventuelt besøkt oppdrettere av de rasene dere synes virker mest interessante. Er det en rase dere forelsker dere i som passer ganske godt inn i deres familie, så får dere mye bedre inntrykk av rasen ved å besøke og snakke med oppdrettere som har hatt rasen i mange år. Kan nok hende puddel får klumper i pelsen ja.

Hvor? ?

Jeg også tenkte mellompuddel. Dem er jo sporty, ganske lettlærte, røyter ikke, hendig størrelse.

Nå har jeg jo to raser jeg er veldig fornøyd med. Men skulle jeg hatt noe annet så måtte det vært en greyhound eller en moderat bullterrier eller lurcher. Kun basert på utseendet da ?