jma

Jeg tenker at om du er innstilt på å bruke tid på mental og fysisk trening, få hjelp fra eventuelt en hundeklubb eller trener, og virkelig har lyst på schæfer, så kjør på. ? Det finnes helt sikkert en oppdretter som har en type schæfer som passer til dere. Ofte er grunnen til at schæfere er "ute av kontroll" at dem enten er understimulerte, at eieren ikke klarer å håndtere dem eller trene riktig på de utfordringene som dukker opp underveis, litt usikkerhet, eller en kombinasjon av disse. Så får man en schæfer med god mentalitet, bruker den nok, og er innstilt på at det er litt jobb med "oppdragelsen" så er mye gjort. Men om du ikke har lyst til å bruke mye tid på trening, så hadde jeg sett etter en enklere rase ?

Hvis det er allergi i familien, så ville jeg prøvd å besøke feks en oppdretter som har den type hunden dere eventuelt lander på, å se hvordan allergien er der, samtidig som man får mulighet til å bli bedre kjent med rasen Det er jo som flere sier ganske forskjell fra person til person hva slags raser man reagerer på og hvor sterk reaksjon man har. Og det er veldig synd om man kjøper seg hund, og etter noen uker så er man så påvirket av allergi at man ser seg nødt til å gi hunden tilbake. Tenk også på at for de fleste hunderaser er det like viktig å få brukt seg mentalt som å bruke kroppen.

Prio en er iallfall å finne en oppdretter som helsetester og mentaltester sine hunder, og som avler på hunder uten arvelige sykdommer. Her er det også lurt å sjekke status på søsken av avelsdyr, eventuelt tidligere kull, og ikke bare akkurat de som individer. Jeg ville eventuelt tatt kontakt med raseklubben, spurt hvilke arvelige sykdommer som er mest vanlig på rasen, og om de har tips til oppdrettere som er kritiske i selektering av avelsdyr.

Da hadde jeg først sjekket status på eventuelt tidligere kull som tipsa og hannen har hatt, og søsken av tispa og hannen, pluss linjene bakover. Om tispa er den eneste hunden med C og resten er stort sett fritt, så ville jeg kanskje spurt oppdretter hva dem tenker, og har dem et godt argument, så ok. Men om det er mer dårlige hofter i familien, eller dem ikke har noe bra argument for å bruke en hund med C, så hadde jeg styrt unna Det spørs jo litt hvordan det er med andre oppdrettere og da. Er det andre seriøse, flinke oppdrettere som kun avler på fritt så hadde jeg nok valgt en annen oppdretter.

så fin ?

Hvorfor starte organisert blandingsavel av to fine raser som passer inn i kriteriene dine som de allerede er? Hvis du ønsker å drive med oppdrett, hvorfor ikke jobbe for å hjelpe til med å fremme og forbedre en av de rasene som allerede er godkjent og har eget register? Husk at de aller fleste seriøse valpekjøpere som ønsker å drive aktivt med hund ser først og fremst etter renrasa hunder. Og de fleste som har gode renrasa hannhunder låner ikke ut til blandingsavel.. med mindre det er pengene som frister da. ?‍♀️ Og det burde være den siste grunnen til at man avler eller låner ut hanne.

Jeg ville holdt meg langt unna hundeparker, og heller funnet noen snille hunder med godt språk som han kan leke med.

Høres jo ut som om dere har gjort så godt dere kan utifra hvordan situasjonen er. Å kjøpe ut hunden høres jo ut som en god løsning for alle parter. Krysser fingrene for at dere får tak i henne, og at hun går med på det!

Hvis dere kun er forverter og ikke eier hunden på papiret så er det nok dessverre svært lite dere får gjort.. utrolig trist situasjon..

Leste ikke hele stykket så nøye, men hvorfor valgte så mange å trekke seg? ?

Synes det er kjempebra at det settes mer fokus på dette, og at det blir satt lys på uetisk avel. Disse uttalelsene viser jo bare hvor ille det faktisk er i disse miljøene, og hvor blinde de er på egen rase og dens helse.. Og det er jo ikke som om keisersnitt er det største eller eneste problemet... Jeg mener jo at om en rase ikke klarer å formere seg naturlig en gang, så burde den ikke ha livets rett... Har også hørt at det i bulldog-grupper på Facebook blir snakket om pusteoperasjoner som om det er like normalt som HD røngting. Helt sykt!! Og dette avler man på, gang på gang. Har ikke ord!

Jeg tenker at det er het greit, og bra, at oppdretter skriver dette i kontrakten når det er en blandingshund.. Uansett o det er gyldig eller ikke.

Med V&H så blir det nok veldig mye gris konsistensen er som grov kjøttdeig. Da hadde jeg heller kjøpt noe annet til å bruke som belønning med trening, og gitt små måltider med V&H i tillegg. Men det som er kjekt med V&M er at du kan smøre det feks inni en kong, også fryse det ned, og gi til valpen når dere starter hjemme alene trening, eller bare vil aktivisere valpen litt med noe mens man vasker huset o.l. Jeg pleier å skylle skålene grundig etter bruk, eventuelt vaske de med salo. Bruker egen oppvaskbørste til hundeskåler

En drømmevalp for meg er en valp etter linjer og foreldre som har de egenskapene jeg ønsker, er friske, mentaltestet, gjerne premiert i sporten jeg ønsker å drive med. Ellers er det en trygg, utadvent og sosial valp, men god av og på-knapp, som er selvstendig, men lettlært og som synes det er gøy å leke/trene med meg, og lett å motivere.

Hvis alt annet med oppdretteren var tipp topp, helsetester, at de avler på rasetypiske hunder, setter mentalitet høyt, avler for å fremme rasen, så hadde jeg kunnet se "mellom fingrene" på at oppdretter skiller mor fra valper såpass tidlig. Men om det er noe annet som skurrer i tillegg, så ville jeg styrt unna. Men har dere allerede bestemt dere, så ville jeg iaf ventet til de andre valpene lir hentet, også som mange andre her sier, enten sørge for gjevnlige møter med søsken, eller finne andre trygge sosiale valper eller voksene hunder som kan hjelpe til med sosialisering. Er valpen en trygg og sosial valp i utgangaspunktet tenker jeg at det ikke har så mye å si om den flytter ved 7 ukers alder. Men er det en litt usikker valp, så kan det nok kanskje ha litt mer å si.

Haha, ja, her er det all trening over hinderet og rundt skjul / rundering rundt noe, som har vært vanskelig. MEN, i dag, så gjorde jeg ting bittelitt annerledes. Jeg trente litt enkel apportinnlæring først, så satte jeg henne i utgangsposisjon rett foran hinderet, ga henne apporten, sa sitt og bli, gikk over på andre siden av hinderet, sa hopp, og belønnet med ball så fort hun var over. Og ikke en lyd! ? Gjorde det kanskje 3 ganger, og så kasta jeg apportbukken over, og sendte henne to ganger. Gikk bra det og. Hun bare toucha hinderet første gangen. Da vi kom hjem prøvde jeg bare hopp over hinderet her hjemme med godbiter som belønning, og ikke en lyd her heller. Så da får vi se om det har løsnet, eller om dette var et engangstilfelle ?

Tusen takk! Ja det er sånn vi jobber. ? I tillegg må jeg være kjempe nøye på å være rolig og tydelig ? Og i fjor husker jeg det gikk kjempebra på treningsbanen etter hvert, men vi hadde litt lyd andre steder. Nå er det masse lyd på treningsbanen og i akkurat samme setting ?? er vel bare å ta et skritt tilbake og smøre seg med tålmodighet ? men hun er jo så teit. Hvis vi ikke trener, det er en helt annen setting, og hun har en leke i kjeften, så kan hu sprette over 10 ganger uten å si så mye som et pip ?

så skjønn, og så fine bilder ?

Litt oppdatering fra oss ? Korona har gjort det litt vanskelig for oss mtp trening, men nå som snøen er forsvunnet så er vi iallfall i full gang med egentrening igjen! Største utfordring om dagen er stress og lyd ved innlæring av hopp over hinder (vi trente dette masse i fjor, og det ble bra, men nå er alt glemt ?) og vi skal jo da helst få til hopp over hinder med apport. Har klart det noen ganger, men guud, den lyden asså. Jeg vrir hodet mitt for å prøve å finne lure løsninger, og vi har funnet noen som fungerer til en viss grad. Vi har også noe lyd i begynnelsen av sporet, men her er tydeligvis beste fremgangsmåte å håndtere og å si minst mulig, og bare gå rett bort til sporet og la henne sette i gang. Men det er jo utfordringer man lærer av og vokser på. Håper vi ? Jeg synes hun har lagt seg ut bitte litt i det siste.

I mitt tilfelle er det omvendt ? min første hund som jeg fikk for 15 år siden hadde jeg store utfallsproblemer med, som vi jobbet konstant med. Jeg har etter det blitt mer og mer interessert i både lydighet, hvordan gjøre hverdagslydigheten best og enklest mulig, og skal nå begynne med IGP. Har ikke hatt noe utfallsproblemer med noen av de andre hundene jeg har hatt etter hun første. Men i mitt tilfelle er det mye at jeg vet hva jeg gjorde feil første gangen, og at jeg for all del vil unngå samme problemet en gang til. Så jeg jobber hele tiden bevisst for å forebygge fra de er små valper. Men jeg kan ikke si at jeg har samme erfaringa, at de som konkurrerer eller driver aktivt med hundetrening har mer problemer med utfall.

Kjempe fine! ??

Ja du har absolutt et godt poeng! Og jeg er egentlig helt enig. Tenkte bare om det var et typ «enklere» kurs som det gikk an å ta online for å begynne ett sted og iallfall ha noe å vise til. Takk for tips ???

Hva finnes egentlig av instruktørkurs på Østlandet, og finnes det nettkurs? Jeg har de siste månedene hjulpet to jeg kjenner med hverdagslydighet og enkel lydighet med hundene dems, og jeg synes det er kjempegøy å kunne hjelpe andre med hundene sine. Så vurderer nå å satse litt mer på det i fremtiden (om tiden strekker til). Men det er jo ikke bare bare med kurser ved siden av full jobb osv.. ? Dere som er instruktører og har privattimer, hva slags utdanning har dere? Og om dere vil dele, hva tar dere for en privattimer?

«Bedagelig» jaktinstinkt faktisk ????

Alltid når jeg ser etter valp eller velger valp, så er det første prio at valpen er trygg og utadvendt. Har du det i bunnen så kommer mye annet av seg selv. ?