jma

????(tlf klikka så får ikke bort disse emojiene ?) En liten update fra oss. Vi sliter fremdeles med lyd og stress rundt hinder og mønet ? Men nå har hun sin tredje løpetid, så jeg krysser fingrene for at hun kanskje lander litt etterpå. Er jo lov å håpe ?‍♀️? Vi har trent masse lydighet i det siste, og i de andre øvelsene går det stort sett veldig bra ? I går prøvde vi spor på helt tørr jord for første gang, og det gikk kjempe bra! det var så gøy. Hun er vanligvis litt for hektisk i sporet, så jeg går ofte to spor hvor det andre alltid er mye bedre. Nå gikk vi et gress spor først og jord etterpå ?

Jeg tenker at jeg ville gått enda kortere turer, og unngått trapper og lignende. Men utover det så synes jeg også at det høres ut som om det er riktig å vente litt til med avliving. Så lenge man ser at hunden er glad og fornøyd, og ikke har smerter, så ville jeg ventet. Ser man at hunden har mistet livsgnist eller at den får smerter som ikke kan dempes med smertestillende så ville jeg tenkt at tiden er inne.

Hvis du har mulighet til å velge mellom to valper, og kjønn ikke er relevant, så hadde jeg uten tvil ventet i fire-fem uker, og valgt den valpen som er tryggest, mest utadvent og selvsikker... Det er jo mye viktigere med bra mentalitet enn størrelse?

Var spondylose hos oss og.. Hun ble bare 4. ?

Jeg har flydd med hund i lasterom til/fra Spania/Kanariøyene flere ganger. Min erfaring er at om du har en normal og stødig hund så er det null problem. Men hadde jeg hatt en hund som var litt usikker eller ikke likte bilkjøring o.l. så hadde jeg nok droppet det. Men jeg tror heller ikke jeg hadde gjort det om det var flybytte på veien..

Kjenner ikke noe særlig til de rasene du nevner, men vil bare si at dere bør være veldig forsiktig mtp bruk av hundeparker. Du vet aldri hvordan de andre hundene i hundeparken er, om de har godt språk, er flinke med andre hunder, eller om de er voldsomme, eller ufine. Så jeg ville for all del ikke slipt hunden i en hundepark med ukjente hunder. Du risikerer at hunden din blir urettferdig behandlet og i verste fall blir angrepet av en annen hund, og da risikerer du igjen usikkerhet mot andre hunder eller problemer med utfall mot andre hunder o.l. Det er mye mye lurere å skaffe faste "hundevenner" som du kjenner godt, og vet er snille hunder som gå godt overens med din hund. Det er jo veldig store forskjeller på rasene du nevner utseendemssig og mtp pels? Men jeg tenker også at whippet høres mest passende ut av de rasene du nevner.

Jeg hadde en hund som ble verre med utfall og vegret seg for trapper og å hoppe ut og inn av bilen. Hun hadde forkalkninger i ryggen og hadde store smerter. Ville absolutt kontaktet en annen veterinær og tatt røntgen av hofter og rygg asap.

15 måneder er jo generelt sett en alder som kan være litt vanskelig uansett. Hva gjør dere annet enn å gå turer? Trener dere noe mentalt?hvor mye tur er det snakk om? Hva gjør dere når hunden maser? Det første jeg ville gjort var å sett på om hunden får nok mental trening, så lært inn en gå og legg deg kommando. Er lurt å ha en egen plass i stua feks, hundeseng kanskje, hvor dere kan be henne gå å legge seg når hun er i veien mtp babyen. Men da er det selvsagt viktig at hun ikke har masse energi. Hun kommer garantert til å reise seg og gå derfra med en gang, men da må dere være konsekvente og sørge for at hun går tilbake. Når hun har ligget der rolig litt, kan man belønne, så hun lærer at det er det dere ønsker.

Vi har blekk-tak over hele hundegården for å skjerme mot sol og regn. Også har vi heller for å unngå graving, og det er lett å holde rent. Har snekra litt på en pall for å få en liggeplass opp fra bakken. Vi har bare hundene der på sommerhalvåret når vi er hjemme, men skal du bruke hundegård hele året så ville jeg kjøpt et isolert hundehus som ikke er veldig stort (holder bedre på varmen?). går også an å montere luke i døra så det holder seg lunt inni huset på vinteren. Vi har div hardføre leker i hundegården så de har noe å holde på med. Pleier også å feks smøre v&h i en kong og slenge inn i hundegården i tilvenningsfasen. Ellers er det alltid lurt og sørge for at hunden er sliten før den setter i hundegården i tilvenningsfasen ?

Litt ot, men jeg kjøper blandt annet hel fisk og hvalkjøtt fra VIP. Det er jo et godt alternativ til kylling og svin synes jeg, og hundene får veldig fin pels av det.

Greyhound, presa eller bullterrier ? Jeg elsker de store korthåra myndene, synes de er vakre, og virker som en rolig og fin type hund som ikke krever så mye mer enn å få løpt skikkelig en gang innimellom (satt på spissen). Presa er jo hjerterasen min, men den type presa jeg liker krever nok egentlig litt mer enn å bare være maskot. Bullterrier er en rase jeg alltid har synes er skikkelig kul og hatt lyst på, virker som en glad og artig rase.

Her var det mange fristelser ? Er alle fremdeles til salgs?

Jeg tenker at det kommer veldig an på hva slags type rase man har (hvor omgjengelig rasen er og hvor mye den krever) , og hva man bruker hunden til. Sånn som jeg trener tispa mi mot IGP. Det tar veldig mye tid, så når den gamle presaen tar kvelden så kommer jeg bare til å ha en for å kunne konsentrere meg og bruke all tiden på henne og treninga. Men hadde jeg hatt mer tid (og penger ?) , så ville jeg hatt en "maskot" hund ved siden av ? er jo litt kos å ha to når man ser at de har glede av hverandre. Men jeg skal aldri mer ha mer enn to uansett. Det synes jeg blir for mye styr.

Jeg følger ei på Instagram med st. Bernard. Hunden hennes fikk et slags anfall på tur, og da tror jeg det var Røde Kors som kom og hjalp til med å bære hunden ned fra fjellet ? Tviler på det er forsikring for sånt

Jeg tipper at denne rasen, som de fleste andre lignende raser, er avlet "ned" når det gjelder temperament. ?

Om de kan bli "fortvilende utrivelig" selv med god oppdragelse, kommer helt an på først og fremst genetikk, hva som bor naturlig i hunden og hvor høy treskel den har for reaksjon og hvor gode nerver den har, også hva slags type situajson det er. Hvor gode nerver den har og hvor høy terskel for å reagere henger jo sammen. Jo tryggere jo høyere terskel for å bry seg. Kan jo referere til mitt eget hundehold igjen. Har heldigvis bare hatt ganske mentalt sterke hunder, noen med mye alvor, noen med lite. Har hatt flere situasjoner hvor løse hunder har kommet bort til oss. Men det har heldigvis aldri endt med slosskamp. Delvis fordi vi har hatt litt flaks, delvis fordi hunden var trygg, og jeg hadde god lydighet. Han ene hannen hadde ganske nye vokt og alvor, og jeg var dårlig på å sosialisere hjemme og å få besøk hjemme mens han var valp. Noe som resulterte i at vi måtte ta han vekk når det kom besøk når han ble voksen (jeg er alltid better safe than sorry) . Men hadde de først kommet inn, så kunne vi slippe han løs og la han hilse. Men da måtte folk hilse sånn som man skal hilse på en fremmed hund, og ikke klemme eller holde rundt. Så det er jo en del forhåndsregler man risikerer å måtte ta med en sånn hund. Men noen ordentlig ekle episoder som oppstod pga min hunds temperament har vi egentlig ikke hatt. Men det er nok mye fordi jeg alltid har i bakhodet hva slags hund jeg har og tar hensyn. Du bor ikke på Østlandet?

Jeg har henta valp og hatt lang biltur hjem et par ganger og det har gått helt fint ? den ene valpen kasta opp en gang, men bare ta med ekstra pledd, ha flere stopp hvor dere lufter godt, så går det sikkert helt fint ? ligger valpen å sover i bilen så ville jeg bare kjørt til den våkner.

Men hva bruker du hunden til? Som de andre sier, en malanois er jo noe man kjøper for å drive med hundesport. Da er det iallfall bare å komme i gang med trening asap. Og kontakt oppdretter.

Jeg ville også tatt kontakt med en hundeklubb eller trener som har erfaring med rasen eller lignende raser asap. Hva med oppdretter? Har du kontaktet dem? De bør jo ha god erfaring med rasen og kanskje noen tips.

Jeg har pleid å sette meg på gulvet og ha de på fanget og kose med dem til dem roer seg og sovner jeg. Men det er da selvfølgelig etter tur og lek, og jeg vet at valpen har fått brukt seg nok og egentlig er klar for å slappe av litt ?

Mye byttedrift og/eller kamplyst er ikke nødvendigvis det samme som høyt energi nivå. Og det finnes jo så mange nyanser. Jeg hadde feks en veldig rolig og forsiktig presa-tispe som kunne gå løs over alt og var kjempelydig (ja, hun hadde noen ganger lyst til å fly etter ender og lignende, men hun var som sagt ganske myk og lydig). Hun skåret overraskende høyt på jakt og kamp i testen. Akkurat jakt og kamplyst er nok veldig mye genetikk, og så kan man til en viss grad forsterke det om det allerede er der, og man trykker på de riktige knappene. Men har du en hund med veldig lite skal det mye til å dra det ut. Og en hund kan absolutt være trygg, stødig og rolig i hverdagen og samtidig ha en god del driv når man først starter med trening. Det er også veldig, veldig mye nyanser imellom en hund som skårer lavt på testen og en malanois som skårer høyt, for å si det sånn. ? Du kan helt fint få typ rolig inne og trygg og rolig i hverdagen og mye fart på trening. De fleste normale brukshunder som er voksene ikke har mye stress eller annet rusk er jo sånn. Men samma det, er du fornøyd med å måtte jobbe litt for å få til ting, så er det ikke så farlig uansett. Jeg tenker ikke så mye på akkurat reaksjonen på overraskelsesmoment, men hvordan hunden oppfører seg etterpå, hvordan den avreagerer, hvor lang tid tar det, trenger den mye støtte fra fører. Det er det viktigste for meg, at hunden avreagerer etterpå. Så å skvette godt og hoppe unna synes jeg er helt naturlig. Det hadde jeg gjort selv og ? Og mtp sosialisering så tenker jeg at her er kvalitet fremfor kvantitet kjempeviktig med sånne raser. Og sosialisering betyr jo ikke bare å leke med andre hunder, men også å ha andre hunder i nærheten. Men som sagt, pri en på en sånn rase er god, trygg, stabil mentalitet, og det å plukke ut en valp som er sosial og åpen og ikke tilbakeholden og forsiktig. Det er min erfaring iallfall.

Jeg forstår deg godt. Jeg har jo selv hatt en rase i 16 år som er krevende og som man må ta forhåndsregler med Jeg tror ikke man får utfallsproblematikk kun pga samkjønnsaggresjon om man har en trygg hund som er godt trent. Utfall bunner jo ofte i usikkerhet / angrep er beste forsvar / dårlig erfaringer / forventninger som er taklet feil fra eier. Så om man unngår dårlige erfaringer og forventninger i bånd, har god lydighet i bunnen, og som sagt heller feks alltid avleder med godbit når man passerer, så tror jeg det går fint. Men skal hunden like drakamp, så trenger den litt byttedrift og mye "kamplyst" som vi kaller det. Og gjennomsnittet på MHen var ikke akkurat sånn kjempe høy i skår på det. De leker jo, men forsiktig. Kan være pga at de er reserverte mot fremmede, men igjen, hadde dem hatt høyere drift eller/og vært trygge på fremmede hadde de hatt mer intensitet i leken. Men det er min personlige preferanse. For meg er høy byttedrift og kamplyst kjempeviktig når man skal ha en hund å trene med. Mye lettere å motivere da.

Jeg har null erfaring med denne rasen, men jeg har en god del erfaring med relativt store hunder med alvor i seg, som også kan være skeptiske til fremmede og ha samkjønnsaggresjon. Så jeg kan jo fortelle litt om hvordan jeg pleier å gjøre det. Samkjønnsaggresjon er noe du ikke kan trene vekk 100% hvis det ligger i hunden. Du kan lære hunden å "oppføre seg" (typ overse) rundt andre hunder, og tollerere at de er i nærheten, men du vil ikke kunne ha en hannhund løs sammen med en annen ukjent (eller samme type) hannhund. Min erfaring er at trygge hannhunder med samkj.a. kan være kjempefine med valper, tisper og små hannhunder, men hannhunder på dems egen størrelse er helt uaktuelt. Min erfaring med min rase (perro de presa canario) er at det er noe mindre samkj.a. på tispene enn hannene. Når det gjelder passering av andre hunder, og det å tolerere andre hunder i nærheten, så har jeg bevist aldri latt mine valper/hunder hilse på andre hunder i bånd. Jeg trener alltid på å overse andre hunder vi møter i bånd, med å feks avlede med godbit. På denne måten så får ikke hunden noen forventing ift den andre hunden, og man unngår problemer med passeringer senere. Jeg har også trent enkel lydighet med andre hunder i nærheten fra dem er valper, så de lærer å konsentrere seg om meg, og samarbeide med meg, selv om det er andre hunder i nærheten. Og om hunden en eller annen gang viser tegn til å være typ "negativt interessert" i en annen hund, så må man med en gang gå inn å vise at det ikke er greit, og gi en annen beskjed, og belønne når det blir fulgt opp. Det er feks stiv stirring på andre hunder, dominant kroppsspråk osv.. Vi har hatt faste lekekamerater som jeg vet er snille hunder som passer med min hund (og som valper kan dem jo leke med hunder av samme kjønn. Samkjønnsa. kommer gjerne med puberteten.) Så får dem utvikla språket sitt og utfoldet seg med dem. Når det gjelder å holde igjen i båndet, har man trent lydighet og satt grenser fra hunden er ung, og har et godt samarbeid, så kommer man svært sjeldent opp i situasjoner hvor man faktisk må holde dem fysisk igjen. Jeg hadde en hanne på 55 kg i seks år, jeg tror jeg kan telle på en hånd hvor mange ganger jeg måtte holde han fysisk igjen på de åra.. Så du kommer langt med mye lydighetstrening, grensesetting, og det å bygge en god relasjon til hunden. Det eneste du ikke kan kontrollere er andre som ikke har kontroll på sine løse hunder, og det var min store skrekk med hannen min. Ang kjønnsdrift så tenker jeg at det er veldig individuelt, og at man her og bare må sette grenser. Og i trening så må man jo sørge for å ha en belønning som er mer verdt enn tisseflekkene. ? Ang mentaltesten på den siste linken du la ut, så synes jeg personlig at byttedriften er litt lav ift hva jeg personlig foretrekker i en hund som skal brukes i hundesport. Ellers er det ikke noe annet jeg reagerer på sånn sett, men nå er ikke jeg noe ekspert på det i det hele tatt. Med en rase som kan potensielt ha vokt, så ville jeg kanskje følt meg tryggere om hundene som blir brukt i kombinasjonen er hakket mer sosiale enn gjennomsnittet i testene. Synes forøvrig at en rase som skal være veldig mentalt sterk som du sier burde hatt litt mindre reaksjon på spøkelsene og? Jeg har testet to av mine presaer, og selv om det definitivt er en rase med mye vokt var det ingen av dem som så spøkelsene som noe trussel. De reagerte ikke på dem i det hele tatt. Og det er nettopp her folk ofte misforstår raser som dette og leser dem feil (synes jeg da). En balansert vokter skal kunne skille mellom hva som faktisk er en trussel, og hva som ikke er det. To personer som har kledd seg ut som står på mange meters avstand er jo ikke en trussel? Da tenker jeg at det er litt usikkerhet der? Men det kan være jeg tolker det feill, jeg er bare litt nerd på sånne ting Det som er super viktig med en sånn type rase er jo å få et individ som er mentalt stabilt, balansert, og trygg på seg selv. Det er absolutt pri 1. Litt for mye usikkerhet i en sånn rase er ikke gøy, det kan fort bli et stort problem. Men hvorfor ikke riesen i stede? Da har du mye mer å velge imellom, og det er helt sikkert lettere å finne en valp som passer til deg og ditt bruk. Og det virker jo som om riesen er hakket mer "enkel" i hverdagen.

I forhold til det første innlegget ditt så høres det ut som om han trenger mye mer grensesetting. Jeg ville blandet annet trent på at han skal ligge på plassen sin på kommando inne, og ikke reise seg og gå derfra før du sier det er greit. Det krever mye jobb og trening, men det er en ting du får mye igjen for senere. Da kan du be han gå å legge seg, når du vet han har fått nok tur. Noen hunder må lære seg at det ikke skjer noe hele tiden og at man skal slappe av inne. Hva slags metoder brukte treneren på plasseringene? Jeg ville kjørt et sted å gått tur hvor det er mulighet for å ha avstand til passerende hunder. Eller trene med noen er sted med god avstand. Er veldig vanskelig å trene på dette med lite avstand når det først har satt seg.

Jeg kan absolutt ikke mye om schæfer, men jeg kjenner en hyggelig og fin hanne som kommer fra Veemtroppen