Maskot

Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra. Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av. Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være. Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen. Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham. DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden. Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen. Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling. Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper.

Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere? Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder. Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort.

Er i tvil om fellestrening med valp dagen etter 12 ukers vaksinering. Booket oss inn på valpetrening før jeg kom på at han skal vaksineres dagen før, og vurderer nå om det er best å avbestille. Mener å huske at bare den ene valpen min var dårlig etter de vaksinene, de andre fikk ingen symptomer av den, og hun var kun dårlig i noen timer samme dag, før hun var feberfri og i fin form igjen. Blir 30-36 timer mellom om vi tar den dagen før. Alternativet er å vente til dagen etter, hvilket kanskje er bedre, da har vi 48 timer til neste fellestrening. Andres erfaringer?

I dag har vi vært på første fellestrening. Vi kom litt sent fordi han måtte sove ut formiddagshvilen, men 2 timer er uansett lenge for en valp, og poenget var en god opplevelse, så jeg lot ham sove ut heller enn å vekke ham for å komme tidsnok. Ede var ganske skeptisk og motvillig da vi entret hallen med bare luktene fra masse hunder, ingen kilder til luktene synlige eller hørbare fra bak veggen, men han lot seg overtale til å bli med inn og ble ikke noe mer skeptisk av å runde veggen og se dem. Fant seg fort til rette på valpeteppet sitt fra oppdretter, og skepsisen til den eldre valpen ved siden slapp fort taket. I løpet av de 1.5 timene vi var der var han akkurat passe avslappet, interessert, nonchalant, gira og rolig i de riktige situasjonene. Rolig og avslappet på teppet og i fanget, observerte sånn passe nysgjerrig, ignorerte sånn passe nonchalant. Passe ivrig på gulvet. Tok alle godbiter og lekte selvsikkert og ledig. Speilet var en utfordring. Han likte ikke å se oss i speilet hjemme i tussmørket i går, det snudde han seg bare bort fra, så det måtte vi utfordre i dag. Initielt virket han helt kewl med det, men ryggen var krum og halen stiv inntil beina i en 15 sek tid mens han stod med siden til det nylig introduserte speilet med dobbelt sett av eldre/større, fremmede hunder, to av meg og et slags spøkelses søsken(?) på den ene siden, og gomlet frossen kjøttbolle — men ryggen sank, halen og hodet løftet seg og det endte med trygg selvsikkerhet også for speilet. Så trygg og selvsikker at da han på tur tilbake til plassen vår, kanskje 7 meter fra, ble vitne til at en eldre og større valp i forbifarten sniffet på pleddet og veska hans, uten blygsel leverte et tydelig advarselsbjeff. Klar beskjed, ikke sjenert foran enda eldre og større hunder, om at det pleddet og den veska der, det var hans private eiendom, altså. Ingen videre dramatikk av det, kun assertive om sine egne greier og fullstendig kewl med det da den andre valpen trakk seg unna. Alt i alt veldig fornøyd

Riesenschnauzer. Kjempesvær ifht en labrador på samme alder. Prøver nyte at han er valp, men kjenner jeg gleder meg til han blir voksen også

Haha! Jeg har stålsatt meg på at puberteten blir et mareritt. Som en idrettsutøver visualisert og øvd på å puste med magen og messe: "Det er en fase, det går over, det er en fase, det blir bra," som et mantra for å holde fokus på at det ER lys i enden av pubertetstunellen. Tiden frem til puberteten handler om å forberede og forebygge og ha et godt utgangspunkt for å komme gjennom det og lande på når testosteronet normaliserer seg.

Var bekymret for nattesøvnen med en urolig valp jeg undervurderte aktivitetsbehovet til i dag. Spurte Grok og søkte litt og fant gull. Det ble umiddelbart stille og rolig https://music.youtube.com/channel/UCca2s3VJvOco6ZxbH2-scyA?si=NTXbcE6WR7LSHmB_

Edeward trenger en treningsdagbok, fordi det er lettere for muttern hans å forstå hva hun egentlig driver med når hun setter ord på det og leser det som om det var en annen som skrev det, for så å kunne gi seg selv ris og ros og råd. Jeg veide litt opp og ned ifht offentlig tilgjengelig dagbok vs privat. Landet på at verdien av innspill fra andre veier opp for eventuelle ulemper ved å utlevere seg - for Edewards del - for det er ikke sikkert alt Maskot gjør eller ikke gjør er til hans beste, så han vil antakelig gjerne at sonen blander seg. Edeward er en 10 uker ung riesenschnauzer og adoptivmor Maskot har fablet seg frem til helt hårreisende planer for ham, derav tittelen på dagboken hans. Det er knapt den ting Edeward ikke skal MESTRE ifølge mutterns spinnville ideer, og tiden er knapp. Med unntak av baklengs salto fra er det ikke mye fantasien setter grenser for, og Maskot har derfor allerede forsøkt å shape lille Edeward igang med en moonwalk. Her gjør han husarbeid for å effektivisere, så det blir mer tid til å trene. It's a hard knock life.

Lurer på om det er fordi den andre testikkelen er på tur ned. Det var ingen jokking de første dagene, og så ble det plutselig masse. Den første var på plass, og vet mente hun kunne kjenne den på mandag, så jeg antar det er en sammenheng. Ignorerer ham og går unna, og gir ham oppmerksomhet på 1001, 1002, 1003 når han er av, enn så lenge. Har ingen alternativ adferd på kommando ennå, og er litt skeptisk til å gi ham cues som belønning når vi snart har noe vi mestrer godt nok. Har litt lyst til å sette jukking på cue, fordi jeg hadde en mwuahahaha plan om å ta dr. Ian Dunbar på ordet og sette ALL problematferd på cue, men litt usikker på hvordan jeg skal gå frem for å ikke skape meg mer problemer enn moro med det.

Skal man starte ny tråd for året? Jeg tenkte at jeg hadde et fremtidig problem da valpen begynte jukke på leggen min i går. Bare noen få super forsiktige jukkebevegelser, ikke faktisk jukking, men så stor hund som han her blir etterhvert, så var det ikke så bagatell som det kunne vært. Så begynte han igjen nå mens jeg drev med noe på benken. Mer manisk. Slo meg som en potensiell humorvideo: Effekten av manipulative love bombing, they fall madly in love with you ^^ ..men på alvor, så tror jeg han bare ville ha kos. Klengete baby som søkte nærhet. Løftet ham opp fordi han er ikke noen dominant macho som prøver ta over alpha posisjonen eller tilfredsstille seg selv seksuelt på leggen min, han er bare en rådvill og forvirret liten baby som er skikkelig overtrøtt, og som med menneskebabyer, så tror jeg "skrikerkur" ved negativ straff eller en "positiv" korrigering skader han og relasjonen mer enn det oppdrar han på det stadiet her. Han smeltet fullstendig i armene mine. Roet seg og slappet av med hele seg i det øyeblikket han følte seg trygg og ivaretatt. Alt han trengte var bekreftelse på at han har et safe sted å sove, hvilket altså et under min beskyttelse, for jeg er stor og sterk og hamler opp med hva enn som måtte dukke opp av trusler Point being: Det var ikke dominans, det var ikke seksualitet, det var bare en refleks bevegelse fra å hoppe opp (vil mot ansiktet og armene) og ende med noe plassert mellom fremlabbene mot brystet. Problematferd jeg heller får finne løsninger på siden.

Ukultur. Selv om det ikke skader hunden, bare er smertefullt eller ubehagelig, og det er effektivt, så synes ikke jeg det er greit. SÅ alvorlig er ikke hundeSPORT at en kan tillate seg å TVINGE hundene med makt. Avslører i beste fall bare at en ikke er en så flink trener som en gjerne skulle vært, om en ikke klarer motivere hunden til å utføre øvelsene riktig. Jeg mener det finnes force majeure, der en adferd potensielt er farlig for liv og helse, ta f.eks. forebyggende strømming mot sau eller akutt brutale rykk i bånd når fører har begått en dum feilvurdering av hund og situasjon og den gjør utfall mot noen eller hopper ut i veien for å gjete en bil, eller annet uforutsett og en MÅ handle uten noen tid til å tenke seg om, men ufarlig "tjenestenekt" i sportsutøvelse er noe annet. 80-tallet ringte og ville ha holdningene sine tilbake.

Eh, de fremstår positive for meg, men jeg har foreløpig bare vært innom butikken (positiv) og tjuvlyttet til en time av et kurs. Kjenner (eller kjente) hun ene instruktøren fra gamledager med hest. Hun har livslang og bred erfaring utenom NKK. Tviler sterkt på at det fortsatt(? Fortell!) brukes strup og fysisk avstraffelse ved unntak av nødverge i ekstreme situasjoner, men jeg VET jo ikke, med mindre jeg får høre konkrete eksempler (anonymisert om det er vanskelig) fra deg nå.

Eldre tråd, men vil tipse om at K9 Hundesenter i Melhus har også et stort tilbud av kompetanse og trening, og er like tilgjengelig for Trondhjemmere uten bil, da bussene i retning Orkanger stopper rett utenfor og holdeplassen er i samme prissone som Trondheim, kun 25 minutter fra sentrum. https://www.k9hundesenter.no/

Forkle. Jeg trives ikke med noen av de vestene, synes alle er teite, og ingen av dem har perfekte lommer. Bruker også vann som belønning og forkle går så meget bedre enn vest med en Camelbak sekk (bedre oppbevaringsplass enn vest, og ikke SÅ mye vanskeligere tilgjengelig) på ryggen.

Golden og labrador er jevnt over veldig joviale og greie hunder, da. Safe bet om en vil ha omgjengelig hund. Hadde heller ikke bekymret meg mer for aggresjon på hann enn på tispe, eller mindre for tispe enn hann. Min personlige erfaring, som selvsagt er begrenset, er at det er litt hypp som happ hvilket kjønn enn risikerer aggresjon mot andre hunder eller mennesker med. Jeg har kjent marginalt flere med grinete tisper som overhodet ikke tåler fremmede folk eller hunder, enn aggressive hanner. Kan selvsagt være at hannhundeierne generelt er mer forsiktige med hundemøter og derfor ikke har fått samme problemet som de jeg kjente med virkelig grinete tisper? Ingen av dem var retrievere, da ^^ Hunner krangler ikke med hverandre om hanner, men de krangler om rang, territorium, ressurser og personal space de også, og hunner og hanner kan også krangle og sloss med hverandre. Selv liker jeg både tisper og hanner. Fordeler og ulemper med begge, litt avhengig av hva du skal med de. Mye kan unngås ved å ikke la hannhunder sniffe tiss og henge som et slips mens de selvstendig sporer tispe, også kjent som mangel på lederskap. Ta lederskap og gi hunden oppgaver å fokusere på mens dere går tur. Og virkelig: ikke hils med nærkontakt på tilfeldige fremmede. Vi mennesker berører jo ikke fremmede forbipasserende vi heller. Det ville vel etterhvert blitt stressende om en forventet at alle en så komme mot seg på gata var på tur til å kline og grafse på en. Dersom en oppdaget at det å kjefte og smelle og snerre og glefse var måten å unngå uønsket nærkontakt på..? Finn faste hunder for fysisk kontakt i vennekrets, via sosiale medier eller i hundeklubben og avtal treff på steder hvor hundene kan være løse. (Unngå, eller i det minste vær forsiktig med offentlige hundeparker. Mange kunnskapsløse og uerfarne der.) Beklager evt feil og merkelige formuleringer, valpis våknet fra en dupp..

Jeg tenker at skaden er gjort og at en anmeldelse ikke gjør noen positiv forskjell. La oss anta at fordi han ga uttrykk for emosjonelt ubehag og betalte veterinærregningen, så er han en normalt sammenskrudd person med empati, samvittighet og ansvarsfølelse. De finnes de drittsekkene som hadde kranglet på det og fraskrevet seg all skyld, og sånne må man anmelde, for de lærer ikke ellers. For en normalt sammenskrudd empatisk person vil det å ha skyld i en sånn hendelse være en såpass vond opplevelse, jeg tror ikke en anmeldelse vil øke samvittighetsbyrden. Sterke følelser skaper sterke minner. Han gjør neppe samme tabben en gang til. På den annen side: Jeg hater angrep fra løshunder. Ødelegger mange av de hundene som blir angrepet psykisk. Å få den trygge og glade hunden sin forvandlet til et fryktaggressivt nervevrak pga ansvarsløse idioters lovbrudd er ikke gøy. Veterinærregninger for å reparere de fysiologiske skadene er ingenting mot hva det koster av tid og penger til trening/adferdsterapi mot de psykiske skadene mange hunder får av sånne angrep, samt tort og svie fordi hundeholdet kanskje aldri blir det samme igjen. Hadde angrepet skjedd på trening/stevne/utstilling, så ville hunden kunnet bli veldig utrygg i den settingen, og hele "karrieren" (mange tar hundesport på alvor) kunne blitt skadelidende pga fryktaggresjon. Dersom det ble en utbredt frykt å miste sin egen hund dersom den angriper andre hunder, så ville flere KANSKJE bli flinkere til å følge loven og ha full kontroll på hunden til enhver tid? På den annen side kan uhell skje de beste også. I et personlig perspektiv ville jeg ikke anmeldt fordi jeg tror eieren lærte. I et større perspektiv.. ... ..ville jeg gått til media med saken. Mer effektivt enn å bare anmelde. Minne folk om at en faktisk kan bli ansvarlig for sånne angrep når en ikke har hunden sin under full kontroll.

Takk for at vi fikk følge henne 💐 Dere to va en forbilledlig ekvipasje. Wilhelmina fikk vise sonens besøkende at også små selskapshunder er ordentlige hunder som både vil og kan, og blomstrer når de får bruke nesen og være hund. Takk for den tiden vi også fikk med henne på Hundesonen ❤️

Tradisjonen tro: Nytt år, ny valpegjeng. Jeg er endelig nybakt matmor, sprekkeferdig av lykke, og må dele nyheten. Dette er lille Edeward. Han har allerede full bitehemming, er søt og snill og myk og god og kosete og ingen protester på håndtering. Inkarnasjonen av en good boy 🐾 Aspiring to be a real sir 🎩

Er også veldig glad i teppe. Portabel 'plassen sin' er utrolig kjekt å ha. Et godt ullteppe (pels+fleece = ubehagelig statisk elektrisitet) godt innsatt med lanolin for smussavvisning, vanntett underside og bærereim er essensielt utstyr for meg.

Det går vel forholdsvis fint, gitt plasseringen av svulsten? Sikkert langt mindre ubehagelig enn en blokkert kjertel, som ville vært vond. Godt å se at hun overlevde narkosen. Har jo vært på sonen i noen år, under annet nick tidligere, og føler jeg kjenner henne litt, så det hadde vært litt trist for meg også om hun gikk bort eller led. Fint det gikk bra 😊

Jeg blir dårlig av å lese om den adferden der. ..fra eieren, altså. Idiot. Sånne som det der er årsaken til at jeg har vurdert svi av altfor mye penger på å skaffe meg formell kompetanse som hundetrener - for å ha noe konkret å skilte med i sånne tilfeller som det der - fordi jeg er en spinkel og feminint utseende kvinne som fremmede menn stort sett ALDRI respekterer som et intelligent og kompetent vesen, med mindre de tror det hjelper dem komme ned i buksa på meg, men jeg kom til at sånne aldri kommer til å høre på noen som meg uansett, fordi de har sett DogDaddy på YouTube, eller: "Familien min drev oppdrett av schæfer på 80-tallet, så jeg KAN hund, lille venn."

Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose. Håper det går bra med dere ❤️

Mm. Liknende situasjon som jeg var i med min første egne hund, hentet fra en gård ved ca 17 ukers alder, til et bymiljø. Å ha gått glipp av mye miljøtrening i den mest kritiske alderen preget ham en del. Bl.a. ga det utslag som fremmedfrykt da han første gang så en veldig mørkhudet person, som han gjorde sitt ytterste for å kjefte bort, i sterk frykt. Han holdt også på å flippe første gang vi møtte en dame i elektrisk rullestol. Han forstod ikke at avvikene ved de to menneskene der var normale, for han hadde fått så lite miljøtrening, og ble nazihund av det. *Flaut* Hva jeg sitter igjen med etter Ian Dunbars såkalte videreutdanning for trenere er hans nær mantraaktige messing om sosialiseringsvinduet gjennom mesteparten av kurset. Unngå alle problemer ved å sosialisere/miljøtrene riktig i riktig alder. Det toget har gått, så jeg ville vært varsom med å se på Dunbar for å lære. Kan hende han demotiverer deg veldig. Men har du sett på Victoria Stillwell sine nettsider? Hun fra "It's me or the dog!" https://positively.com/dog-training/article/behavior-problems-stress-anxiety-fear Hun jobber jo mye med voksne hunder med til dels alvorlige utfordringer, og er super. Adgang til hennes videoer er verdt å betale for samme hva. Ellers har Ian Dunbar kurs for shelter personale, om jeg ikke husker feil, som absolutt kan være verdt å betale for. Der messer han neppe om hvor mye du burde stresse og hate livet, universet og alt over å ha mistet sosialiseringsvinduet, da det er snakk om voksne hunder med utfordringer. https://www.dunbaracademy.com/ Anbefaler å kjøpe privattimer med lokal hundetrener/adferdsterapeut så fort som mulig, fordi hun fortsatt er ung, og det er bedre å begynne trening riktig nå, med en gang enn å bruke henne som forsøkskanin i en læreprosess. Å lære selv tar tid, og en gjør masse feil i starten, fordi en ikke har lært nok til ø vite hvilke feil det er mulig å gjøre. Bedre å lære av andres feil via Stillwell (f.eks.), og så få praktisk veiledning av en profesjonell med de kritiske tingene i starten.

Jo flere ekser, jo mer tull og problemer. Enig med deg der. Ellers har jeg hatt liknende erfaringer med sko og vesker, og aviser og sofaputer og barneleker og ekser og sånt. Å gjemme ting i esker i reoler var en fungerende løsning hva angikk eskene. De fikk være i fred så lenge det var mer verdifulle ting oppi dem. Hunden opererte ellers med en 4-timers regel, hvor han aksepterte å være hjemme alene i ca 4 timer, men begynte ødelegge ting når tiden gikk ut. Fair enough. Jeg skulle ikke hatt så krevende rase i den livssituasjonen, og enhunds fagforeningen hans hadde rett til å protestere på lediggangen. Jeg har faktisk ikke andre råd enn konsensus: frossen fylt kong. ..med mindre du er et monster som risikerer hundens liv ved å la den tygge bein uten tilsyn. Et velstående monster isåfall, fordi de beina som holder en stund, de koster litt mer enn esker.

Hvor gammel var hun da dere hentet henne? Hva hadde oppdretter gjort med valpene? Haha, ikke sånn ment, altså, men om valpene hadde opplevd noe av verden utenfor heimen eller om de bare ble oppbevart hjemme hos oppdretter fra fødsel til avreise.