Maskot

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase. Konklusjonen min, fra høyst personlig erfaring, er derfor at grad av mental stimulering i hverdagen kan være mer utslagsgivende faktor enn rase, som i: har hunden noe mer givende å fokusere på enn å bjeffe?

Det stemmer.

La meg legge til at de to som skulle vært gneldreraser, men som ikke ble det, de fikk unormalt mye aktivisering. De var med over alt, fikk oppgaver og oppmerksomhet hele tiden. Svært sjelden hjemme eller i bilen alene, og da kun kort tid når det var helt nødvendig. Den som ble gneldrebikkje uten at rasen var kjent for annet enn å være veldig enkel og grei, hun var en understimulert «selskapshund» som var hjemme alene hele dagen, ble oversett i en travel familiehverdag og fikk ingen annen aktivisering i hverdagen enn hverdagslige lufteturer, noen minutters lek og litt sofakos. Hun stortrivdes på langturer i fjellet helgene, men det var ikke nok, selv for en ren selskapsrase.

Det er så individuelt. Jeg har hatt to raser og en blanding som alle skulle vært uutholdelige gneldrebikkjer i følge rykter om rasene, men de to som skulle vært værst lagde knapt lyd i det hele tatt. Blandingen bjeffet når det ringte på døren, og mot andre hunder i fryktaggresjon, men han var ikke typen som gneldret i utide. Den ene rasen jeg hadde som ikke var kjent for å ha noe lyd å snakke om, hun var en ustoppelig gneldrekjerring av dimensjoner, som bjeffet ustanselig på alle «mistenkelige» lyder utenfra, og alt som beveget seg forbi vinduene. Min anekdotiske erfaring er derfor at det er mer individuelt enn raseavhengig. Russisk sort terrier er forøvrig ikke en terrier, og den er (i likhet med f.eks. rottweiler) heller ikke en rase som anbefales om man ikke er spesielt interessert i den type hund, har kunnskap og erfaring med hund fra før, og har gjort alle leksene sine først.

Føler for å svare bare fordi du ikke har fått noen svar, så du slipper sitte med følelsen av å bli ignorert. Jeg har opplevd dette med en gjeter, og der er instinkter om å holde flokken samlet en naturlig forklaring, men jeg vet ikke hvorfor en strihåret dachs gjør dette. Uten flere detaljer har jeg ingen anelse, og dermed ingen råd, og antar det kan være grunnen til at flere ikke svarer. Har du hørt med en profesjonell? Edit: jeg kan jo fortelle hva jeg selv ville forsøkt. Har du hørt om «sladretrening» eller «kindereggmetoden»? Dvs være lynkjapp med å belønne hunden når den ikke oppfører seg sånn. Om det ikke er opphold i adferden, begynn å «belønn» (lek er mer interresant enn mat når stress er høyt) selv om den gjør det, bare for å få oppmerksomheten dens. …hvis det går. Finnes mange tråder om sladremetoden, og den kan tilpasses dette problemet også.

Jeg klinte inn en chihuahua med Petal Cleanse, men allergikeren reagerte allikevel, så ingen merkbar effekt. Tror bading (med shampoo) og børsting er mer effektivt for å redusere spredningen av allergener. Har noen erfaring med såkalt allergivaksinering?

Grunnene til at jeg vil ha russisk sort terrier er mange. I utgangspunktet så vil jeg ha en intelligent, lærenem, samarbeidsorientert og førbar hund. Jeg orker ikke mange repetisjoner før hunden forstår og utfører med høy sikkerhet, så gruppe 1, 2 og 8 var utvalget. Retriever vil jeg ikke ha igjen, jeg orker ikke bademanien, så da er vi nede på gruppe 1 og 2. I de to utgikk mange raser i egenskap av å være way too much, enten det er energi eller vokterinstinkter. Andre utgikk pga lite tiltalende utseende, rett og slett. Etter å ha undersøkt, tenkt og vurdert lenge var jeg i konkluderende fase av undersøkelser av riesenschnauzere da rasen russisk sort terrier introduserte seg i et Google-søk og jeg falt pladask. Rasen er ikke best på noe enkelt område, og er ikke ansett som et godt valg for noen som vil hevde seg i noen hundesport, men summen av egenskaper i en typisk representant for rasen er helt klart hva jeg vil ha i en hund jeg skal leve livet sammen med: Den er intelligent og trenbar, men samtidig laid back og rolig. Rasens historie er kanskje skremmende, men hundene jeg har sett på virker veldig greie og ukompliserte, og de skandinaviske oppdretterene virker veldig fornuftige. Den vinner en knepen seier over schnauzeren på høyere goofball-faktor. Riesen ser så stramme og formelle ut ifht de mer goofy russerne. Jeg liker at jeg kan leve ut min indre frisør på hunden, og som gammel hestejente setter jeg pris på størrelsen. Prikken over i’en; den er en blanding av så mange raser at jeg føler jeg ærlig kan si: «Det er en doodleweiler,» om noen spør.

Ikke annet enn å grave og undersøke godt. Et ok sted å starte kan f.eks være å sjekke om noen av hundene i de linjene du vurderer valp fra har blitt disket fra stevner pga aggresjon på noe punkt. Se om det finnes mentalbeskrivelser. Har hundene noen meritter utover eksteriørbedømming? Møt/Zoom/Skype oppdretterne. Møt eller se fritids-, trenings- og stevnevideoer av så mange av de nærmeste slektningene som mulig, ikke bare foreldredyrene. Hvordan vokser valpene opp hjemme hos oppdretter? Er oppdretter mest interessert i penger og mangler interesse for valpenes videre liv, eller er oppdrettet mer enn en biinntekt? Hvor kunnskapsrike er de om hund generelt, avl generelt og rasen spesielt? Radens historie og stamtre, styrker og svakheter på ulike linjer, hvilke andre oppdrettere de samarbeider med mot den perfekte hunden, hva de mener det er, og om de også har litt innblikk i hva andre oppdrettere med andre mål driver med. Det er hva jeg har gjort i min jakt på riktig oppdretter av rasen jeg vil ha, og har landet på hva jeg mener er den beste oppdretteren, av den rasen, for meg. Jeg studerte med ei som hadde «utstillingsgolden» som førerhund, som var med over absolutt alt, forelesninger, fester og det som var, så knallgode golden fra gode oppdrettere finnes absolutt.

Ja! Puppy pictures, or it didn’t happen. Aldri så galt at det ikke kommer noe godt ut av det ?

Enig. Det ble mye rart innen golden etter den voldsomme popularitetsbølgen for noen tiår siden. Divers rase hva gemytt angår. En må være nøye med oppdretter, ellers risikerer man få noe helt annet enn hva man skal forvente i en golden retriever, og står igjen som sjokkert eier etter at bikkja har bitt naboungen til blods i en krangel om en pinne. Labradorene virker mer jevne i gemytt, selv om jeg har møtt «vanskelige» individer av dem også, men da er det høyt energinivå, utforskertrang og intens matgalskap som ligger bak problemene, hvor unghunden blir for mye hund for eiere som så for seg en ukomplisert, rolig og veloppdragen førerhundtype.

I fare for å være teit, så må man forsikre seg om at absolutt alt er prøvd: Hyler du au med menneske- eller valpelyd? Toneleie utgjør en kjempeforskjell her. Jeg har lykkes med høye, lyse valpehyl til alle valper unntatt en chihuahua, som også ble mer gira av at jeg ga uttrykk for smerter og skade. Jeg tror hun var sånn «født i feil kropp» og ville egentlig være en malinois eller en ulv da hun var liten. De andre valpene var mer opptatte av å ikke påføre smerte og skvatt forskrekket unna hver gang jeg hylte før de prøvde si unnskyld og trøste med blikk, logring og slikking.

Stemmer for golden til deg. …men en god golden, ikke en dårlig en. De var ekstremt populære for noen tiår siden, og det medførte ukyndig kjøkkenavl med resulterende HD og «utypisk» gemytt (hormonelle grinebitere) i rasen, så vær nøye med oppdretter. En god golden er en fantastisk fin hund.

Mye bading, selv med rent springvann, kan gi våteksem selv på retrievere. Tviler på at collier er bedre tilpasset å gå rundt med våt pels enn vannhundene er, så anbefaler heller en tørr kjølevest enn å væte pelsen. Det siste er en ren nødløsning. Har man allerede kløv, løse kjøleelementer og et par håndklær, så kan man lage sin egen kjølevest

Hehe, hør med de som har lapphunder. Tror det er veldig vanlig. Prøvd kjølevest?

Dette er veldig vanlig ved ufarlige tarminfeksjoner og kommer av at hundetarmen «kaster ut» slimhinnen for å bli kvitt patogenene (bakterier, parasitter, sopp, virus, giftstoffer). Jeg ble livredd første gangen jeg så det, og trodde hunden hadde fått i seg pølsebiter med rottegift, knuste barberblader eller noe sånt som enkelte syke hundehatere med ujevne mellomrom legger ut langs populære turstier for å gjøre verden til et bedre sted. ? Veterinæren var veldig overbærende med meg da jeg småhysterisk slo på tråden kl 23:30 ?

Nei. Hvorfor avle på C-hofter? Det måtte i såfall være om forelderen med C-hoftene var en mutant med en eller flere egenskaper så unike at det ville være verdt det som en mer langsiktig avlsstrategi. Ennå ikke hørt om en sånn vidunderhund.

Jeg er også sterk kritisk til den holdningen som fremkommer her. Hvorfor i all verden skaffer dere en rottweiler om dere ikke har kapasitet til å oppdra den? Å sperre selv de daffeste selskapsrasene inne i et bur 2/3 av døgnet er dyremishandling, men med en bruksrase som krever masse mental stimulering og fysisk aktivitet er dette absolutt, totalt og fullstendig ***** uhørt! ..og dere visste vel at rottweiler er en krevende bruksrase før dere adopterte denne stakkars valpen?! De ~7 timene i døgnet hunden ikke skal ligge innelåst på cella, hva gjør dere sammen med den da? Forhåpentligvis noe som gjør at dere utvikler litt empati og sympati med det hjelpeløse vesenet som per øyeblikket fremstår som mindre verdt for dere enn møblene. ..og den krasse tonen? Sorry, not sorry.

Jepp. Min BC-blanding forstod fort konseptet positiv forsterkning og begynte bruke det mot meg, helt bevisst. Av mine belønningstabber kan jeg nevne klikkertrent unghund som uten blygsel hoppet opp på stuebord og så på meg med forventningsfulle blikk mens hun tålmodig ventet på å få den lønnsomme «ned»-kommandoen ? En annen minneverdig en var da jeg stolt belønnet nyankommet valp med en jackpot for å komme galopperende på innkalling, for så å kjenne drittlukta komme sivende rundt hjørnet sammen med erkjennelsen av at jeg nettopp hadde belønnet valpen med jackpot for å drite på gulvet.

Svenskene har jo krav om registrering av alle hunder i riket. Hvorfor somler vi? Innfører vi dette i kombinasjon med registreringsplikt av funn fra veterinærene, så vil det være et godt verktøy i kampen mot vill vest avl (Finn.no) på sykdommer, deformiteter og dårlig gemytt.

At et produkt er laget med utgangspunkt i råvarer som er dyrket uten plantevernmidler sier jo ingenting om hvordan det ferdige kjemiske produktet påvirker omgivelsene. Å anta at «økologisk» shampoo er mer miljøvennlig enn annen shampoo er derfor en feilslutning gjort fra mangel på informasjon om kjemi og økologi. Hvilket produkt du skal velge vet jeg ikke, de er vel ganske like gitt at de alle har samme oppgave, men det viktigste er å fortynne med nok vann når du skyller ut, tror jeg. Har aldri sett vegetasjon ta skade av godt fortynnet såpevann (verken kroppssåper eller vaskemiddel/oppvasksåpe) man heller ut, men insekter og andre småkryp kan kanskje skades av det. Å velge en shampoo med en så kort ingrediensliste som mulig hjelper heller ikke. Lut («naturlig» såpe), som har kortest ingrediensliste og er helt naturlig, er kanskje det minst miljøvennlige man kan helle ut i naturen. Point being: Såpevann er ikke så farlig for miljøet om man ikke bryter overflatespenningen i dammer med det, så unngå å få såpe oppi dammer og bekker ved å passe avstanden til disse når det skylles ut.

Avliving av gammel, syk og sliten hund har jeg opplevd som godt — for hunden — men jeg fikk avlivet en middelaldrende, frisk katt hos veterinær, og selv om det var rolig, så var det ikke fredelig. Han fikk sterk angst da narkosen begynte å virke. Det blikket som ropte «Hjelp meg, mamma!» mens han kjempet mot narkosen. Ikke en god opplevelse. Avliving var den beste løsningen, alt tatt i betraktning, men ikke et godt minne. Kan lett se for meg at noen dyr kan få utagerende panikk om de ikke helt stoler på situasjonen og menneskene i rommet.

Håper inderlig ingen på sonen er personlig berørte i denne tragedien. Er redd for å legge sten til noens byrde ved å ta opp saken her, men i tillegg til å være en grusom familietragedie er det også en stor nyhetssak av offentlig interesse, så det vil være veldig rart å ikke diskutere det her. Jeg vet ikke hva man kan/skal si. Ord fikser ingenting, bare vit at hele hundenorge føler med dere som er personlig berørte av tragedien. *klem* Hadde i det lengste håpet at det ikke var rottweiler involvert i dette, da rasen ikke har det beste ryktet fra før, men joda, «selvsagt» var det en rottweiler. At det også var en golden må kanskje anses som «bra» i den grad det er mulig å se noe positivt i denne saken. «Bra» fordi det viser at hund er hund, og at raseforbud ikke er en god løsning. Hva tenker sonen om de involverte rasene og hva det har å si for den offentlige debatten? ..sammenliknet med det offentlige ordskiftet om det hadde vært to rottweilere? Vil denne saken få noe å si for den norske raseforbudslisten? https://www.nrk.no/innlandet/hundeeier-siktet-etter-at-barn-ble-angrepet-og-drept-1.15525964

Kan det være progesteron? Hvor uttalt er det? Kan det være snakk om innbildt eller reell drektighet så kan bare veterinær fikse det.

Ingen erfaring med rasen spesielt, men hannhunder generelt liker å sniffe veikant og spore tisper. Vanskelig å finne belønning som frister hanner mer enn feromoner fra andre hunders urin. En veldig kjønnsdrevet hann vil avslå alle former for godisbestikkelser med et: «Nei takk! Jeg har spist denne uka. Nå skal jeg få pult!». Lettere med hund enn med hest da. Jeg har hatt en nær-døden-opplevelse på hesteryggen fordi den brunstige hoppa jeg red kom innen lukteradius fra en intakt hingst mens vi ventet på noen utenfor en stall. Det kan være klin umulig å avlede et hanndyr med lek og godis når det er kjønnsdrift i sving. Kjønnsdrift på hann kan være til alt fra lett uoppmerksomhet til et så sterkt konkurranseinstinkt at det er potensielt farlig for andre hunder og ødelegger gleden v/hundeholdet. Hør med de som eier de nærmeste slektningene hans. Om kjønnsdriften er i riktig ende av skalaen er hanner veldig kule dyr. Om man bor og går tur nær mange andre hunder eller ikke utgjør forskjellen mellom himmel og ******* i hundeholdet dersom man har hanner i den andre enden av skalaen på kjønnsdrift. Hormoner og genetikk.

Hvor i hormonsyklusen er hun? Tid siden forrige løpetid?