Maskot

Med forbehold om at jeg ikke har sett alt alle har lagt ut, så er det jeg har sett i tråd med vitenskapelig konsensus om hvordan en best trener hund Will Atherton (Edit: Det kom meg for øret at noen her ikke liker Will Atherton. Han bruker retrieverbånd (slip lead) og såkallt prong collar i noen tilfeller, og mange er sterkt kritiske til det. Selv er jeg usikker på hva jeg mener om akkurat den saken. Jeg hadde ikke sett noen av båndtreningsvideoene hans før (fordi jeg ikke har hatt behov), og måtte se gjennom noen for å se hva som kritikken dreide seg om. En video viser en diger og sterk mastiff som drar eieren ut i trafikkert veibane, og er mer genetisk disponert for å kunne gjøre aggressive utfall i fullt alvor enn f.eks. en retriever, så den kan ikke under noen omstendighet trekke igjen etter at han er ferdig med å trene den og overlater den til eieren alene. Er det ikke bedre at han som har erfaring og kunnskap, god timing, godt kroppspråk og forstår hva han driver med bruker det båndet riktig, svært skånsomt og i begrenset tid, enn at eieren, som feilet i å lære hunden gå pent i utgangspunktet prøver gjøre det selv i desperasjon? Han bruker jo sele på hunder under gå pent trening også, der det ikke er like kritisk med suksessraten etter endt trening med ham. Jeg synes han generelt vurderer godt, og jobber etter gode etiske prinsipper. Han appellerer til folk som ville kløpet ører og ristet hunden fra nakkeskinnet om sånne som han ikke hadde vært der. Min personlige mening. Han kunne vært tydeligere på DON'T TRY THIS COLLAR AT HOME, men folk bruker det i stor skala allerede uansett. Han demonstrerer en mindre fæl bruk av et verktøy som ikke hadde vært på markedet om alle hundeeiere hadde vært kunnskapsrike og trent valpene riktig og nok fra starten.) Edit 3: Haha, haff! Sorry! Unnskyld! Jeg så et par videoer til om reaktivitet, hvor han rykker i halsbånd. Not cool. Det jeg har sett av ham tidligere var bra, men det der er helt uakseptabelt, spesielt fra en som er utdannet adferdskonsulent. Han påstår han rykker skånsomt, men de "korrigeringene" der skader relasjonen mellom fører og hund. Om jeg skal komme med et bedre forslag til "quick fix", så er det mer skånsomt for relasjonen å ytre et smertehyl slik en valp gjør når den blir bitt for hardt av et kullsøsken. En normal hund vil ikke påføre menneskevennen sin smerte, så om mennesket hyler hver gang båndet strammer for mye så vil den prøve å unngå det. Det kan forsøkes med hunder som bare ikke fatter den mer utbredte suksessoppskriften som går på å stoppe og bytte retning. Jeg hadde en som tok de retningsskiftene som en morsom lek, og heller ikke forstod noe av at vi ikke kom oss noen vei med stramt bånd. ..over flere måneder. Vi gikk bare rykk og napp-turer uten noen fremgang. Å hyle av smerte fungerte. Jeg lar linken stå som eksempel på en kanal en må se med et svært kritisk blikk, og ikke bare ta alt for god fisk. Kanskje den kan egne seg for allerede kunnskapsrike, som har nok kunnskap og erfaring til å klare skille uakseptable gufs fra fortiden fra gode råd basert på nyere viten.) Stonnie Dennis McCann Victoria Stilwell's It's me or the dog er en trygg kilde til og gode råd og tips. Dunbar Academy like så Edit: @supreo, Pam's Dog Academy klikkertrener også. Edit 2: ..litt. Det var veldig vanskelig å finne de spillelistene jeg leste om i den positive omtalen av kanalen.

Jeg skjente på en valp da hun tisset inne etter at jeg trodde hun hadde forstått at tissing skulle skje ute. Et brutalt og høyrøstet: "NEI!!" fra et dritskummelt sinnaansikt. Resultatet: Hun begynte å gjemme seg for å tisse inne sånn at jeg ikke så det. Kontoret mitt var et favorittsted, for der var det ingen steder hun kunne ligge, så det var liksom utendørs nok for henne. Parketten ble ødelagt. Lærdom: Senk forventningene til hvor fort det skal gå å lære å få viljestyrt kontroll av lukkemuskulaturen. Følg med valpen hele tiden. Valper trenger tisse hver gang de våkner og alltid etter lek, eller om en har drøyd det for lenge, helt plutselig under lek. Å passe på at valpen ikke får muligheten til å tisse inne i det hele tatt, ved å følge med hele tiden og ta den med ut ofte nok er den beste løsningen, men ihvertfall ikke skrem den om en er uoppmerksom og uhellet allikevel skulle skje. Bare løft opp uten drama eller ubehag, og bær ut, hvorpå den roses og får godis om den fortsatt tisser, fordi den har allerede glemt at den begynte inne. Dårlig innarbeidede toalettvaner er ALLTID det ansvarlige menneskets skyld. Neste hunden skjente jeg aldri på - not even once - ingen hevet stemme, ingen sinte ansiktsuttrykk, ingen sammentrukne øyebryn eller noe. Det holdt å bare se skuffet ut, eller verbalisere et helt nøytralt nei, i et helt normalt stemmeleie, fra et ikke-smilende ansikt for å avbryte henne om hun gjorde noe jeg ikke likte, og det hadde langt bedre effekt enn å uttrykke noen form for sinne og fremstå som truende. Hun hadde et par uhell da hun var rundt 6 mnd, men jeg tror det var de eneste, og det var fordi jeg feilberegnet hennes evne/vilje til å holde på urinen og forståelse av hvor viktig det var for meg å få tissingen ute, men hun gjemte seg ihvertfall aldri bort for å tisse i skjul for en skummel tyrann som plutselig kunne ta bolig i kroppen til muttern hvis hun så henne tisse. Hun som aldri opplevde å bli skremt og truet av primær omsorgsperson, hun hadde bare de to uhellene som jeg kan komme på, i kontrast til den notoriske inkognitomodus teppetisseren som var redd for skjennepreken. Hun som fikk den oppgraderte og mye triveligere versjonen av matmor forstod det hun trengte forstå av å ikke få foreventet ros og belønning for å tisse inne, og kunne tydelig se på meg at jeg ikke ble glad, så hun gjorde det ikke igjen. 100% positivt, 100x mer effektivt.

Ja, jeg glemte påpeke den biten hvor det ikke roer hunden. Jeg tenkte mer på at det kan være greit å lære for å hindre hunden i å løpe mellom beina på en når det ikke passer. "Teppe" er hva jeg bruker når jeg mener "Gå litt ut av veien, legg deg ned i hva enn slags posisjoner du føler for og slapp av". Det teppet kan flyttes rundt etter behov og behag, og kan tas med over alt, så jeg foretrekker det over "gå på plassen din". Jeg er liker å gjøre ting vanskelig, så lærer det inn med klikker ? før jeg går over til gode tyggesaker som varer en stund. Å gi godbiter i starten er noe som ikke roer, men girer hunden, fordi det er trening. Det kan jo komme lek og alt mulig rart når det kommer godbiter. Å bare starte med tyggesaker er sikkert en bedre måte å gjøre det på når målet er ro. Det jeg har slitt litt med er at hunden instinktivt vil ta med seg store og verdifulle tyggesaker til et mer privat sted. (Småting som tørrfisk, tørket oksepenis og avsagde margbein nyter den gjerne på stedet.) Plasseringen av teppet er da av mindre viktighet enn hundens bange anelser om at den kan bli fratatt det digre lårbeinet uten å få noe mer verdifullt i bytte. Den sitter jo allerede med jackpotten, og har en tendens til å ville reise seg og gjemme seg bort med det samme hvor jeg har plassert teppet når den får noe stort og godt. Jeg krever ikke at selv en voksen hund på min kommando skal ligge lenge alene uten å ha noe å tygge på. Noen har mer lopper i blodet enn andre, og kan oppleve det direkte ubehagelig å ligge rolig på et sted og slappe av.

Jeg ville forsøkt Dunbar-metoden. Stapp en kong med snacks, eller kjøp deilige margbein, bind det fast med en snor inne i buret, slik at den rekker ut av buret, men ikke går an å ta med til et annet sted. Frist hunden ved å la den snuse på godsaken, men istedet for å bare gi, legg den i buret og lukk døren, for å bygge opp hundens lyst til å gå inn dit når du åpner døra igjen. Gjenta dette om og om igjen. ..altså ved mange anledninger, ikke flere repetisjoner med døra hver gang. Etterhvert vil hunden gladelig gå inn for å gnage bein eller spise fra kong i ro og mak. (Edit: ..med burdøra åpen, selvsagt. Derfor binde tyggesaken fast inni buret.) Dere kan også trene progressivt mot lange sitter og dekker, etterhvert med fører ute av syne. Bare ikke strekk tiden for langt for fort, for da feiler hunden og det tar mye lenger tid å komme til mål. Sitt bare få sekunder i starten. Strekk gradvis til flere og flere sekunder. Fortsett med å bare begynne å ta et skritt bakover, uten å fullføre, og belønn umiddelbart for at hunden ikke følger de første gangene. Beveg deg gradvis lenger unna. Første gangen du forsvinner ut av syne, la det også bare være et lite blunk. Hunden skal lykkes hver gang. Om du føler du går for sakte frem og legger lista for lavt, så har du riktig progresjon. Ikke tren for lenge av gangen, for da går en rastløs unghund lei. Pass på at belønningene også er lønnsomme nok. Én godbit per riktig repetisjon holder ikke i lengden. Ros og gi flere godbiter etter hverandre. Lek og gi masse ros. Belønn med å gå ut en tur sammen når en vellykket økt er over. Bygg opp hundens motivasjon gjennom å la den føle mestring i hvert eneste trinn og gi tydelig uttrykk for hvor høyt du verdsetter at han er så utrolig flink. Set up for success, not failure. Da har du en ro-metode til kort, akutt bruk, når hunden ikke kan være i veien, og en ro-metode til litt lenger og mer selvstendig avslapping. Jeg synes det er for mye å forvente at en ung hund skal finne roen uten å ha noe å gnage på. Å naturlig bare legge seg ned og slappe av, uten å ha noe å gjøre, det skjer ikke før i 2,5-3-årsalderen om du har en aktiv rase.

Hva er de verste tabbene du har gjort med en hund? Hva, hvor, når, hvorfor, og hvordan ville du gjort det annerledes nå om du fikk sjansen til å møte situasjonen på nytt? ... Min største tabbe var å overreagere da en løs tispe kom løpende i høy fart, og glefset den 4-5 mnd gamle valpen min over hodet. Etter en kjapp fysisk sjekk av den vettskremte valpen, som satt helt stiv av skrekk, så vendte jeg oppmerksomheten mot eieren og rev kjeft på henne, i en tone og med et volum preget av det jeg følte i det øyeblikket. Eieren reagerte med å kjefte tilbake, og der ble vi stående. Da jeg omsider, etter altfor lang tid vendte oppmerksomheten tilbake mot valpen igjen, så hadde han ikke rørt seg en millimeter, men satt i nøyaktig samme stilling, skjelvende, med ørene klistret til hodet og masse hvitøye. Den hunden ble aldri trygg rundt andre hunder igjen, og han stolte heller aldri på at jeg ville beskytte ham, så han tok ansvar for sin egen sikkerhet, og prøvde forhindre nye angrep ved å legge seg i sela og brøle så aggressivt og fryktinngytende han klarte til hver eneste hund vi møtte, etter "angrep er det beste forsvar"-prinsippet. Hadde jeg kunnet møte situasjonen om igjen, så ville jeg ignorert tispa og eieren etter beste evne, fått meg selv i godt humør og kommunisert til valpen at dette ikke var noen biggie. "Kom, så leker vi og spiser litt godis," hadde vært en bedre reaksjon. Det tok meg år å få ham til å føle seg trygg rundt andre hunder igjen etter den tabben der og det hele gikk rett ned vasken da en pubertal golden "angrep" bakfra og gav ham et utfordrende knurrebjeff. Han skalv og stresset i mange minutter etterpå, jeg fjernet oss fra situasjonen, og neste gang vi kom tilbake til stedet ble det enda verre. Han begynte å skjelve og stresse rundt, kjeftet vilkårlig på gjerdet og trærne, og var så opprørt som jeg aldri har sett en hund før. Komplett, panisk angstanfall. Han skalv som om han stod fanget i en akutt, livstruende situasjon. Tabben min da var å uttrykke empati og bekrefte hans følelser med et sorry "Staaaaakkar deg, lille vennen, dette var skikkelig skummelt ja, det synes jo jeg tydeligvis også!", og så forlate stedet med ham, i stedet for å løse det der og da, ved å tvinge meg selv til å smile, løsne kroppsspråket mitt og være trygg og nonchalant glad, prøve smitte hunden med det, invitere til litt lek, og ikke forlate stedet før han lekte, ville tok godbiter og følte seg trygg der igjen. Å gjøre noe skikkelig feil, for så å lære hva som er rett etterpå, det er den mest effektive måten å lære — og for alltid huske det en har lært, men det hadde vært sabla greit å kunne lære av andre sine feil også, så en slipper gjøre alle selv. Fyr løs!

Kikopup klikkertrener. Hun er ikke den mest karismatiske på YouTube, men hun er flink. Fin kanal både for mindre erfarne, og som en god oppfriskning til mer erfarne som skaffer ny valp etter å ha hatt voksen hund lenge: "Hvordan var det nå vi påbegynte innlæringen av dette her med forrige?" Selv fikk jeg litt sjokk da jeg ble påminnet hvor lav terskel og høy belønningsfrekvens vi hadde i starten. Hadde jeg ikke frisket opp litt, så hadde jeg slitt pga høye forventninger til hvor fort hunden skal forstå, og ikke forstått hva jeg gjorde feil.

Har nettopp brukt en hel arbeidsuke på å legge opp program tiltenkt en grå elghund på fôr fra familiemedlemmer, til Morgenstemning og Fairytale av Rybak, og så går det opp for meg at psyche troll fra den psykedeliske legaliseringsbevegelsen stjeler planene mine og planter dem i hodet på en annen freestyle-utøver, som indre bilder, og prøver få denne utøveren til å tro at "visjonene" er dennes egne. Jeg har brukt en shitload med tid på å kreere det programmet der! Jeg planlegger bruke 4 år på å lære det inn. ..og så skal jeg møtes med at noen andre stjeler det på bakgrunn av indre visjoner fra psykedelikere som prøver drive meg til selvmord?! Jeg hater psychoer, og spesielt de grønne psykedelikerne som gjør alt de kan for å ødelegge meg. Fy ****. Det er akkurat nå. It ain't all love.

Jeg ville valgt noe annet. Acana er et av de forene som er mistenkt som årsak til DCM (digert kardiomyopati) i hunder som ikke er genetisk disponert for det. Vær også veldig forsiktig med fôr for mindre raser. En leonberger skal vel helst har fôr for gigantvalp, for å hindre at den vokser for fort. Blir den ikke over 45 kg som voksen? Har du tilgang til Royal Canine Giant Puppy, så ville jeg prøvd det. Hunden kan få alvorlige og irreversible skjelettdeformasjoner om den får feil ratio av kalsium og fosfor mot energi og proteiner. Google «giant puppy growth calcium phosphate skeleton OCD hip dysplasia». Google gjerne «grain free DCM» også. RC Giant Puppy og Junior kan bestilles på nett, også som abonnement, så tilgang skulle ikke være et problem. Det er det eneste foret for gigantvalper jeg vet om. Forene for store raser er ment for hunder med voksenvekt inntil 45 kg, og har ikke like optimal ratio av kalsium og fosfat/energi for valper som vokser fortere og blir større. Fôr for små og mellomstore må du styre langt unna i vekstperioden. Som ferdig utvokst er det mindre farlig hva du gir den, men i vekstperioden kan man påføre dem livsvarige skader med feil type for.

Jeg har hatt tre tisper og to hanner, og synes tispenes løpetid veid opp mot hannhundenes kroniske snusing, markeringer og ignorering av mine meninger på tur, fordi de alltid er på tispejakt utendørs, utslukker hverandre. Det er fordeler og ulemper med begge kjønn. Mine tisper blødde sparsomt og holdt seg selv rene, så slapp prakkes med truser. Et pledd i sofaen var tilstrekkelig.

Jeg vet ikke. Unnfangelsen var ikke en del av drømmen, heldigvis ? Tror jeg har svingt innom Finn for siste gang. Ta vare på egen mentale helse og sånn.

Hadde nettopp et mareritt om en Finn-annonse med blandingsvalper av mor: border collie/schäfer og far: chihuahua/kaukasisk ovcharka. De var såååå søte.

Suksessoppskriften min (funker på nesten alle hunder) er å sette i et valpehyl når jeg synes hunden bruker munnen med for mye kraft. Det er et språk de forstår. Et skikkelig høyfrekvent klynkehyl, et såret ansiktsuttrykk og en sosial avvisning i form av å snu seg bort. Eneste hunden det ikke funket på var en chihuahuavalp, som rett og slett ble tent av den makten og gikk inn for the kill. Da måtte jeg ta bur (eller grind eller dør) i bruk for å effektivisere den sosiale avvisningen tydeligere. Det tok litt tid, men hun lærte etterhvert. Veldig, veldig greit at det var en chi-valp på noen gram, og ikke en 5 mnd rottweiler-valp som reagerte sånn på smertehyl. ..skjønt tennene er jo skarpere jo mindre valpen er ?

Jeg kan ikke annet enn gi medfølelse. Prøvde Google litt, men det er jo ingen informasjon annet enn «fettfattig for og enzymtilskudd» der ute. Noen nevnte at veterinæren hadde foreslått en antibiotikakur (sikkert med en påfølgende bakteriekur) for å prøve rette opp i tarmfloraen om ikke hundens tilstand bedret seg innen en uke etter oppstart av behandling.

Kan det være pubertale hormonendringer som påvirker matlysten? Jeg hadde en (ikke staff) som rett og slett ikke hadde tid til å spise hver dag når han hadde fått ferten av at det var løpetisper innen en mils omkrets. Eneste som stod i (bak)hodet på ham var å få ****. Ellers tenker jeg at rå kylling og rått svin fra industrielt dyrehold er potensielt farlig pga bakteriene. De slutter jo ikke formere selv om man fryser det ned, det går bare saktere. Det ble advart om dette fra veterinærer eller Mattilsynet eller hvem det nå enn var på nrk.no for flere år siden, men da med tanke på menneskehelse. Jeg tenker at det kan påvirke hundetarmen til å kaste det fortere ut også, derav diareen? MUSH har råfor uten kylling og svin. Kan være verdt et forsøk? Ellers kan stekesjy over tørrforet kanskje smake det til litt. Å bløte tørrforet opp og tilsette litt saus med litt smak har vært en vinner til flere hunder her. Om jeg bare har helt saus på tørre kuler, så har sausen blitt slikket av og tørrforkulene blitt liggende igjen ?

Mitt høyst personlige inntrykk er at bichon kanskje egner seg bedre til en hel familie enn papillon gjør. De virker mer sosiale, av typen som vil hilse på fremmede på gata og interaktere med «hvemsomhelst» som kommer på besøk, mens de papillonene jeg har møtt er mer sånn «enmannshunder» som holder seg med den som har høyest rang i flokken og er uinteresserte i andre. ..men jeg har ikke møtt så mange. Om det er genetiske trekk ved rasene og ikke bare de få individene jeg har møtt som er litt spesielle, så kan det kanskje bøtes på ved at alle i familien forer, steller og går tur med paipllonen sånn ca like mye?

Jeg er en sånn kjiping som pleier gi fairtrade kolonivarer + donasjon til UNICEF øremerket utdanning. Divine sine sjokolader er sinnssykt gode da, så det er jo et lite plaster på såret når en «mottar» noe så kjipt som *hjelp til selvhjelp* til u-landsbefolkning. Synes dette ser ut som en så kjip måte å lære Word på at jeg velger prioritere utdanningen til disse ungene fremfor å kjøpe noe mottakeren i Norge enten ikke trenger eller har råd til å kjøpe selv.

Har nettopp lært at Koranen bryter med Facebooks community standard. Kjekt å vite. I fall noen lurer på å bli muslim, så er det altså ikke lov å dele koranvers på Facebook, selv med henvisning til kilden, som er «The Noble Quran» i dette tilfellet. Regner med det samme gjelder Bibelen. Skal man drive med religionskritikk får man ikke dele innholdet i skriftene, men nøye seg med å henvise til versene ved nummer. Herved advart

Betryggende. Fra hva jeg leser på nettet må man nærmest undertrykke valpens livsglede det første halvåret, fordi de skal ikke hoppe, ikke fly etter pinner og baller, ikke gå trapper (eller terreng som likner trapper), helst bare leke fritt uten «opphausing» på bittelitt ujevnt underlag som gressplener, ikke for ujevnt underlag som steinete strender … Virker som en utrolig restriktiv barndom for å unngå HD ? Ja, kjenner jeg blir litt tussete allerede. Hadde vært greit å slippe finne opp kruttet selv. Veldig betryggende som @jma forteller. Å bare gi én type tørrfôr er dyremishandling på min målestokk. Synes det virker som en god ide med en PennHIP-røntgen ved ~14 ukers alder, og så senke skuldrene litt, eller heve dem, avhengig av det resultatet. Ser man kan «sveise» en symfyse i bekkenet tidlig for å tvinge bekkenet til å vokste rundt lårbeinskula (husker ikke hva den egentlig heter ?) og få fine hofter på valper som ellers ville fått forholdsvis alvorlige plager som voksne, og den operasjonen virker som det minste ondet av alle muligheter skulle «uhellet» være ute. Better safe than sorry. (Den type operasjon burde forøvrig være rapporteringspliktig fra veterinær, med mulighet for at veterinæren kan sette avlssperre, for å sikre at de genene ikke går videre i avl. Ingen valper har lyst til å gjennomgå en operasjon.)

Men du har pinscher? Det er en mellomstor hund, som det fôret ser ut til å være skreddersydd for. Valp av gigantrase må ernæres veldig annerledes for å unngå for hurtig vekst som kan medføre alvorlig skjelettssykdom. Selv fôrene skreddersydd for «stor» rase blir feil. Definisjon på «gigant» er en voksenvekt på >45 kg. På aktuell subpopulasjon er tispene 50-60 kg ved endt pubertet. Hannene kan bli massive. For det meste A/B hofter på dem, men shit (D) happens, og det finnes vanskeligere skjelettsykdom også, så jeg tør ikke spille hazard ved å fôre på lykke og fromme før beinmassen er ferdig utviklet. Her må kalkulatoren ligge på benken til et stykke ut i puberteten. Så glad jeg fant ut av dette nå, og ikke hos veterinæren etter å ha råforet på ferdigmat for gjennomssnitssnittsstørrelse gjennom hele vekstfasen i god tro.

Det er vel fortrinnsvis i form av fosfat i nukelinsyrer og ATP/ADP/Pi og ikke uorganiske mineraler man vil ha fosforet, ja, men det står oppgitt som fosfor i (mange) næringsdeklarasjoner, sikkert for å skape litt ekstra forvirring ? Råforet (Vom og MUSH) blir for energitett pga fettinnholdet. Det blir for mange kalorier ifht andelen andre næringsstoffer. Vanskelig å sammenlikne tørrfôr og vårfor, men om man tilsetter samme mengde vann til RC, eller tørker råforet, så blir det jo færre kcal per kilo i RC enn i råforet. Kan følgende være en safe guide å gå etter, eller må man sette seg ned og regne på ALT for å tilpasse til gigantrase? Det er jo såpass store forskjeller på tørrforene hva veksthastigheten og voksenvekten angår. «The recommended guidelines for a BARF diet for puppies consists of 58% muscle meat, 17% raw edible bone, 7% vegetables, 7% liver, 7% other secreting organ, 3% seeds or nuts, and 1% fruit.» I følge de få fullstendige næringstabellene jeg finner, så er det forholdsvis store forskjeller på næringsinnholdet i ulike typer kjøtt, både på art og kroppsdel, så hva inneholder elg og rein? Er de nærmere sau eller storfe? Ikke funnet noen detaljerte tabeller over næringsstoffer i vilt.

Altfor energitett. Det er omtrent 50/50 fett og proteiner, og altfor lite kalsium og fosfat per kcal. Eukanuba sitt for er bra for valper av store raser, men ikke giganter. Virker forferdelig stusselig å bare skulle fore med ett tørrfôr i et helt år, og forferdelig komplisert å skulle beregne en kombinasjon av flere fortyper. …men man vil jo ikke øke risikoen for å påføre hunden helseproblemer pga feilernæring heller ? Sitter og regner på å sette sammen eget råfor av sau, rein og elg, men det er vanskelig og komplisert å beregne hvor mye av ditten og datten som skal oppi, for ikke å snakke om oppbevaring.

Fra hva jeg finner av råd fra fagpersoner og næringsdeklarasjoner på fôr, så ser det ut til at RCs Giant Puppy er det eneste ferdigfôret som duger til gigantvalper (med forbehold om at jeg venter svar fra V-dog om detaljert næringsdeklarasjon på deres voksenfor, men not getting my hopes up). Samtlige ferdiglagde BARF-fôr er altfor energitette til gigantvalper. Altfor mye fett ifht protein skal i følge fagpersoner gi for høy vekt og øke risikoen for skjelettdefekter, og det er i tillegg altfor lite kalsium og fosfor i dem, i følge en «giant puppy food calcium/phophorous per kcal calculator». Om en tar veksthastighet og voksenvekt på forfaderen ulven i betraktning, så sliter mine stakkars små grå med å få dette til å stemme. Har hund og ulv blitt så forskjellige? Hvordan i all verden løper det en masse sunne og friske, store hunder rundt som er flasket opp på BARF? RC har kjøpt/sponset veldig mye forskning, og jeg ser ikke egentlig noen grunn til å mistro resultatene av denne, da et så stort firma neppe vil selge annet enn prima produkter som skaper lojale kunder, så når de legger penger i forskning, så er det vel rimelig å anta at det handler om kvalitetssikring, produktforbedring og fornøyde kunder, og ikke noe de gjør i forsøk på å lure folk til å kjøpe søppelfor som skader hundene slik at ryktene går og kundene forsvinner? ..så WTF?! Jeg forstår ikke ?

Noen studiepoeng i cellebiologi og biokjemi («nivå 2» i begge fag fra NTNU) og litt trening i å «tolke» forskningsresultater? Metionin og cystein er nødvendig i syntesen av taurin. Korn inneholder rikelig med metionin, erter og linser inneholder sånn ca nada metionin, men linser skal i følge noen kilder være en god kilde til cystein, hvilket jeg antar er tanken bak bruken av linser over f.eks. kikerter. Om man ser litt overflatisk på det, så er taurin en metabolitt av «bare» cystein. Graver man bare bittelitt dypere, så finner man at metabolske pathways er lange og kompliserte, og at det ikke er så enkelt som at taurin er en metabolitt av cystein. Metionin spiller en essensiell rolle i biosyntesen av både carnitine og taurin, samt syntesen av fosfatidylcholitin. En essensiell aminosyre, med mange roller i systemet, som ikke kan erstattes av cystein. Muskelkjøtt (og sikkert også annet organvev, men det vet jeg ikke, så jeg skriver muskelkjøtt for å holde meg på det tørre her) inneholder riktig balanse av alle aminosyrer, så et kornfritt for med en veldig høy andel muskelkjøtt har nok metionin, men muskelkjøtt er dyrt, og når man bytter ut en større andel av det kjøttet med planteprotein for å spare penger, så må man balansere korn og belgfrukter riktig for å få riktig aminosyrebalanse. I de kornfrie forene hvor store andeler dyrt muskelkjøtt er byttet ut med belgfrukter og svinbillig potet, så har de åpenbart ikke gjort det, og andelen metionin blir tydeligvis for lav, selv om den i følge laboratorieanalyser (svært forskjellige prosesser sammenliknet med in vivo fordøyelse) tangerer hva man antar er anbefalt daglig inntak. Med mye fiber (plantecellevegger, hvorav mange kan være intakte og holde all næring inni utilgjengelig for opptak, i tillegg til at cellulose i seg selv er usunt søppel som ikke hører hjemme i hundetarmer) i foret, så er det rimelig å anta at biotilgjengeligheten av det meste blir lavere, og man kan også ha bommet på hvor mye metionin og cystein som egentlig trengs for en tilstrekkelig syntese av taurin? De essensielle aminosyrene må jo treffe på de riktige enzymene også, så det holder ikke å bare ha en absolutt minimumsmengde av dem tilfeldig flytende rundt i systemet. Et referanseområde for et næringsstoff er bare det, ikke en fasit. Øvre og nedre grenser for referanseområdet er satt av intervallet 95% av friske individer ligger innenfor. Dvs at 2.5% av friske ligger over og 2.5 % av friske ligger under. Samtidig vil mange syke ha verdier som ligger godt innenfor øvre eller nedre grense. At serum/plasma/fullblod har «normale» (innenfor referanseområdet) konsentrasjoner av et næringssstoff er derfor langt fra en garanti for at det stoffet finnes tilgjengelig i tilstrekkelige mengder for det aktuelle individets metabolisme. Det er ikke påvist noen link mellom fôr med et lavt kjøttinnhold, men med både korn og belgfrukter og utvikling av DCM, ergo ser det ganske tydelig ut som at det ikke er noe i belgfruktene, men fraværet av noe i korn som ligger bak. ..men det kan ingen konkludere med uten at hvert eneste molekyl i linsene er gjort rede for, og den fullstendige metabolske behandlingen av hvert eneste ett er fullstendig kartlagt. Det er ikke mulig i praksis, så man får bare anta fra resultatene, ikke sikkert konkludere. Denne rapporten kan være forvirrende lesning, fordi de tilsynelatende motsier seg selv flere ganger, slik ekte forskere ofte gjør i en diskusjon, og vil ikke konkludere med annet enn at mer forskning (=more funding) trengs, men resultatene oppsummeres slik: «For dogs eating nontraditional diets, those that had their diets changed had a larger percentage decrease in normalized systolic left ventricular internal dimension (P = .03) and left atrial:aorta ratio (P < .001) compared to those that did not have their diets changed. Survival time was significantly longer for dogs with DCM eating nontraditional diets that had their diets changed (median survival, 337 days; range, 9-1307 days) compared to dogs eating nontraditional diets that did not have their diets changed (median survival, 215 days; range, 1-852 days; P = .002).» Dette avsnittet er også å finne i rapporten: «These results support the findings of 2 previous studies that showed significant improvement in 23/24 (96%) of Golden Retrievers with DCM and taurine deficiency fed grain-free or pulse-rich diets that had their diets changed and received taurine supplementation13 and in 7 dogs of multiple breeds with DCM eating grain-free diets that had their diets changed to traditional diets and then were reevaluated.14 T» https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/jvim.15972 Andre rapporter ser mindre forvirrende ut: https://avmajournals.avma.org/doi/full/10.2460/javma.253.11.1390 https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/34333630/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/16988121/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/17085238/ https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/9298474/ En mulig årsak jeg kan se for meg til at taurintilskudd forbedrer tilstanden til hunder som ikke hadde noen form for taurinmangel, kan være at feedbackmekanismer ved overskudd forårsaker at mer metionin da går til syntese av carnitin, hvis mangel også er en faktor i DCM, men ikke ser ut til å være undersøkt like grundig. Om man virkelig vil grave i det har man en fin artikkel med en lang referanseliste her: https://academic.oup.com/jas/article/98/6/skaa155/5857674 Min påstand om at cellulose i foret fører til malabsorpsjon støttes: «However, diets high in fiber, more specifically insoluble fiber, can decrease the crude protein digestibility in the hindgut (Wilfart et al., 2007). …. Taurine, carnitine, and other nutrients can be indirectly affected due to the potential decrease in protein digestibility. These nutrients are vital in cardiac muscle function. This was observed in medium and large breed dogs given beet pulp. The study hypothesized that diets, which were formulated to meet AAFCO requirements, may not actually be meeting the dogs’ nutritional needs due to fiber’s negative effect on nutrient absorption (Ko and Fascetti, 2016).»

Jeg er maksimalt forvirret etter å ha lest næringsdeklarasjoner, produsentenes produktbeskrivelser og hobbyfolks meninger og erfaringer. Noen valpefor har mer kalsium enn voksenforet. Andre har mindre kalsium i valpeforet. De gjengse oppfatningene er både at valper skal ha mer av alt for sunn vekst, og at som de skal ha mindre for å ikke vokse for fort og fordi skjelettet kan bli deformert. En tanke jeg gjorde meg oppi dette: Alle andre dyrearter spiser voksenfor gjennom hele oppveksten, inkludert mennesker og ulver. Hvor er forskningen som viser at valper som er ferdig diet skal ha et kosthold forskjellig fra de voksne dyrene? Jeg er først og fremst opptatt av eventuelle linker mellom ernæring og HD her. Det kan lett se ut som om HD ikke bare er genetiske komponenter, for det dukker fortsatt opp med jevne mellomrom selv etter generasjoner med bare A-hofter i avl. Er det foring eller manglende/feil fysisk fostring, eller en kombinasjon? Jeg finner dog ikke forskningen bak sammensetningen av de ulike forene til valper og voksne av små og store raser. Hjelp!

Et par år senere ser det visst ut til at det med all sannsynlighet er mangel på aminosyren metionin som er problemet med de kornfrie tørrforene hvor den typiske kornandelen er erstattet av potet og belgfrukter.