Gå til innhold
Hundesonen.no

Maskot

Medlemmer
  • Innholdsteller

    215
  • Ble med

  • Days Won

    6

Alt skrevet av Maskot

  1. Som i: jeg kommer til å bli dørgende kjedelig om valpen sniffer på tisseflekker. Stoppe, fullstendig ignorere, og la den innse at tissesniffing er mammas avknapp. All moro opphører og vi går ikke videre før tisseflekken er teit. Det er SÅ viktig for meg å få det under kontroll fordi forrige blokkerte fullstendig og gikk i full mongomodus av det. Enset ikke at jeg eksisterte og ble uimottakelig for noe som helst. Eneste som stod i hodet på ham var å finne tispa og banke de andre hannhundene. Sånn vil jeg ikke ha det med en på 50-60 kg.
  2. Jeg trener med positiv forsterkning og negativ straff. I totale krisesituasjoner kan jeg finne på å brøle nei eller fysisk trekke hunden unna om jeg kan, men det er brannslukking forbeholdt farlige situasjoner. Å være verdens aller kuleste og kilden til bare godt er veldig viktig for meg. Å være sint eller kjip påvirker forholdet negativt. Laber belønning (én tørrforbit) ved dårlig utført, uteblivelse av belønning og synlig skuffelse ved ikke utført, og sosial avvisning ved uakseptabel adferd er de straffene jeg har i verktøykassen som fungerte utmerket på forrige hund. Planen er å komplett ignorere valpens sniffing i tiss, og ikke belønne den når den går videre fra flekken heller, for den skal ikke forbinde tissesniffing med belønning i det hele tatt. Det blir derimot full fest når den bare ignorerer tisseflekker. På asfaltturer har jeg tenkt å trene hver eneste meter uansett, så jeg håper jeg bare klarer være kul nok til at fokuset ligger på meg og ikke på å lese avisen. Terrengturer vil gå utenfor stiene, da terrengturer er til for å bygge muskulatur, balanse og smidighet, ikke tusle på en flat sti, og det er forhåpentligvis mindre å lukte på. Jeg vet det for den gjennomsnittelige hundeeier fortoner seg som grov dyremishandling å ikke la hunden sniffe som den vil, men jeg har ambisjoner utover familiehund og turkamerat, samt at en hund på 50-60 kilo med sterkt «vokt» er en hund jeg helst vil ha edru på tur. Ta polititjenestehunder f.eks. Er det dyremishandling å oppdra (v/positiv forsterkning/negativ straff) en politihund til at sniffing er business, not pleasure? En hund i tjeneste kan jo ikke ruse seg på løpetiss, så en må jo faktisk trene den til å ha selvkontroll på nesegrevet.
  3. Noen som har erfaringer med læreevne og arbeidsmoral? For en som kommer fra BC og ønsker seg en litt roligere type med samme arbeidsglede, bare på et lavere energinivå, vil russeren kunne innfri forventningene? Med BC’en tok det 6 lange måneder med kontinuerlig sladretrening i alle situasjoner for å få gjeterefleksene under full selvkontroll, så jeg regner med noe liknende med vokte/varsle-reflekser? Den kanskje største bekymringen er samkjønnsaggressjon og seksuelle drifter. Hvordan er de der? Fordi rusa hannhund som blokkerer er det nest verste jeg vet (etter rusa hannhund som aggressivt utagerer), så ser for meg å gjøre forebyggende arbeid så godt jeg kan, med trening rundt løpetissflekker helt fra starten og innlæring av å egentlig ikke lukte borti noe som helst uten å få beskjed først, d.v.s. aldri nesa i bakken utenom nesearbeid, som jeg vil gi daglig. Hypotesen min er at dette vil hjelpe mot tisseflekkrus når puberteten kommer. Er det et for hårete og urealistisk mål å få til en voksen hannhund som ikke sniffer tisseflekker? Noe av det som tiltrekker meg ved rasen er «reservert mot fremmede». Hvor tveegget er det sverdet? De riesenschnauzerne jeg har møtt har vært totalt uinteresserte i meg, hvilket jeg liker veldig godt. På den annen side hadde familien til en barndomsvenninne en som gjerne satte tennene i fremmede. Rottweilerene jeg har kjent har egentlig oppført seg som retrievere: super utadvendte og sosiale og happy go lucky, så jeg tror ikke egentlig de norske rottweilerne er veldig sammenliknbare med de rottisene som ble brukt i utviklingen av BRT’en. Airdale har jeg møtt i noen minutter én gang, og har ikke noe inntrykk av. Noe newfoundland og kaukasisk ovcharka ligger også i rasen, og bidrar på sine måter på godt og vondt. Fra hva jeg ser på YouTube, Instagram og Facebook er dette helt klart en rase jeg liker, men det er jo ingen som legger ut noe om skyggesider i den glansbildeverdenen. Fortell!
×
×
  • Opprett ny...