Maskot

Jeg liker også å sikre innkalling med «krisestemme», så når jeg BRØLER i panikkstemme (bygger opp litt gradvis for ikke å skremme vettet av valpen), så blir det superduperjackpot og full fest. En vet aldri når en får bruk for den der, så det er greit at hunden tror hysterisk panikk-mutter = superhappy mutter ?

Jeg ville ikke anbefalt det som erstatning ved diabetes. Det høye fiberinnholdet i diabetesforet er der for å holde blodsukkeret under kontroll. Å gå over til et fiberfritt for for friske hunder kan gjøre en diabetessyk hund alvorlig syk. ..men det kan kanskje gå an å tilsette den mengden fiber som kreves, i tillegg til nevnte vitaminer og mineraler så det blir likt som i diabetesforet. Igjen: en ekte veterinær må svare på dette. Ikke følg råd fra lekfolk på internett om forbytte uten å ha snakket med veterinær først. Kornfrie for med poteter og linser er forøvrig koblet til en sterkt forøket forekomst av DCM i hunder. Det er ennå ikke avklart om det er noe i poteter og linser eller om det er lavt innhold av aminosyren metionin (finnes rikelig i korn), som er essensiell i syntesen av taurin, som er årsaken, så om man skal fore kornfritt bør man holde seg til råforing uten nevneverdige mengder grønnsaker, og ihvertfall ikke potet. Royal Canine og Eukanuba er blant de som har forsket aller mest på ernæring til hund, og de har korn i alle fullforene sine. Skadelig er det ikke.

Jeg er litt forelsket i dverg-/toypuddel og bichon frisee, men ser folk klage på vanskelig pels. Papillon kan kanskje være et alternativ til de, eller en JRT fra linjer hvor de har fått bort hihundaggressiviteten. Var ikke så veldig fornøyd med den tøff-i-trynet hihund-attituden i JRT/BC-blandingen min. Liker intelligente og lettlærte hunder, men samarbeidsorientert og med lite selvstendighet.

Jeg tenker mye hund i liten pakke. JRT, f.eks. Masse energi, høyt driv, sterke meninger og høyt mot. Se for deg en JRT på størrelse med en schäfer ? Ikke stor hund i liten innpakning, men mye hund i liten forpakning.

Det er et problem at folk har fått inntrykk av at schäfer er egnet som turkamerat og familiehund. Synd at mange som vil ha en retriever-type personlighet velger en mer bøs rase fordi de tiltrekkes av bøs-faktor i utseendet uten å ville ha det i personligheten.

Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar, fordi hundene som angriper er vidt forskjellige, og reagerer ulikt på ulike reaksjoner fra folk rundt. Så er det også den biten hvor en ikke rekker tenke, men handler på rent forbanna instinkt når sånt skjer. Jeg var «ledereleven» i grunnskolen, pga høyde, idretts- og skoleprestasjoner, og den lederrollen jeg ble tildelt av lærerne og medelevene førte til at jeg også ble den som automatisk tok ansvar, bl.a. da en skummel og beryktet gjeng dukket opp til en alenefest i tenårene ble de andre sittende inne og frykte, mens jeg uten å tenke meg om tok ansvar for situasjonen og gikk ut for å jage dem bort ? Fordi jeg tok den lederrollen som ble tildelt meg av andre i de viktigste utviklingsårene har jeg blitt «satt» med høyt mot, eller blitt dumdristig, som det i praksis er noen ganger, så jeg er en sånn som sannsynligvis aktivt vil gripe inn på ren refleks, uten tanke på farene. Jeg er jo sjefen ? Andre igjen, som vennene mine på den festen, de stivner av frykt og venter på at noen andre skal ordne det for dem. Å gripe inn medfører vel alltid en risiko for å bli bitt. Det kommer an på hva slags relasjon man vil ha til hunden om man tar den risikoen og griper inn eller ikke. Personlig vil jeg at hunden min skal ha tillit til at jeg er en god leder og partner som ordner opp og ikke lar ham i stikken, slik at han slipper oppleve at han selv bærer ansvaret for å vurdere situasjonen og ta avgjørelsene neste gang vi møter en hund.

Inspirert av schäferen Odin fra sesong 2 av «Fra Bølle til Bestevenn», så lurer jeg på om sonen har meninger om de ulike treningskanalene på YouTube? Jeg tenker at forskjellige typer hunder ofte trenger litt forskjellige tilnærminger. Hva Odin og Maren angår, så tenker jeg at hennes bakgrunn og erfaring kom litt til kort med Odin, fordi det dreide seg om å bare undertrykke, uten å gi et utløp. Etter min mening var det per se ikke noe feil med hunden. Den aggresjonen skal jo bo i en schäfer. Problemet slik jeg ser det var at Odin ikke hadde fått noen arena for å leve ut den delen av personligheten sin, slik at han hadde fått den under kontroll. Med andre ord, han burde fått c-arbeid fra ung alder. Fordi han ikke fikk vite når og hvor den delen av ham var akseptabel og ønskelig, så «klikket» det for ham, og han fant sin egen arena for det. Dette så ikke Maren, som har ikke har erfaringsbakgrunn fra den typen raser, men fra lydighet og en helt annen type hunder. Når det kommer til YouTube-kanaler, så er f.eks. Kikopup en sånn kanal som passer de fleste, men kommer til kort med typiske c-arbeidshunder. Fenrir er en kanal for den type hund, men fra et Canis-utgangspunkt synes jeg han blir litt vel Nordenstam til tider. Hvilke kanaler er de beste for ulike typer hund?

Dette blir en ny tråd. Et øyeblikk….

Vi kan innføre krav om registrering av alle hunder, slik svenskene har gjort. Videre kan vi kreve godkjent (av veterinær) helse og gemytt før parring for å få registrert valpene i vanlig register, ellers går de i et «strafferegister». Slike valper, etter foreldre uten godkjent helse eller gemytt, kan bli forbudt å selge, kun lov å gi bort. Problem solved ? ..eller ihvertfall litt forbedret med svært enkle grep.

Chihuahua og til nød pomeranian og bittesmå yorkier er vel de eneste som går inn i kabinen. Andre «miniraser» som papillon, bichon, toypuddel er for store for en flybag. Hunden skal kunne bevege seg inni der. Tror mange har brent seg på på dårlig størrelsesberegning i tankene når de har skaffet seg hund med flyreiser i tankene. Chihuahua har forøvrig et ufortjent dårlig rykte synes jeg. Vel så mye som avl, så handler det nok også mye om at svært mange av dem har blitt «ødelagt» av uerfarne og kunnskapsløse mennesker som intetanende har gjort masse grove feil med dem gjennom pregingsvinduet, og i tillegg har dårlig kontakt/relasjon med hunden fordi de ikke forstår hundens behov og heller ikke kan lese hundespråk. Chi’er fra et godt oppdrett i erfarne eller kunnskapsrike hender kan være knallfine hunder.

Haha, jeg spiste halve selv, mye i forsøk på å lure hunden til å få lyst på det, men også fordi det var godt ?, og resten gikk i søpla fordi det ble gammelt. Har tenkt å prøve igjen med neste hund, fordi den blir såpass diger at jeg ikke har verken dyrevennhjerte eller klimamoral til å fullfore kjøttbasert. Det har kommet et hav av ulike typer på markedet siden den gang, og noen av dem må vel være både bra (fra et helseperspektiv) og smakfulle, så satser på vegansk tørrfôr med dyrevennlig snacks (som f.eks. MUSH Vaisto Wild, reinskav og tørkede sardiner) som treningsgodis.

Haha, for enkelte er det jo en diger bonus at folk holder god avstand. Rottiser og digre dogger er fine sånn ? Et forholdsvis trusselutsatt politikerpar jeg kjenner til trenger egentlig en hund for litt ekstra trygghet, men de bor i leilighet midt i byen, har svært lite erfaring, og har heller ikke all verdens tid til den, da begge er i full jobb, og de har barn. De vurderte en maremma, fordi «Ma-REM-ah!» (De er grønnskaller. Moder jord og spiritualitet. Nyyyydelig navn på rasen.) Jeg holdt på å steile, og foreslo en bullmastiff i stedet. Evt. en broholmer. De nærmest rynket på nesene og var negative. «De ser jo så skumle ut. Maremmaen er mye søtere.» Som i: dersom poenget er at man trenger en (egnet) hund for litt ekstra trygghet, og det er hele motivasjonen bak å skaffe en, så velger man en «villhund» hvor rasebeskrivelsene spesifiserer at den har stor arbeidskapasitet, er usedvanlig hurtig til stor hund å være, trenger mye plass å boltre seg på, og er svært selvstendig og vanskelig å trene — som førstegangshund, i en leilighet midt i byen, fordi den er så søt at fremmede vil komme bort for å klappe den?! ? Noen andre hadde foreslått schäfer for dem, som er helt uerfarne med hund, har barn og er i full jobb. På tide vi får innført en obligatorisk teoriprøve før anskaffelse av hund, og noe mer lovverk rundt oppdrett, så ikke hvemsomhelst kan avle hvasomhelst og selge til hvemsomhelst bare for å tjene penger.

Labrador? ? Matgal hund er jo veldig kjekt da. Min første ikke-matgale var bare interessert i godis innendørs. Ute hadde han ikke tid til snacks fordi han var for opptatt med å spore tisper og planlegge mord på alle hannene underveis. Når naboens tisper var i løp hadde han helst ikke tid til å spise inne heller, for han måtte sitte på post ved verandadøren og teste ulike magisk spells i form av piping og pistring i tilfelle den åpnet seg. Han var den beste demonstrasjonen en kan få på at hunder ikke er spesielt omnivore. Kjøpte en 15-kilos sekk med vegansk fullfôr fra USA (ikke billig) som han plent nektet å engang smake på, samme hva. Prøvde sulte ham til å ville prøve, men måtte gi opp, for han demonstrerte så tydelig hvor ekkelt han syntes det luktet, selv om han burde være skrubbsulten. Jeg syntes helt genuint at det veggis-tørrfôret smakte aldeles fortreffelig, men mine nom-noms lot han seg ikke «lure» av. Tørrfisk og vom var dufter og smaker som behaget den herren. Vi gillar olika, altså ?

Sol er faktisk den eneste innsigelsen jeg har mot svart hund, men jeg ser de andre eksemplarer av rasen tåler sommersolsteik i sørligere stater i USA godt nok til at de gidder leke og være aktive på eget initiativ, så mulig bikkja mi kommer til å bli sur når «over protective mum» begynner kle på’n kjølevest av dyrevelferdshensyn ?

Ja, shit de stinker. De store stykkene er greie til en kort «legge seg på plassen sin». (Jeg bruker «teppe» til det, og har aldri skjønt den «legg seg på plassen sin»-kommandoen som mange bruker om en seng, for «teppe» er kort og konsist, plassen er mobil og kan derfor brukes i alle situasjoner hvor hunden ikke trenger vente i lydighetsdekk. Det enkle er som regel det beste). Mine har akseptert frysetørret hvitfisk (lukter mye mindre) som hverdagsbelønninger, men alltid foretrukket noe fetere, som frysetørret lever eller vom, og tørkede sardiner, faktisk. Jeg synes ikke sardinene luktet, de hadde grei størrelse og var tydeligvis velsmakende.

Det er jo så individuelt hva de liker, man må nesten bare prøve seg frem, og så ikke servere vinnersnacksen så ofte at det mister verdi eller hunden blir bortskjemt. MUSH Vaisto-boller var en virkelig vinner til den ene hunden jeg hadde, hvilket var kjekt fordi det er fullfor. En annen rynket derimot på nesen av alt råfor, men dirret i ekstatisk eufori av roastbeef, på en sånn måte at det lett kunne blitt en viral YouTube-video hadde jeg hatt næringsvett nok til å dra opp kamera. Ellers enig med jma om relasjon. En god relasjon ligger i bunnen av all suksess med hund. Om du ikke har lest dem, så anbefaler jeg bøkene: Kulturkollisjonen mellom menneske og hund Ikke skyt hunden På talefot med hunden – de dempende signalene(*) Hverdagslydighet fra valp til voksen(*) Control unleashed – the puppy program ..som et godt utgangspunkt for å bygge en god relasjon. *) eller noe tilsvarende, f.eks. Victoria Stillwells «The Ultimate Guide to Raising a Puppy» og «The Secret Language of Dogs».

Det høres ikke helt fjernt ut, men jeg kan si det samme om border collie. Kroppsspråket på blandingen min når han selv bare ville hilse og leke ble tolket som truende av de andre hundene, og stakkaren min skjønte ingenting når han fikk frådende fryktaggressiv smellkjefting i trynet fra dem. Eller det kan sies om struttende stolte og selvsikre hunder. Opplevd overfallsangrep bakfra på hund som med den struttende kroppsføringen «eide» både stedet og øvelsene på trening. Sykt provoserende skue for en som ikke fikk de samme positive, oppbyggende tilbakemeldingene fra sin mutter. Jeg SKAL ha helsvart hund fordi rasen som helhetlig best matcher mine interesser, personlighet, energinivå og livssituasjon kun kommer i den fargen. Fargen er dog også en bonus fordi jeg har problemer med noen ekstremister (for det meste norske islamofile fra ytterste voldsvenstre, arvtakerne til AKP-ml, nå i korangrønn drakt) og fargen fungerer som en langfinger til alle hundehatende muslimer, fordi de hater svarte hunder ekstra mye bare fordi en pedofil psykopat lagde et eget koranvers om svarte hunder i forsøk på å glatte over da en svart hund gjennomskuet den narsissistiske ondskapen i ham. Å dømme hunder på bakgrunn av pelsfarge er som å dømme en bok etter omslaget, eller reinspikka rasisme som det også heter, så det er en liten touch av en antirasistisk agenda i å velge en vanlig svart en fremfor å stille meg i kø for valp fra langtvekkistan etter noen av de ytterst få eksemplarer av rasen som har andre farger. Tar det du sier på alvor, dog, og får prøve hooke opp med noen svarte labber som lekekompiser. Takk for tips!

Dechra Weight Reduction/Control inneholder ekstra mye fiber med alt kornet og i tillegg tilsettingen av cellulosepulver og psyllum husk. Mulig det også er ekstra mye magnesium, krom, sink, selen, alpha lipolensyre og vitamin B1, B6, B12, C, D og E i foret, enten tilsatt eller i hovedingrediensene. Egg og mengden sjømat ser for meg ut til å være der for vitaminenes del. Om du får sjekket nøyaktig hvor mange mikrogram per 100g av de blodsukkerregulerende komponentene som må tilsettes ekstra til et vanlig for, og skaffer deg en veldig god og pålitelig vekt, så kan du helt sikkert bytte. Hør med veterinær.

Ikke så veldig kalde om det er sånn fjonepels på den. Det kommer vel litt an på hva den skal være vant til også. Kroppens termostat tilpasser seg. Ved plutselige temperaturendringer, så tar det ca to uker før stabilisert til nytt klima. Med fjonepels ville jeg derfor hatt hunden sovende innendørs hver eneste natt. Det er vel ikke meningen at hunden skal tilvennes å stå alene ute på vinteren? Eksen min hadde en sheltie som helårs utehund, men den hadde vesentlig mer pels, gikk alltid løs så den holdt varmen ved å passe på territoriet, som var en forholdsvis stor gård, pluss at den sov i fjøset hvor det var varmegrader. Selv er jeg en sånn kjip mutter som kler på «kidsa» når jeg fryser selv, og ingen av dyrene mine, verken hunder eller hester har satt veldig stor pris på den delen av personligheten min, så jeg er neppe rett person til å svare. Se an naboen kanskje, om vedkommende sjekker om hunden er kald eller komfortabel på morgenen?

Tenker det hadde gjort seg med litt flere videoer av border collier på YouTube for å gi folk et mer realistisk bilde av raser enn at «de er så smarte og lydige!». Viser man bare glansbildene fra dyktige trenere som har lagt ned tid i hundene, så får man et litt skjevt inntrykk. Min BC-blanding var den perla på trening, og kunne masse fancy triks som han bare lærte på 1-2-3 fra en komplett n00b, men på tur var han som Iris fra første sesong av «Fra bølle til bestevenn.» For å illustrere energinivået: Han dirret og skalv av rastløs overskuddsenergi når han skjerpet seg og «gikk» pent i bånd for belønning. Stort sett måtte jeg la ham trekke fordi han hadde vondt av å måtte «slappe av» nok til å gå fot. Han kastet seg plutselig ut i veien, på ren refleks, for å kjefte på en bil som kom kjørende feil vei. Han tok to - TO - galloppsteg bortetter veggen under raptus. All min fritid og litt til gikk til den hunden under studiene, men samme hvor hardt jeg prøvde, med lange sykkelturer, løpeturer, skiturer, frisbee og ball løs i den kjempedigre naboparken to ganger hver eneste dag/kveld, i tillegg til å hele tiden måtte gi ham oppgaver for å holde ham fornøyd innendørs, så fikk jeg ham bare sliten én gang. Once! Skal sies at han hadde mitokondrie-DNA’et fra JRT, så han var kanskje hakket heftigere enn renrasede BC’er, men en sånn hund er uansett ikke egnet for vanlige folk i vanlig jobb. Det kommer ikke for tydelig frem i Finn-annonsene ?

Jeg satt nettopp og drømte om at denne sagnomsuste Noen skal lage utkast til teoriprøven for hundeførerbevis. Ser for meg pensumbøkene Kulturkollisjonen, Ikke skyt hunden, På talefot med hunden, Hverdagslydighet fra valp til voksen, og … hvilke? Teoriprøven må ha en del om hvordan velge rase/type som passer ens erfaringsnivå og livsstil, hva hunder generelt og de ulike rasene spesielt krever for å ha et godt liv, en del om sosialisering/miljøtrening og utviklingsfaser, en del om kroppsspråk og adferd, en del om læringsteori, motivasjon og lydighetstrening og en del om mosjon og aktivisering, ulike sporter og bruksområder til de ulike typene. Ser allerede at det er vanskelig bare å skissere en sånn prøve, men noe må gjøres, og Noen må gjøre det. Jo flere som har brent seg på å være kunnskapsløse, jo mer stemning for det hundeførersertifikatet, tror nå jeg. Skulle ønske det hadde vært et krav før jeg skaffet min første helt random BC/JRT-blanding fra en tjuvparring, som jeg aldri skulle fått kjøpe med det kunnskaps- og erfaringsnivået jeg ikke hadde.

Endelig noen ansvarsbevisste og kunnskapsrike mennesker som trer inn i blandingsavlsmanesjen og tilbyr seg å dele guds gave med menneskeheten. Sitet er hele annonseteksten. That’s it! Garantert selvstendige og lydige terapihundemner som uten problemer kan gå løse både i skogen og midt i sentrum. Lurer på hva de skal ha for de edle dråpene, og hvem som er verdige mottakere. Men fra spøk til revolver: Har vi ikke lover som forbyr villedende markedsføring? Samme hvor «privat», så er dette en salgsannonse. Det står bokstavelig talt «Til salgs» (ikke byttes eller gis bort) øverst i annonsen.

Min mening er at individer av alle raser har potensiale til å bli hundeaggressive om de preges av feil opplevelser, og individer av raser som er kjent for hundeaggresjon kan bli ordentlig omgjengelige og trivelige, så det er ikke så lett. Retrievere er f.eks. kjent som gullstandarden av trivelige og omgjengelige hunder, noe de stort sett er, men jeg har også opplevd uprovosert overfallsangrep bakfra, fra mange meters hold, av en pubertal goldenhann på LP-trening. Andre raser jeg har opplevd uprovoserte overfallsangrep fra er boxer, schäfer og husky, alle løse. Dette var angrep mot mellomstor hund, ikke så mye mindre enn dem selv, og kan ikke unnskyldes med jaktinstinkt, som er en annen type angrep. Der kan i utgangspunktet trivelige hunder fly på miniatyrer fordi de ikke nødvendigvis klarer skille mellom kaniner og miniatyrhunder i gjerningsøyeblikket, samme hvor godt sosialisert de er. Hihunder kan være ****** tøffe i trynet, og rett og slett litt aggressive (uten at det har noe med frykt å gjøre) av natur. Enkelte doggetyper er kjent for å ha lav terskel for hundeaggresjon. Akitaer går det rykter om. … jeg vet ikke hva man skal anbefale som trivelige raser. Retrievere, spanieler, mellompuddel, finsk lapphund, whippet, … ?

Jeg har som sagt ingen god erfaring med å la hunder være alene hjemme. Har selvsagt mye med rase/type hund å gjøre, og roligere og mer selvstendige typer tåler det selvsagt bedre enn arbeidsraser, men selskapshunder er heller ikke lagd for å være alene. Siden de fleste MÅ la hundene være alene er mitt råd, av dyrevernhensyn, å ha to. Har man bare en ensom hund, og den må være alene hele dagen, så synes jeg, igjen av hensyn til hunden, at man gjør som deg, og tilbringer så mye tid sammen med den som mulig. Inkludere så godt det går. Å lære den sitte rolig rett ved siden av og se på hva man gjør, det er inkludering det også. Bedre enn kurven. De delene av hjernen som styrer følelser og humør med nevrotransmittere og hormoner, de er så og si kliss like hos de fleste sosiale pattedyr, så hunder blir også engstelige og deprimerte, og får lav selvtillit av sosiale avvisninger. Å bli bedt om å legge seg bort alene, i ensomhet, etter å bare ha blitt forlatt og vært ensom hele dagen, det er brutalt! Det er som å bli fryst ut av alle de andre barna og lærerne på skolen. Selvsagt er sånne avvisninger skadelig for psyken til hunder også, selv om de får masse oppmerksomhet når det plutselig passer «mobberne». Kan sammenliknes med det som kalles «trauma bond», eller traumatisk tilknytning — det som holder empatiske partnere fanget i klørne på narsissister og psykopater. Ingen tvil om at det er skadelig. Edit: Han her kan man høre på. Han er utdannet og har masse erfaring.

Verdens søteste og snilleste barn kan oppføre seg som monstre alene med dyr. Jeg mishandlet den 2-3 år gamle retrieveren min på det groveste da jeg gikk tur med ham alene som ~6-7-åring. Han ville ikke slutte trekke, og i frustrasjonen, fordi han var ****** sterk, og ved et par anledninger rev meg over ende og dro meg flere meter langs bakken i livsglade firsprang, så røsket jeg så hardt jeg kunne i halsbåndet til han fikk så vondt at han sluttet trekke og gikk fot med meg av ren frykt. Faren min lot ham bare trekke så mye han ville, så hunden var forvirret, og glemte seg ofte. Jeg gjentok den grusomme røskingen om og om igjen til trekkingen var borte. Kunne skadet ham permanent. Han kunne tatt igjen mot meg også. Han kunne fått stygga på barn generelt. Livsfarlig! Så et liknende tilfelle hvor en ~10-12 år gammel guttunge gikk alene og hang som et slips etter en golden han ikke fikk kontakt med. Jeg tilbød meg følge dem hjem for å prate med foreldrene, som sikkert ikke ante hvordan de to fungerte alene sammen på tur, men var ikke gjennomtenkt nok i måten jeg formulerte det på, så han ble flau og takket nei. Det var på ingen måte ment som kritikk til gutten, men han ble ille berørt, så jeg fikk meg ikke til å følge etter dem. Angrer.