Nimbus

Ja, selvfølgelig er den det - og hva er problemet med det? Jeg skjønner ikke helt hvorfor du er så opptatt av at den ikke en blanding, samtidig som du også ser ut til å mene at det er veldig bra at den ikke er en rase..? Jeg ser en del påstår at den nå har "egen DNA-sekvens", men, igjen, hvor får man sjekket disse påstandene? Andre mener hele opplegget er løgn, og antyder at hundene faktisk ikke blir DNA-testet. Du kan jo lese lenken i min første respons - kanskje du kan svare på hvem og hva MDBA faktisk er. For når man søker rundt og prøver å nøste opp i det, så fremstår de, vel, som blanda drops. Det er en organisasjon som jobber på siden av den australske kennelklubben, ser det ut til. Og det eneste de faktisk gjør for "cobberdogs" er å lagre stamtavlene til de oppdretterne som er villige til å betale for medlemskap.

For raser som har blitt etablert i nyere tid, så vet man jo det. Og hvis man jobber for å etablere en ny rase, som jo Drøbak påstår at de med på, via MBDA, er det liksom litt av poenget. De har åpne stamtavler for å kunne spore utviklingen, sjekke uheldige kombinasjoner, etc... Og ja, da er det viktig. For Drøbaks del tenker jeg det også har noe å si fordi de påstår at de spiller med åpne kort, men kortene er altså umulig å sjekke. Deg (og Drøbak) om det. Det er nok av internasjonale oppdrettere som sier noe annet. Det er bare et par, tre år siden Drøbak kun solgte labradoodles fra fabrikken sin, og hadde flust med "studs" som var renrasede pudler og labradorer. De solgte riktignok også en mange 3. og 4. generasjons doodler. Endringen til cobberdogs fremsto ikke som gradvis, for å si det sånn. Javel, men da ser jeg ikke helt problemet med å kalle den en blandingshund..? Noen av fordelene man får med å kjøpe en rasehund er at det er lett for alle å sjekke ut sykdommer og lang familiehistorie - det er obligatorisk å registrere det og fullt mulig for alle og enhver å sjekke ut. Det er flere ting enn det som foreløpig blir registrert som kunne blitt lagret, ja, men det er faktisk på vei. Jeg er såpass kynisk at jeg er særdeles skeptisk til hva en bedrift som spydde ut mer enn 100 valper bare i Oslo-området i 2013 påstår at de har sjekket og testet (antallet solgte hunder har neppe gått ned siden da). Kan godt være det de sier stemmer, personlig vil jeg sjekke sånt i offentlige registre. Hunden din er sikkert kjempeflott! At folk har behov for å si noe stygt om enkelthunder er bare teit og ødelegger for en debatt som burde handle om etikk, markedsføring og etterrettelighet. (Jeg himler med øynene over alle oppdrettere som påstår at de selger "allergivennlige" hunder, uavhengig av blanding eller rase.) Jeg har som sagt kun møtt hyggelige individer. Men svindyre designerhunder, det er de allikevel. Er det ikke like greit å bare eie det, da? Når du er så fornøyd, så spiller det vel ingen trille hva andre måtte mene. Du fikk jo akkurat det du ville ha, ikke en rasehund (men allikevel ikke en blanding?), med kun positive egenskaper listet hos selger. De koster vel ca. 10 000 mer enn en renraset puddel. Usikker på hva labradorer og goldens går for om dagen, men med unntak av råpopulære miniatyrer og desginerraser så er det faktisk ikke så mange raser som blir solgt for mer enn 20 000. Red: Og bare for å presisere, jeg har altså ingenting imot blandingshunder. Jeg synes ikke engang det trenger å være så ille med planlagt blandingsavl, så fremt man fokuserer på helse og gemytt. Som veterinæren i NRK-artikkelen også påpeper blir det som regel fine avkom etter fine foreldredyr. Det er alt styret rundt, og spesielt den til dels villedende markedsføringen, jeg har ekstremt store problemer med.

Aha, så flott. Da kan kanskje du svare på hvilke raser som inngår i blandingen? Siden ingen andre, inkludert Drøbak ser ut til å ville svare er det hele litt mystifistisk. Her ser du forresten noen av kravene som stilles for at FCI skal godkjenne en ny rase, den må blant annet ha vært godkjent i en nasjonal kennelklubb i 15 år. Aller viktigst så må rasen dele "...definable and inheritable phenotypic characteristics, after breeding undertaken by humans over a given period of time, allowing this population to be distinguished from other defined populations of dogs/or defined breeds.” Med tanke på den ekstreme variasjonen i cobberdogs og labradoodles (som, joda, en del internasjonale oppdrettere fortsatt hevder er synonymer) er de fortsatt langt unna å tilfredsstille dette kravet. De blandingene jeg har møtt har vært søte og virket hyggelige de, men, nei, noen rasehund har man altså ikke kjøpt seg - hvis det i seg selv var viktig (som det jo virker som det dessverre er, for en del av kjøperne).

Nei, så enkelt er det faktisk ikke lov å gjøre det. Jeg ville rapportert dem til Mattilsynet. Hunder har krav på fysisk aktivitet og de skal i tillegg ha mulighet til å gjøre fra seg utendørs.

Jeg bruker Dogmonitor, men den er ikke gratis - engangsbeløp på 55 kroner tror jeg. Funker ihvertfall veldig fint! Men du er avhengig av å ha PC, nettbrett eller telefon hjemme som også kan ha apper.

Vi har hatt denne i litt over to år. Fornøyd! Den er fortsatt helt fin i fasongen, men den blir heller ikke brukt kjempemasse - hun foretrekker teppe/sofa.

Arthur's seat er en veldig enkel, men fin tur (akkurat på kanten av sentrum). The Sheep Heid in er visstnok byens, kanskje Skottlands, eldste pub. Veldig ålreit mat, hyggelig atmosfære (da vi var der var det flere folk som hadde hunder med, som lå fint under bordet - eller, en liten satt riktignok ved bordet!). Man kan også gå tilbake til byen derfra via Arthur's seat - det gjorde vi, og fikk med oss en solnedgang fra toppen (eller så kan gå via på vei til puben da, avhengig av hvor mye man vil drikke til maten). Både nasjonalmuseet og nasjonalgalleriet er gratis å besøke. De har også en hel del gratis vandreomvisninger man kan slenge seg med på og det er også verdt å tusle til Calton Hill for bra utsikt og UNESCO-listet verdensarv. Cramond island er morsomt å ha besøkt og er en relativt kort busstur unna. Det er ei lita øy som man bare kommer seg frem og tilbake over når tidevannet er lavt. Ellers ligger brua under vann. Men vær obs på å rekke å gå tilbake! Ellers blir dere stuck der ute, og de henter dere ikke... Hvis dere liker å gå fjelltur kan jeg også varmt anbefale en utflukt til Ben Nevis (man kan kjøre frem og tilbake og gå opp og ned på én dag - det gjorde vi). Storbritannias høyeste fjell er, for turvante nordmenn, en veldig enkel tur med flott utsikt og landskap underveis og på toppen! Ellers tar toget til Glasgow ca. én time og er rimelig når man kjøper off-peak. Bedre shoppingmuligheter og billigere mat og drikke, avhengig av hva man er hypp på å gjøre. Byen har også en del severdigheter å by på. Red: Glemte det viktigste, dere må selvfølgelig prøve en frityrstekt Mars-sjokolade! Til nød en Snickers ? De selger det aller mest for moro skyld i Edinburgh, så du finner den ikke overalt (i turiststrøket nedenfor slottet, Grassmarket square, selges den definitivt), men i Glasgow er det en storfavoritt. Det er faktisk utrolig godt, men man kjenner nærmest blodårene tette seg mens man spiser den...

Hvilket fôr får hun og hvor mye veier hun? Det er jo så "enkelt" som energi inn vs energi ut - men hvis det er litt størrelse på henne så høres 300 g i utgangspunktet ganske lite ut, avhengig av aktivietsnivået selvfølgelig. Til sammenligning veier min tispe ca. 13 kg og får 150 g vom og 80 g tørrfôr - ca. 345 kcal (OE) + 275 kcal = 620 kcal - og er i bevegelse ca. 2 til 3 timer daglig (i snitt på rolig løpetur tre ganger i uka). Som faktisk betyr at hun er nokså inaktiv, innså jeg nettopp, ifølge alle kaloriregnestykkene på nett ? Denne veiledninga er ganske grei som et utgangspunkt! Men det høres jo ut som om du gjør alt riktig ellers, så da er det vel eventuelt å bytte til et lavkalorifôr som gjenstår - hvis det er sånn at hun går rundt og tenker at hun nesten sulter ihjel (som min nok kunne vært tilbøyelig til hvis jeg ga henne mindre mat...). Hvis hun har gått ned 300 g er hun allerede i et kaloriunderskudd, så spørs det bare hvor mye hun skal ned da? Hvis det uansett er lite så gjør det kanskje ikke så mye om det går litt sakte?

Hvis du liker vintage så var Come On Eileen en gullgruve. Stooort utvalg av kvalitetsklær til en rimelig penge! Likte Mmmozza veldig godt for lunsj, typ, franske baguetter med mozzarella laget på stedet og valgfri pølse/skinke. Skulle dere ta turen var det også en bra kaffebar på andre siden av plassen - The Broken Arm. Vi brukte stort sett Paris By Mouth for å finne bra spisesteder, du kan søke etter bydel (Paris er dødssvært!). Ellers er nok alle de klassiske turiststedene i Paris verdt å se, men ta det etter interesse. Vi gikk for Pompidou, men da må man nesten sette ihvertfall litt pris på moderne kunst, tror jeg, for å synes at det er noe stas.

Vel, jeg prøver å stå opp rundt 5 på hverdager. Derfor legger jeg meg forholdsvis tidlig også og jeg prøver å ikke sove så fryktelig mye lengre i helgene heller (for å holde på søvnrutinene), men det funker jo ikke alltid. Vi kommer gjerne inn fra dagens hovedtur åtte, halv ni på kvelden. Da hopper hun gjerne opp i senga for å legge seg, mens vi sitter en times tid til på stua. Når vi sitter litt lengre oppe i helgene vekker vi henne for en tissrunde rett før vi legger oss, uavhengig av når det er. Kanskje ikke så sjokkerende at hunden har tilpasset seg - jeg er usikker på om jeg ofte småvåkner litt rundt fem i helgene også, og om hun da benytter anledningen til å mase om å få frokost, eller om hun faktisk vekker meg innimellom fordi hun maser. Jeg mistenker at det stort sett er førstnevnte, de få gangene jeg sover tungt og til typ åtte, så våkner jeg ikke av at hun piper og hopper opp og ned fra senga. Hun sover også lengre hos et vennepar som passer henne innimellom. Og hun får aldri frokost klokka fem, altså! Jeg ordner meg, vi går 30-45 minutter tur i skogen, så er det frokost. Kanskje rundt sju, stort sett? Bortsett fra når jeg gjerne vil sove litt ekstra... Da klarer jeg å drøye det til kanskje seks-halv sju før jeg må gi henne mat for å få sove lengre. Men da kan hun til gjengjeld bli liggende leeenge. Red: Poenget mitt er vel at hun sannsynligvis er nokså fleksibel, men jeg har selv gjort henne til en A-hund ?

Ja, det er min bekymring også! Og vi har som sagt hatt et par runder her hvor hun har blitt skikkelig dårlig. Vi kjører jevnlige ormekurer og ellers så er jeg på vakt. Når jeg ser hun får ferten av noe så kremter jeg, rett og slett, det funker når jeg er litt i forkant av henne. Hvis det er noe som lukter sjukt digg og hun er litt for langt unna, så holder det ikke. Så jeg holder utkikk, sørger for at hun alltid er nære (hun har uansett naturlig liten radius) og går med bånd i utsatte perioder/områder.

Vår elsker bæsj. Virkelig elsker det. Vi må være i forkant, rett og slett. Kjenne igjen tegnene på at hun har fått ferten av noe og avbryte. I snøsmeltingesesongen har vi henne alltid i bånd. Den ene gangen hvert år hvor vi tenker "hun blir jo så glad, vi lar henne gå løs i to minutter akkurat her" så finner hun ei ruke som hun sluker før vi rekker å huke tak i henne. Og, ja. Det har hendt at jeg har både huket tak i sela og tvunget henne til å spytte ut. Pedagogisk? Absolutt ikke. Så jeg anbefaler bånd og/eller haukeblikk samtidig som hunden er fysisk nær dere. Da vår først flytta til oss hadde jeg noen våkenetter hvor jeg løp inn og ut fire-fem ganger i løpet av natta. Nå bor vi i fjerde etasje. Jeg orker ikke det opplegget der hvis jeg kan unngå det. Hvis hun spiser mye bæsj og annet ræl som har ligget og råtnet kan jeg også tipse om å snakke med dyrlege og eventuelt ta relativt jevnlige markkurer. Oppskrift på å få i seg uhumskheter... Red: Ser at dette ikke akkurat var et treningstips, men hvis din er like glade i møkk som min så er jeg usikker på hvor lett det er å trene inn en bunnsolid kommando.

Veldig spennende tema! Kan anbefale Freakonomics-episoden «The Invinsible Paw» også (som de nettopp sendte i reprise). Tror jeg har nevnt den her et sted tidligere. Tar opp hvordan dyr også har økonomiske systemer. Ingen tvil om at grensene mellom mennesket og andre dyr er langt mer flytende enn vi ofte liker å tenke over.

«Labradoren Teddy er i sin beste førerhundalder. Likevel må han pensjoneres. Det koster samfunnet flere hundre tusen kroner.» Jeg kjenner at jeg blir både sint og lei meg når jeg leser sånne saker. Hva er det med folk?! Se alltid an situasjonen og ikke gå bort til hunder hvor eier og/eller hund signaliserer at de ikke vil eller kan hilse. Og ha alltid kontroll og oversikt på den aggressive hunden din, drittsekk! Jeg blir matt. Går dette i det hele tatt an å løse, eller det rett og slett en uoverkommelig oppgave å opplyse folk om alminnelig folke- og hundeskikk (for ikke å snakke om eksisterende lovverk, da...)? Red: Bug med lenke ved bruk av telefon.

Min er medium begeistra for store hunder (hun har vokst opp med småttiser). Hvis de er rolige går det veldig fint, men er de litt ivrige så blir hun sur og vil gå. Elsker hunder på sin egen størrelse og nedover. Prøver uansett så godt det lar seg gjøre å unngå dårlige hilsesituasjoner på stramt og kort bånd uavhengig av størrelse, men det er altså så mange som tror at det bare er knallfint for hunder å alltid, hilse, uansett ?‍♀️ Og ja, det er altfor ofte vanskelig å passere. Som regel fordi eier åpenbart selv har skapt skyhøye forventninger. Selv når jeg korter inn på båndet og gir veldig tydelige signaler ved å fysisk trekke oss unna og få spanjolens oppmerksomhet på meg - så kommer det pesende hunder med eier på slep... Altså! ?‍♀️

Jeg har til gode å møte noen her hvor jeg bor som har flexibånd og kontroll/oversikt på hunden sin... Så hvis jeg har mulighet, så går jeg rett og slett over på andre siden av veien/et stykke unna når jeg får øye på en sånn duo. Men, allikevel hender det titt og ofte at en stressa hund når oss allikevel gitt. Sammen med en eier som smiler og sier: "Hen vil bare leke, skjønner du, ehehehe." Jeg er allerede hu sure, som bare går når jeg møter slitsomme hundeeiere (og holder det meste av tankene under lokk, altså). Benytter meg heller ikke av det suuuperhyggelige frislippet på den lokale skolen hver kveld med ørt-og-førti hunder. Lever i grunn ganske godt med det!

Ja, skjønn utvises ofte! Men det betyr dessverre at man innimellom har uflaks og møter på noen som har en dårlig dag eller at f.eks. politiet i perioder bestemmer seg for å håndheve lovverket allikevel (jf. drikke alkohol på offentlige steder, stort sett parker, i Oslo). Og det har de lov til, selv om jeg synes det er aldri så teit. Og jeg er for ordens skyld helt enig – firkanta og vrange mennesker (og dårlig utforma lovtekster) fører til mangel på respekt for lovverket. Jeg kan ikke skjønne noe annet enn at en mer fornuftig måte å håndtere akkurat denne situasjonen på, etter min mening, ville være å f.eks. stoppe hundefører og gjøre henne oppmerksom på lovverket i Sel for så å be henne ta hundene i bånd og la henne fortsette turen. Men, de hadde helt klart loven på sin side når de bøtela henne. Og jeg synes det er litt snålt at man som hundeeier ikke har satt seg inn i og vært klar over reglene i et område hvor man oppholder seg mye. Én av fordelene med å ikke ha menneske- eller hundegal retriever, si ? Også har hun en radius som bare er noen meter lengre enn langlina på 5 meter. Vi har henne alltid strengt under oppsyn og tar henne i bånd når barn passerer, vi ser folk med hunder i bånd, folk på sykkel, etc. Men det gjør vi hele året. (Også har vi henne alltid i bånd i perioder og områder når det kommer frem mye godsaker som har ligget på lur under snøen, men det blir liksom en litt annen greie...) Personlig er jeg stor tilhenger av § 4 (jf. mitt forrige avsnitt), og liker å tro at hvis vi hadde hatt færre neper så hadde den paragrafen holdt i massevis og gjort en generell og absolutt båndtvangsperiode unødvendig. Men det krever jo som du er inne på at folk forstår hunder generelt, sin egen spesielt og er oppmerksomme på både natur og mennesker rundt seg. (Og du har helt rett, egentlig dekker aktsomhetsparagrafen det!) ...meeen, vi må nok fortsette å drømme ?

Altså, jeg er enig i at det virker fjasete. Men det spiller altså ingen rolle, dessverre: § 1. Eier eller innehaver av hund i Sel kommune skal holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet d) på og ved alle merkede og preparerte skiløyper fra det tidspunkt de blir preparert og fram til prepareringen opphører Red: Jeg synes regelverket er unødvendig firkanta på dette området generelt sett. Men ser at det sikkert er et nødvendig kompromiss for å fange alle nepene som ikke klarer å vurdere og ta ansvar for egen hund. Helårsskjønn er mitt drømmescenario, men inntil videre så, ja, vurderer jeg enkelte situasjoner slik at jeg slipper min hund - vel vitende om at jeg kanskje må betale et forelegg eller tåle skulende blikk på hunden som tusler foran meg.

Bør man sette seg inn i reglene og følge dem? Ja. Økosystemet i og ved en nasjonalpark er sårbart. Personlig har jeg mindre til overs for argumentet om at det er for menneskers skyld. Bør man ha hunder i bånd i skiløyper? Stort sett, ja. (Min egen, alltid. Hun insisterer på å gå i veien for absolutte alle.) I Sel kommune er jo saken klar, og til og med regulert med en forskrift til hundeloven. Så kan man jo mene hva man vil om akkurat det. Men går man med hunden(e) løs i perioder og områder hvor man bryter lovverket så bør det strengt tatt være en kalkulert risiko hvor man tar høyde for at man kan få et forelegg. Hvis man er uenig med lovtolkning og/eller -tekst så får man jobbe med å endre den. Én måte å gjøre det på er jo i og for seg å nekte å godta et forelegg og gå gjennom den mølla en rettssak er. Hvor nyttig det er, er jeg veldig skeptisk til. Spesielt med tanke på utfallene av foregående saker hvor man har prøvd hundeloven. Og at lovbruddet var så tydelig i denne saken, da.

Haha! Jepp, vi gjorde samme vurderingen. Solide trebenker er flotte, men noe herk å holde fine over tid. Marmor kom også med en altfor lang bruksanvisning. Jo mer vi undersøkte, desto mer følte vi at det faktisk var verdt prisen for oss, som er relativt makelige anlagt. Nærmest vedlikeholdsfritt, sa du? Tåler juling? Innertier! Men, vi har også et knøttlite kjøkken. Det hjelper selvsagt, sånn relativt sett, på prisen.

Støtter de andre forslagene over her, men vi droppet faktisk snurrehylle og gikk heller for et dypt skap. Smak og behag - jeg synes snurryhyller er noe drit å rengjøre og ikke er sååå funksjonelle som de virker. Skap opp til taket - ja, ja, ja! Seriøst. Det er så utrolig deilig at det ikke samler seg støv og skitt på toppen. Høyskap (gjerne hjørne, som nevnt over) til tørrvarer! Og, invester da i skuffer eller hyller som kan dras ut. Det gjør det enkelt å sjekke hva du har av tørrvarer, finne frem og rengjøre. Også veldig fornøyd med kran hvor hodet kan dras ut! Lettere å rengjøre store ting og selve vasken, kjelen kan stå på benken mens du fyller den opp med vann, etc. Veldig dyrt, men vi klinte til med benkeplate i kompositt. Når vi først skulle lage et kjøkken helt fra bunnen av, liksom. Og, det er faktisk utrolig digg når man lager middag (spesielt til et selskap!). Lett å holde rent og man kan bare sette fra seg varme ting overalt uten bekymring. Men hvis du er så heldig at du har mye benkeplass så ser jeg at det kan bli en uforholdsmesig stor budsjettpost! Vi glemte også å sette av plass til pant, glass og metall, papp og papir i søpleskuffen (anbefaler skap/skuff som kan dras ut for dette også!). Det angrer vi òg på. Ellers: Stekeovn med pyrolyse ❤️ Ellers skal vi på et tidspunkt få på plass fliser på veggen, men har ikke landet på noe enda

Hoggorm ? Går med øynene på stilk når vi er oppe i høyden og på varmt svaberg nå. Mitt mareritt er at hunden blir bitt. Flåtten klarte jeg faktisk å venne meg til i fjor (til min egen overraskelse!).

Godt forslag! Folk har åpenbart veldig forskjellige meninger om dette. Så da er det vel bare å snakke om det og avtale noe innad i gruppa. Det er jo ikke verre enn at man sier det i plenum, liksom, at man ikke hadde forventet det og hadde man vært klar over tispa kom så hadde man stått over (så kan alle bli enige om hvordan man vil gjøre det fremover). Jeg tenker hannhunder må lære å oppføre seg rundt løpetisper (for man vet aldri når de plutselig er i nærheten), men ser også @Tyttebæra sitt poeng: Å forvente at en litt dårlig motivert hannhund skal klare å ha konsentrasjonen på treninga på topp når en tispe står like i nærheten er kanske litt vel optimistisk, eller? Voldsom kjønnsdrift vitner kanskje om dårlig avl, men det gjør vel i aller høyeste grad veldig lav kjønnsdrift også. Dette fikk meg til å huske en hendelse fra i fjor, med lettere panisk eier i skogen som gikk med hunden sin løs. Den fattet interesse for min (tipse). Eieren ropte: "HUN HAR LØPETID ALTSÅ! HOLD DEG UNNA!" Løpetispe med litt radius løs i skogen, også forventer du åpenbart at alle andre hannhundeiere skal ha sine hunder i bånd. Eh? Javel. Jeg kunne heldigvis roe henne ned med at min tispe neppe utgjorde noen stor fare. AN: Hallo?! Så enig med alle andre. VÅR! Sjukt digg at det har begynt å bli bart i skogen. Når vi beveger oss bittelitt opp i høyden er det til og med tørt ❤️

Dette tror jeg er veldig lurt. Vi gjorde aldri det med voksne hunder og de som hadde vokst opp sammen/var knyttet til hverandre ble satt ut i et par, tre uker når kameraten forsvant. Men jeg mistenker at mye av det savnet er nettopp forvirring over at de ikke forstår hva som har skjedd og at en kompis helt plutselig har blitt borte. Oppdrettere jeg kjenner hvor valper har dødd under fødsel (hvis det er få valper), har latt tispa lukta på den døde valpen. Da er det liksom ok og de ser ut til å forstå/akseptere. Uten er det ikke uvanlig at de leiter en stund. For seint nå for dere, selvfølgelig, men greit å ha i bakhodet for andre? For øvrig har alle de som jeg har vokst opp med og som har sørget/vært forvirret kommet over det. Men det kan ta noen uker før hun er seg selv igjen. Veldig, veldig trist å lese om Tidi, forresten ❤️

Vi møter innimellom en sabla hyggelig parson på tur og har snakket litt med eieren. Jeg kunne trivdes veldig godt med gemyttet, liten, tøff, rask og morsom, virket også veldig trygg, men samkjønnsagressivitet var visstnok vanlig, ifølge eier. Litt bjeffete også, men mest varsling. Erketypisk terrier, var mitt inntrykk.