Nimbus

Hvordan har folk det om dagen, da? Mange som har hjemmekontor? Permittert? Hjemme til vanlig, men synes det er tyngre nå når den generelle helseangsten hos befolkningen er skrudd opp noen hakk (med god grunn, altså)? Eventuelt at det er bedre, fordi flere er hjemme og tilgjengelige for turer, f.eks. Så noen skrev de var spesielt glade de hadde hundene nå. Enig i det! Det gjør det defintivt lettere å komme seg ut og i bevegelse. Selv i høstmørket Vi har hengt opp det jeg i år har valgt å kalle for "vinterbelysning" og ikke julebelysning. Det hjalp litt mot tristessen å få pyntet og lyst opp verandaen!

Jeg er også et ordensmenneske, så da burde jo dette gå veldig greit! Har du forsøkt å få kontakt med admin?

Jeg meldte meg! Selv om jeg ikke burde ? Men kanskje noen flere kan trå til også? Så burde vi kanskje prøve å få tak i eierne. Ser det kanskje er noen småting som lugger her inne, rent teknisk, som kanskje er så enkelt som at noen må restarte en eller annen server et sted. Eller noe i den gata der.

Hvis man blir en liten gjeng så blir det jo ihvertfall ikke så mye på hver enkelt heller... Hm. Kanskje jeg må bidra litt mer aktivt for at sonen skal fortsette å leve, da?

Nei, for min del tror jeg rett og slett ikke tiden strekker til (selv om jeg ser for meg at det ikke er så innmari mye å gjøre i rollen som moderator akkurat nå!). Men dumt hvis eierne også har trukket seg helt ut? Usikker på hva det betyr for forumets fremtid ?

Er det noen som kommer til å ta over moderatorstafettpinnen? Synes det er litt trist at det har dabbet så veldig av med aktivitet her inne. Ikke at jeg er superaktiv selv, heller (livet har krevd sitt siste året!), men har satt så pris på å lese, suge til meg kunnskap og følge alle diskusjoner.

Virkelig? For jeg har en tispe som tilsynelatende også lukter usedvanlig godt, også utenfor løpetid. Hun har et veldig tydelig kroppsspråk, men selv når det har eskalert til glefsing til hannhunder som jeg av ulike grunner ikke har klart å komme unna så er min erfaring at det nesten ikke er noen av dem som er interessert i å høre på henne. Heldigvis har jeg begynt å ta til vettet og bare rope til andre eiere om de får se å få kontroll på skrotnissene sine, ellers fjerner jeg dem selv.

Takker og bukker! Kom over en eldre tråd her inne også, så da ble jeg betrygget. Aldri godt å vite i disse dager når selve nettsida er litt «sådär» ?

Hund i huset - er det en trygg nettbutikk? Noen her inne som har erfaringer å dele?

I verste tilfelle så roper du at hunden har kennelhoste, da får selv jakthundgubbene i Oslomarka fart på seg skal du se! Du skylder ingen noen forklaring. Og er det en type hundeeiere jeg virkelig har begynt å sky som pesten så er det de som insisterer på at hundene alltid bør få hilse. Det er nesten umulig å diskutere med dem. Så da er det like greit å bruke minimalt med energi på dem også.

Litt melk og ingen atferdsendring er ikke noe jeg ville tatt galastop for, og ihvertfall ikke operert for. Man kan jo være obs, selvfølgelig, og ihvertfall se an de neste løpetidene før dere eventuelt avler videre. Hvordan var moren, f.eks.? Var hennes første løpetider som din tispes har vært til nå, og så ble de gradvis verre? Jeg er enig i at tisper som sliter med innbilt svangerskap ikke bør avles på, men dette høres foreløpig ganske normalt ut. Jeg ville vel heller vurdert å se meg om etter en annen veterinær - hvis det er sånn at han/hun begynner å pushe på med unødvendige og dyre prosedyrer. At de nevner at noe kan forverre seg er helt innafor, altså, det gjør jo at man som eier følger litt ekstra med. Men hvis det er sånn at personen kaster galastop etter dere, som jo kan ha en del alvorlige langtidsbivirkninger og gjerne vil operere så snart som mulig ville jeg vært litt skeptisk.

Ser spansk vannhund ble nevnt også! En stødig spanjol tikker vel stort sett alle boksene, bortsett fra at den er røytefri og maskinklippes (hannhundene kan også bikke 20 kg). Den har allikevel den "enkleste" pelsen blant de vanligste vannhundene i Norge da den ikke skal gres og det er "korrekt" å klippe den helt ned med maskin én til to ganger i året (vi kjører ofte tre til fire, fordi vi foretekker kort pels). Det er altså ingen frisyrer å lære seg for at hunden skal se rasetypisk ut, hvis man skulle bry seg om sånt. Ellers har vi kun vasket når vi føler pelsen blir litt fettete i sommerhalvåret og nappet ørehår hver til annenhver uke. Må innrømme at jeg synes det er så utrolig deilig at det ikke ligger igjen et eneste hundehår i heimen at jeg nok alltid kommer til å ha røytefri rase og heller tar litt pelsstell. Men der er folk veldig forskjellige! Ellers er de førerorienterte, med mye og lang blikkontakt, har jevnt over kort radius, blir ofte brukt til f.eks. agility og rally i Sverige og Finland og kan være med på lange løpeturer, men tåler også litt nedetid. Hvis noe må nedprioriteres er det definitivt bedre at den fysiske treningen utgår, enn den mentale. En del blir fortsatt brukt til gjeting i hjemlandet, så tenk "border collie"-light (med både de fordeler og ulemper en sånn type hund har). Det største aberet med spanske vannhunder er at man bør bruke litt tid på å finne gode linjer og oppdrettere. Det gjelder i og for seg de aller fleste raser, men jeg ville nok brukt litt ekstra tid på spanjolen. De skal være reserverte, men ikke sky, nervøse, engstelige eller redde. Dessverre er det enkelte som tror at disse (negative) egenskapene kan bortforklares med at hunden er "reservert" - det mener jeg er feil. Spanjoler skal være reserverte som i, rett og slett ikke så veldig interesserte i andre hunder og mennesker som ikke er en del av deres egen flokk, men de skal ikke være f.eks. utagerende mot hunder eller mennesker. Seriøse oppdrettere vil være åpne om at det har vært noe mentalt rusk blant spanske vannhunder og at dette er noe de jobber aktivt med for å bli kvitt. I tillegg har det vært noe allergier, det vil også en ordentlig oppdretter være åpen om. Lykke til med rasevalget!

Verdt å teste før man eventuelt går til innkjøp av nytt og dyrt utstyr, i det minste ? Siden han ikke trekker så mye burde det jo kunne funke, selv om han er en god del større enn min som trekker en del når hun blir ivrig. Synes selv det er digg at draget blir mot kroppens tyngdepunkt, på akkurat samme sted som sekken, og at jeg har mulighet til å ta båndet med begge hender og styre ved behov (akkurat det siste kan man jo også med mage-/hoftebelte + sekk). Men jeg har også sekken mer som kvinnen på bildet – helt perfekt plassert hoftebelte for meg.

Jeg bruker bare et bånd med en metallring i enden som jeg fester rett på magebeltet på den sekken jeg bruker den dagen. Funker fint for meg, men så veier også hunden bare omkring 13 kg!

Kan bare føye meg inn i rekken, enig i at dette høres ut som gode grunner til å vurdere kastrering! Ta diskusjonen og den endelige vurderingen i samråd med veterinær, selvfølgelig, men slik du skisserer situasjonen kan jeg ikke skjønne annet enn at dette er godt innenfor dagens regelverk og at det helt klart vil være til hundens eget beste. Jeg har for øvrig tenkt at min tispe blir relativt hormonell i forbindelse med løpetid, ihvertfall noe mer enn det som er «normalen», men hun er altså ikke i nærheten av så voldsomme reaksjoner og plager som du beskriver. Bare for å støtte oppunder at dette nok er mer enn hva man som tispeeier skal og bør tåle (for ikke å snakke om hunden selv, da!).

Ja! Jeg er også nysgjerrig på hvor mange flere tilfeller det er nå enn til vanlig. Hvor mye skumlere er det nå, sånn egentlig, liksom? (Når det er sagt så er hunden her på bånd inntil videre og vi holder enda større avstand til fremmede hunder enn ellers.) Siden de skriver at det kommer inn hunder med disse symptomene ukentlig så er det vel også vanskelig å skille de «ordinære» tilfellene fra de som eventuelt er syke grunnet samme smitte. Håper firfotingen fortsetter å bli bedre!

Dette! Og ellers er det vel egentlig gradvis og positiv tilvenning som gjelder, kanskje er hun bare ekstra hormonell nå og det går seg til igjen, men klipp litt - godbit - pause. Gjenta. Hvis hun stresser umiddelbart ved synet av maskinen så hjelper det kanskje å finne den frem, gi godbit, også bare la den ligge, eventuelt rydde bort igjen og gjenta etter en pause. Spanjolen skal jo ikke gres, så har dessverre ingen gode tips med tanke på kammer og børster. Vi holder frøkna relativt kortklipt også bruker jeg fingrene til å skille krøllene når pelsen er litt lengre. Med lagottoen må man kanskje rett og slett gre ganske ofte? Hver gang etter dere bader? Det er vel den sikreste måten å unngå floker som til slutt må klippes.

Denne og denne var noe av det "ferskere" jeg klarte å finne på forskningsfronten. Og ja, det er foreløpig "kun" colour dilution alopecia som går igjen som assosierte sykdommer, ser det ut til. Så kan man jo selv velge om man er komfortabel med det eller ikke. Ut ifra hva jeg leste kan det utvikle seg til en særs lite hyggelig sykom, ihvertfall. (Jeg tror artiklene er bak en betalingsmur, hvis noen har lyst på pdf kan de sende meg en melding.)

Jeg mistenker at vi egentlig er ganske enige, men at vi flisespikker litt, spesielt på tall og begreper? Som sagt mener jeg også at visse raser kan være farligere enn andre (størrelse, vokt, jakt og alvor er stikkord). Legg til eiere som ikke vet eller respekterer hva de har i andre enden av båndet, så kan det føre til særs uheldige hendelser. Men jeg tror også at USA er et ekstremt dårlig land for å se etter tall som kan belyse spesielt en eventuell genetisk komponent, nettopp fordi så store deler av dyreholdet er utrolig ulikt fra her hjemme. Utenfor et tenkt laboratorium og ute i den virkelige verden er det faktisk nærmest umulig å løsrive det genetiske fra alle de andre forferdelige omstendighetene som går igjen for hunder som er involvert mer alvorlige hendelser. Det dreier seg stort sett om hunder som har ganske forferdelige liv. Labrador ser ut til å ligge på i underkant av 90 000 årlige registreringer. Så den vil ihvertfall nærme seg pitbullignende hunder i antall. Så vi sitter igjen med pitbuller, rottweilere, schæfere og "huskyer" som alle trolig er overrepresentert. Og det er vel ingen store overraskelser der? Det er som sagt raser ihvertfall jeg ser an kombinasjonen av eier og hund når jeg er ute og går. Ikke så mye for min egen del, i og for seg, men for min egen hunds skyld. Labradorer generelt slår meg ikke som hunder med spesielt mye alvor eller vokt, til tross for størrelsen. Mitt hovedpoeng er vel egentlig bare: Gener + uegna eier ≈ farlig. Hver for seg tror jeg gener og uegna eiere langt sjeldnere fører til alvorlige ulykker. Det er plenty av folk jeg passerer hvor jeg er veldig glad for at de har chihuahua, eller retriever, liksom. Mens de (få) av noen av de nevnte rasene i nabolaget har supersolide eiere med stålkontroll, så de bekymrer meg heller ikke, til tross for at et par åpenbart hadde spist det meste som er mindre enn dem på fire bein hvis de fikk muligheten. Men, ingen av dem virker spesielt agressive mot mennesker, den slags har jeg faktisk nesten kun opplevd fra (redde) småhunder. Unntakene, vel, da er vi tilbake til hvem som burde få eie hund. I Oslo er det helt klart en del mennesker som, ja, sikkert har godt av jevnlig omgang med dyr, men som ikke burde få eie noen selv... Red.: P.S. Valgte kun rottweiler fordi den var nummer to, så ingen baktanker med det.

Beklager dobbeltposting, men ville unngå å redigere mer på forrige innlegg. Ville bare si noe mer om det med tall! Fordi jeg snubla over noen greier. Ut ifra det jeg klarer å finne om rottweiler, etter et kjapt søk, vel og merke, ble det registrert >4000 fra 2005-2009 og <1700 fra 2010-2014. Den siste gruppa var sikkert ikke helt oppdatert, og det er nå 2019. La oss derfor slå til og si at det var 5500 for 2010-2014 og 5500 for 2015-2019. Vi kan til og med legge til 5500 til, for slengere som har levd nokså lenge (uten at rottweilere vel er kjent for spesielt lang levetid?). La oss si at omtrent halvparten av USAs rottweilere er uregistrerte, da er vi oppe i 33 000 hunder. Vi kan runde opp til 50 000 individer, fordi det er rundt og fint. Tallene jeg klarte å finne for "pitbuller" oppga mellom 3-5 millioner individer. Så la oss si 2,5 millioner. Med de tallene har 0,12 % av pitbuller vært involvert i alvorlige hendelser, mot 1% av rottweilere. Hvem er egentlig overrepresentert?

Jeg er ikke like sikker på at vi kan se bort ifra at antallet hunder er en veldig vesentlig faktor. Ikke den eneste, nei, det er som sagt mye annet som er veldig trist med hundehold og -oppdrett generelt i USA og spesielt for hunder som faller inn i bullekategorien. Så ja, jeg tipper de også står for en større prosentandel av alvorlige hendelser enn mange rasehunder. Men, ikke nødvendigvis på grunn av gener (ihvertfall ikke gener alene). At det som regel er nettopp blandinger av en rekke ymse raser, som har endt opp med å se litt bulleaktige ut, burde vel være argument godt nok for at det er vanskelig å peke på den som en "farlig rase" ut ifra genetikk? 60 ganger så mange hendelser som den mest populære kennelklubbregisterte rasehunden, ja. Jeg prøvde å søke raskt, men altså, oversikten over hvor mange og hvilke hunder som finnes i USA er ikke-eksisterende. Kennelklubben har selvfølgelig oversikt over de som har registrert seg hos dem, men hva med de millionene som er utenfor det systemet? Det er ingen som vet hvor mange hunder som finnes på omplasseringssenterne rundt omkring engang. Også var det løshunder og bakgårdsoppdrett, eller bare folk som av ulike årsaker velger å stå utenfor kenneklubben, da. Denne er fra 2005, så forholdsvis gammel, men interessant. Der står det blant annet at AKC selv regner med at halvparten av landets hunder er uregistrerte hunder og blandinger. Også dette: "After all, German shepherds killed more people than any other dog in the late 1970s, when many people favored the breed for its fierce reputation. Then, for two years, it was Great Danes. Rottweilers topped the list of killer dogs through most of the '90s, according to a study by the Centers for Disease Control. Now it's pit bulls." Med et sitat fra en rapport fra den amerikanske veterinærforeningen: "Dog bite statistics are not really statistics, and they do not give an accurate picture of dogs that bite," warns a report from the American Veterinary Medical Association. "Invariably the numbers will show that dogs from popular, large breeds are a problem."

Antallet hendelser er egentlig ikke det mest interessante – for hvor stor andel av de 90 millioner hundene de anslår finnes i USA går i pitbullkategorien? Det er ikke sikkert de er overrepresenterte, per se. Uten at jeg skal gjøre meg til forsvarer av en rase som uten tvil har en tendens til å tiltrekke seg særdeles uegna eiere, altså. De er store, muskuløse og med mye alvor. I feil hender kan de åpenbart være særs farlige. Og, i tillegg, så lider den jo nettopp av ukontrollert og storskala "bakgårdsavl" også, så igjen: Gener, ja. Men det er vel nesten umulig å faktisk peke på det som den eneste, eller engang viktigste, årsaken, når det er så mange andre faktorer inne i bildet. Jeg vet ikke, men antar at de fleste rottweilere og schæfere er avlet og solgt under langt mer ordna former? Som du selv er inne på, det er dessverre altfor lite forskning på området. En gjenganger, når det kommer til kjæledyrene våre, ser det ut til.

Ja, det er ihvertfall ofte en gjenganger, er mitt inntrykk, at det enten er en flokk med hunder som angriper samlet eller hunder som står på kjetting/i hundegård. Det blir for enkelt å peke på én faktor, og si: "Aha, se her, ja. Disse fire rasene er blodtørstige og livsfarlige. Fordi, gener." Hadde det vært så enkelt så hadde man jo faktisk kunnet unngå alle alvorlige ulykker som involverte hund ved å forby visse raser. Jeg lander alltid på at det burde være langt lettere å forby hundehold for enkelte. I tillegg burde det være flere krav til hundeeiere og mer regulering av salg og kjøp av dyr. For det er ingen tvil om at ustabile, store hunder med uegna eiere kan være en dødelig kombinasjon.

Føler du prøver å slå inn ganske åpne dører her. Finnes det i det hele tatt noen på dette forumet som ikke mener at noen raser har mer vokt og alvor i seg? Men det er ikke ensbetydende med at disse rasene er livsfarlige for barn og voksne. Som oftest er det vel en kombinasjon av ustabile eiere og relativt store, gjerne også ustabile, hunder med vokt, jakt og alvor. Altså er det hverken kun rase, eller kun eier som er problemet. På listen @Meg lenket til er det mange pitbulls, men det er jammen meg ikke manko på rottweilere, huskyer eller schæfere heller. Alle tre er raser hvor jeg ser an hund og eier når vi møter dem på tur, for å si det sånn. Det samme gjelder for øvrig et godt knippe med andre raser også.

Ja, selv MDBA-registrerte oppdrettere gjør det... Jepp, påstand mot påstand. Derfor synes jeg det er så problematisk at det ikke går an å sjekke noen av påstandene deres. NKK er et nasjonalt organ med offentlige registre, som alle har tilgang til. At du må betale er selvfølgelig hverken et kvalitetsstempel, eller ikke, i seg selv, mitt poeng var bare - de har meldt seg inn i en privat forening som ikke engang ser ut til å samarbeide med landets kennelklubb. Hvorfor tenker du at det er så flott og "beviser" noe som helst? Jeg har prøvd å få innsyn i MDBAs registre, har du? Veit du, jeg har faktisk ikke sett så mye himla negativt om hverken cobberdogs eller ymse doodler, hverken her eller andre steder - hundene altså. Men det kyniske, ekstreme storskalappdrettet og den villedende markedsføringen, ja, den har mange problemer med. Så vidt meg bekjent trenger man også fortsatt bare å betale inn depositum så kan man hente seg en valp fra neste ledige kull? Med andre ord er sikkert mange hunder heldige og havner hos snille eiere, andre, vel... I tillegg har de hatt helt hårreisende kjøpskontrakter og en helt avsindig pris. Det er noen av problemene. Ikke søte hunder og fornøyde eiere.