Tyttebæra

Hva er problemet med bruksgaranti? For mange er det viktig at hunden egner seg til det formålet den ble kjøpt til, for noen er sport/jakt en viktig del av hundeholdet og noen bruker hund i arbeid som politi, forsvar, vekter osv.

Opplever at pistolkrok har lettere for å gå i stykker eller kile seg fast pga. sand, is osv. BGB har lettere for å åpne seg når det utsettes for slag og vridninger slik at sele/halsbånd smetter av kroken. Begge er upålitelige, så at jeg foretrekker BGB er kun fordi jeg ikke hat hatt en eneste som er blitt ødelagt.

Problemet med ønskene dine er at de er selvmotsigende. Du ønsker en hund som kan brukes til sport, altså med egenskaper til å jobbe, men du ønsker ikke de driftene som gjør hunden i stand til å jobbe Med de fleste brukslinjer i gjeterhundgruppen får man gjeting, jakt og/eller varierende vokt på kjøpet, hvorfor? Jo, fordi disse egenskapene bidrar til at bikkjene fungerer til bruksarbeid. Det er sjeldent man får brukshunder som fungerer som fyrverkeri på trening og konkurransebanen, samtidig som hunden fungerer og tilpasser seg hverdagen like lett og raskt som en nedavlet, sedat selskapscocker. De egenskapene som gjør at hundene presterer bra i sport, gjør også ofte at hundene kan få diverse utfordringer med uønsket adferd i hverdagen. Det er fullt mulig å få gjeterhunder som ikke jager, gjeter og vokter ukontrollert altså, men det kreves at man velger rett individ og er villig til å legge ned den treningen som trengs.

Skal du forsikre deg om at du får en hund som ikke gjeter, vokter og ikke har noen stor jaktlyst er det kun retrievere som passer. Hundeaggresjon og utagerende individer kan man finne i alle raser, selv om de vanligste retrieverne ikke virker mer enn gjennomsnittlig belastet med sånt.

De fleste bikkjer framstår "alltid" sultne, særlig på godsaker som ikke er tørt og kjedelig tørrfôr. Når de får andre ting i tillegg er det som regel tørrfôret som blir spist sist. Har de ingen konkurrenter i form av andre hunder som kan spise opp for dem heller, spiser de det gjerne ikke før de faktisk er sultne. Så lenge hun er i godt hold ville jeg ikke gjort noen endringer.

Jeg ville brukt kontaktlyd som kommando for å avbryte. Kanskje jobbe med å forsterke den i situasjoner der hunden er snusete, på tur, friområder, tørrtrening på stevneområder ol. Og så må du trene på å gå lange kjeder uten belønning, helst bør hunden kunne gå lengre kjeder enn det er i klassen dere stiller i. I rally setter man bare sammen noen øvelser i random rekkefølge når man trener kjeder. Start med noen få øvelser og øk, og varier litt med kortere og lengre kjeder slik at det blir litt uforutsigbart når belønningen kommer. Når hunden går lengre kjeder må belønningen hunden får på slutten være så fantastisk at det føles verdt det for hunden.

Kjenner litt til noen individer. Stort sett greie bikkjer, typisk basset / drivende hund på mange måter. Flere mener de er ganske milde i skogen og ikke jager så hardt som er en fordel særlig på rådyr, selv hører jeg om blandet erfaringer på akkurat det punktet. Selv oppfatter jeg dem som litt pinglete mentalt, noe merkelige redsler på en av dem og ser mer alene-problematikk og stress enn på min rase.

En spaniel badet for 2 uker siden lukter mer enn min strihår som maks bades to ganger i året. Ganske sikker på at det har noe med type pels å gjøre eller noe sånt. Ikke at det er noen sjenerende lukt fra spanieler, synes de lukter mye mindre enn de fleste goldens.

VOM og tørrfôr. Bytter mellom og/eller blander forskjellige tørrfôrmerker, bruker i hovedsak Acana, Royal Canin og Proplan, og så prøver jeg nye merker av og til. Ellers får de avskjær og rester i tillegg.

Jeg synes spaniels helt klart lukter hund, til sammenligner lukter min strihår ingenting. Tenker likevel at spaniels har mange fine egenskaper som gjør det verdt å leve med litt hundelukt. Edit: Ille er det overhode ikke, det er bare at de lukter hund liksom sammenlignet med de rasene som ikke har noen lukt.

Nei, har aldri hørt før at næringssammensetningen i VOM puppy ikke er like bra som andre valpefôr. Finnes ganske mange valper som får VOM fra de er 3-4 uker hos oppdretter og sikkert enda flere som fullfôres med VOM fra de er 8-9 uker ved overtakelse, har aldri hørt at det skal være noe problem. Har en selv som er omtrent fullfôret med VOM puppy, merker ingen forskjell fra de som er fôret 50/50. Det sagt finnes det mange grunner til å ikke gi VOM og andre råfôr i det hele tatt, som bekymringer rundt hygiene, oppbevaring, holdbarhet og risiko for patogene organismer (dette er grunnen til at mange veterinærer ikke er begeistret for råfôr). Vet også om oppdrettere som har klaget på at de mener det er for store beinbiter i valpefôret, men personlig har jeg aldri erfart eller hørt av de rundt meg at dette er et problem. Er heller ikke noen som har klart å bevise at rått er noe verre eller bedre enn tørrfôr, så det er i stor grad "tro" og trend som gjør at det er så populært som det er. Men skal man først fôre med VOM, kan man selvsagt fôre den prosentandelen man vil.

Mine har gått sammen fra begynnelsen av. Alle mine voksne og unghunder har oppført seg pent med valpene, så jeg så ingen grunn til å skille dem.

Som Simira allerede har nevnt, så snakket de nok om avresjonsdressur mot sau som utføres av godkjent instruktør. Dette gjøres vanligvis på jakthunder som skal brukes i terreng med sau, men jeg tenker at om man bor midt i områder med mye sau kan det være greit å gjøre dette i tilfelle hunden skulle stikke av. Hvert år er det mange sau som skades og drepes av hund, og de siste årene har noen hunder blitt skutt i forbindelse med sau. Tenker at dette heller er en rett grunn til å strømme hunden. Jeg synes du skal spørre dem mer ut om de tingene du føler skurrer. Du kan fint spørre hva de mente med å strømme hunden mot sau, hvordan dette foregår, hvem som gjør det og hvor dette skal foregå ol. Det er også helt ok å få dem til å gå mer innpå hva de ser for seg av aktivitet, hvor mye og hva slags, for ut fra det du skriver virker det som de ser etter en lite krevende hund og det tenker jeg kanskje er mest bekymringsverdig. Ellers er du i din fulle rett til å nekte dem valp så lenge det er du som eier kullet, forutsatt at du betaler tilbake depositumet. Det er ikke verre enn å si at denne valpen ikke passer inn hos dem, og begrunne det med at valpen har egenskaper som disse valpekjøperne ikke vil ha i en hund. Du risikerer selvfølgelig at det blir en ubehagelig situasjon og at disse kjøperne reagerer negativt i skuffelsen, men jeg tror du vil føle deg bedre med å stå i den stormen enn å leve mange år framover med en klump i magen hver gang du tenker på denne valpen.

Noen hunder bare er kresne og har lav matlyst. Noen raser og linjer er kjent for dårlig matlyst, finnes nok også et og annet tilfeldig individ som også spiser dårlig i de fleste raser. Har selv en hund som er kresen og som er lite interessert i mat, har gitt opp tørrfôr og fôrer kun med rått da det er det eneste den spiser i store nok mengder til at den ikke ser ut som et beinrangel. Når man ikke kjenner hunden er det umulig å si om det er noe sykdomsrelatert, stress i forbindelse med nytt hjem eller om det bare er slik hunden er, tenker du bør spørre tidligere eier om hunden alltid har hatt slike spisevaner eller om det er nytt.

Får man valp må man ta med i beregningen at man kommer til å bli bitt, alle som holder på med hunden vil nok også få seg en del skraper. Valper kan fint bite så hardt at det går hull på huden, men som regel er det bare rifter som ligner på tynne skrubbsår. Noen valper biter mer enn andre, noen biter hardere enn andre og noen bruker lengre tid enn andre på å slutte med biting. Det er ikke sånn at straks melketennene er ute så slutter alle valper å bite, noen slutter ikke helt med biting før de er godt over året. Det skal ofte ikke så mye til for at valper og unghunder blir oppgiret og da kan de lett bli voldsomme og bite mer/hardere. Yngre barn og eldre barn som er lite hundekyndige reagerer ofte med å løpe unna, skrike, veive med armer eller å prøve å kjempe seg løs, noe som gjerne gjør hundene enda ivrigere siden hundene tolker barnets adferd som lek.

Kan være hormonelt, en 11mnd gammel tispe er en unghund med mye hormoner i sving. Trenger ikke ha noen direkte sammenheng med løpetiden heller, men kan selvfølgelig være hormonelle ettervirkninger av den eller innbilt (som definitivt skjer med "så" unge hunder også, min forrige tispe var innbilt etter hver eneste løpetid hun hadde). Jukking er også en adferd som kan knyttes til stress eller frustrasjon, som oftest i kombinasjon med at de er unge og hormonelle, men voksne hunder kan også gjøre det.

Å ta inn hund til Australia kan på ingen måte sammenlignes med å ta med hund til mange vanlige studieland som Polen, Kroatia osv. I Australia er det svært strenge importregler (https://www.agriculture.gov.au/cats-dogs/step-by-step-guides/category-3-step-by-step-guide-for-dogs) som gjør det mye vanskeligere og dyrere å ta med seg hund dit enn til mange andre land. Det er mange ting du må gjøre hos veterinær til riktig tidspunkt og du trenger import-tillatelse fra Australia. Når hunden omsider kommer til Australia må den direkte i karantene på minimum 10 dager. Du kan regne med kostnader på noen titalls tusen. Jeg vil tro at det ikke har noen betydning på reglene for import at hunden fungerer som en emosjonell støtte for deg. Skal du gjøre alvor av dette må du sette deg veldig godt inn i alt av regelverk og krav som gjelder både før, under og etter transport, ellers risikerer du økte kostnader eller at hunden sendes tilbake til Norge.

Ville kun kjøpt noen få, små pakker av forskjellige merker av butikkgodbiter. Mine har aldri vært særlig begeistret for slike tørre godbiter man får kjøpt i butikk, det fungerer i beste fall som belønning i situasjoner helt uten andre forstyrrelser hjemme på stuegulvet. Det samme gjelder tørrfôr som godbit. Skal jeg trene hund ute eller med høy motivasjon bruker jeg godbiter av kjøttdeig(hjemmelaget), tørket lever, stekt kylling, skinke, pølse, karbonade, hvitost, tubeost og leverpostei.

Før så man mange forskjellige raser i alle klasser i LP, nå er det bare en håndfull raser som gjør det bra. Selv synes jeg det er BCens stil som har blitt standarden det dømmes etter, det gjør jo at selv om bikkja kan utføre hele programmet får den gjerne trekk for ikke å være like kjapp og eksplosiv i øvelsene som en BC. Hadde hundene blitt dømt mer etter raseforskjeller tror jeg sporten hadde vært mer attraktiv for flere. En annen ting er at flere mister interessen fordi regelverket er veldig pirkete og setter strenge krav til både hund og fører. Dersom RL-folket ikke har fokus på å bevare sporten som en inkluderende lavterskelsport vil nok den også kunne bli for spesielt interesserte om noen år.

Bruk av hunder med milde symptomer på allergi og hudproblemer er sannsynligvis en del av årsaken til at rasen er så belastet som den er med allergier og hudproblemer. Jeg ville ikke kjøpt valp fra et kull der mor eller far tidligere har blitt behandlet for allergi eller hudproblemer. Hadde definitivt ikke brukt en slik hund i avl, ville ikke vært villig til å risikere å med viten og vilje avle fram hunder med mildere eller alvorligere grader av sykdom. Hadde det vært en sykdom som var enklere å kartlegge, for eksempel HD som bedømmes av en egen instans og automatisk registreres offentlig, kunne jeg rådet deg til å sjekke linjene nøye. Hadde det vært svært gode hofteresultater på linjene jevnt over kunne man kanskje tatt sjansen på å bruke en hund med mild diagnose i avl. Når det derimot gjelder allergi, stiller saken seg helt annerledes. Allergi registreres ikke i noe datasystem med mindre eier ber veterinæren gjøre det, og det er etter min erfaring mye hysj-hysj om slikt blant oppdrettere og eiere. Hvor belastet linjene faktisk er når det gjelder allergi er dermed vanskeligere å vurdere, som gjør at jeg skyr unna alt av linjer som viser eller har hatt symptomer på allergi eller hudproblemer.

Jeg tenker at å legge fokus på enkelte farger ikke trenger å være useriøst, men jeg har inntrykk av at mange som har fokus på farge har lettere for å lempe litt på kravene for å få brukt hunder med ønsket farge i avlen. Jeg tipper innenfor f.eks australian shepherd at det er mange flere av merlene som går i avl som ikke brude vært brukt i avl, sammenlignet med hvor mange tricolor som avles på og ikke burde vært brukt i avl. Man ser jo at det ofte oppstår mer sykdom og mentale brister på raser som eksploderer i popularitet, det samme skjer også på populære fargevarianter innenfor en rase. Å ta mer penger for enkelte farger enn andre er heller ikke vanlig praksis når det gjelder hund, dermed blir jeg ganske skeptisk. Dette bygger jo bare opp under å avle mer av denne fargen, ikke bare er de lettsolgte men du får også mer betalt for dem. Gjør en oppdretter som anses som seriøs dette kan du være sikker på at andre snart vil følge etter.

At den første bæsjen for dagen er hard og at han kun bæsjer mellom 17.00 – 03.00, tilsier ikke egentlig at dette er diaré. Etter min erfaring blir avføringen kortvarig løsere pga. aktivitet, stress eller mye mat. Jeg tenker kanskje det første dere kan prøve er å endre fôringstidspunkt. For det første trenger ikke en 3 mnd gammel valp mat 4 ganger for dag, jeg ville kuttet det ned til 3. For det andre fôrer dere veldig tett med lite tidsmellomrom, som kanskje gjør at han har mer fordøyd mat i systemet mot kvelden og natta. Jeg gir mine mat kl. 7.00, mellom 15.00-16.00 og 21.00 fra de er 8 uker. En annen ting er at når valpen ofte allerede har gjort fra seg kl. 3, så er dette et for sent tidspunkt å lufte på. Dere bør stå opp på et tidligere tidspunkt, kanskje må dere opp 2 ganger også. En annen årsak til at han gjør fra seg på natta kan være stress av å bli forlatt alene. En 12 uker gammel valp er bare en liten smårolling enda og bør absolutt ikke sove alene. Selv voksne hunder vil være med resten av flokken også på natta, så har man bare en hund er det beste for dem som regel å ligge i egen seng på soverommet. Det er også enklere å ha hundene på samme rom da man våkner lettere om hunden må på do som sparer en for mye rengjøring.

Jeg kjøper ikke hund etter farge, så nei. Per i dag kunne jeg helt fint kjøpt hund med kosmetiske feil i følge rasestandard, men da forventer jeg avslag i prisen. Selv er jeg skeptisk til å handle hos folk med stort fokus på farge, det sier meg at valper deles ut etter fargen og ikke etter hvilket hjem de passer best i.

Drømmer om å i en alternativ virkelighet være en snerten byfrøken som tripper nedover gaten i høye hæler med to hvite storpudler i kontinentalklipp. Kontinentalklipp og snerten byfrøken er nok fullstendig urealistisk , men puddel i ymse klipp kan være en mulighet den dagen jeg ikke vil ha hund til annet enn kos, hygge og lette turer. Ellers har jeg vel ingen drømmeraser nå. En gang i tiden drømte jeg vel om riesen, airedale terrier, tysk jaktterier og irsk terrier. Tysker passer ikke mitt bruk så det blir det aldri, de andre er litt mer kanskje-en-gang-hvis-dersom jeg orker med den type hund og nappingen av stor hund når det eventuelt blir aktuelt med en hund som ikke skal brukes til noe spesifikt.

Anbefaler deg å sette deg godt inn i pelsstell og utfordringene pelsen kommer til å gi dere når dere ser på pelsstellhunder som f. eks. puddel. Man må være innstilt på å legge ned en del tid og arbeid i pelsstell. Det er ikke egentlig å nappe, klippe og barbere med jevne intervaller som er mest krevende etter min mening, det er all tiden som går bort i hverdagsstell dersom man velger å ikke holde dem nedskrelt hele tiden. Blir mye tørking, vasking, kamming og børsting generelt og spesielt hver gang hundene har vært ute i terreng, dårlig vær eller snø. Det er ikke en praktisk pels i utgangspunktet, og spesielt ikke for de som liker å være mye ute og som ikke vil bruke mye tid på pels.