simira

Nyere biler har ofte USB-uttak, så man faktisk kan ha usb-vifter på burene. Ellers er det silvershade.

Det finnes alltid unntak. Uansett hvilken rase du ser på så finner du invider som ikke har typisk adferd. Men jeg ville ikke kjøpt hverken dsg eller schnauzer i håp om at de ikke vil prøve å spise marsvin. Om man er villige til å ta høyde for at de må holdes adskilt, absolutt (og jeg ville uansett aldri latt de være uten tilsyn). På samme måte kjøper man ikke en spisshund om man ikke vil ha bjeffing, eller en selskapshund om man vil drive med brukshund. Det finnes alltid noen (gode?) unntak, men ikke sats på at dere får akkurat det.

Jeg har mer tro på dsg enn ds. Begge har en del jaktinstinkt og er avlet for jakt på smågnagere, så det kan uansett bli en utfordring. Men dsg er lettere å trene, mer førbar enn schnauzeren, jevnt over. Jeg ville uansett kanskje tatt en titt på andre raser som ikke er genetisk avlet for jakt på smågnagere. Se på selskapshundrasene?

Man trenger jo ikke å ha to "brukshunder" om man skal ha to. Jeg kjenner flere som er aktive som har én brukshund, og en "attåtthund" som de har for tur og kos, og som bare "henger med" på kurs og treninger. Jeg har forsåvidt også det, ridgebacken skulle være tur og kosehund, og har vel igrunn vært det. Men jeg skal aldri ha to så ulike hunder igjen, siden det krever mer å ha to hunder med ulike behov og av ulike størrelse. Alt blir mer komplisert. De har såppas mye glede i hverandre at det kommer til å bli vanskelig å ha bare én, men slik helsa mi er nå har jeg ikke kapasitet til mer, og knapt det (vi har to, men de er gamle, og det blir i utgangspunktet ikke mer enn én når de er borte). Det er fordeler og ulemper med begge deler tenker jeg. Noen jeg kjenner er såppas aktive og glade i hundetrening at de "må" ha mer enn én hund for å ikke "slite ut" den andre, rett og slett. Eller bruke de aktivt i ulike sporter. Noen raser er enklere å ha flere av enn andre, åpenbart. Men det er vanskeligere å få pass til to, litt mer logistikk med ting, og koster såklart mer. Jeg tenker ofte at det skal bli deilig å ha bare én hund å ha fokus på, og kunne gi den mer. Men samtidig er nok det litt på grunn av mine helseproblemer, og kanskje er jeg mer klar for to igjen hvis/når jeg blir bedre. Jeg er rett og slett usikker, og det kommer nok veldig an på den ene hunden som er i hus først. For jeg kommer aldri til å skaffe meg hund nummer to igjen hvis førstemann har utfordringer som trenger tilrettelegging i hverdagen, enten helsemessig, passeringer, eller andre ting.

Nei, det går ikke av seg selv for alle hunder, men en normalt sammensatt hund trenger ikke å miljøtrenes på "alt" før 16 uker for å takle det. At de utsettes for en viss mengde uvante miljøer er selvfølgelig nyttig for å legge et godt grunnlag. Og så er det en del hunder som slett ikke er normalt sammensatt og ikke takler det ene eller andre, kanskje til og med til tross for "riktig" miljøtrening fra tidlig av. Det er dette som er så vanskelig med hund. Det er veldig mange måter å gjøre ting på, og veldig få fasiter fordi de er så ulike. Her blir det robothund neste gang, så jeg kan programmere den som jeg vil.

Miljøtrening: Utsettes for og lære å håndtere ulike situasjoner og miljøer. Sosialisering: Lære å omgåes andre hunder og folk på en ok måte. Så er det ganske mange ulike meninger om hva som er best måte å gjøre dette på. Noen mener "mest mulig", andre mener "best mulig" (åpenbart hva jeg mener her?), og så er det masse bør og ikke bør og råd fra naboen og selvutnevnte hundeeksperter. Sunn fornuft og alt med måte tenker jeg ofte er fint. Og så kommer det an på hva man ønsker, selvfølgelig. Selv om jeg unngår å hilse i bånd for å forebygge passeringsproblemer så vil jeg at de skal kunne oppføre seg i bånd også. Aldri er også et veldig sterkt ord all den tid det kan være utfordrende å kontrollere omgivelsene til enhver tid. Men det tåler de stort sett også så lenge det ikke er en utpreget negativ opplevelse (been there, done that). Jeg mener at en jevnt stødig familiehund fint kan takle masse uten å ha vært utsatt for det i løpet av 4 mnd (hvordan får man til både nyttårsaften og 17.-mai innen for det, forresten?). En normalt stødig hund takler mye så lenge den har fått oppleve nok forskjellige miljøer og er trygg på seg og eieren sin. Ikke alle har heller behov for alt det du nevner, folk bor forskjellig. På 15 år tror jeg ingen av mine har møtt hverken klovner eller russetreff. Men jeg er rimelig sikker på at de hadde taklet det helt fint. Jeg vil forøvrig også påstå at hilsing i bånd og slipp i hundeparker ER sosialisering, bare ikke nødvendigvis god sosialisering...

Ja, hvis hunden ikke brukes eller trenes aktivt bør dere nok få hjelp og starte snarest. Malinois er ikke en familiehund som nøyer seg med tur og kos, de trenger mye aktivisering for å være fornøyde, og har sterke drifter som må kontrolleres så ikke hunden "tar ansvar" selv.

En 10 mnd gammel malinois er fortsatt en veldig ung og uformet hund. Hvis han allerede er usikker på fremmede så er det ikke usannsynlig at det kan forverres i denne unghundtiden han er i nå. Hvis dette er en brå endring bør du uansett ta en grundig sjekk hos dyrlegen at han ikke har vondt noe sted. Nok aktivitet, både fysisk og mentalt, er viktig. Har dere vært på valpekurs eller grunnkurs? Anbefaler deg uansett å få hjelp av en instruktør med kompetanse på adferd og gjerne litt erfaring med brukshunder, og jobbe med både stress og usikkerhet. Det er ikke hyggelig om det får utvikle seg i feil retning.

Det kan komme av veldig mye, og vanskelig å si uten mer info. Du har en ung hund med masse energi. Hvor mye tur og mental aktivisering får hunden i løpet av dagen til vanlig? Skjer det i noen spesiell sammenheng? En bestemt runde? Etter mer eller mindre aktivitet/tur enn vanlig? Væravhengig? Når det skjer er ofte det beste å avlede med øvelser han kan godt. Sitte på plass, snurre rundt seg selv, eller kaste noen godbiter på bakken for søk er eksempelvis avledninger. Det er også veldig fint om du greier å forutse når det skjer, så du kan gjøre dette før han tilter.

Kjenner du til helsestatus i linjene bakover for blandingen? Vet du hvordan foreldrene og deres søsken har testet på typiske rasesykdommer? Selv om denne blandingshunden er frisk og fin, og har friske foreldre, så kan de være bærere av arvelige sykdommer. Det er et stort poeng med raseavl at man kan sjekke helsestatus, ikke bare i ett ledd bakover, men utover til søsken, besteforeldre osv. Det hjelper ikke at foreldrehunden er frisk hvis alle søsknene har allergi eller alvorlig HD. Og når du selger blandingsvalper vet du heller ikke hva som skjer videre med dem, om de da får valper så forsvinner informasjonen om helsestatus for hvert ledd framover. Om du har en frisk og fin staff med godt gemytt synes jeg heller du skal bidra i avl på en rase som virkelig trenger gode hunder, enn å bidra til flere uforutsigbare blandinger.

Det å bare binde henne uten noe videre jobbing kan føre til mer frustrasjon enn ro, dog. Sitt litt sammen med henne til hun roer seg (regner med hun har seng/teppe å legge seg på der?), gi henne noe å tygge på, osv. "Anbefalt mengde søvn" for valper er oppskrytt. Ja, de sover mye, særlig noen, men at de er våkne og klare for bøll store deler av dagen er helt normalt. Hvis du er sikker på at hun får nok stimuli ville jeg prøvd å jobbe litt med rotrening etter aktivitet, og gjerne før hun begynner å være rastløs. Jeg har en 15-åring som fortsatt innimellom trenger hjelp til å "lande" etter aktivitet, han kan få utslag i stressadferd da.

Det er helt individuelt hvor mye aktivitet en hund trenger. Rase gir såklart en indikasjon, du får ekstremt få settere som nøyer seg med en halvtimes rusletur, men det kan variere mye også inad i raser. I tillegg har du en hund av en aktiv rase i den mest aktive alderen. Hvis han i tillegg sliter med frykt og usikkerhet så blir det ikke enklere. Siden du har prøvd med hjelp fra trener kan det jo være greit å prøve kjemisk kastrering, ellers er det vanskelig å si og hjelpe så veldig mye mer uten å se deg og hunden i aksjon. Det høres også ut som du kan investere i en munnkurv og enten en grime eller en sele med feste på brystet til hunden for å få mer kontroll. Det er mye enklere både for deg og hunden når det ikke er et alternativ at du mister kontrollen. Hvis du bor i Oslo-området kan du jo kontakte @LØJfor en privattime og noen gode råd, hun har erfaring med hunder med mye fakter, usikkerhet og stress.

Det er to forskjellige ting, og mange forskjeller. Det er ingen hjemløse hunder i Norge som sådan. Det å importere gatehunder fra andre land løser ingen problemer. Ja, dere redder den ene hunden, men det er en uendelig forsyning av gatehunder, og kostnadene med det kommer mye lengre ved å støtte organisasjoner som kastrerer og gir veterinærhjelp til hundene der de er. Det er ikke noe billigere enn å kjøpe en valp, når organisasjonene skal ha gebyrer, hundene skal ha helsehjelp og ulike vaksiner og behandlinger før de kan reise inn i Norge, og man må hente dem selv, pga. innførselsreglene. I tillegg har det vist seg at enkelte organisasjoner både jukser med papirarbeid og faktisk avler "gatehundvalper". Med tanke på korona er det nå selvfølgelig ekstra krevende, det er vanskelig nok å hente valp i f.eks. Sverige, som mange gjør. I tillegg er dette hunder som har levd på gaten, og du vet ikke hvilke erfaringer de har eller ikke. Det er vel noen her som har vært inne og postet for å få hjelp til hunder som er eller har vært redd for absolutt alt. Det finnes også gatehunder som har tilpasset seg bra et liv i norsk familiehjem, men det vet man aldri på forhånd. Dere risikerer at det er veldig mye mer arbeid enn med en valp. Og med allergi i tillegg bør dere ihvertfall ikke ta til dere en hund med "ukjent" pelstype! Et alternativ kan være omplassering i Norge, såklart. Det er alltid hunder som trenger et godt hjem. Da vet man gjerne litt mer om helsestatus og hundens gemytt og adferd, og hva den trenger og ikke trenger. Når det er sagt er det også en jobb med å finne hunder som ikke omplasseres nettopp på grunn av helse- eller adferdsproblemer. Selv om årsaken til omplassering ofte oppgis som uskyldige så er det lurt å ha prøvetid, og en grundig kontrakt. Det kan også lønne seg å få med en instruktør eller annen erfaren hundeperson til å bli med å hilse på hunden første gang å få et inntrykk av den. Og man bør absolutt hilse på hunden hjemme der den bor, og ikke møtes et annet sted, det har mye å si å få et inntrykk av omgivelsene til hundene og hvordan den oppfører seg både inne og ute der den bor. FOD og Tunge er to store omlasseringssentere i Norge, Solplassen har vel også noe omplassering. Da er det organisasjoner/bedrifter som omplasserer hunder og vil hjelpe dere å matche hvis de har en hund som kan passe dere. Du kan sitere mer enn ett innlegg ved å trykke på plusstegnet ved siden av "quote" i postene. Det burde ikke være noe stort problem å få låne/passe en hund i en uke når det kommer så langt, folk pleier å betale for det, ikke omvendt. Mental trening kan være mye. Noe av det enkleste er å fylle kong med frossen Vom, leverpostei eller annet fyll, og det finnes masse ulike typer spill ala det du nevner. Det er utrolig forskjellig hvor mye mental aktivisering ulike raser og individer trenger, og hva de synes er gøy og ikke. Vi har en som løser noen av disse spillene veldig lett, og en som ikke er interessert. Søk (lete etter gjemt leke på stua, godbiter i hagen e.l.) er veldig enkelt og de fleste hunder liker det. Ulike hundesporter der man smarbeider med hunden er også god aktivisering, enten det er agility, lydighet, bruks eller andre sporter. Dette er uansett veldig langt opp og frem, og ting det er lettere å finne ut av etterhvert når hunden er i hus. Noen hunder trenger en del mental aktivisering hver dag, andre trenger litt en gang i blant. Hvis du tenker at et par leker og spill skal holde hele hundens 15-årige liv vil du nok ha en rase som krever ganske lite, i hovedsak en selskapshund, eller kanskje en av de små myndene.

Det er vanskelig å si, de varierer vel en del i størrelse. Det enkleste er nok å spørre oppdretter. Jeg mistenker at beinlengden vil gjøre det ukomfortabelt for en huskyvalp i flybur, de kan vel være maks 30 cm.

Det skjer dessverre at veterinærer anbefaler fôrbytte for å tjene penger. Men om man da vil kalle dem seriøse fagpersoner er jo en annen sak. Tørrfôr skal være bedre for tennene en rått, så det er jo en litt merkelig påstand. Men det er lite viktig, jeg skjønner dere har gode veterinærer dere stoler på. Lykke til videre!

Hunder trekker forskjellig. Å ha 10 kilo hund med ambisjoner for Finnmarksløpet er lite problem, så lenge man selv foretrekker litt jevnt tempo. Alle hunder trekker ikke fremover. Noen er mer opptatte av å snuse, sose, se etter katten som de så en gang da vi passerte akkurat der, de barna som spiller ball. Og har man mer enn én hund er det ingen garanti for at de trekker i samme retning, om de trekker, eller at begge trekker. Og selv om man nok kan trene dem opp en viss grad til foretrukken preferanse så vil det alltid være forskjell. Vi kan bare glemme å gå Kovu til å trekke jevnt framover på tur, og det tror jeg vi skulle jobbet MYE for å få til.

Haha, jeg synes de der er ganske kjipe. Men det er nok for at hunden ikke skal sette dem i halsen eller noe. Ville ikke vært bekymret for det, så lenge hunden ikke får dem uten tilsyn.

Få, om noen, hunder jeg ser i nabolaget her lever slik du beskriver det @Rufs. Noen er det helt sikkert som tenker og har hund slik, og så er det et langt spenn mellom de, og de som omtrent mener at det er dyremishandling å ha hunden i bånd. Ytterkanter er det alltid, men de fleste ligger et sted på midten. Når det gjelder råd og skal/skal ikke på internett så er det noe man må lære seg å lese som folks meninger. Folk har ulike erfaringer og meninger, basert på mer og mindre vanlige erfaringer med egne hunder. Mye er nyttige innspill, svært lite er sant eller usant for alle. Det er også langt mellom hva som står som en del råd på nettet, og hva folk gjør. På godt og vondt.

Folk flest jeg kjenner mener ikke det. Og ut fra tråden her synes jeg det virker som de fleste er enige, "gå pent i bånd" betyr ikke nødvendigvis å gå fot, men å ha slakt bånd og gå fot ved behov.

Fordi tur er en fin anledning til å trene og jobbe med det på? Uten at det betyr at hundene går fot hele turen? Har du frøkna tre-fem meter foran deg i god driv langs en tungt traffikert vei? Forbi en barnehage? I passering av en overivrig rottweilervalp på et smalt fortau? Da tar ihvertfall jeg mine i fot, og vil helst slippe at de henger i alle retninger...

For transport. Mellom hus og bil, inn og ut til dyrlegen, bare gå forbi det huset med bråkebikkja eller de lekende ungene, eller komme oss fra A til B før bussen går. De kan godt snuse litt, men de skal følge mitt tempo, med slakt bånd. Å kunne gå uten å trekke generelt er praktisk for alle hunder over 10 kg... særlig hvis man har mer enn én.

Schæfer er flotte hunder, men det er også mye hund. Jeg ville ikke kjøpt en om jeg ikke hadde hatt planer om aktiv bruk i hundesport som et absolutt minimum. Det er nydelig å se en frisk, oppegående schæfer med god oppdragelse. Dessverre er det langt mellom dem. Særlig helsestatusen gjør at jeg aldri kommer til å vurdere rasen overhodet. Jeg kjenner mange aktive brukshundfolk som til tross for all verdens research likevel har måttet avlive unge hunder på grunn av allergi, aggresjon eller kraftig HD. En del mentalt rusk er det også. Ikke helt svar på spørsmålet her, og jeg har ingen konkret erfaring selv, men om dere ikke har erfaring og veldig gode kontakter i hundemiljøet ville jeg droppet schæfer, rett og slett.

Det er veldig hyggelig med hund, men det er også mye arbeid og en del innvirkning på hverdagen. På noen måter blir det litt som et ekstra barn, som aldri blir helt voksen. Det kan godt være at dere kan trives med å ha hund, men jeg anbefaler å starte med allergitesten som du nevner, og ta det derfra. Nå er det jo litt begrenset pga. korona, men jeg vil også anbefale dere å prøve å være litt sammen med hunder. Dra til en hundepark, hundeutstillinger og konkurranser når det starter igjen, eller rett og slett spør forbipasserende ute om dere kan få hilse på hundene deres. Da får dere litt inntrykk av ulike hunder ihvertfall. Og om dere ikke har sett Valpeskolen på NRK enda så er det et godt tips for å få litt inntrykk av hva man får å jobbe med når man får valp.

Joda, og en hund skal ikke fly rundt i skogen med langline hengende etter seg heller, jeg var kanskje litt uklar der. Det er jo spesielt i skogen man skal vise hensyn i båndtvangstiden. Men en langline eller et lengre bånd kan godt gi hunden litt mer bevegelsesrom på tur.