simira

Problemet er vel om man vet at man greier å gi hunden det den trenger, men oppdretter ikke tror det fordi man har x sykdom? Jeg har solgt puddel til folk med leddgikt før, og jeg så jo hvordan det gikk, så sorry, du får ikke kjøpe valp av meg. Litt kjipt å gå glipp av en god valp fra et bra kull fordi oppdretter ikke kjenner deg godt nok og/eller har fordommer mot sykdommen din. Jeg vet ikke hvor reelt problemet er, men jeg ser grunn til usikkerheten. Jeg erfarer det mer enn nok i jobbsøkersammenheng... (hvor jeg er ærlig om helsetilstand, og er fullt ut i stand til å gjøre jobben like bra som en frisk person, men fordommer mot kronisk syke gjør at de som ansetter ikke tør å ta sjansen. Forståelig, men veldig kjipt for meg...). Hvis jeg sier at hunden får så og så mye trening, pelsstell, aktivitet, oppfølging, whatever, så regner jeg med at oppdretter tror på det. Hvis ikke spiller det vel ingen rolle hva man sier og ikke...

Mannen min ville ikke gått halvparten av turene om jeg ikke var/ble syk. Vi snakker delvis hypotetisk her, men mannen min gjør mye mer med ridgebacken enn planlagt, fordi jeg ikke ble frisk slik jeg forventet (hadde hatt jevn bedring i tre år, og stagnerte ikke lenge etter vi fikk Kovu, diagnosen kom et par år senere igjen). Om planen MIN hadde vært å ha alt ansvaret for hunden selv, men det endrer seg slik at mannen tar halvparten av turene, så får hunden fortsatt like mye tur/aktivitet. Jeg tenker vel litt at så lenge valpekjøper presenterer hundeholdet realistisk og har en plan for å håndtere eventuelle utfordringer, så har oppdretter ikke så mye å gjøre med hva som feiler en. Om hundeholdet endrer seg vesentlig så bør man såklart informere om det, men trenger oppdretter å vite hvorfor?

Men hvem er det som avgjør hvorvidt det er relevant/vesentlig? Oppdretter eller kjøper? Om jeg hadde blitt syk etter første kontakt, og situasjonen dermed hadde blitt slik at halvparten av turene blir med mannen min i stedet for meg, hva har oppdretter med det å gjøre? I prinsippet burde det såklart ikke være noe problem å informere oppdretter om det uansett, men folk er fordomsfulle dyr, og jeg skjønner godt at noen er redd for å opplyse om ting som kan stille dem i et dårligere/annerledes lys, dersom den reelle situasjonen ikke nødvendigvis er endret. Jeg må innrømme at jeg selv sitter på fordommer om folks evne til å ta seg av hund enten det gjelder rase/type eller antall, der hypotetiske valpekjøpere kanskje selv hadde visst bedre.

Men trenger det å være viktig? Jeg har ME, og forsåvidt ikke noe problem med å være ærlig om det. Men min "presentasjon" av hundehverdagen vår er et par ganger i uken med kurs/trening innen ulike hundesporter, tilsvarende med lengre turer i skog og mark, og ellers aktivisering i form av søksøvelser, triks og sånt i tillegg til småturer i nabolaget. Og såklart familieliv, bilferier, besøk osv. Et helt normalt hundehold i mine øyne. Hva har det å si for oppdretter at de dagene jeg ikke orker å gå tur så er det mannen min som gjør det? Han er riktignok ikke like ivrig på treningsfronten, men jeg har enda til gode å være så dårlig at kurs/trening har utgått mer enn en gang i blant, og det gjør det vel for folk flest nå og da? Nå er ikke jeg pysete på det, men det er nok av dem som holder kjeft om at de har ME, siden det er nok av folk som tror det er en haug latsabber som bare ikke gidder å ta seg sammen...

Control Unleashed er min "must-have". På talefot med hunden er også kjekk å ha. Har flere bøker jeg synes har vært nyttige,men det komme rlitt an på hvordan man trener og hva man er interessert i.

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett.

Valpen flytter hjemmefra, av Linn Palm. Fra valp til stjerne har jeg sett anbefalt mange steder men ikke lest selv enda. Kommer kanskje litt an på hva hun sikter mot. Og du har altfor mye erfaring til å ha peil, Margrete!

Jeg husker ikke hvordan jeg har fortalt det til oppdretterene mine. Men for meg er det en positiv ting, fordi som mange her sier, hunden får mindre alenetid. Da jeg fikk førstemann var jeg fullt sykemeldt, han var vel 6 mnd da jeg begynte på arbeidsutprøving noen timer i uken og 10 mnd da jeg begynte i 50% studier. Og siden har jeg aldri vært bedre. Da vi fikk nr 2 jobbet jeg 50%, som var litt for mye. Og jeg er veldig glad for at selv om hundene tidvis får i minste laget med aktivitet så er de aldri hjemme alene mer enn maks 5 timer om dagen, og da maks tre-fire dager i uka.

Da har du ganske mye mer utbetalt enn meg, jeg har utbetalt 10k i mnd når jeg ikke jobber noe. Hadde jeg vært alene hadde jeg ikke hatt sjans til å bli boende i Oslo, eller ha bil og to hunder. Det er forsåvidt luksus, men 10k er ikke mye å leve av noen steder.

I stedet for Victoria's secret anbefaler jeg American Eagle. De bruker relativt sunne modeller og uretusjerte bilder. Jeg synes det er bedre kvalitet på tøyet også, men det er sikkert bare fordi jeg liker de mye bedre. AE.com ihvertfall.

Stiller meg i kø! Kan antageligvis få mannen til å hente dem i ettermiddag eller i morgen, om jeg får adressen.

Det finnes også noe sånn anti-gnage spray man kan spraye f.eks. på veggen. Her i huset har det vært en brutal periode med burbruk på begge to i akkurat den alderen, pga veggspising (ikke hjørner). Nå ville jeg nok prøvd f.eks. kompostgrinder først, men begge mine har også vært helt komfortable med bur da.

Jeg kommer fra Molde, og dette er jo fra en butikk like utenfor. Familien er storfan av produktene, og bestemor, tanter, søskenbarn og mamma mine har klær derfra. Jeg synes det er litt i dyreste laget, men god kvalitet på den trøyen jeg har fått i julegave ihvertfall. Det er nok verdt det, sånn kvalitetsmessig.

Kjenner en som har løpetid men eier er borte til torsdag kveld. Dag er absolutt antar jeg?

Jeg har ikke inntrykk av at bambus er noe kaldere enn parkett? Men nå har jeg ikke veldig mye erfaring med parkett, så det er sagt. Grunnen til at jeg angrer på lakk er at vi har fått hakk/sprekker i det noen steder. Noen steder er jeg usikker på grunnen, et par steder vet jeg vi har mistet tunge ting. Og det er ikke så lett å fikse flekkvis. Jeg tror ikke hundene vil slite noe mye mer på oljet gulv.

Vi har fra hardstuff, caramel et-eller-annet, lakkert. Ville som sagt helst valgt oljet, og skal sjekke om vi bare kan slipe ned og olje i stedet for ny lakkering når det er på tide med vedlikehold. Kan sjekke nærmere når jeg kommer hjem fra ferie hvis det er interessant.

Jeg tenkte også på berner sennen, som nevnt litt over her. Ville anbefalt dansk/svensk gårdshund om den ikke var for liten, men det er også en varsler som kan bjeffe litt da. Helst når det kommer folk.

Canis har ihvertfall relativt ok rasebeskrivelser. De er vel stort sett skrevet av oppdrettere og raseentusiaster. Er ikke alle som stemmer helt etter min mening, men helt på tur er de ihvertfall ikke.

Hvis du ikke vil ha masse bjeffing så er nok lapphundene generelt sett et dårlig valg. Hvor har du hørt at labradorer stikker av? Jeg kjenner riktignok et par rømlinger, men har inntrykk av at de fleste tvert i mot holder seg hjemme? Eurasier er ganske selvstendig og kan ha stor radius. Tror de varierer på jakten. Hva med tradisjonelle gårdshundraser?

Du sover for urolig. ;)

Har du spurt gutten hva han vil?

Om det ikke er så ofte ville jeg bare hatt hunden i et annet rom de gangene. Vi har ca. annenhver uke besøk av en som har en av de få hundene Kovu virkelig ikke liker. De er her i 4-5 timer, og siden eier har vært på jobb hele dagen er det ikke aktuelt å ikke ta med hunden. Så da får Kovu ligge i buret sitt (han vil heller det enn på et rom der vi ikke er), ellers blir det bare bråk. Ikke ideelt, men han tåler det helt fint. Får et fylt margbein, så koser han seg med det og legger seg og sover etterpå.

allehunderaser.com er en utrolig dårlig kilde for raseinfo. Den har vært latterliggjort på forumet her noen ganger, siden de har en del "ymse" info.

Er veldig fornøyd med bambus. Jeg er IKKE kjempefornøyd med lakken, ønsket vi hadde valgt olje i stedet. Men hundene har ikke laget så mye som en ripe i det, og vi har en sving der 40 kg hund spinner rundt for å komme ut i hagen...

Veldig fornøyd med Z5 compact så langt, med unntak av én ting. Jeg kjøpte skinnetui til den for å ha den med på ferie, og det er så tykt at det skjer et eller annet når jeg tar bilder med blits, så jeg får en skygge på ene siden av bilde. Har prøvd å skjære ned kanten på etuiet litt med lommekniv rundt linsa og blitsen, men hjelper ikke. Har bestilt tynt deksel også, men det hjelper meg lite her på ferie i India. Ellers er gps-en fin, og batteritiden foreløpig veldig fin. Jeg får (minst) fire dager ut av den, og da med litt tracking og nettbruk.