Tuvane

Må titte på disse senere. Min er heldigvis relativt balansert, og har ikke tatt fram forsvaret annet enn når det har vært behov, f. eks da en person prøvde å rive opp døra, da gikk han fra boff-boff-det-står-en-fremmed-på-trappa til piss-off rimelig raskt, men da var også trusselen godt innenfor indre revirgrense. Det er jo mulig jeg har sett et uheldig utvalg, for det har ikke vært så mye imponerende jeg har sett. Alle har vært veldig trivelige hunder, sosiale og tilgjengelige, men driftsanleggene har ikke vært så bra. Der jeg ser at bruksen scorer bedre er nysgjerrighet og mot, og tidvis også raskere avreagering. Forsvarslyst er selvfølgelig ikke den viktigste egenskapen, men jeg mener at en schäfer bør inneha forsvar som den tar fram ved behov (ikke i utide).

Dette har vært hunder som ifølge beskriver/dommer gjør overslagshandlinger. Ergo ikke et resultatav høyt mot. En hund kan jo selvfølgelig være en god hund uten forsvarslyst, men jeg mener at en schäfer bør ha både forsvarslyst og jaktlyst, og i tillegg evne å stå i en truende situasjon uten å gå i overslag. En schäfer bør også ha nysgjerrighet og mot nok til å løpe ut på avstandsleken, OG leke med en fremmed figurant. Jeg har hatt fire stk utstillingsschäfere i hus, to av dem med forsvarslyst, hvorav en med manglende mot/lav nysgjerrighet/lite selvsikker og en med middels mot/stor nysgjerrighet/selvsikker, de to andre har null forsvarslyst, men høy nysgjerrighet og middels mot. Den enkleste var selvsagt hunden med forsvarslyst, men manglende mot, for den turte ikke å gjøre noe på egenhånd, og hun var således enkel å ha i hus, men hun hadde ikke vært noe særlig brukandes til noe som helst. De uten forsvarslyst ville tatt imot innbruddstyver på løpende bånd, omtrent like glad som en golden retriever som får besøk, og det synes jeg heller ikke bør være typisk for en schäfer. Behagelig, ja, men riktig, nei.

Det som er litt trist er at på de mentaltestene jeg har vært med på, så har futten manglet i både schäfere fra brukslinjer og schäfere fra utstillingslinjer. En schäfer skal da ikke stå med ryggen til og snuse når det kommer spøkelser? Eller stå og se på at en fille forsvinner avgårde og så gå i motsatt retning? Jeg håper jo at det finnes hunder med litt mer iboende, og det gjør det helt sikkert, men av det jeg har sett har jeg ikke blitt fryktelig imponert. :/

Jeg har da ikke bare bedømt den ut i fra bildet? Drosjesjåføren beskriver at omtrent det første politiet gjorde var å slå etter katten med en batong, dvs at de har tydelig ikke gjort noen veldig grundig undersøkelse av den. Jeg har også sett min andel påkjørte katter, og hvis de har store hodeskader så er de normalt sett bevisstløse og beveger seg ikke, slik som denne katten gjorde etter et feilslått forsøk på avliving. Jeg sier ikke nødvendigvis at det var FEIL å avlive katten, men måten det ble gjort på var definitivt feil. Skal du avlive dyr på den måten er det en forutsetning at dyret dør på første forsøk. Nå er det jo ikke første gang politiet er uheldig med avlivinger (kjøre over dyr gjentatte ganger med politibilen mm), og dersom de i fremtiden skal ta på seg sånne oppgaver er det kjekt at de faktisk har kompetanse til å avlive dyret. Det første slaget politiet slo traff ikke slik det skulle og katten gikk noen meter før den la seg ned igjen. Politimannen slo på nytt og mener at katten døde etter det. Han avventet litt, og slo to nye slag for å være sikker på at katten var død. Alle vurderinger er gjort med tanke på at katten skulle lide minst mulig. Ifølge drosjesjåføren har politiet brukt ganske lang tid på avlivingen, og politimannen har heller ikke forvisset seg om dyret var dødt, slik han i følge loven er påkrevet, han har ventet litt og så slått dyret flere ganger for å forsikre seg om at det var dødt. Avliving av dyr og håndtering i forbindelse med avlivingen skal skje på dyrevelferdsmessig forsvarlig måte. Den som benytter bedøvings- eller avlivingsutstyr, skal påse at dette er egnet og vedlikeholdt. Dyr som eies eller på annen måte holdes i menneskelig varetekt, skal bedøves før avliving. Bedøvingsmetoden skal gi bevissthetstap, og dyret skal være bevisstløst fra før avlivingen påbegynnes og til døden inntrer. Krav om bedøving før avliving gjelder ikke hvis dyret avlives med en metode som gir umiddelbart bevissthetstap. Etter at avliving er utført, skal det påses at dyret er dødt. Avliving i nødstilfelle skal i størst mulig grad skje i samsvar med første og andre ledd.

Det er jo et bilde av katten i artikkelen, og hodet ser rimelig intakt ut.

Jeg synes figuranten er veldig flink med hunden jeg. En kelpie er ikke en veldig stor hund, og i IPO blir armen holdt på samme vis uansett hvor stor/liten bikkja er, så den vil nødvendigvis henge i lufta endel, og det må den bare vende seg til.

Du kunne ha klaget, det er innenfor å klage på null pga "diskvalifiserende feil" ifølge standard (som dommeren mente at hunden din hadde). Spesielt når det i tillegg ikke er en diskvalifiserende feil... Jeg skjønner ikke helt poenget med å gi en null for en litt skjevt bitt. Nuller bør være forbeholdt diskvalifiserende feil, testikkelfeil og gemytt. Det finnes da både blå, gule og grønne sløyfer som man kan bruke dersom dommeren ikke er fornøyd med hundens eksteriør. Jeg har forøvrig fått beskjed om at bikkja har diskvalifiserende feil ifølge standard, dvs feil hårlag, på en NKK-utstilling, og vi gikk likevel ut med Excellent. XD Litt morsomt når det da står en schäferhunddommer på utstiden av ringen, som fem minutter etterpå bekrefter at hunden har korrekt hårlag. Dagen etter var visst hunden for liten; hadde dommeren tatt seg tid til å måle hadde hun sett at min hund var den eneste som var innenfor høyden i rasestandard. Jeg takker høyere makter for at de har fjernet stor-certet hos schäfer, for å betale for å stille for noen som ikke en gang har sett i rasestandard er rett og slett pinlig.

Må bare si at det er supert at det finnes hundeeiere som deg som gir kadaveret til veterinærhøgskolen. Det er virkelig gull verdt å ha hunder å øve på, og det er svært viktig for anatomiundervisningen, for fremtidige operasjoner mm. Uten hunder å dissekere sitter man der med anatomiboka, og det er en veldig dårlig erstatning for en ordentlig hund. Hundene blir behandlet pent og med respekt, både på disseksjon og obduksjon. Jo mer praksis studentene får, jo flinkere veterinærer blir de.

Det var dere som gikk ferdselsprøven hos oss i Indre, var det ikke det? Flott hund som har beina på jorda.

Jeg synes dette er en ikke-sak. Man ringer og bestiller time til avliving, veterinæren opplyser om at fryseren er full, og sier at eier evt må oppbevare hunden selv fram til kremering. Eier står fritt til å velge dette alternativet, eller å velge en annen veterinærklinikk (som har plass i fryseren sin). Det er faktisk ikke sånn at alle veterinærer har ubegrenset med fryserom, og er det fullt, så er det fullt. Det er jo mulig at veterinæren har klart å formulere seg på et noe klønete vis, men å gå derifra til å klage til Mattilsynet og gå til avisa? Jaja... noen er mer glad i oppmerksomhet enn andre. Hvis veterinæren hadde avvist dem og sagt at de måtte avlive på en annen klinikk, uten å gi dem noen grunn, så hadde de sikkert klaget da også.

Har ikke personlig erfaring med det, men jeg kjenner til flere tisper med allergiproblematikk som har hatt tydelige hormonelle svinginger i sykdommen, og som har blitt bedre ved kastrering. Sterilisering vil ikke ha noe effekt, da hunden fremdeles produserer hormonene som er med på å påvirke.

Den artikkelen er så dårlig at den knapt er verdt nettsiden den er skrevet på... Ifølge Boysen kan du bli smittet med blant annet ringorm, skabb, lopper og andre bakterier, som E.Coli. Verken ringorm, skabb og lopper er bakterier, og svært få hunder er da smittet av dette. Den største risikoen som jeg ser det er at man kan risikere at flått fra hunden kryper over på seg selv og at man dermed kan bli smittet av flåttbårne sykdommer. Dette unngår jeg selv ved å bruke Bravecto. Boysen anbefaler også at man alltid vasker fingre etter at man har vært borti katten eller huden, og ikke la dyrene slikke seg i ansiktet. Med mindre hunden eller katten er innsmurt i avføring vil dette kun føre til kronisk håndeksem, om ikke annet. Man bør selvfølgelig vaske hendene før man spiser, men ellers er normal håndhygiene mer enn godt nok. En annen grunn til at hunden bør sove i et annet rom, er at mange kan bli allergiske om de kommer i for tett kontakt med dyret. Er man allergisk er det selvsagt ikke hensiktsmessig å ha hunden eller katten på soverommet. Er man derimot IKKE allergisk, så vil det ha svært lite å si. Originalartikkelen sier forøvrig også at dette gjelder mennesker som ER allergiske. Sengen er allerede et sted hvor du legger fra deg mye døds avfall på egenhånd. Jeg vet ikke hva slags "døds avfall" jeg legger i fra meg, men jeg pleier i alle fall ikke å legge fra meg døde dyr i senga, det er så ekkelt. Lagret svette kan inneholde både rester av avføring, og E. Coli-bakterier. Jo lenger du utsetter vaskedagen, jo lenger tid får disse bakteriene til å formere seg. Må medgi at det er nytt for meg at svette inneholder rester av avføring, og siden E. coli er en fekal indikatorbakterie, så vil meg bekjent svette ikke inneholde E. coli heller. E.coli formerer seg forøvrig kun i tarmen, så det vil aldri skje noe oppvekst av E. coli i sengetøy.

Noe av problemet som jeg ser det her, er at en gang kommer det en dag hvor man ikke har kontroll på denne store hunden. Plutselig er det glatt, man sklir, noen kommer brått på, hunden blir skremt og rykker til osv. Jeg har mer enn nok med å holde igjen 35 kg schäfer på isen om vinteren når han trekker normalt, uten å risikere å gå på trynet, og hadde jeg møtt noen med en 100 kgs hund på sånt føre tror jeg at jeg hadde beina i motsatt retning, uansett hvor "snill" den var. Når min hund ser en katt skal jeg ikke påstå at jeg har veldig god lydighet på ham, men jeg har alltid fysisk kontroll, fordi jeg veier mer enn ham og kan holde ham igjen. Det spiller egentlig ingen rolle om hunden bare er dust fordi den vil hilse eller fordi den er reelt aggressiv, kommer den bort til noen så vet man aldri hva som skjer. Hunden kan drepe en mindre hund bare med et slag med labben, den kan velte folk overende, folk kan bli redde og slå eller sparke hunden, slik at den svarer tilbake. Og slik forventningsutagering har ikke akkurat en tendens til å bli bedre, den går ofte over i frustrasjon og deretter aggresjon, og har man ikke fått kontroll innen den tid har man et problem når man har en så stor hund. Og de som blir utagert på har heller ingen forutsetning for å vite hva som ligger bak utageringen Før man kan begynne å tenke på lydighet så må du i alle fall få fysisk kontroll på hunden, med grime festet i et solid halsbånd, gjerne sammen med en sele med brystfeste (et bånd i grima og et bånd i selen). I tillegg bør du investere i solide brodder sånn at du har feste før det begynner å bli glatt ute.

Jeg vet ikke helt hvordan du mener at hunden skal skjønne et folk kommer for å hjelpe? Eier er falt i bakken, hunden er sikkert veldig stresset og redd, og plutselig kommer det fremmede folk i mot, som for hunden kanskje virker truende. Kanskje de skriker og roper (fordi de også er redde)? Kanskje de kommer løpende? Hundens indre revirgrense er på 4 meter, og det er en grunn til at man ikke kjører figurantene nærmere enn det på en mentaltest. Hunden trenger ikke å være skrudd for å reagere med skarphet i en slik situasjon. For alt jeg vet kan det hende at akkurat DENNE hunden var skrudd, men en hund som innehar et visst mot, forsvarslyst og skarphet vil kunne reagere i en slik situasjon, fordi de feiltolker situasjonen. Og gjennom generasjoner med avl hos noen raser er tross alt endel slike egenskaper avlet fram, og noen ganger kommer de fram i lyset. Jeg ANER ikke hva hunden min hadde gjort i en slik setting, men jeg kan på ingen måte garantere at han hadde logret og sagt "hei og velkommen" til de som hadde kommet bort.

Å sette matskåla høyt har faktisk vist seg å øke risikoen for magedreining, så det er nok ikke anbefalt.

Jeg har en langhåret schäferhannhund på 3,5 år. Vi skulle egentlig ha normalhåret tispe, men av ulike grunner ble det plutselig langhåret hannhund. Det vi ønsket var en frisk familiehund (vår forrige schäfer slet med allergi, hudproblemer, mageproblemer mm), og det har vi også fått. Per dags dato frisk som en fisk, HD/AD-fri, rygg UA, tåler alt av mat, ikke noe kløe/hudproblemer/mageproblemer osv. Vår forrige tispe var (har jeg skjønt i ettertid), ekstremt grei. Veldig myk og forsiktig, og fant aldri på noe tull annet enn å spise rådyrbæsj. Og plutselig fikk vi bøllefrøet fra ******* i huset. Ekstremt energisk, oppmerksomhetssøkende, tøff og tidvis klin gærn. Hadde jeg fått ham nå hadde det ikke vært noe problem, men overgangen fra tidenes snilleste schäfertispe til gærn valp var ganske stor, og jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Fikk endel gode råd og en hel del veldig dårlige råd, og gjorde ganske mye feil, men det gikk jo bra til slutt. Vi kom oss gjennom kjønnsmodning og han har etter hvert landet. Han er fremdeles superbarsnlig til tider, men har blitt en veldig rolig og grei hund. Rolig og avslappet inne, full fart ute. Elsker tur, elsker å være ute, elsker vann (og gjørme), elsker å være med steder, elsker å kjøre bil og tar det meste på strak labb. En normal dag: vi sover lenge (jeg er syk og sover mye), og han kan fint sove i 12 timer - maser aldri. Deretter morgentur, frokost, en formiddagstur, litt trening, ettermiddagstur/kveldstur og selvfølgelig tisseturer innimellom. Han er ekstremt tilpasningsdyktig, og har jeg en dårlig dag så maser han ikke og krever ikke noe, da bare ligger han og sover og kulern. Tidligere har vi trent mye på formiddagene, men jeg er ikke i form for tiden, så det har blitt litt nedprioritert, men han fungerer fint likevel. Hjemme er han veldig sosial med folk - elsker besøk og er litt vel ivrig når det gjelder hilsing. Besøk blir fort "plaget" mens de er her, spesielt om de inviterer til lek, da er han veldig ivrig på å tigge oppmerksomhet og lek. Oppfører de seg nøytralt så gir han seg når hilsing er over. På fremmede steder er han "nøytral" til folk, han kan godt hilse, men med mindre det er noen ha kjenner bryr han seg ikke noe særlig. Hvis du først får engasjert ham i lek eller noe sånt, da er det en annen sak, da blir man fort "bestevenner". Jeg kan ha han med over alt, og han oppfører seg som regel veldig bra. Han har null problemer med håndtering av andre (veterinær, dommer, handler osv), og jeg føler meg trygg på at han ikke finner på noe uventet i sånne settinger. Utstilling og tett passering av andre hunder er null problem, selv om eieren synes det er noe herk. Med andre hunder så er tisper 100% greit, nøytrale hannhunder er greit, men bråker de, så bråker nok han tilbake. Størrelse spiller ingen rolle, han fungerer fint med både kleinspitzer og hunder på sin størrelse. Det han ikke liker er BC-er (av begge kjønn), da han feiltolker stirringa deres og den ekle kroppsholdninga de har. Oppfører de seg som en "normal" hund, så er det greit. Det vi sliter med er snusing, han er en stor snuser og jeg har gjort endel feil der, som ikke skal gjentas med hund nr to. Snusing er det beste han vet i hele verden, og ekstremt selvforsterkende. Med andre ord er han veldig glad i å gå spor, og det er der han briljerer. Ift drifter så kjøpte vi en familiehund, ikke en konkurransehund, og det kjenner jeg jo på når vi trener. Jeg ønsker meg mer motor, bedre konsentrasjon, mer førbarhet osv. Han har masse jakt, mye nysgjerrighet, middels mot, er veldig impulsiv, lite førbar og dårlig konsentrasjon. Summen av det blir at han fort finner på ting han ikke skal, og er lite førerorientert. Nysgjerrighet og mot er fint, men både på treningsbanen og ellers kunne jeg tenkt meg litt mindre av det, for han er veldig "utadrettet". Dette er noe som i stor grad ligger i linjene hans, så det er ikke noen enkle hunder å trene. Dette var jo ikke noe vi tenkte på da vi kjøpte hund, da var det helse og gemytt som var viktig, og der har vi jo også fått det vi ville ha. Min neste hund skal være en konkurransehund, og da blir det selvfølgelig fokus på nettopp disse egenskapene. Alvor har han, det har han tatt fram ved to anledninger, men han har aldri tatt det fram uten at det har vært "indisert", så sånn sett virker det ganske balansert. Det vi har slitt mest med er banalt nok innkalling. Den lille egenrådige dritten har ikke vært noe lett jobbe med, og vi er ennå ikke i mål, men det kommer seg. Hva jeg liker aller best? Jo, jeg elsker jo den lille dotten høyere enn alt. Han er mitt "gull", min følgeskamerat, den som holder meg oppe når jeg har dårlige dager, den som holder meg med selskap hver dag, den som er med på lange kjøreturer og den som ligger rygg i rygg med meg hver natt. <3 Vi har super hverdagskjemi, om enn ikke super treningskjemi, og jeg kunne aldri byttet ham bort, selv om han ikke oppfyller alle mine nåværende ønsker.

Nå har jeg bare en, men gikk ut i fra de periodene jeg har hatt to. Har kun hatt hannhund og tispe sammen, og det er så å si problemfritt. Selvfølgelig lekte de litt brøleaper av og til, men det var aldri noe alvor eller noe sammenbarking annet enn lekeslåssing. Samtidig la jeg jo også opp hundeholdet sånn at det ikke skulle oppstå konflikter.

http://greenzoneforlife.blogspot.no/2010_04_10_archive.html Jeg har laget de grønne superbarene (nederst) Jeg har laget endel energibarer de siste årene, og de er i utgangspunktet energitette, og du kan selvfølgelig gjøre dem enda mer energitette ved å bruke mer "høykalori"-ingredienser http://www.tv2.no/a/3718634 Disse blir mykere, men er også veldig gode. Pakkes en og en i gladpack i ønsket størrelse.

Hensikten med å korrigere hunden er jo å få den ut av blokkeringen. Det er jo en grunn til at strøm fungerer på saueaversjon, selv om hunden er i en jaktsituasjon og de fleste hunder som jakter er ganske blokkert i hodet. Problemet for TS er at hun møter på utfordringer overalt, hun får ikke selv valgt tid og sted for å trene på problemene sine. Ting med hjul er over alt, og skal man hele tiden være i forkant, så blir det veldig, veldig vanskelig og veldig slitsomt å gå tur.

Men er ikke denne hunden syk (ref andre tråder)? Det kan jo i stor grad være relatert til at den ikke er noe særlig opptatt av trening.

Kindereggmetoden og lignende sladremetoder er veldig fint i situasjoner der man har kontroll over omgivelsene. Har man ikke kontroll over omgivelsene, og det som forstyrrer hunden er over alt, og du ikke kommer deg ut døra uten å treffe på det, så får man jo ikke "trent". Da blir det veldig mye brannslukning og veldig lite trening. Personlig tror jeg at man i en slik situasjon vil ha utbytte av en blanding av korrigering og belønningsbasert trening - hunden får beskjed om at denne atferden er gal, og den får også beskjed når den velger rett atferd, som i dette tilfellet vil være å forholde seg i ro. Hva som er rett måte å korrigere på og hvor hardt man må gå inn, kommer helt an på hunden, og det er tvilsomt at det er noe man kan si noe om uten å ha sett hunden. Korrigeringen må være hard nok til at den hard effekt, den må være korrekt timet og den må avsluttes i rett øyeblikk. Hadde det vært meg ville jeg ha fått noen som vet hva de driver med til å komme og se på og hjelpe meg, for jeg synes at korrigering er himla vanskelig (det ligger ikke helt til min natur), men av og til må det faktisk til for å komme til mål. Starter man fra scratch med en hund kan man helt sikkert komme veldig langt med kun belønningsbasert trening, men om hunden har fått utvikle uvaner eller atferd som er så sterkt befestet at hunden blokkerer, så kan man nok stå der med pølsebiter i hånda og føle seg rimelig hjelpesløs.

Akkurat sånt kjenner jeg på jeg også. Samtidig så kjenner jeg at personer som sier sånt må mangle et eller annet. Har man ikke noe fornuftig å si, og samtidig ikke klarer å holde kjeft, så sier man sånne ting, og det sier jo egentlig ingenting om deg, men alt om dem. Det må gå an å ha "tøffe" debatter og diskusjoner uten at man går løs på person. Jeg har lagt merke til at sånne ting blir veldig fremtredende når kvinner mener noe. Menn kan mene hva de vil, og i verste fall bli kalt drittsekk, men når en kvinne mener noe, så er man veldig fort en h***, f****, j**** stygg osv. Og det kommer som regel fra menn, som ikke har noe bedre å komme med.

Ja, den ligger helt flatt. Jeg bruker ikke baklomma på tur, det ser litt merkelig ut, men har godbiter i en lomme, to baller i den andre og mobil/nøkkel/bæsjeposer i de små lommene.

Jeg bruker disse på tur jeg. Var dritt lei av å ha klissvåte, grusete leker, våte godbiter og mobiler og nøkler i skjønn forening i lommene på jakka, og når jeg ikke hadde jakke så fikk jeg liksom ikke med meg det jeg ville ha. Ser sikkert litt snålt ut, men det driter jeg i, det er praktisk, behagelig og i tillegg beskytter det litt dersom det er skikkelig møkkavær. Og jeg ser ikke ut som jeg er gravid fordi lommene er stappfulle.