Tuvane

True that! Vi har et par nabodamer som er LIVREDDE for hund. Og da mener jeg LIVREDDE. Og for dem er min langhårede, mørke schäfer som av og til sier VOFF et MONSTER. Den ene dama er så redd at hun falt om en gang bikkja bjeffet. Hadde han løpt bort til henne hadde hun sikkert dødd av skrekk lenge før han kom fram. Men selv om hun tror at hun skal dø, betyr jo ikke det at hunden er farlig?

Kanskje @AnetteN har mulighet til å ta inn?

Nå er det vel ikke veldig sannsynlig at Nix slippes sammen med en fremmed hund da, og Asti går vel sikkert sammen med Nix. Ergo tror jeg det er tvilsomt at noen av dem er i risikosonen for noe som helst.

Nå har jeg heldigvis aldri hatt behov for å ha hunden på kennel, og etter at ei venninne nylig fikk tilbake hunden sin, med beskjed om at den "hadde fått en liten rift på nesa", og kom hjem med noe som så ut som et slag fra en grizzly over snuten, så kjenner jeg at jeg er litt skeptisk. Hunden hadde hatt det SÅÅÅÅ bra og de satte bare hunder som passet sammen sammen, og likevel så har den sosiale, trivelige og greie hunden blitt påført dype sår under oppholdet? Hvordan et ser ut bryr jeg meg ikke så mye om, så lenge det er rent, god lufting, nok plass, skjermet osv.

Jeg vet at Steinar Balken skal ha et handlerkurs i Østfold i høst. Veldig trivelig fyr som er dommer, driver oppdrett og stiller ut selv, så der vil jeg tro at man kan lære mye.

Det spørs jo hvor skarp hunden er da. En hund "som gjør jobben sin" bør jo forsvare eieren sin mot en trussel, og da er det ikke alltid det holder å ha det i kjeften. Problemet med sånne hunder er jo sjelden at det er noe galt med hunden, men at de havner i feil hjem der de får lov til å ta styringa, og eier ikke har kontroll, og da går det en gang galt. Siden 99% av dagens hundeeiere er i "familiehund"-kategorien der man kanskje går et valpekurs og ellers har med hunden på tur over alt, er det kanskje greit at det ikke er så fryktelig mange hunder med høy forsvarslyst, høyt mot og høy skarphet ute og går. Man får jo en viss indikasjon på spøkelsene på MH/FA - om hunden stikker avgårde med halen mellom beina der, så må du nok låse døra om natta, men at de står opp for spøkelsene er jo ingen garanti for at de er like tøffe når trusselen kommer innenfor indre revirgrense (4 m).

Jeg tok recallers da bikkja var ett år gammel, og syntes vi fikk mye for prisen (da kostet det 2500 kroner, vet ikke hvordan det har endret seg nå), men pga helse mm så klarte jeg ikke helt å følge opp etter hvert og fikk aldri fullført. Materialet har jeg jo dog liggende, så jeg kan gå tilbake og gjøre øvelser osv i ettertid. Bikkja og jeg hadde det dog veldig gøy sammen, så for min del var det helt klart verdt det, selv om vi ikke kom gjennom. Det som var litt dumt var at man stadig var avhengig av andre folk, og at man skulle trene "i parken", og det er ikke så lett når man bort midt ute på landet og sjelden har noen til å hjelpe seg, så det krever litt planlegging, spesielt når de som skal hjelpe til ikke klarer å gjøre det de får beskjed om (det er veldig spesifikke oppgaver man skal gjøre). Vi fikk også opplæring i crate games, og det synes i alle fall bikkja her var ganske gøy, og han ble fort glad i tøyburet sitt.

Hæh? Det er da ikke normalt at VALPER klør sånn som dette? Selv ikke vår forrige hardbarkede allergischäfer ble syk før hun var over året, og hun var allergisk mot alt av utendørs og innendørsallergener + forallergier + hadde generelt dårlig hud og masse mageproblemer... Jeg har vel egentlig aldri hørt om valper som klør annet enn om de har utøy.

Noen av bildene er nok photoshoppet ja, men jeg har dessverre sett videoer av slike mastiff-schäfere i levende live på facebook. De veier sikkert 50-60 kg, henger knapt sammen noe sted og ser mildt sagt helt fryktelige ut.

Det virker som om du tror at Terje sier at alle hunder han får inn til testing er ufarlige, men det skal jeg love deg at han ikke gjør. Jeg kjenner til flere tilfeller der folk har vært og testet hunder hos ham og fått beskjed om at hundene er tikkende bomber og rett og slett er farlige. Man får rene ord for pengene, uansett hvordan hunden er. Og selvfølgelig kan han ikke "forutsi" noe som helst, det er det ingen som kan, men han kan si noe om hvor sannsynlig det er at hunden vil reagere med angrep/aggresjon i visse situasjoner (fight eller flight), hvor skarp hunden er, hvordan hundens terskelverdier er, hvordan hunden avreagerer, hvor stort mot hunden har, osv.

Jeg har en rase som tradisjonelt har blitt brukt til vakt, og den oppgaven tar han med glede. Han varsler når det kommer noen, kjente og ukjente, men er glad når de kommer inn. Det var dog en gang det kom en person på døra som prøvde å røske opp døra og komme inn i huset, og da ble han fra varsling til å bli sint. Mannen rygget unna og sa "nice dog, nice dog!" og forsvant fort, så det er et underliggende alvor der, men han har aldri tatt det fram annet enn når det faktisk har vært behov. Hva han hadde gjort hvis noen hadde brutt seg inn uten at vi var hjemme vet jeg ikke, men han lager så mye lyd og er rimelig grov i røsten, så jeg vil tro at de aller fleste uvedkomne velger et annet hus i stedet for å finne ut av det. I tillegg er han stor og mørk, og ser nok rimelig skummel ut gjennom vinduet.

Hva er det dere skal bruke hunden til da? Vanskelig å anbefale pppdretter uten å ha peiling på bruksområde!

Huff og huff, dette var ikke det jeg ville lese da jeg startet å lese tråden. Nydelig gutt som tydeligvis har hatt et litt for hardt liv. :'( :hug:

NKK har da ikke ansvaret for hvilke hunder som vinner på utstilling? Hvis det å være en perfekt cavalier medfører at man har deformert skalle som medfører at man utvikler SM, så må det jo gjøres noe med rasestandard i første omgang (ikke med utstilling i seg selv). Og det er ikke NKK som er ansvarlig for rasestandarden til cavalier, lite like som de er ansvarlig for rasestandard hos schäfer.

Jeg tror ikke du skjønner hvordan utstilling fungerer. Utstilling etter FCI-regler har INGENTING med helseresultater å gjøre, og du kan stille din hyperallergiske, HD/AD-rammede hund med SM så mye du vil (så fremt den ikke er medisinert), og sånn kommer det nok til å være i overskuelig framtid. Og litt sånn på siden; tyskerne har forøvrig krav om at schäfere som skal stilles på schäferhundutstilling i Tyskland (finnes også i Norge, kalles tysk mønster) skal ha maksimum svak grad på HD/AD (dvs C/1), og hundens HD/AD-resultat og avkommenes resultater kan også tas i betraktning i bedømmelsen. Har hunden din C-hofter/1-albuer vil den slite hardt med å oppnå høyeste kvalitetsbedømming på Siegershow (VA - Vorzüglich Auslese). Det samme gjelder også på Norsk Vinnerutstilling for schäferhund, og på andre utstillinger av tysk mønster. At du mener at schäferen ser ut som et misfoster har forøvrig ikke så mye med helsa dens å gjøre, da schäferens primære helseproblemer ikke er knyttet til utseende i særlig stor grad (HD, AD, allergi, hudproblemer, pannus).

Terje Østlie (like him or not) er vel en av de i Norge som har best kompetanse på hund og mentalitet. En mentaltest kan ikke si om en hund noengang kommer til å bite eller ikke, men den kan si noe om hvor sannsynlig det er at hunden biter når den blir redd, skremt eller sint, og hvordan hunden ligger an mentalt ift gjennomsnittshunden.

Jeg hadde levert valpen tilbake og krevd tilbake valpeprisen. Uansett hvor glad man er i valpen så er dette en katastrofe in the making, og jo lengre man beholder den, jo mer knyttet blir man. Hva oppdretter velger å gjøre vet jeg ikke, men hvis dette var min valp så ville jeg nok ha avlivet valpen av dyrevelferdsmessige årsaker dersom den fortsetter å klø.

Uansett hva du velger, sørg for å kjøpe en som FUNGERER til det du skal. Ingenting er som å sitte kl 7 om morgenen, klar til å dra, og skal bare printe ut dagens forelesningsnotater som foreleser akkurat har lagt ut, for så å få papirkræsj i skriveren. Eller å printe ut 100 sider dobbeltsidig og finne ut at den har tatt med seg tre ark i stedet for ett midt i, sånn at alt er kaos og du må printe ut på nytt. Og ja, blekkpatroner går fort, spesielt når man har sympatiske forelesere som lager helfarget bakgrunn på notatene.

Gratulerer så mye med gode resultater!

De skriver om andre bittsaker nederst i artikkelen, og bildet er fra en av disse. De skriver også: Tingretten skriver at skaden ikke er forenlig med at Bamse skal ha bitt seg fast i naboens underarm, men at det var tale om et fem centimeter langt kutt, som ikke ble sydd. Retten skriver at det ikke var merke fra tenner på den andre siden av armen. «Retten finner det imidlertid overveiende sannsynlig at Bamse påførte NN kuttet enten helt i starten av angrepet eller i forbindelse med at NN forsvarte seg mot Bamses angrep. At det ikke er tale om et bitt ut fra vanlig språklig forståelse, kan etter rettes syn ikke anses å være av avgjørende betydning», skriver tingretten i dommen.

Det er bare en ting å gjøre, og det er å legge seg helt flat og beklage så godt man kan, og si at det ikke skal gjenta seg. Gjør man det får man ikke gjort så mye mer. Jeg bort langt ute på landet, og det har pleid å være så å si null trafikk forbi her, annet enn noen få biler (det siste året har det "dessverre" blitt mye mer turgåere mm), og da bikkja var rundt året så gikk han normalt sett løs i vår uinngjerdede hage, uten noe problem. En fin sommerdag snur jeg ryggen til ham, og plutselig hører jeg den varselbjeffinga, snur meg, og ser at bikkja er i fullt firsprang på vei ned til grusveien, der det går en mor med fire barn (helt ukjente mennesker). Bikkja er rimelig sosial, og var på den tiden også rimelig uhøflig og tidenes mest ulydige, og han overså alle mine forsøk på innkalling, mens han løp fra person til person, hoppet opp på den for å hilse og hadde helt "raptus". Jeg løp så fort jeg kunne for å prøve å få tak i ham, for jeg så at de var redde, men dusten var så "happy" at han ikke hadde noen planer om å bli fanget inn, for dette var jo kjempegøy! Da jeg endelig fikk tak i ham, så la jeg meg helt flat og beklaget og beklaget. Dama begynte å greie ut om at hun hadde blitt bitt av schäfer da hun var liten og var veldig redd for hunder, men at hun skjønte at det ikke var noe vondt i han her, bortsett fra at han var litt vill og gal. De fortsatte turen, og jeg hadde mest lyst til å synke ned i jorda og forsvinne, og tok med meg bikkja hjem, og det var kun langline i hagen heretter. Dagen etter kom de forbi igjen, og jeg gikk da ned for å hilse på dem med bikkja i bånd, sånn at de fikk hilst på ham i kontrollerte former, og beklaget igjen det som skjedde dagen før. Dama var fremdeles redd, men ungene syntes det var fint å få hilse på og var ikke redde lengre. Vi ble stående og prate en stund, og jeg tror jeg ble tilgitt, og mens vi pratet satt bikkja pent ved min side.

De har vel egentlig konkludert med at skaden IKKE er en bittskade. Forøvrig så finnes det vel nok av hunder som har bestått tester i hue og ræva, men som likevel biter, og hunder som ikke har bestått tester som ikke biter, men spørsmålet er jo om hunden utgjør noen større fare i fremtiden enn det en annen hund gjør, og det tviler jeg på. ALLE store hunder har stort skadepotensiale dersom de først skulle bite, og følger man det resonnementet burde det jo vært ulovlig å holde store hunder i utgangspunktet.

Skrekk og gru, hvordan er det mulig å IKKE legge merke til dette, selv med lang pels? Beina er jo helt deformert, og hunden står jo på mellomhendene... Får helt vondt av stakkaren!

Jeg røntger så fort jeg kan, en hund med frie hofter har frie hofter uansett hvor gammel den er. Nå forutsetter jeg at hunden blir korrekt sedert og korrekt plassert på bordet.

Nå kjøper jo jeg i motsetning til TS hund for å drive med blant annet utstilling, så nei, jeg vil ikke ha hengeører på hunden min. Men jeg ville jo ha vært like glad i hunden om den endte opp med hengeører som om den fikk korrekte ører. Kjærligheten til hunden har lite med hvordan den ser ut å gjøre i min verden. TS er bekymret for at hun ikke vil LIKE hunden om den ikke får slike ører som hun ønsker seg. Forøvrig så har de fleste schäfere ståører, og jeg vet godt hvilke linjer man evt skal unngå for å ikke få løse ører, så det er ikke et veldig realistisk scenario. Her har derimot TS valgt seg et kull der det overhodet ikke er sikkert at det vil bli ståører, og det er et blandingshundkull, så om bikkja er blå eller gul eller har grønne øyne har liten praktisk betydning, TS kan ikke stille ut hunden uansett hvordan den ser ut.