Tuvane

Joint support har vel alltid vært ulovlig å importere, så dersom du har fått det gjennom til nå ser jeg ingen grunn til at du ikke kan fortsette å prøve lykken. ;)

Hihi, da må du få en tante grusom til å stå å se på deg når du trener og være superstreng med deg. ;)

På innkallingen hjelper du jo henne veldig? Du flytter deg for å gi henne plass, og du bruker aktivt hånden og skulderen for å hjelpe henne inn, ergo kan hun jo egentlig ikke innsitt ordentlig, selv med lav intensitet. I mine øyne er det da ingen vits å trene innkalling med innsitt, før hun kan utføre innsitt på egen hånd. Også på LP-konkurransevideon flytter du deg etter hunden, men i utgangspunktet er det hunden som skal flytte seg etter deg. På stå under marsj har Nemi en veldig fin stå, men likevel gir du en stor dobbeltkommando, og ødelegger sånn sett veldig for henne. For når du hele tiden hjelper henne, så lærer hun jo ikke å utføre øvelsene på egenhånd, og i praksis blir hun veldig hjelpeavhengig. Foten ser mye bedre ut når hun er roligere, og jeg tror dere bør jobbe med på den intensiteten. Samtidig bør du utfordre henne ved å plutselig ta springmarsj, og jobbe med at hun fremdeles beholder roen. :)

Ift det å roe henne ned mellom øvelsene, kan du be henne legge seg eller sette seg? Eller gi en annen kommando? F. eks en "være her"-kommando, er slags "løs" fot, der hun holder seg på din venstre side, men du ikke krever noe mer enn det? Holdinga synes jeg bare ser ut som det girer henne mer opp, jeg tror ikke det roer henne noe. Hvis hun vanligvis ikke hopper annet enn når hun prøver å stjele belønning, ville jeg ha trent impulskontroll på det - det er faktisk ikke lov å selvbelønne sånn eller å hoppe i det hele tatt når du går fvf eller på innsitt. Ift hoppet på innsittet ville jeg nok ha satt en fysisk sperre foran deg (f. eks en stol), sånn at hun ikke får hoppet (og dermed ikke feilet), men må gå rundt, og deretter fjernet den gradvis/erstatte med å holde ut beinet/kneet. Dropp å tren fart og intensitet fram til hun kan komme inn på en pen måte, og tren heller rolig på kort avstand. På fvf tror jeg også du kan trenge litt hjelp og litt nytenking, sånn at du bli kvitt ploginga - hun går jo som en klegg og trenger og trenger på deg, og det blir det også rasende mye trekk for oppover i klassene. Her vil jeg tro at det å trene venstrevendinger kan være til hjelp, men det er mulig at du også må starte litt på nytt med innlæring av korrekt plassering. :)

Helt ærlig, så er det jeg ser en hund som ikke er på jobb, og som er usikker på hva som forventes av den, og som i stedet hopper og spretter og lager lyd for å se om det kan gi noe respons hos fører. Det er fine momenter inni der, men det henger ikke sammen, og det ser ikke ut som om hun har noe særlig forståelse for lineføring eller fvf. Stresset ser det ut som kommer av manglende sikkerhet - når hunden vet hva den skal gjøre og er trygg på øvelsene, så vil mest sannsynlig disse overslagene hun har forsvinne av seg selv. Når du i tillegg må holde henne fysisk fast mellom øvelsene, så blir inntrykket veldig kaotisk. Det virker på meg som om hun mangler litt grenser - nei, det er faktisk ikke greit og hoppe og sprette og løpe rundt på lineføring/fvf eller mellom øvelsene (hunden skal være under kontroll), og med en hund som begynner å bli såpass gammel tror jeg at jeg ville ha gått inn og korrigert dette på noe vis. For det virker ikke som om hun er klar over at dette faktisk er feil, og hopping og spretting er såpass selvforsterkende at det ikke er noe særlig poeng i å vente det ut hos en så aktiv hund. Det er ikke snakk om å banke henne opp, men å si "nei, det der er feil!" - gi en alternativ atferd - belønne. Og å være konsekvent på det - hopp og sprett = nei, bryte øvelsen og starte på nytt. Samme på innsitt. Det er ikke greit å hoppe på fører, og det ville jeg vært ekstremt konsekvent med både på trening og i hverdagen. Jeg ville ha trent masse på fvf/lineføring, på ro/kontroll og på konkurranseforberedelser. Bare det å trene på hva man gjør før man skal inn i ringen og hva man gjør mellom øvelsene er viktig. Skal du oppover i klassene KAN du ikke holde på hunden din mellom øvelsene. Ei heller kan du stoppe/rygge/snu deg midt i en øvelse for å få hunden inn på plass igjen (da bryter du i utgangspunktet øvelsen og nuller). Det ser ut som du har trent mye på momentene, men lite på kjeding, venting og transport, og det er ofte det som utgjør hoveddelen av en LP-konkurranse. I tillegg til å finne ut av hva man gjør før man skal inn i ringen - det er selvsagt erfaringsbasert og ulikt for hver enkelt hund; noen må ligge og lade i bilen, noen må ha lang oppvarming, noen må ha lang tur, noen må gjete, noen må kastes ball med, noen må trene fokus og ro osv. Akkurat hva DU skal gjøre med Nemi må du jo teste litt ut, men jeg vil tro at det er lurt at hun har fått ut litt steam, og at du trener på ro, kontakt og fvf før du skal inn i ringen. Og så ville jeg hatt masse konkurransetrening, der du trener på nettopp dette, og på å gå inn og ut av ringen, transporter mellom øvelsene og kjeding. Lykke til!

Enig i dette! Alle metoder fungerer ikke på alle hunder eller hester, og man må se an individet i stedet for å slavisk følge en eller annen metode, som ikke nødvendigvis passer for akkurat det individet. Tilsvarende atferd hos to individer trenger ikke å ha samme årsak, og heller ikke nødvendigvis samme løsning. Og selv om man har lykkes med en metode hos 9/10 hunder, her det ikke sikkert at metoden passer for den tiende. Alle som har trent en vanskelig hund eller hest vet at det ikke nødvendigvis er metoden som står ramset opp i læreboka som er det som fungerer. Samtidig er det nettopp disse hundene/hestene man lærer av - har man trent ni enkle hunder vil man kanskje få problemer med hund nr ti, som ikke er så enkel.

Sjelden, egentlig, med mindre barna er hundevante, fordi min er litt vel happy når han først hilser, og kan fort velte et barn eller finne ut at han skal vaske dem i ansiktet eller noe sånt. I kontrollerte former kan folk få gi ham en godbit eller få ham til å gjøre triks, og så har vi litt opplæring på hvordan man hilser og og hvordan man bør oppføre seg rundt hunder.

Jeg forventer ikke at ungen skal ha impulskontroll, men jeg forventer at ungens foresatte har kontroll på ungen, og kjennskap til dens manglende impulskontroll, slik at ungen ikke får utløp for tilfeldige impulser om å slå forbipasserende hunder. Hvis jeg vet at jeg har en hund som kan finne på å hoppe opp på forbipasserende, så sørger jeg jo for at den ikke får mulighet til det når jeg passerer noen, right? Og hadde jeg hatt en unge som hadde hatt for vane å slå etter folk og dyr med pinner, så hadde jeg a) sørget for at ungen ikke fikk gå rundt med pinner, og b) hatt kontroll på ungen når jeg passerte andre, f. eks ved å holde den å hånden. Det er ikke rocket science. Klarer man ikke å ha kontroll på hunden eller ungen sin, og hunden eller ungen finner på noe som er uakseptabelt, ja, da kan den bli brølt til og få kjeft og bli kalt slem. En hund som hopper opp for å sleike noen i ansiktet er vel ikke slem den heller, men man skal ifølge loven hindre at det skjer.

Nå er det jo snakk om ting man gjør i affekt - f. eks når en unge slår hunden din, ikke måten man vanligvis snakker til barn på. De fleste av oss har vel brølt på en valp eller to innimellom, dersom man blir veldig, veldig redd (f. eks valp som løper mot veien) eller fordi man bobler over i sinne eller frustrasjon idet valpen river ned en duk med den fine arvevasen fra grandtante Laila. Sånt skjer, og de en normal valp/unge bør tåle det. Tåler den ikke det, så bør eieren/forelderen sørge for at valpen/ungen ikke blir satt i en situasjon hvor den kan risikere å bli brølt til. Jeg har brølt på bikkja mi opptil flere ganger jeg, selv om ikke det er min primære treningsmetode.

Sånn jeg ser det, så bør foreldre som ikke ønsker at andre skal gripe inn i oppdragelsen, sørge for at barna er såpass veloppdratte at det ikke er behov for inngripen. Men noen unger mangler dessverre oppdragelse, og noen foreldre evner tydeligvis ikke å ha ansvar for ungene sine. Jeg husker ennå en gang jeg var barn, og Mamma og jeg var på kino. Bak oss satt en mor med to barn på 5-8 år, og disse ungene satt konstant og sparket i stolryggen, og stakk beine mellom setene, slik at vi fikk dem i ansiktet. Mamma ba dem gjentatte ganger om å slutte, og henvendte seg også til moren, men sparkingen opphørte i noen minutter, før de begynte igjen. Til slutt tok Mamma resolutt tak i strømpebuksene deres idet de stakk føttene fram, og dro til (i strømpebuksene, ikke i beina). Ungene skrek, og moren ble kjempesur, men ungene klarte på mystisk vis å droppe å sparke i stolryggen og stikke fram føttene igjen resten av filmen. Velger man å få barn, så må man også ta ansvar for dem og deres oppførsel, og bedriver man fri barneoppdragelse og ungene er drittunger, så må man nesten forvente at de som blir utsatt for ufin oppførsel sier i fra, og det er ikke sikkert at de har samme syn på oppdragelse som det man har selv, ei heller at de har noe som helst kunnskap om barn og deres utviklingsnivå. Er de i tillegg ekstremt irriterte på barna kan det også hende at de brøler og sier ting du ikke ønsker at barna skal høre.

I helga var jeg figurant på funksjonsanalyse, og jeg var så heldig å få være spøkelse. Så langt alt vel. På tredje hunden, som hadde høyt mot og god avreagering, og som sjekket ut alle momenter relativt raskt, så hørte jeg noen rare lyder idet hunden ble sluppet løs (jeg sto som spøkelse med ryggen til, så jeg så jo ingen ting). Jeg skjønte relativt lite, helt til eimen av DRIT begynte å nærme seg. Det viste seg da at det var et menneske som hadde gjort fra seg midt i løypa vår, og lagt litt mose over det, og dette hadde selvsagt denne bikkja oppdaget mens den sto og så på oss, så da den endelig ble sluppet løs benyttet den anledningen til å både spise og rulle og mere til. Da den etter flere minutters rulling var ferdig, kom den så bort og hilste på meg, og jeg må medgi at jeg aldri har vært så kvalm i hele mitt liv som da jeg som figurant fikk beskjed av testleder om "å ta kontakt med hunden", dvs sette meg ned på kne og hilse på hunden som var innsmørt i menneskelig avføring. Plukk opp både etter deg selv og bikkja!

Men nå er det vel strengt tatt ikke hundeeiers oppgave å lære unger å oppføre seg? Dersom man har barn som er tenkelig til å gå rundt og slå hunder med pinner, så får man ha litt mer kontroll på dem. At ungen ikke har utviklet empati, dømmekraft eller impulskontroll betyr det ikke greit å slå dyr. Hadde noen slått bikkja mi så hadde jeg nok brølt ut jeg også, uansett hvor gammel ungen var. Pedagogikken får barnets foreldre ta seg av.

Sorry altså, men man får ikke noen advarsel fra Mattilsynet pga en enkelthendelse som dette. Det skal ganske mye til for å få en reaksjon fra Mattilsynet, og i saker som denne, hvor dere sannsynligvis står ord mot ord, så har ikke Mattilsynet noe grunnlag for verken det ene eller det andre. Det du sannsynligvis kommer lengst med er å sende en mail til klinikken. At du ikke fikk noe definitivt svar på hva som var galt har sannsynligvis lite med oppførselen til veterinæren å gjøre, og hvis man skal slippe å betale fordi veterinæren ikke kunne gi en diagnose, så blir det veldig mange ubetalte timer.

Intelligens er ikke det samme som vilje til å lære. Hvis man skal ha en brukandes hund til et eller annet formål har man nok mye større nytte av en "dum" hund, med mye drifter, som gjør det du vil at den skal gjøre og ikke alt annet. En hund i arbeid bør helst ikke tenke "hvis at"/"hva om"/"hva hvis jeg", men "gjør jeg dette, så får jeg ballen!". Min personlige erfaring er at jo smartere bikkja er, jo mer "utspekulert" blir den, og jo vanskeligere er det å jobbe med den.

Enig i det... dersom min hund jagde en katt, som så kan jeg love at det ikke ville hjulpet det grann at katten ble løftet opp, det ville bare ha gjort situasjonen verre.

Jeg er helt for å tilrettelegge og å gjøre det beste ut av ting, men denne hunden bør du avlive, og du skal ikke ha dårlig samvittighet. Du har en stor, uhåndterbar gigant som er ute av kontroll, som allerede har bitt to stk, og du har nå et barn og får ikke gitt hunden det du trenger. Hunden er stresset og redd, og det høres ikke ut som han har det noe godt med seg selv. For alles beste, la hunden slippe, og når du har tid og overskudd, så skaffer du deg heller en hund av en "normal" rase, som kan bli en god familiehund og turkamerat, uten at du trenger å være livredd for å gå tur og for hva hunden skal finne på.

Kan forsåvidt være en D også, men jeg ser ingen forkalkninger. Jeg har sett langt, langt verre hofter, så E er det i alle fall ikke, men vil tro det ligger på enten C eller D uten forkalkninger.

Så hun er klinisk dårlig også? Halt og stiv? Jeg vil tro det er en C. Ikke noen stor krise, med andre ord.

Jeg har ikke sagt at man MÅ ha bitt, jeg har sagt at om man ikke har like god kontroll uten bitt, så bør man ri med bitt i situasjoner der 100% kontroll er påkrevet (som f. eks i trafikken).

Nå trodde jeg at jeg skulle få en historie om at Prinsessa hadde spist et smykke. XD

D eller E med forkalkninger. Hoftekulen på venstre side av bildet ser virkelig ikke bra ut. Hvor gammel er hunden?

Med slike hunder bruker man grime, ergo har man kontroll. Ellers så har man kontroll over hunden via lydighet. De gangene jeg har blitt flydd ut med har jeg vært sjeleglad for at jeg har hatt bitt som jeg har kunne gjøre det jeg måtte for at hesten skal stoppe. Når det er snakk som sikkerhet så må man faktisk av og til påføre ubehag - heller det enn at vi ender foran en bil; hesten til slaktehuset og jeg på sykehuset. Likeledes strømmer vi hunder for å få den sauerene. Selv om det er et ubehag. Man vil aldri kunne få et hunde- eller hestehold helt uten ubehag, uansett hvor hardt man prøver.

Da har jeg pratet med dommere i dag (Jonny Johnsen og Sverre Kirkemo), og ja, man kan bruke kickbike (til og med el-sykkel var innafor, såvidt jeg skjønte, det er hunden som bedømmes, ikke føreren), og ja, for disse dommerne var det helt greit at hunden gikk i front og trakk. Hvordan andre dommere stiller seg til det vet man jo ikke, men stiller man på UHP for en av disse så går det i alle fall greit.

Nå er hest et litt annet dyr enn hund da. En skremt/løpsk hest ute av kontroll kan forårsake mye skade både i trafikken og ellers, mens en hund kan man normalt sett kontrollere fysisk selv om man ikke har kontroll via lydighet. Skal man ri i trafikken så kan man ikke gamble med sikkerheten til seg selv og andre dersom man vet at man ikke har 100% kontroll om man rir bittløst. Å ri bittløst i trygge omgivelser (på en bane) blir for meg noe annet, da er det som regel kun seg selv man risikerer.

Et ord, stress ned! Hvis du stresser gjør du det i alle fall ikke tryggere for valpen.Valper er små, rare dyr, og den ene dagen reagerer de på sykler og den andre dagen reagerer de på mørket og den tredje dagen på damer med rare hatter. Noen valper er veldig trygge, andre er mindre trygge, men cluet er uansett å gjøre minst mulig ut av det. Dersom du har valpen løs i mørket bør du ha på lys/refleks, sånn at du ser den godt. Og så kan det være lurt å begrense miljøtreningen til den tiden det er lyst, sånn at det er tryggere både for deg og for valpen (du har full oversikt og valpen blir ikke skremt av plutselige overraskelser. Dersom valpen blir skremt og sliter med å roe seg, kan det lønne seg å ha med seg noen gode godbiter, og la den få et lite godbitsøk på stedet. Med valper som er litt redde og skeptiske seg, er det viktig med god miljøtrening, og da mener jeg miljøtrening på valpens premisser. Ta med valpen over alt, men ikke så lang tid av gangen - la den utforske ting selv, ikke tving den bort til ting den er redd for eller tving den til å hilse på folk. Belønn positiv atferd med godbiter. Når valpen blir trygg kan du gjerne også ha med favorittleken og leke med den. Min hund hylskrek for alt da han var valp; klippe klør - hyle, bli holdt fast - hyle, bli vasket - hyle, bli børstet - hyle, gå et sted man ikke vil - hyle, så en fremmed hund - hyle, og hadde jeg hatt naboer hadde de sikkert trodd at jeg drev et profesjonelt torturbyrå. Det gikk heldigvis raskt over, og hunden er nå veldig stille og rolig. Min hylte dog ikke fordi han var redd, men fordi han var misfornøyd. XD Lykke til med valpen!