Tuvane

Jeg har ikke sjekket ut kullet jeg, så jeg vet ikke. Noe av problemet med å kjøpe hund fra en kombinasjon der en av foreldrene har C er vel at man ikke nødvendigvis får noe igjen på forsikringen dersom hunden selv får HD/AD. Og da hjelper det ikke med tidenes beste HD-indeks. Nå vet jeg ikke hvordan det ligger an hos rottweileren, men jeg ville ikke ha kjøpt schäfer etter foreldre med C, da det er en slager at disse foreldrene i tillegg til sin svake grad også har en svak HD-indeks, og gjerne at mor eller far har C i tillegg, samt at avkommene blir røntget med resultater dårligere enn snittet.

Hvilken rase er det, og hvor gammel er hunden? Husk at HD i seg selv ikke nødvendigvis er noe katastrofe. Det finnes hunder med D- og E-hofter som lever lange, gode liv, og man kan gjøre mye for å hindre forverring; hold hunden slank, men godt muskelsatt; jevnt aktivitetsnivå; oppvarming før aktiviteter med mye fart/krappe svinger; turer i ulendt terreng i stedet for langs veien; spesifikk trening for å bygge muskulatur i bakparten og for å stabilisere hoftene (balansetrening, svømming, mm); massasje/kiropraktikk ved behov (løse opp i stiv muskulatur); leddtilskudd; en god fiskeolje osv. Ikke ta sorgene på forskudd. Og dersom hunden er klinisk frisk nå, så kan du gjøre mye (se over) for å forhindre at det blir verre slik at hunden får kliniske symptomer.

Problemet med rottweiler er vel at veldig få oppfyller rasenklubbens avlskrav... men registrert blir jo hundene uansett, de blir bare ikke godkjent av raseklubben.

Jeg har en, og har i perioder hatt to, og når rasen er schäfer, så er det mer enn nok med to. Hvis jeg har flere enn to så er det ikke sikkert jeg fysisk klarer å holde dem igjen, og det er veldig upraktisk ift plass i bil. I tillegg skal jo begge ha tur, trening, stimuli, osv. Jeg kunne nok fint hatt en whippet i tillegg, f. eks, men ikke en BC eller en kelpie. Drømmen er å ha to, en voksen konkurransehund og en yngre som skal gå i den eldres fotspor, sånn at man alltid har en overlapp, men vi får se hva fremtiden bringer. :)

Det spørs litt på hva hunden tolererer. Jeg bytter glatt mellom for på min schäfer (rått, vått, tørt) uten problemer, men dersom jeg hadde gjort det på den forrige bikkja hadde det vært sprutdiaré i mange dager.

Huff, det var ikke fine hofter. D eller E, vil jeg tro.

Er det bare flylyder han er redd for, eller gjelder det alt av lyder (skudd, trafikk, torden osv?). Dere har ikke tilfeldigvis en kjeller han kan ligge i, i stedet for på loftet?

Nå snakker jeg ikke om deg, jeg snakker om de som syntes dette var helt normalt. Jeg er på alle måte i mot fjerning av friske kroppsdeler hos dyr, enten det er ører, hale eller testikler.

Hvorfor i all verden skal veterinærer av alle yrkesgrupper jobbe gratis? Faktisk ikke gratis heller, de må visst betale for å jobbe (utstyr, medisiner, husleie, dyrepleiere mm.) Tror du ikke dyrepleieren som må komme på jobb for å bidra under operasjonen skal ha lønn? Eller skal denne også jobbe gratis? Fordi en eller annen idiot av en dyreeier ikke har penger og ei heller forsikring? Etter seks års knallhard utdannelse og en i utgangspunktet ikke spesielt høy lønn og en rimelig dyr bransje å starte opp i, så skal man i tillegg regnes som yrkenes "Mor Theresa". Og ja, de fleste som utdanner seg til veterinær er glad i dyr, men tro det eller ei, det er mange veterinærer som jobber med helt andre ting enn dyr, og det er ikke nødvendigvis sånn at absolutt alle veterinærer er kjempeglade i dyr. Det er ingen menneskerett å ha dyr - har man et dyr, så har man ansvar for dyret og dets helse, det er faktisk lovbestemt. Har man ikke råd til å forsikre dyret eller betale for behandling dersom dyret blir sykt, så må man avlive det. Og den første veterinæren i denne saken foreslo nettopp det, akkurat som han har plikt til (nødhjelp). Ut i fra det som står i saken så var ikke dyreeierne kredittverdige, og ergo er det sannsynlig at det ville ha blitt vanskelig å få inn pengene for operasjonen. Jeg har aldri betalt noe som helst på forskudd, men jeg spør alltid hva ting koster sånn at jeg har en viss oversikt over hva jeg begir meg ut på. I tillegg har jeg forsikring. Veterinærer kan ikke ta ansvar for folks dårlige økonomi.

At et oppegående menneske kan gjøre noe sånt med en nesten nyfødt valp gir meg vondt i magen.

Kennel Knertebo - der får du sunne og mentalt gode rottweiler som er helsetestet, mentaltestet og også har bruksmeritter. Anne Marit er en av de flinkeste hundefolkene jeg vet om, hun er i tillegg til å være en meget god hundefører og trener også dommer.

Mattilsynet driver ikke akkurat og sponser pyometraoperasjoner, hvis du skulle tro det. Veterinærer har hjelpeplikt, og det betyr at de skal gi enkel behandling (f. eks væske eller smertestillende) eller avlive dyret, man setter ikke i gang med noen storstilt operasjon med mindre det er en eier der som kan ta regningen. For å få godtgjørelse for dette må det enten a) ikke være noen eier (typ overkjørt katt uten noe ID) eller b) eier har nektet å betale for avliving etter tre krav, og det er noe man må søke om i hvert enkelt tilfelle (ergo masse papirarbeid). Og nei, det er ikke bare bare å få tilbake pengene. Inkasso er ikke gratis, og det er lange, kostbare og tidkrevende prosesser med kunder som ikke betaler. Ergo er det bedre å unngå problemet ved at folk må betale der og da. Ønsker man å nedbetale over tid kan man enkelt ta opp et lån selv, betale veterinærklinikken, og så betale ned lånet. Evt ha forsikring og gå til veterinær med direkteoppgjør. Er man dog fast kunde hos en veterinær, så er det normalt sett ikke noe problem å betale senere dersom det en eller annen gang skulle være behov for det. Kommer det derimot en totalt fremmed person inn, så blir det noe annet.

Det er vel ikke vanlig praksis med forskuddsbetaling, men når veterinæren sier at det koster 15 000 kroner, og man så sier at det er penger man ikke har, så er det jo naturlig at veterinæren ønsker forskuddsbetaling. Det ER et problem at folk ikke kan betale for seg, og dersom veterinæren ikke er sikker på at de får betalt, så vil de ikke gå med tap. Jeg synes det er mer kritikkverdig at hundeeierne verken hadde forsikring eller penger på bok, og valgte å ta med seg en døende hund hjem i stedet for å avlive den. Samt at veterinær nr to sa at det hadde gått for langt, og sendte hunden hjem med en antibiotikasprøyte. Hunden burde vært avlivet for å skåne den fra ytterligere smerte. Det er forøvrig mulig å ta opp lån uten sikkerhet rimelig mange steder, men det er selvfølgelig mulig at man kan bli svartelistet der også.

Jeg synes det er trist at det skal stå på pengene. Hadde det blitt sponset 20-30 000 kroner per ekvipasje hadde man kommet langt, og de ildsjelene som står på dag og natt hadde sluppet å ikke bare drive så mye frivillig arbeid, men også å betale for det i dyre dommer. <3

Det som er spørsmålet her er jo hvordan hunden har det. Har hunden god livskvalitet? Koser hunden seg når den er ute og gjør "hundeting"? Hvis nei, så bør du tenke på å la hunden slippe. Hvis hunden ikke har det bra, og du ikke får gjort noe med det og har jobbet med det i fem år (nå tenker jeg på det mentale), så hjelper det ikke at hun blir operert. Det er ikke slemt å avlive en hund som ikke har det bra. En hund trenger ikke å være fysisk syk for å ikke ha det bra, og du skal ikke ha dårlig samvittighet for å tenke på avliving. Dersom veterinæren mener at det beste kanskje hadde vært å la henne slippe, så vil jeg tro at det er på bakgrunn av hundens fysiske og mentale helse, det er ikke noe de foreslår bare for å si det. De aller, aller fleste hunder med mentale problemer ER skjønne hunder hjemme, høyt elsket av familien sin. Og likevel kan det av og til bli så vanskelig ellers at det rett og slett ikke fungerer. Hund skal være til nytte og glede - selvfølgelig er det mye jobb, men det skal ikke BARE være slit i hele hundens levetid. Det du vil ikke være den første eller den siste som evt avliver en hund pga mentalitet. Har du tatt en skikkelig samtale med veterinæren din om dette? Og forklart hva du tenker og føler? Veterinæren er kanskje den fagpersonen som kjenner hunden din og deg best. Uansett, sender deg en god klem, samme hva du bestemmer deg for. <3

Veterinæren skal sjekke tegn på bevissthet før man setter den siste sprøyta, så i så fall er det noe galt med prosedyrene. Det kan jo også hende at det var et slags bissart fenomen som ikke nødvendigvis betydde at hunden var bevisst, men det er vanskelig å vite. Uansett er ikke dette normalt ved en avliving, og det er ikke noe jeg hadde bekymret meg nevneverdig for. Får ikke hunden nok å sove på, så får den mer. Det er selvfølgelig en fordel at hunden er rolig og ikke stresser, for da kan den trenge mer sedativa. Er hunden veldig stresset kan det være aktuelt å sette sprøyten i bilen eller utendørs, sånn at hunden ikke stresser seg opp. Men normalt sett er jo hundene man avliver gamle og/eller syke og mette på livet, og ganske rolige. Da vi avlivet Akila, vår forrige schäfer, gikk det rolig for seg. Hun kastet etter hvert opp (mulig bivirkning av sykdom, evt sedativene), men hun virker rimelig uaffisert av det. Da hun hadde sovnet helt sjekket veterinæren tegn på bevissthet, og satt til slutt pentobarbital i hjertet. Da hadde hun noen få milde kramper, sukket dypt, og så var det over. Hun lakk også urin, men det var sannsynligvis relatert til at blæra var sprengt og at hun ikke klarte å tømme den selv. Vi fikk deretter sitte så lenge vi ønsket før vi tok det aller siste farvel. Selv om vi opplevde de bivirkningene man kan få, hadde veterinæren på forhånd fortalt at det kunne skje. Akila var i tillegg veldig rolig og veldig syk, og det var nok ikke så mange flere dager kroppen hennes ville ha holdt ut. Selv om det var helt fryktelig å avlive min beste venn gjennom nesten ti år, var det for oss en god og respektfull avskjed.

Sheltienkenai er vel det gamle nicket? Jeg finner i alle fall forumposter fra 2014 med samme nick.

ALT er jo giftig i store doser, inkludert vann, men man går jo ikke rundt og sier at vann er giftig. Pentobarbital er et barbiturat som tidligere ble brukt som anestesimiddel, men som nå er erstattet av benzodiazepiner som ikke er så lett å overdose, i tillegg til at barbiturater gir forlenget oppvåkning. --- Pentobarbital kan gi bivirkninger som muskelrykninger og urolighet etter injeksjon, og man kan i noen tilfeller oppleve at hunden gisper eller sukker, noe som kan virke veldig forstyrrende dersom man ikke er klar over at det kan skje. Det som er viktig å tenke på at når dette skjer, så er hunden allerede klinisk død og hjertet har nettopp stoppet. Hunden er dypt sedert (noe som er grunnen til at man kan stikke i hjertet), og merker ikke noe som helst av injeksjon i hjertet eller muskelrykninger, og hjertet har allerede stoppet når hunden evt gisper. Det er ikke slik at den "stritter i mot" eller har vondt, den er allerede død. Noen hunder kan også tømme blæren eller slippe avføring, dette er også helt normalt, og ikke tegn på at hunden har vondt, men at muskulaturen slipper opp. Det er fordelaktig å stikke i hjertet, da dør hunden raskere og uten komplikasjoner som kan skje dersom man gir intravenøst i labben, spesielt hos syke hunder med dårlig sirkulasjon. Man skal ikke føle skyld fordi man har avlivet hunden sin og avlivingen ikke ble helt som man forventet ("hunden sovnet stille inn") - hunden merker ingenting, det er kun deg det føles fælt for. Har man vonde tanker etter avliving bør man prate med veterinæren som var tilstede, hun eller han vil sannsynligvis bekrefte det jeg skriver her. Det er alltid vondt å miste en god venn, men man skal ikke ha dårlig samvittighet fordi man tok den rette beslutningen om å la dyret få slippe et liv i smerter eller sykdom. Jeg kommer alltid til å følge mine hunder hele veien, det skylder jeg dem etter et langt liv med mange gode opplevelser, men jeg skjønner at ikke alle er komfortable med det.

Ut i fra overskriften og teksten her må jeg bare spesifisere at det er bakteriene som blir resistente, ikke bikkja. Norske veterinærer er generelt flinke når det gjelder å gi ut antibiotika, men det man kan bli flinkere på er å dyrke og resistensteste før man behandler, slik at man velger rett antibiotika første gang (helst smalpektret). Man må også bli flinkere til å si at eier MÅ fullføre kuren I tillegg bør folk gi blanke i å ta med seg gatebikkjer hit, da de fort kan være bærere av resistente bakterier vi ikke har her i Norge.

Har ikke oppdretter hatt valpen ute? Høres veldig spesielt ut. Uansett, har man tynnpelsede hunder så må man bare krype til korset og kjøpe varme klær, sånn at de ikke fryser. Jo før jo heller, før valpen finner ut at det er helt fryktelig i være utendørs. :)

Ny oppsiktsvekkende studie viser at det er farlig å leve! Studien har påvist det man lenge har lurt på - når man lever kommer man en gang til å dø! Noen dør tidligere enn andre, men alle dør til slutt! Konklusjon: det er farlig å leve, og den eneste måten å unngå å dø på er å ikke bli født!

Men det er jo ikke spesielt for hunder. De fleste dyr behandles jo som dritt der borte. Og for dem er det sannsynligvis helt normalt, akkurat som hvalfangst og selfangst er i deler av Norge, men som blir kritisert i resten av verden. Og jeg tviler på at måten å endre hva som er normalen på er å si at folk som blir syke fortjener det.

Folk som blir syke og uføre klarer det jo, fordi de må, så jeg vil tro at de fleste klarer å tilpasse pengebruken til inntekten dersom de må. Har man hytte kan man jo leie den ut, og det er jo mulighet til å ha deltidsjobb og tjene en ganske god sum ved siden av fullt stipend og lån. Du kan jo også jobbe i skolens ferier og sikkert tjene en god del da. :)

Er det noen prinsipiell forskjell på å spise hundekjøtt og annet kjøtt? Kaller man det karma når små barn får EHEC etter å ha spist kjøtt i barnehagen?

Hver uke, normalt sett. Jeg elsker rent sengetøy, og bikkja ligger i senga. I tillegg kan han finne på å løpe opp i annen etasje, ha raptus i senga rett etter tur. *ler*