Tuvane

Det kommer veldig an på dommer. Stiller du for rett dommer og er i bruksklasse får du blått, stiller du for feil dommer og uten bruksmeritter så får du grønt. Allrounddommer er som regel dumt. Det er dog noen bruksschäfere som faktisk har et godt eksteriør også, og de kan fint få rødsløyfe. En sagkrakk på 40 kg får derimot ikke noe mer en gult på en god dag.

De selger potesokker over alt, så det er bare å ta seg en tur på dyrebutikken og få kjøpt potesokker, evt sko. Og så kan det hende at hunden din trenger et tykkere dekken, evt to dekken.

Det går helt sikkert fint. Dersom hunden har tendens til sensibel mage ellers, så kan du nok kanskje forvente løs mage eller evt diaré. Har du zoolac eller canikur kan du sikkert gi en dose av det for å roe magen.

Men hvis man måtte teste så tidlig, så hadde vel den øvre aldersgrensen vært lavere? Jeg kjenner ingen oppdrettere som testerved 22 mnd, og de fleste hundene jeg har sett som har kommet så unge har røket rimelig fort ut av løypa. Hva som genetisk bor i hunden er jo det man gjerne ser på på MH-en, det er en unghundtest, en FA/MT er for meg en voksentest. Hadde FA vært en test for unghunder ville jo aldersgrensen ha vært lavere.

Det var nå det en av Norges beste på mentaltester sa, at hundene skulle være mentalt modne på en FA. Hundens tyngde i forsvar, dominans og sosial kamp er sannsynligvis ikke utviklet hos en 22 mnd gammel rottweilerhann, i motsetning til hos en schäfertispe på 22 mnd, som sannsynligvis er mer moden. I mine øyne er en FA hardere enn en MH, det er ingen pause mellom momentene og det er flere trusselmomenter. Med mindre testbanen legger opp til pauser via vandring mellom momentene, så kjøres hunden rett fra kjeledress til skrammel til sosial kamp til dominans og så til spøkelser. På MH-en står man der og venter i sine to tilmålte minutter uansett.

Jeg lurer på om de selger den på felleskjøpet her, skal dit til uka, så kan sjekke da. :)

Det er jo derfor man har MH, som en "unghundtest". Da jeg var på figurantkurs i vår fikk vi beskjed om at FA var en test for voksne hunder, og at man ikke bør melde på før hunden er mentalt moden (noe hannhunder av store raser normalt sett ikke er ved 22 mnd), men da tar vel underviserne feil?

MH er kun åpen for hunder over 12 mnd. Men har ingen øvre aldersgrense. Man kan ta både MH og FA, det er det mange som gjør. MH optimalt mellom 12-18 mnd (for de fleste raser) og FA ofte fra tre år når det gjelder hannhunder. :)

Må medgi at jeg ville ha stilt meg meget skeptisk til at en oppdretter av en brukshund mener at hundene de oppdretter ikke kan løpe 10 km! Hadde det vært fra oppdretteren av en flatenesehund, ja, da hadde jeg kanskje skjønt det, men en toller er en jakthund og skal kunne løpe i timesvis!

Mentalbeskrivelse (MH) er ikke en test, men en beskrivelse av hundens reaksjon i visse situasjoner. MH bør tas mens hunden er unghund, slik at den er mest mulig påvirket av genetiske forhold og mindre påvirket av miljøforhold. Det er ikke bestått/ikke bestått, men gjennomført/ikke gjennomført. Funksjonsanalyse (FA) er derimot en test, der hundens reaksjoner og atferd i visse situasjon OG mellom testsituasjonene vurderes. Dersom hunden kun får kryss i hvite ruter er testen bestått, får hunden kryss i skraverte ruter er testen ikke bestått. For å bestå må hunden være tilgjengelig, klare å avreagere og ikke minst reagere, ikke gå direkte i angrep eller i flukt, ha tilstrekkelig konsentrasjon og koordinering, ha tilstrekkelig mot, ikke for mye skarphet, samt være skuddfast. FA kan man ta fra hunden er 22-48 mnd, men det anbefales at man venter til hunden er voksen mentalt (dvs ikke kom med en 22 mnd gammel fjortis av en hannhund som fremdeles tror han er 10 mnd).

Var det noe du ønsket deg eller vet de bare at du er (jeg antar) usedvanlig glad i melkesjokolade? :D

Mange bruksoppdrettere har jo to års gjenkjøpsgaranti, dersom bikkja ryker enten på mentaltester, ikke holder mål ellers eller har helseproblemer, så får man enten pengene tilbake eller ny valp. Men de selger jo også i større grad enn familiehundoppdretterne en vare. En politihundefører med en hund som ikke duger kan ikke beholde bikkja, han må finne en ny. Mens en familie med en hund som blir litt for stor eller blir syk har sannsynligvis lyst til å beholde hunden sin, koste hva det koste vil.

Tja, hadde den krøllet hale som valp? Ble den solgt som utstillingshund? Hvis den ikke hadde krøllet hale som valp og heller ikke ble solgt som utstillingshund, så tror jeg ikke du har noe å komme med, dessverre.

Endel puddelfolk virker jo å like feilfargede hunder. Men hvis det hadde dukket opp en leverfarget schäfer i et kull fra utstillingslinjer, tviler jeg på at den ville ha blitt solgt til fullpris. Selv for bruksfolk er det litt kjipt, for dersom de vil ha noe championat på bikkja som krever ei gulsløyfe, så får de ikke det med en leverfarget schäfer.

Hvor gammel er hunden? Er hun frisk? Hvor mye aktivitet får hun? I teorien skal ikke en hund legge på seg med mindre den konsumerer flere kalorier enn det den forbrenner, og med mindre hunden får veldig, veldig lite aktivitet høres dette veldig merkelig ut.

Hvis valpen har åpenbare feil som er synlig allerede på valpestadiet (store bittfeil, haleknekk, feilfarget, skade osv), så ville jeg ha syntes det var normalt at valpen ikke ble solgt til full pris. En ting er at det er levende dyr, men skal man betale full pris for noe, så bør det være tilnærmet perfekt på salgstidspunktet. Man går jo ikke i butikken og kjøper en TV med ripe til full pris, fordi det kan hende at man senere kommer til å ripe opp TV-en (tilsvarende at valpen utvikler seg i feil retning eksteriørt).

Inspirert av de andre julegavetrådene, hva er den beste julegaven du har fått? Evt den mest minneverdige? Min må nok være den jula da jeg fikk en firkantet pakke fra bikkja, som det sto "Til Tuva, håper vi kan dra på mange fine turer sammen framover. Fra Jaro". Jeg skjønte ikke noe, og ble helt overlykkelig da jeg til slutt pakket opp en GPS. Den GPS-en har betydd så mye for meg, før kjørte jeg kun på kjente og trygge steder kjører jeg nå over alt, inkludert i Oslo Sentrum.

At hunder barker sammen er jo overhodet ikke uvanlig, men at de ikke gir seg og at stemningen vedvarer er jo noe annet, og ikke "normalt" og ei heller ønskelig. Jeg har aldri opplevd noe annet enn "heat of the moment"-sammenbrakinger, hvor det plutselig koker over for en eller begge og så er det over like fort som det begynte. Håper hundene roer seg etter hvert. :)

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når nær familie igjen og igjen gir meg smykker, som de vet at jeg ikke kan bruke (kontakteksem). Dette har jeg vært plaget med nå i over syv år, og de er fullstendig klar over det, og likevel får jeg smykker i julegave. Jeg ELSKER smykker, og skulle gjerne ha brukt det, og da gjør det egentlig bare vondt å få smykkeri julegave. :(

Bose Quiet comfort 20i Glerupstøfler Onesie i supermykt og godt stoff Knallrosa vinterjakke med refleks fra Hööks Hals og lue i bambull fra Tufte Singlet fra Tufte Morild-pannebånd (med refleks) Putetrekk i silke Søt kaffekopp med "ansikt" The Following sesong tre Hungergames Mockingjay part 1 Litt penger Veldig fornøyd, tøflene er helt fantastiske, onesien har jeg gått i i hele dag, bose quiet comfort er helt supre, vinterjakken er kjempevarm og god, og jeg elsker bambusklær! :D

Du skjønner ikke at det er irriterende med en hund som bråker, maser og stresser hele dagen, som driter på rommet ditt og legger igjen snørrklyser i senga di? Og i tillegg forventes at du skal ta deg av deg? Hadde det vært min egen hund, så hadde jeg vært dritirritert over atferden, men når det i tillegg er en annens hund, så hadde jeg sannsynligvis blitt helt gærn. Har man hund i bofellesskap, så må den oppføre seg greit.

Nå er vel jeg i akkurat samme inntektssituasjon som deg, så da bør jeg i følge den logikken du mener at har ikke ha hund selv. Denne saken handler ikke om deg eller meg, som er relativt ansvarsbevisste hundeeiere, men om noen som sannsynligvis ikke har betalingsevne verken på operasjonstidspunktet eller i nærmeste framtid.

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen. Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om. Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren. Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

Jeg har vært på privatklinikk, der jeg har vært fast kunde i mange år, og den ene gangen jeg ved en feil ikke hadde fått penger utbetalt som normalt, så var det ikke snakk om noe faktura gitt, til tross for prikkfri betaling ved hvert tidligere besøk. Så da er det kjekt med mobilbank!

Jeg tror heller ikke stikkordet er forhåndsbetaling i dette tilfellet, men kredittverdighet. Veterinæren sier at dette koster 15 000 kroner, eierne sier at det har de ikke - da blir det ikke noe operasjon med mindre de kan stille med pengene på forhånd. Hvis rørleggeren sier at "dette koster 10 000 kroner", og du sier "det kan jeg ikke betale", så kommer ikke han til å tette noen lekkasje. Nå er det ikke nødvendigvis sånn at alle kan stille opp med 15 000 på stående fot personlig, men på et eller annet vis må man ha et økonomisk sikkerhetsnett når man har dyr, enten via forsikring, mulighet til å låne av venner/bekjente eller å ta opp forbrukslån.